Akkordprogresjoner

En akkordprogresjon, eller harmonisk progresjon - [eng: «changes»] - er den harmoniske utviklingen i en sang, eller mao. bevegelser i sangen fra den ene akkorden til den neste osv.

I-V-vi-IV-medley

Komikerne Axis of Awesome avslører hva som skal til en stjerne. Alt du trenger for å bli et idol er fire akkorder:

Det finnes flere måter å notere eller besifre akkordprogresjoner. Det vanligste er dog å bruke romertall, vanligvis, for eksempel slik I-IV-V, (blues og rock) og noen ganger med nærmere indikasjon på akkordtype, ii7-V7-Imaj7 (jazz).

Hensikten med å notere dem er å bla. å gjenkjenne harmoniske trekk (harmonisk funksjon) som går igjen mange sanger, for å gjøre det lettere å huske en sang. Det er også nyttig ved å gjør det lettere å bevisstgjøre seg på og snakke om hvilken akkord som kommer når i en sang. Og dermed kan du da lettere variere og reharmonisere sanger. Altså, alt dette sortere i grunn under gehør og gehørstrening.

Besifring med romertall

Når en sang for eksempel går i C-dur, bruker du akkorder hentet fra C-durskalaen, og akkordprogressjonen kan da skrives utfra hvilke skalatrinn du henter akkordene dine fra i sangen.

Skalatrinn I ii iii IV V vi vii
C-durskalaen C Dm Em F G Am Bdim
C-durskalaen Cmaj7 Dm7 Em7 Fmaj7 G7 Am7 Bm7b5

Skalatrinn brukes altså til å notere / besifre progresjoner. Du kan godt skrive ut hele sanger på den måten. Kan være nyttig når du skal øve inn en sang i flere tonearter.

Ta for eksempel en blues i C:
Den kan da besifres slik med romertall.

        Akkordene 
 [:  C  | F  |  C  |  C  | 
 |   F  | F  |  C  |  C  | 
 |   G  | F  |  C  | C7 :] 
        Romertall 
[:  I  | IV |  I  |  I   | 
|   IV | IV |  I  |  I   | 
|   V  | IV |  I  |  I7 :] 

To andre måter å notere akkordprogresjoner på er ved nashville-notasjon og med do-re-mi.

 
 
    Nashville-notasjon 
[:  1 | 4 |  1  |  1   | 
|   4 | 4 |  1  |  1   | 
|   5 | 4 |  1  |  17 :] 
 
    do-re-mi / solfege 
[:  DO | FA |  DO  |  DO   | 
|   FA | FA |  DO  |  DO   | 
|   SO | FA |  DO  |  DO7 :] 

Så slik kan altså hele låter da skrives med denne typen notasjon. Men når man snakker om akkordprogresjoner så tenker man vanligvis på typiske mønstre som går igjen, og på hvilke akkorder som inngår og hvilke rekkefølge de spilles i.

Slik blir blues da omtalt som en I-VI-V-progresjon. Det er grunnmønstret, det er tre akkorder, hentet fra første, fjerne og femte skalatrinn.

Hvordan kan akkorder bevege seg i progresjoner. Hvordan kan du fra utgangspunktet i en akkord, ta ut på en reise ut i andre akkorder. Og hvordan kan du vende tilbake til utganspunktet igjen?

Kromatisk

Du kan vende hjem til en akkord med samme grep en halvtonetrinn ovenfra eller nedenfra. Dvs. akkurat som du i en solo kan bevege deg til kromatisk til en måltone en halvtone under eller over.

Gå til en akkord kromatisk

]

Langs kvartsirkelen

Akkorder kan bevege deg ut langs kvartsirkelen - dvs. fra en kvint over - og på den veien komme tilbake til utgangspunktet, på forskjellige måter. For eksempel Gmaj7 → Cmaj7 → Fmaj7 → Bbmaj7 → Abmaj7 og så kromatisk ned til Gmaj7 igjen.

