Hørelære

Hørelære, også kalt øretrening, består av forskjellige praktiske teknikker for å øve opp det musikalsk gehøret, evnen til å gjenkjennelse av toner, rytmer og harmonier. Det vil si å kunne identifisere forhold mellom toner som intervalltyper og skalatyper, akkortyper, harmoniske forløp eller akkordprogresjoner og kadenser, bestemmer tonekjønn i musikkstykker (dur/moll), diktere melodier, gjengi rytmemønstre etc…

Man skiller mellom absolutt gehør - evnen til å identifisere gitte noter uten referansenote, noe det er omdiskutert om det er mulig å øve opp (men se The Story Behind Dylan's Music Training) - og relativt gehør - er evnen til å identifisere en gitt note ved å sammenligne med en referansenote. Faget hørelære dreier seg om det relative gehøret. Og for gitarister vil det da si å bygge opp forbindelser mellom øret, fingre og lyden fra instrumentet, slik at du kan uttrykke deg og spille det du hører på instrumentet ditt, og slik at øret kan guide deg.

Det er litt med forholdet mellom musikalsk gehør og hørelære, som mellom språk og grammatikk. Språkøret kan du øve opp på samme måte som barn lærer seg å snakke, lytte og gjenta. Og med et ypperlig språkøre kan du klare deg uten grammatikk, men grammatikken kan være et nyttig støttefag og skape større klarhet og bevissthet slik at du bedre kan takle og snakke med andre om tingene, som Wes Montgomery i denne videoen (Se fra 14:25):

En begynner gjerne ved å høre forskjellene på lyden av forskjellige intervaller, som liten og stor kvint og kvart, liten og stor ters, oktav, liten og stor sekund, liten og stor septim osv. Og så kan man gå over på treklanger, og synge treklangenes toner, bestemme om det er dur- og moll, forminsket, ren eller forstørret kvint, om akkorden er i grunnstilling eller i første og andre omvending osv.

Videre kan man gå over på skala og tonearter om de går dur eller moll osv.

Neste etappe kan være å prøve seg på å høre forskjellen på og identifisere forskjellige akkordprogresjoner, og da er det jo særlig viktig å høre hva som er dominant-akkorden og hva som er tonika-akkorden. En dominant septimakkord inneholder for eksempel et tritonus-intervall. Og her kan man jo da hjelpe seg med bassgangen i forskjellige akkordprogresjoner, høre etter hva som er grunntonen, grunntonefølelse, synge lyden av treklangen fra grunntonen og om den er i dur eller moll. Høre etter ledetonespenning. Tunge og lette takter, opptakt.

Så kan man gå over på lyden av forskjellige typer skalaer. Og da går det jo da ut på å høre om tersen er liten eller stor, om om kvarten er forstørret, om det er liten eller stor septim osv. Du har for eksempel forskjellige mollskalaer (vanlig moll, melodisk moll og harmonisk moll).«melodisk moll»). Og du har heltoneskalaen som man bør kunne synge og spill opp og ned, og opp og ned i terser. Så har du overtoneskalaen, eller den såkalte naturtonerekka, som det også er nyttig å ha med seg. Den høres ut som en durskala med forstørret kvart og liten septim.

Så har du rytme, noterverdier, taktarter osv.

Så det dreier seg da om å kjenne igjen, uten å behøve å tenke etter, lyden av alskens toneforhold, musikalske elementer og strukturer.

Det beste i dag er vel da å bruke det du kan finne av apper for datamaskiner og smarttelefoner for å trene opp gehøret.

Noen spørsmål til ettertanke

Kan du spille en melodi du ikke kan synge?

Kan du umiddelbart spille en melodi du ikke kan høre for ditt indre øre eller synge?

Hvis du ikke kan bli sikker på om et gitt intervall i en melodi du synger er en stor eller liten sekund, kan du da med største selvfølgelighet og selvsikkerhet alltid treffe den riktige tonen på instrumentet ditt, når du spiller melodien?

Er det noen likheter mellom opptrening av gehøret og det å kunne stave de ord du skal skrive?

Kan du bli en god musikant uten å sørge for å skaffe deg et godt gehør?

Er det mulig å få til et godt samspill med andre, uten å høre hva de andre spiller?

Kan du transkribere ei låt hvis du ikke kan høre akkorder eller gjengi noter og noteverdier?

Begynn med å gjenkjenne intervaller melodisk

Det finnes mange programmer for å sammenligne par av intervall, eller identifisere intervaller på nettet. Her finner du alt fra enkle online apper som Musictheory.net Interval Ear Training,
til mer avanserte programmer som EarBeater.

Det kan imidlertid være en fordel å begynne med noe du kan relatere intervallene til. For å kunne gjenkjenne et intervall må du har noe å referere til.

En metode er i så måte å forbinde intervaller med kjente sanger. På nettstedet til Earmaster finner du en stor liste med massevis av sanger for hvert intervall.

