elgitar.com :: Lær å spille det du hører på gitar!
Hva bør nybegynnere fokusere på for å lære å spille gitar? Mange vil begynne med de vanligste gitargrepene for å kunne kompe til sang. Se under menyen under Gitar-verktøy hvis du ønsker å lære grep. Artikkelen harmoniserte intervaller er også svært nyttig for komping.
Grep eller Akkorder er viktig på en gitar. Gitaren gir talløse muligheter for å ta ett og samme grep på forskjellig måte. Det finnes akkordbøker og programvare med titusenvis av akkorder. Det er helt uoverkommelig oppgave å skulle lære deg gjennom pugg. Du må gå via forståelse - forstå hvordan akkorder og andre ting er bygd opp i musikken, slik at du kan sette sammen akkorder osv. på egenhånd.
Skal du drive det til noe mer i gitarspillingen din så må du altså gå mer grunnleggende til verks.
Begynn da med leksjonen i durskalaen nedenfor. Det er mye og fordøye, og gitarister bruker år på å mestre det. Men det er også mye å hente. Alt bygger på durskalaen, og det å kunne den er en forutsetning for å forstå alt fra oppbygging av intervaller til akkorder. Akkordene defineres og besifres nemlig utfra de intervaller som inngår i dem 1), og du bruker dem når du lager deg dine arpeggioer for innøving av harmonier og solospill, lære å harmonisere (akkordsskalaer), og til og med når du komper.
Gitarens paralellitet: Når du har lært C-durskalaen, så har du samtidig lært ALLE durskalaer! For gitaren har den fordel sammenlignet med et piano at du kan transponere grep og skaler bare ved å flytte det samme mønstret til et annet bånd. Alt er flyttbart, intervaller, skalaer, riff, grep og arpeggioer… Alt er transponerbart. Du må bare ha styr på hvor grunntonen befinner seg.
Ved å lære durskalaen, og akkordskalaer på dem, kan du også enkelt finne fram til akkordprogresjoner som kan brukes til å kompe låter. Når du bare har lært deg i essens det som står på denne siden, og du har fått det inn i fingre og ører, så kan du egentlig veldig mye.
Alt avhengig av nivå kan denne leksjonen inneholde stoff til måneders trening.
Online gitarkurs: lynkurs for nybegynnere på gitar
Trykk knappen S i mp3-spilleren for å spille kontinuerlig. Du kan bruke dette backing tracket til å øve inn alt på denne siden.
1. Lær durskalaen: C-D-E-F-G-A-H-C.
De flest kan synge do-re-mi-fa-so-la-ti-do -dvs. durskalaen. Hvor kan du spiller den på gitaren?
Figuren nedenfor og bildene på denne siden viser noen eksempler på hvordan du kan spiller durskalaen på gitaren (i to oktaver). Disse mønstrene er flyttbare (som nevnt over er alt transponertbart på gitaren). Hvilken skala du spiller, når du spiller disse mønsterne eller boksene blir bestemt av grunntonen. I eksemplene er grunntonen C. Flytter du du mønstrene to bånd opp, så er det D-durskalane du spiller.
ØVELSE: For figuren nedenfor, sett langfingeren i åttende bånd på 6. streng (den tykkeste), og spill igjennom skalaen. Legg merke til fingersettingen. Du spiller her i det som kalles syvende posisjon (les: “boksen” begynner fra syvende bånd), og du bruker en finger for hvert bånd. Slik er det da klar bane for hver finger nedover.
C-durskalaen spilt fra 7. posisjon.
fingersetting toner
|-1-|-2-|---|---| |-H-|-C-|---|---|
|---|-2-|---|-4-| |---|-G-|---|-A-|
|-1-|---|-3-|-4-| |-D-|---|-E-|-F-|
|-1-|---|-3-|-4-| |-A-|---|-H-|-C-|
|-1-|-2-|---|-4-| |-E-|-F-|---|-G-|
|---|-2-|---|-4-| |---|-C-|---|-D-|
| |
8. bånd 8. bånd
1 = pekefinger
2 = langfinger
3 = ringfinger
4 = lillefinger
Syvende posisjon betyr ikke annet enn at du har pekefingeren i syvende bånd, langfingeren i åttende osv… -dvs. en finger for hvert bånd.