Akkordene beveger seg lang kvartsirkelen, og så et halvtonetrinn ned til utgangspunktet

Langs kvartsirkelen

Alle eksemplene er her gitt i C-dur. Her er en oversikt over treklangene i C-dur

V-I :: G-C

Begynn med å spille shell-akkorder (de ti første taktene nedenfor), til du har fått dem inn i ørene, og prøv så å høre shell-akkordenes toner når du spiller de ti siste:

I—V :: C — G — C

I—V7 :: C — G7 — C

I—V7sus4—V7 :: F — C7sus4 — C7 - F :: x3536x — x3535x — xx3211

Imaj7—V9sus4—V9 :: C9sus4 — G9 — Fmaj7 :: x3333x — x3233x — 1x221x

Imaj7—V9sus4—V7b9 :: C9sus4 — C7b9 — Fmaj7 :: x3333x — x3232x — 1x221x

I6/9-V9sus4-V7b9 :: G9sus4 — G7b9 — C6/9 :: 3x321x — 3x310x — x3223x

I-IV = C-F-C

I-IV-V :: C — F — G — C

I-VI-V :: C — Am — D — C

I-IV-VI-I :: C — F — Am — C

I-VI-IV-V :: G — Em — C — D :: G — Em — C — D7 :: C — Am — F — G :: C — Am — F — G7 :: Cmaj7 — Am7 — Fmaj7 — G7 :: G — B7 — Em — G7 — C — A7 — D7.

I-VI-V = C — F — G, C — F — G7, C7 — Fmaj7 — G7

I-VI-II-V = C — Am — Dm — G, Cmaj7 — Am7 — Dm7 — G7

   Cmaj7 Am7 Dm7  G7    Fmaj7 Dm7  Gm7   C7   Bbmaj7 Gm7 Cm7  F7    
 |----------------------------------------------------------------| 
 |---7----5---10--8------10----10---11---8-------6----3---8---6---| 
 |---9----5---10--10-----9-----10---10---9-------7----3---8---8---| 
 |---9----5---10--9------10----10---12---8-------7----3---8---7---| 
 |----------------10-----8----------10------------------------8---| 
 |---8----5---10---------------10--------8-------6----3---8-------| 

I-V-IV-V-I = C-G-F-G…

I-V-IV-I-IV-V-I = C-G-F-C-F-G-C

I-V-vi-IV :: C-G-Am-F

2-5-6-4 akkord-progresjon

   I     V    vi     IV    I     V    vi     IV    I     V     vi    IV    
   C     G    Am     F     C     G    Am     F     C     G     Am    F     
|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|| 
|--5--|--3--|--5--|--6--|--8--|--8--|--10-|--10-|--1--|--0--|--1--|--1--|| 
|--5--|--4--|--5--|--5--|--9--|--7--|--9--|--10-|--0--|--0--|--2--|--2--|| 
|--5--|--5--|--7--|--7--|--10-|--9--|--10-|--10-|--2--|--0--|--2--|--3--|| 
|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|| 
|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|| 

I-V-vi-iii :: C-G-Am-Em

vi-V-IV-V :: Am-G-F-G

I-vi-IV-V :: C-Am-F-G

I-IV-vi-V :: C-F-Am-G

I-V-IV-V :: C-G-F-G

ii-V-I :: Dm-G-C, Dm7-G7-Cmaj7

I7-VI7-V7 :: C7-F7-G7

I-VI-II-V :: C-F-Dm-G

I-III-IV-V :: C-Em-F-G

I-VI-IV-V :: C-Am-F-G

I-II-VI-V :: C-Dm-Am-G

I-III-VI-V :: C-Em-Am-G

Flere eksempler på nettet:

Eksempel: Her er en progresjon der de 8 siste tanktene kan forstås som en variasjon over en I-ii-iii-VI-iii-ii (første 8 taktene).