En annen måte er å prøve å se hvordan et intervall passer med trinnene i en skala, durskalaen for eksempel.

Intervaller harmonisk

Vanskeligere er det å identifisere intervaller når du hører tonene samtidig. Hvis du ikke har en venn du kan øve med, finnes det igjen masse programvare på nettet. Online finner du for eksempel earplane.com.

Diktere melodier

Syng strofe og spill den på instrumentet ditt.

Velg en tone på instrumentet ditt. Syng, nynne eller plystre en liten melodi fra denne tonen. Begynn med to-tre toner, og så prøve å spille melodien i forskjellige posisjoner oppover gitarhalsen.

Se online Fachords Guitar Ear Training Game der du kan praktisere denne metoden uten gitar, online.

Et annet for de litt viderekomne er pitchimprover melody, riktignok tilpasset pianister.

Du kan i denne sammenhengen også prøve deg på arpeggioer, skalasekvenser og skalaer, og spille dem alle mulige forskjellige steder på gitarhalsen.

Bestem dur og moll i brutte treklanger

Spill brutte treklanger eller arpeggioer av treklanger i dur og moll, og hør forskjellen. Og spill akkordtonene i alskens forskjellige rekkefølger.

Her er en begynnelse (hver treklang spilles to ganger, før du går over på neste omvending):

Brutte treklanger utfra to forskjellige arpeggioer for akkordene C og Cm

Syng akkordtonene i akkordprogresjon

En gode metode for akkordprogresjon, er å spille akkordene og samtidig synge akkordtonene, for eksempel streng for streng, eller etter type intervall (grunntone, ters, kvint, septim…).

For eksempel kan du prøver deg på akkordtonene i en I-VI-II-V-progresjon:

   Spill                       Syng                        Syng og spill             
   C  Am     Dm  G7    C       C  Am     Dm G7     C       C   Am     Dm G7     C    
|--0--0---|--1---1--|--0--| |---------|---------|-----| |--0---0---|--1--1---|--0--| 
|--1--1---|--3---0--|--1--| |---------|---------|-----| |--1---1---|--3--0---|--1--| 
|--0--2---|--2---0--|--0--| |---------|---------|-----| |--0---2---|--2--0---|--0--| 
|---------|--0------|-----| |---------|--0------|-----| |----------|--0------|-----| 
|--3--0---|---------|--3--| |--3--0---|---------|--3--| |--3---0---|---------|--3--| 
|---------|------3--|-----| |---------|-----3---|-----| |----------|-----3---|-----| 
                                                                                     
                                                                                     
                               Syng                        Syng og spill             
   C  Am     Dm  G7    C       C  Am     Dm G7     C       C   Am     Dm G7     C    
|--0--0---|--1---1--|--0--| |--0--0---|--1--1---|--0--| |--0---0---|--1--1---|--0--| 
|--1--1---|--3---0--|--1--| |---------|---------|-----| |--1---1---|--3--0---|--1--| 
|--0--2---|--2---0--|--0--| |---------|---------|-----| |--0---2---|--2--0---|--0--| 
|---------|--0------|-----| |---------|---------|-----| |----------|--0------|-----| 
|--3--0---|---------|--3--| |---------|---------|-----| |--3---0---|---------|--3--| 
|---------|------3--|-----| |---------|---------|-----| |----------|-----3---|-----| 
                                                                                     
                                                                                     
                               Syng                        Syng og spill             
   C  Am     Dm  G7    C       C  Am     Dm G7     C       C   Am     Dm G7     C    
|--0--0---|--1---1--|--0--| |---------|---------|-----| |--0---0---|--1--1---|--0--| 
|--1--1---|--3---0--|--1--| |--1--1---|--3--0---|--1--| |--1---1---|--3--0---|--1--| 
|--0--2---|--2---0--|--0--| |---------|---------|-----| |--0---2---|--2--0---|--0--| 
|---------|--0------|-----| |---------|---------|-----| |----------|--0------|-----| 
|--3--0---|---------|--3--| |---------|---------|-----| |--3---0---|---------|--3--| 
|---------|------3--|-----| |---------|---------|-----| |----------|-----3---|-----| 
                                                                                     
                                                                                     
                               Syng                        Syng og spill             
   C  Am     Dm  G7    C       C  Am     Dm G7     C       C   Am     Dm G7     C    
|--0--0---|--1---1--|--0--| |---------|---------|-----| |--0---0---|--1--1---|--0--| 
|--1--1---|--3---0--|--1--| |---------|---------|-----| |--1---1---|--3--0---|--1--| 
|--0--2---|--2---0--|--0--| |--0--2---|--2--0---|--0--| |--0---2---|--2--0---|--0--| 
|---------|--0------|-----| |---------|---------|-----| |----------|--0------|-----| 
|--3--0---|---------|--3--| |---------|---------|-----| |--3---0---|---------|--3--| 
|---------|------3--|-----| |---------|---------|-----| |----------|-----3---|-----| 

Du kan da spille igjennom alle mulige slags akkordprogresjoner med forskjellige akkorder du kjenner til, mens du synge hver enkelt stemme. Dvs. synge bassgangen (bass), melodigangen (den lyseste) og mellomstemmer, mens du spiller akkordene.