Merk deg hvilke toner / skalatrinn som de ulike fingrene spiller. Fingerparet 1 og 3 spiller skalatrinn 7 og 3. Fingerparet 2 og 4 har skalatrinnene 1, 4 og 5 til felles osv.
Her spiller du da skalaen i to oktaver over fire bånd. Du bruker en finger pr. bånd. Et nyttig tips er å dele opp øvelsen, slik at du øver på to og to, eller tre og tre toner av gangen, og så setter det sammen etterhvert som du behersker de enkelte bevegelsene. Se videoen av Pat Enz nedenfor, som viser hvordan du best øver inn hurtighet.
ØVELSE: Illustrasjonen til høyre viser C-durskalaen på gitarens gripebrett i fire forskjellige posisjoner som er de beste måten å spille C-durskalaen på. Hvis du virkelig vil lære deg å spille gitar, så bør du spille igjennom hver av disse posisjonene noen tusen ganger! Vær nøye med å trene inn skalaene MED fingersettingen som vist. Tips: når du øver, spill så sakte og nøyaktig at du kun beveger den fingeren du må flytte. Vær obs på at det å få til dette kan kreve ekstremt sakte bevegelser. Og etterhvert, øv på å “foregripe” slik at allerede når eller før den ene tonen klinger, så er du i ferd med å bevege andre fingre i posisjon over neste streng.
2. Øv teknikk: Spill saaaaakte og nøyaktig når du øver inn nye ting!
Unngå enhver unødig muskelspenning og muskelbevegelse - i hele kroppen. Bruk minst mulig bevegelse. Tren så sakte at du BARE beveger den finger du skal, og kun den. Viktig å trene inn slik at du kan bruke hverenkelt finger uavhengig av alle de andre, slik at når du beveger en finger, så er de andre i ro og vingler ikke i alle retninger (som lillefingeren særlig har en tendens til hos nybegynnere). Se fingertrening. Jo saktere og mer nøyaktig, jo bedre! Enkelte bevegelser kan være så fremmed for deg at du nærmest må trene motorikk slik lammede gjør. Merk: Hurtigheten kommer bare i den grad du gir deg selv og fingrene dine den tiden du trenger for å spille nøyaktig og med minst mulig bevegelse.
Her er en meget god beskrivelse av hvordan du øver inn hurtighet, en videoeleksjon med den sveitsiske jazzgitaristen Pat Enz. Begynn med den andre videoen i denne serien, “Lick Nr. 2”.
3. Syng og si tonene mens du spiller
Å kunne synge durskalaen er første bud i øretrening. Når du har øvd på skalaen slik at du begynner å få inn fingringen så synge notene mens du sier dem: C-D-E-F…
4. Tell intervallene når du spiller skalaen
Nedenfor finner du en oversikt over alle tolv durskalaer. C-durskalaen finner du igjen i første rad. Og du vet nå at på sjette streng, så begynner den på C i åttende bånd. D-durskalaen begynner på D i tiende bånd med akkurat det samme mønstret som C-dur, A-durskalaen på 5 bånd, med samme mønster osv.
I tabellens venstre rad finner du intervallene som definerer durskalaen. Det er den samme avstanden mellom alle tonene i durskalaene. Det som bestemmer at det er en durskala er den tredje tonen som er en stor ters. Det kan være litt forvirrende at intervalltallet for en stor ters er 3, mens avstanden er på fire bånd. Det har å gjøre med at tellingen av intervaller tar utgangspunkt i tonene i durskalaen. 1. tone er C, 2. tone er D, 3. tone er E…
| Intervaller | Dur-skalaer | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | C | G | D | A | E | H | F# | C# | G# | D# | A# | F |
| b2 | ||||||||||||
| 2 | D | A | E | H | F# | C# | G# | D# | A# | F | C | G |
| b3 | ||||||||||||
| 3 | E | H | F# | C# | G# | D# | A# | F | C | G | D | A |
| 4 | F | C | G | D | A | E | H | F# | C# | G# | D# | A# |
| b5 | ||||||||||||
| 5 | G | D | A | E | H | F# | C# | G# | D# | A# | F | C |
| b6 | ||||||||||||
| 6 | A | E | H | F# | C# | G# | D# | A# | F | C | G | D |
| b7 | ||||||||||||
| 7 | H | F# | C# | G# | D# | A# | F | C | G | D | A | E |
Så intervalltallene får du altså ved å nummerere de syv tonene i dur-skalaen som vist nedenfor. Når du skal lage mer avanserte akkorder en septimakkorder, kan man nummerere toner opp til 13, ved å begynne på nytt, og telle videre fra 8 og opp til 13. Noe videre er det ikke noe poeng å telle.