 | Imaj7        | IIm7         | IIIm7        | IVmaj7      | IIIm7       | IIm7       | Imaj7 |  
 | Imaj7 #Idim7 | IIm7 #IIdim7 | IIIm7 III7#5 | IVmaj7 IVm7 | IIIm7 V7/II | IIm7  V7/I | Imaj7 | 

Illustrasjon til måter å skrive akkordprogresjoner

* Som vi har sett kan kan indikeres med små romertall «ii» eller med en «m» slik: akkordfølgen Dm-G7 kan da skrives ii-V, eller Im-V, eller ii7-V7 osv.
* Stor septim skrives «maj7», og liten septim «7»: Cmaj7-G7 kan da skrives Imaj7-V7
* forminskede setimakkorder skrives «dim7», eller bare «dim» (i betydningen dim7). Se eksempel i neste punkt
* Kryss «#» eller «b» foran romertallet viser til en akkord utenfor skalaen, merk her også eksempelet på «minorisering» av IVmaj7 til IVm7 (som er utenfor skalaen): Imaj7-#Idim7-IIm7-#IIdim7-IIIm7-III7#5-IVmaj7-IVm7-IIIm7-
* Forekomster av tillagte ii-akkorder eller ii7 foran dominant-akkorden (V7), skrives som vanlig: ii, IIm, ii7. For eksempel kan du i en blues
* Forekomster av tillagte dominanter på dominanter eller andre akkorder kan skrives med en skråstrek (slash): V7/II, og med det menes da at en V7-akkord er lagt på II-akkorden.

Vanlige akkordprogresjoner er I-VI-V som er vanlig i blues og rock. En annen akkordprogresjon som forekommer ofte er ii-V-I, som går igjen i mange populære sanger og særlig er vanlig i jazz. Men dette er langt fra de eneste som forekommer.

Se også jazzprogresjonen ii-V-I

Det å merke seg hvilke skalatrinn hverenkelt akkord er hentet fra på en gitar, gjør det ikke bare lettere å transponere sanger - med gitaren paralellitene med flyttbare akkorder eller med capo er det dog ofte enkelt i seg selv. Men det gjør det også lettere å huske sanger. Du skjønner liksom logikken i hvordan en sang er bygd opp.

En av de vanligste akkordprogresjoner i blues og rock er I-IV-V

Vanlige I-IV-V på gitar
IIVV(7)I
EAHE
ADEA
DGAD
GCDG
CFGC

Øvelse: Øv inn hverenkelt av progresjonene først, og begynn gjerne med å spille bare basstrengen. Etterhvert som du behersker alle, kan prøve å spill alle etter hverandre i tur og orden. Denne øvelsen er en god akkordskifteøvelse, og den er også velegnet for gehørstrening. Det er viktig å lære å gjenkjenne progresjonene slik at du i en sang hører når den I, IV og V akkorden spilles.

Her er en oversikt over I-IV-V i alle tonearter.

Skalatrinn
Toneart  I  IV  V
F
Bb 
Bb Bb Eb 
Eb Db Ab Bb 
Ab Ab Db Eb 
Db Db Gb Ab 
Gb Gb Db 
Gb 

Akkordene i en akkordprogresjon består av noen like toner og noen unike toner. Det er lett å se hvis du for eksempel spiller den alminnelig progresjoner i blues og rock (I7-IV7-V7) og har i mente hvordan oktaver er bygd opp. La oss se på en vanlig akkordprogresjon i 4/4-delstakt som i blues:

  
  Akkorder                   Telling 
|A7|D7|A7|A7|   |1-2-3-4|1-2-3-4|1-2-3-4|1-2-3-4| 
|D7|D7|A7|A7|   |1-2-3-4|1-2-3-4|1-2-3-4|1-2-3-4| 
|E7|D7|A7|E7|   |1-2-3-4|1-2-3-4|1-2-3-4|1-2-3-4| 

Kan også spilles slik

|A7|A7|A7|A7| 
|D7|D7|A7|A7| 
|E7|D7|A7|E7| 

Eller uttrykt i skalatrinn

|I |  |  |  | 
|IV|  |I |  | 
|V |IV|I |V | 

(Se forøvrig blueskomp).