Her er et eksempel på en annen, 2-5-1-progresjonen i C-dur:

For mange vil denne falle ganske lett og intuitivt når man bare har gjort det noen ganger. Lettest er den lys, dernest bassen.

Men i andre tilfeller kan det være vanskeligere og mer overraskende hvilke toner det er man faktisk spiller.

Et eksempel på det er den laveste tonen i denne 1-6-2-5-progresjonen, en blues-turnaround i G. Faller kanskje ikke så lett?

Uansett er det en meget effektiv metode!

Absolutt gehør er evnen å kunne skille mellom toner basert på tonen selv, uten referansepunkt. Personer med evnen kan gjøre en eller flere av disse tingene:
  • gjenkjenne og si navnet på en tone de hører
  • synge en hvilken som helst tone på kommando
  • gjengi hvilket toneart et musikkstykke går i (gitt de har en viss grad musikkteoretisk kunnskap)
  • skille ut toner fra komplekse akkorder
  • bedømme toner fra hverdagssammenhenger, for eksempel bilhorn, motordur, vibrasjoner i metall osv.

Denne evnen er i stor grad genetisk betinget, men den kan også oppøves. En regner at 1 av ca. 10 000 har absolutt gehør. Blant autister og savanter forekommer evnen oftere (med en faktor 20 eller mer).

Relativt gehør er evnen til å skille mellom forskjellige toner. En som har relativt gehør kan reprodusere en tone rett etter å ha hørt denne, samt synge to eller flere toner med forhåndsbestemte intervall. De fleste mennesker har relativt gehør.

Tonedøvhet er manglende evne til å skille mellom forskjellige toner. En som er tonedøv har problemer med å gjengi en tone rett etter å ha hørt denne. Tilsvarende er det vanskelig å synge to eller flere toner med forhåndsbestemte intervall.

Hentet fra Wikipedia

Et godt trent øre lar det umiddelbart vite hvilken intervallforhold det er mellom to toner, hvilke toner en akkord er bygd opp av etc.

All øretrenings mor er sang, og durskalaen. Syng og spill den i alle mulige retninger, opp og ned, tersvis opp og ned og på alle måter du kommer på, slik at du med sikkerhet kan bevege deg mellom tonene i skalaen: do-re-mi-fa-sol-la-ti-do. Pass på at gitaren er godt stemt. Se Solfege.

Det finnes en lang rekke hærelære-programmer for alle mulige slags enheter: Se Hitsquad.com (nettsted dedikert til programvare for musikanter) eller CNET Download.com.

De fleste av dem bruker nummerering av intervaller etter tonene i durskalaen do=1, re=2, mi=3, fa=4, sol=5, la=6, ti=7.

Akkortoner kan for eksempel dermed besifres med intervaller:

En durakkord fra 1. trinn i durskalaen kan for eksempel da angis med intervallene: 1-3-5
En mollakkord med intervallene 1-b3-5 (b-en er forteller at det dreier seg om en tone på tredje trinn i durskalaen, men én halvtone ned.)
En forminsket akkord med intervallene 1-b3-b5
Forstørret akkord kan besifres 1-3-#5 (kryss betyr at akkordtonen på femte trinn er flyttet en halvtone opp)-

  • Øretreningsprogrammer - frivare, åpen kildekode
    • GNU Solfege - Smarten your ears. Meget bra hørelæreprogram med følgende øvelser: Gjennkjenning av melodiske og harmoniske intervaller; sammenlinging av intervallstørrelser; synge intervaller på forespørsel; identifisere akkorder; synge akkorder; skalaer; diktering; huske rytmemønstre. For Windows og Linux.
    • Et godt sted å begynne er www.good-ear.com, The Online, Free Ear Training on the Net. Det er noe av det bedre av de øretreningsprogrammer vi har testet, selv om det blir mye klikking. Men mangler rytmetrening.
    • Tksolfege er et øretreningsprogram for å lære å gjenkjenne akkorder og intervaller, og for å diktere rytme, solfege (solmisasjon) og synge solfege-sekvenser. Tksolfege er gratis.
    • EarToner er nok et gratis øretreningsprogram for å lære å identifisere intervaller, akkorder, skalaer og stemming. EarToner er gratis.
  • Online
  • Kommersielle øretreningsprogrammer

Auditoriske illusjoner

  • Shepards toner java applet som illustrerer poengene i en artikkel publisert av psykologen Roger N. Shepard i 1964, med tittelen «Circularity in Judgements of Relative Pitch», om tolv toner som høres ut som en uendelig stigende / synkende serie av halvtoner, mens det bare er tolv.