| Forholdet mellom durskalaen og intervalltall | |||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| C-durskalaens toner | C | D | E | F | G | A | H | C | D | E | F | G | A |
| Intervalltall | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 |
| Intervalltall | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 11 | 13 | ||
ØVELSE PÅ TELLING AV INTERVALLER: Nedenfor finner du boksene for durskalaen med telling opp Figuren til høyre viser deg ekstensjoner - noner (9) og opp til den 13. tonen i skalaen. Øv på å spille gjennomo dette mens du teller.
Durskalaens intervaller sett fra 6. streng, 8. bånd. |-7-|-1-|---|---| |-7-|-1-|---|---| |---|-5-|---|-6-| |---|-5-|---|-13| |-2-|---|-3-|-4-| |-9-|---|-3-|-11| |-6-|---|-7-|-1-| |-6-|---|-7-|-8-| |-3-|-4-|---|-5-| |-3-|-4-|---|-5-| |---|-1-|---|-2-| |---|-1-|---|-2-|
Hvordan blir dette på hele gripegbrettet? Hvis vi nå holder oss til å telle til syv, og vi fortsatt befinner oss i C-dur, så fordeler notene og intervallene i C-durskalaen seg på følgende måte over hele gripebrettet. Legg merke til at bånd 0 og bånd 12 er det samme, bånd 13 er det samme som bånd 1 osv. nedover.
NOTER INTERVALLER
0 E A D G H E 3 6 2 5 7 3
=========== ===========
F | | | C F 4 | | | 1 4
| H E A | | | 7 3 6 | |
3 G C F | D G 5 1 4 | 2 5
| | | H | | | | | 7 | |
5 A D G C E A 6 2 5 1 3 6
| | | | F | | | | | 4 |
7 H E A D | H 7 3 6 2 | 7
C F | | G C 1 4 | | 5 1
9 | | H E | | | | 7 3 | |
D G C F A D 2 5 1 4 6 2
| | | | | | | | | | | |
12 E A D G H E 3 6 2 5 7 3
F | | | C F 4 | | | 1 4
| H E A | | | 7 3 6 | |
15 G C F | D G 5 1 4 | 2 5
| | | H | | | | | 7 | |
17 A D G C E A 6 2 5 1 3 6
| | | | F | | | | | 4 |
19 H E A D | H 7 3 6 2 | 7
C F | | G C 1 4 | | 5 1
21 | | H E | | | | 7 3 | |
D G C F A D 2 5 1 4 6 2
| | | | | | | | | | | |
24 E A D G H E 3 6 2 5 7 3
Intervallrelasjoner på gripebrettet
Hvis du velger en tilfeldig tone, hvor fordeler intervallene seg i forhold til den.
Gitaren er stemt i kvarter (hvis tonen er C, kan du finne kvarten ved å spille skalaen opp til den 4. tone i skalaen). Du finner da at kvarten befinner seg i samme bånd, en streng ned. Det er imidlertid ett unntak. Intervallet mellom 3. og 2. streng er en stor ters (-dvs. den 3 tonen i C-durskalaen)2)
Over en tone (siden en invertert kvart er en kvint, mer om det under intervaller) har du en kvint. En kvint finner du også på strengen overfor og to bånd opp på 5. Dette må du lære deg for alle intervaller, og ikke først og fremst bare med hodet, men med ørene og fingrene.