Akkordene kan spilles på mange måter. Her er noen forslag.

Det beste er ofte det enkleste

     A7       D7         E7       
 |-------------------------------| 
 |-------------------------------| 
 |---6-(Db)----5-(C)-----7-(D)---| 
 |---5-(G)-----4-(Gb)----6-(Ab)--| 
 |-------------5-(D)-----7-(E)---| 
 |---5-(A)-----------------------| 
     A7       D7         E7       
 |-------------------------------| 
 |-------------------------------| 
 |---6-(Db)----5-(C)-----7-(D)---| 
 |---5-(G)-----4-(Gb)----6-(Ab)--| 
 |-------------------------------| 
 |-------------------------------| 

Se rytmegitarspesialisten Danny Gatton og hans Two Note Wonder, i et utdrag fra en DVD-leksjon. Han bruker her akkorder som over, og spiller en blues i G (I-IV-V = G7-C7-D7). Den eneste akkorden han spiller annerledes er en E som han spiller som vist nedenfor:

      I   IV   E 
 |-------------------------------| 
 |-------------------------------| 
 |----4---3----1-----------------| 
 |----3---2----2-----------------| 
 |-------------------------------| 
 |-------------------------------| 

Andre grep:

      A7        D7        E7 
 |---5-(A)-----5-(A)-----7-(H)---| 
 |---5-(E)-----7-(Gb)----9-(Ab)--| 
 |---6-(Db)----5-(C)-----7-(D)---| 
 |---5-(G)-----7-(A)-----9-(H)---| 
 |---7-(E)-----5-(D)-----7-(E)---| 
 |---5-(A)-----5-(A)-----7-(H)---| 

Akkordene kan bygges på mange måter i denne progresjonen

      A7        D7        E7       
 |---5-(A)-----5-(A)-----7-(H)---| 
 |---5-(E)-----7-(Gb)----9-(Ab)--| 
 |---6-(Db)----5-(C)-----7-(D)---| 
 |---5-(G)-----------------------| 
 |-------------5-(D)-----7-(E)---| 
 |-------------------------------| 
     A7       D7         E7       
 |-------------------------------| 
 |-------------7-(Gb)----9-(Ab)--| 
 |---6-(Db)----5-(C)-----7-(D)---| 
 |---5-(G)---------------6-(Ab)--| 
 |-------------5-(D)-----7-(E)---| 
 |---5-(A)-----------------------| 

Du kan også legge til andre akkordtoner. Og du behøver ikke å spille kvinten (der den ikke er alterert).

     A13       D9         E9#5 
 |-------------------------------| 
 |---7-(Gb)----5-(E)-----10(Ab)--| 
 |---6-(Db)----5-(C)-----7-(D)---| 
 |---5-(G)-----4-(Gb)----6-(Ab)--| 
 |-------------5-(D)-----7-(E)---| 
 |---5-(A)-----------------------| 

Og du behøver ikke å spille grunntonen heller, når du spiller med bassist.

     A13       D9         E9#5 
 |-------------------------------| 
 |---7-(Gb)----5-(E)-----8-(G)---| 
 |---6-(Db)----5-(C)-----7-(D)---| 
 |---5-(G)-----4-(Gb)----6-(Ab)--| 
 |-------------------------------| 
 |-------------------------------| 

La oss liste opp tonene i rekkefølge

A7D7E7
Ab
A A
H
C
Db
D D
E E
Gb
G

Spesielle toner for akkordene. Hvordan lyder det?

      A7        D7       E7       
 |-------------------------------| 
 |-------------7-(Gb)----9-(Ab)--| 
 |---6-(Db)----5-(C)-----4-------| 
 |---5-(G)---------------9-(H)---| 
 |-------------------------------| 
 |-------------------------------| 
      A7        D7        E7       
 |---5-(A)-----5-(A)-----7-(H)---| 
 |---5-(E)-----7-(Gb)----9-(Ab)--| 
 |---6-(Db)----5-(C)-----7-(D)---| 
 |---5-(G)-----7-(A)-----9-(H)---| 
 |---7-(E)-----5-(D)-----7-(E)---| 
 |---5-(A)-----5-(A)-----7-(H)---| 

For å kunne snakke om akkordprogresjoner trenger du å vite litt om harmonisering av skalaer med treklanger og fireklanger, hvilke akkorder som er harmoniske i en skala. Dernest trenger du å vite hvordan disse akkordene blir benevnt med romertall.

Harmonisering av durskalaen med treklanger Først vi går inn på det, en liten repetisjon på harmonisering av skalaer: C-durskalaen inneholder følgende toner: C - D - E - F - G - A - H. Harmonisering går ut på å finne hvilke akkord som kan genereres fra skalaen fra hvert skalatrinn. Vi finner akkordene ved å stabler terser - annenhver tone i skalaen, slik:

 C-durskalaen: C-D-E-F-G-A-H-C-D-E-F-G-A-H    Akkorder 
               C   E   G                      C     
                 D   F   A                    Dm   
                   E   G   H                  Em   
                     F   A   C                F    
                       G   H   D              G    
                         A   C   E            Am   
                           H   D   F          Hdim 
 C-durskalaen:  C-D-E-F-G-A-H-C-D-E-F-G-A-H  

Romertall for akkordene i en akkordskala Akkordene i de akkordskalaen du får når du harmoniserer en skala, blir nummerert med romertall, etter det skalatrinn de begynner på. Stiller vi akkordene etter hverandre kan vi nå nummerere dem etter hvilket trinn i skalaen de begynner på.

På den måten kan vi da abstrahere som i bokstavregning, men her da bruke skalatrinn-nummer i stedet for konkrete noter. Vi nummererer skalatrinnene med romertall, og de akkordene som blir moll, skriver vi med små romertall, og med treklanger (akkorder med tre toner), blir det da slik.

Her er et eksempel på en kjent sang. Den går i C-dur, og sett at du ønsker å spille den i G-dur i stedet. Her er den kansje litt omstendelige men veldig enkle! måten du gjør det!

 Blowing in the wind - Bob Dylan 
  
 (VERS:) 
  C         F          C        Am 
 How many roads must a man walk down 
  C              F         G 
 Before you can call him a man? 
  C        F            C         Am 
 How many seas must a white dove sail 
  C           F            G 
 Before she sleeps in the sand? 
  C            F              C           Am 
 And how many times must the cannonballs fly 
  C              F       G 
 Before they've forever banned? 
  
  
 (REFRENG:) 
     F          G         C      Em     Am 
 The answer my friend is blowing in the wind 
     F          G              C 
 The answer is blowing in the wind. 
  
 Bruke akkordene du finner avbildet på denne siden 
 og prøv å spill igjennom sangen. 

Med disse akkordene går den i C-dur. Hvilken toneart den går i kan du ofte se på hvilken akkord det avsluttes med, her er C den siste akkorden i refrenget.

Akkordprogresjonern skrevet på en enklere måte: Du kan skrive akkordprogresjonen på en måte som klarer og tydeligere viser hvordan den er bygd opp. Du deler da hver takt inn med stolpetegnet (|). Her er det fire taktslag på hver akkord, unntatt et raskere akkordskifte i en takt i refrenget fra C til Em, der det er ti taktslag pr akkord:

 VERS 
 | C | F | C    | Am | 
 | C | F | G    | G  |:3x 
 REFRENGET: 
 | F | G | C Em | Am | 
 | F | G | C    | C  | 

Med denne skrivemåten er det også lettere å gjøre den om til en annen toneart, som for eksempel G.