All musikk er bygd opp av intervaller. Det er som bokstavene i alfabetet, musikkens ABC. Som 1. klassepensum i skriving på skolen. Det å lære å spille et instrument er som lære seg å skrive tekster. Tenk på det!
Men tilbake til telling av intervaller. Kan du det, så blir det også så mye lettere å lære akkorder etterpå, også uten ferdige akkorddiagrammer. Når du kan telle, så blir det lettere å lage seg sine egne akkorder, og også å spille arpeggioer og skalaer, som også er definert ved intevaller!
Telling hjelper deg også til å forholde deg til akkordskalaer og akkordprogresjoner.
Legg merke til hvor de forskjellige intervallene befinner seg i forhold til hverandre, særlig hvor de befinner seg i forhold til 1-eren, grunntonen i skalaen.
5. Øve på å spille treklanger - og treklanger harmonisk (akkordskalaer)
Når skalen sitter, så begynn å trene på øv inn treklanger = 3 x annenhver tone i skalaen.
De følgende 7 treklangene finner du igjen i durskalaen, og legg merke til at det er stabler av terser - altså annehver tone i skalaen oppover, se illustrasjon til venstre..
| Akkordskala | C | D | E | F | G | A | H | C | D | E | F |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| C | C | E | G | ||||||||
| Dm | D | F | A | ||||||||
| Em | E | G | H | ||||||||
| F | F | A | C | ||||||||
| G | G | H | D | ||||||||
| Am | A | C | E | ||||||||
| Hdim | H | D | F | ||||||||
| Intervaller | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 1 | 2 | 3 | 4 |
Fireklanger består fortsatt av stabler av terser - annenhver tone i skalaen oppover (se illustrasjonen til, alt er fra syvende posisjon på gitarhalsen):
| Septimakkordskala | C | D | E | F | G | A | H | C | D | E | F | G | A | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| I | Cmaj7 | C | E | G | H | |||||||||
| ii | Dm7 | D | F | A | C | |||||||||
| iii | Em7 | E | G | H | D | |||||||||
| IV | Fmaj7 | F | A | C | E | |||||||||
| V | G7 | G | H | D | F | |||||||||
| vi | Am7 | A | C | E | G | |||||||||
| vii | Hm7b5 | H | D | F | A | |||||||||
| Intervaller | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | |
…
Akkorder er kort og godt stabler av terser (i en eller annen skala). For eksempel er akkorden Cmaj13 det samme som annenhver tone i hele C-durskalaen helt opp til og med intervallet 13 (unntatt 11) - (at denne akkorden den kalles “maj” skyldes at septimen er en stor septim (7). C13 har en b7)
Øve på å spille akkordene oppover og nedover i skalaen. Altså spill akkordene C, Dm, Em, F, G, Am, Hdim oppover og nedover. Blir det vanskelig, så nøy deg med å spille to og to av dem etter hverandre, og øver på det til det sitter.
De fleste akkordene her kan kun spilles melodisk (arpeggio, ), ikke harmonisk (les: alle tonene i akkorden samtidig). Men når du har øvd på skalaene, treklangene i skalaen og fireklanene i skalaen, så prøvd å finne igjen skalaen og treklangene over alt på gitarhalsen, og lag akkorder som kan spilles harmonisk på gitarhalsen. Se der, har du mange måneders god trening foran deg. Joda, lær deg noen grep og ta noen kromatiske øvelser, men konsentrer deg om denne harmoniske rekken av treklanger og om intervallene. For da vil du til raskt skjønne veldig mye på veldig kort tid, og ha et grunnlag som gjør at du vil skjønne enda mer.
Hvis du først og fremst ønsker å lære deg å spille for å kunne kompe til egen sang, er neste skritt å se på artiklene Treklanger, Fireklanger og akkordprogresjoner.
Øvelser
Fortsettelse følger…
Her er noen andre vestentlige elementer i å lære seg å spille et gitar er å øve opp motorikken i fingrene, trene opp øret, og få det du hører inn i fingrene.