Tabellen nedenfor gir deg en oversikt over durskalaen i alle tonerarter harmonisert med treklanger:

Skalatrinn I ii iii IV V vi vii
C-durskalaen C Dm Em F G Am Bdim

Vi setter da inn romertall for akkordene fra C

 | I  | IV | I     | vi | 
 | I  | IV | V     | V  |:3x 
 | IV | V  | I iii | vi | 
 | IV | V  | I     | I  | 

Så er det bare å finne igjen de samme akkordene i den skalaen du ønsker i tabellen nedenfor.

Skalatrinn I ii iii IV V vi vii
H-durskalaen H Dbm Ebm E Gb Abm Hbdim
E-durskalaen E Gbm Abm A H Dbm Ebdim
A-durskalaen A Hm Dbm D E Gbm Abdim
D-durskalaen D Em Gbm G A Hm Dbdim
G-durskalaen G Am Hm C D Em Gbdim
C-durskalaen C Dm Em F G Am Hdim
F-durskalaen F Gm Am Hb C Dm Edim
Hb-durskalaen Hb Cm Dm Eb F Gm Adim
Eb-durskalaen Eb Fm Gm Ab Hb Cm Ddim
Ab-durskalaen Ab Hbm Cm Db Eb Fm Gdim
Db-durskalaen Db Ebm Fm Gb Ab Hbm Cdim
Gb-durskalaen Gb Abm Hbm Cb Db Ebm Fdim
Harmonisk funksjon Tonikasupertonikamediantsubdominantdominantsubmediantsubtonika

Velger vi G, kan vi sette inn G for I, C for IV, Em for vi, D for V, og Hm for iii.

 | G | C | G     | Em | 
 | G | C | D     | D :|3x 
 | C | D | G  Hm | Em | 
 | C | D | G     | G  | 

Kadenser i durskalaen Nederst i bildet over akkordene over, er de nevnt hvilken harmonisk funksjon de enkelte akkordene har i forhold til grunnakkorden (tonika). Funksjonsnavnene er ka. Spill en og en av akkordene og deretter grunnakkorden C, og lytt. Prøv å høre etter hva som passer å avslutte en sang med.

ØVELSE: 1. Spill akkordene G - C. Dette gir en bevegelse fra dominant til tonika, og gir et avsluttende inntrykk. Mange sanger som går i C-dur slutter på den måten. Denne avslutningen har fått et eget navn, autentisk kadens.
2. Spill akkordene F - C. En bevegelse fra subdominant til tonika. Den har ikke et like definitivt avsluttende preg, og brukes mer i avslutning av vers. Kalles plagal kadens.
3. Spill akkordene C - G. Dette er en bevegelse fra tonika til dominant. Gir et halvveis avsluttet preg. Man får inntrykk av at her er et vers ferdig og neste vers er på trappene. Denne kadensen kalles en halvslutning. Prøv å spille akkordene G - F - C i stedet, og høre hvor avsluttet det høres ut.
4. Det samme gjelder bevegelse fra subdominant til dominant F - G. Gir samme halvavsluttede virkning. Det er som det kreves noe mer. Prøv å spille akkordene F - G - C i stedet.

Ved hjelp av grepene i illustrasjonen over kan du kompe til de fleste sanger i C-dur. Og hvis du bare ønsker å lære deg å kompe til din egen sang, kan du skaffe deg en capo og bruke den samme harmoniserte akkordskalaen for å spille sanger i andre tonearter. Men vil du noe mer med gitarspillet ditt, så spill dette i alle tonearter.

Du kan også harmonisere med fireklanger. I C-dur får du da de følgende akkorder, ved fortsatt å ta tersene, annenhver tone i skalane, på samme måte som over.

  • Roberta Radley: The 'Real Easy' Ear Training Book
  • Jamie Abersold Jazz Ear Training