Sanger er bygd opp av akkordprogresjoner.

Akkordprogresjoner besifres med romertall etter hvilket skalatrinn i tonearten akkordene i sangen befinner seg i. Hvis en sang går i C-dur, er forholdet mellom skalatrinn og akkorder det følgende

Dermed kan du bruke skalatrinn for å besifre i stedet for akkorder. Det er hendig på gitar på grunn av paralellitene med flyttbare akkorder, slik at du kan transponere en sang ved bare å flytte grepene oppover eller nedover gitarhalsen (hvis du bruker flyttbare akkorder) eller ved å bruke capo.

Vanlige akkordprogresjoner er I-VI-V som er vanlig i blues og rock. En annen akkordprogresjon som forekommer ofte er ii-V-I, som går igjen i mange populære sanger og særlig er vanlig i jazz. Men dette er langt fra de eneste som forekommer.

Se også jazzprogresjonen ii-V-I

En av de vanligste akkordprogresjoner i blues og rock er I-IV-V

Øvelse: Øv inn hverenkelt av progresjonene først, og begynn gjerne med å spille bare basstrengen. Etterhvert som du behersker alle, kan prøve å spill alle etter hverandre i tur og orden. Denne øvelsen er en god akkordskifteøvelse, og den er også velegnet for gehørstrening. Det er viktig å lære å gjenkjenne progresjonene slik at du i en sang hører når den I, IV og V akkorden spilles.

Her er en oversikt over I-IV-V i alle tonearter.

Akkordene i en akkordprogresjon består av noen like toner og noen unike toner. Det er lett å se hvis du for eksempel spiller den alminnelig progresjoner i blues og rock (I7-IV7-V7) og har i mente hvordan oktaver er bygd opp. La oss se på en vanlig akkordprogresjon i 4/4-delstakt som i blues:

  
  Akkorder                   Telling 
|A7|D7|A7|A7|   |1-2-3-4|1-2-3-4|1-2-3-4|1-2-3-4| 
|D7|D7|A7|A7|   |1-2-3-4|1-2-3-4|1-2-3-4|1-2-3-4| 
|E7|D7|A7|E7|   |1-2-3-4|1-2-3-4|1-2-3-4|1-2-3-4| 

Kan også spilles slik

|A7|A7|A7|A7| 
|D7|D7|A7|A7| 
|E7|D7|A7|E7| 

Eller uttrykt i skalatrinn

|I |  |  |  | 
|IV|  |I |  | 
|V |IV|I |V | 

(Se forøvrig blueskomp).

Akkordene kan spilles på mange måter. Her er noen forslag.

Det beste er ofte det enkleste

     A7       D7         E7       
 |-------------------------------| 
 |-------------------------------| 
 |---6-(Db)----5-(C)-----7-(D)---| 
 |---5-(G)-----4-(Gb)----6-(Ab)--| 
 |-------------5-(D)-----7-(E)---| 
 |---5-(A)-----------------------| 

     A7       D7         E7       
 |-------------------------------| 
 |-------------------------------| 
 |---6-(Db)----5-(C)-----7-(D)---| 
 |---5-(G)-----4-(Gb)----6-(Ab)--| 
 |-------------------------------| 
 |-------------------------------| 

Se rytmegitarspesialisten Danny Gatton og hans Two Note Wonder, i et utdrag fra en DVD-leksjon. Han bruker her akkorder som over, og spiller en blues i G (I-IV-V = G7-C7-D7). Den eneste akkorden han spiller annerledes er en E som han spiller som vist nedenfor:

      I   IV   E 
 |-------------------------------| 
 |-------------------------------| 
 |----4---3----1-----------------| 
 |----3---2----2-----------------| 
 |-------------------------------| 
 |-------------------------------| 

Andre grep:

      A7        D7        E7 
 |---5-(A)-----5-(A)-----7-(H)---| 
 |---5-(E)-----7-(Gb)----9-(Ab)--| 
 |---6-(Db)----5-(C)-----7-(D)---| 
 |---5-(G)-----7-(A)-----9-(H)---| 
 |---7-(E)-----5-(D)-----7-(E)---| 
 |---5-(A)-----5-(A)-----7-(H)---| 

Akkordene kan bygges på mange måter i denne progresjonen

      A7        D7        E7       
 |---5-(A)-----5-(A)-----7-(H)---| 
 |---5-(E)-----7-(Gb)----9-(Ab)--| 
 |---6-(Db)----5-(C)-----7-(D)---| 
 |---5-(G)-----------------------| 
 |-------------5-(D)-----7-(E)---| 
 |-------------------------------| 

     A7       D7         E7       
 |-------------------------------| 
 |-------------7-(Gb)----9-(Ab)--| 
 |---6-(Db)----5-(C)-----7-(D)---| 
 |---5-(G)---------------6-(Ab)--| 
 |-------------5-(D)-----7-(E)---| 
 |---5-(A)-----------------------| 

Du kan også legge til andre akkordtoner. Og du behøver ikke å spille kvinten (der den ikke er alterert).

     A13       D9         E9#5 
 |-------------------------------| 
 |---7-(Gb)----5-(E)-----10(Ab)--| 
 |---6-(Db)----5-(C)-----7-(D)---| 
 |---5-(G)-----4-(Gb)----6-(Ab)--| 
 |-------------5-(D)-----7-(E)---| 
 |---5-(A)-----------------------| 

Og du behøver ikke å spille grunntonen heller, når du spiller med bassist.

     A13       D9         E9#5 
 |-------------------------------| 
 |---7-(Gb)----5-(E)-----8-(G)---| 
 |---6-(Db)----5-(C)-----7-(D)---| 
 |---5-(G)-----4-(Gb)----6-(Ab)--| 
 |-------------------------------| 
 |-------------------------------| 

La oss liste opp tonene i rekkefølge

Spesielle toner for akkordene. Hvordan lyder det?

      A7        D7       E7       
 |-------------------------------| 
 |-------------7-(Gb)----9-(Ab)--| 
 |---6-(Db)----5-(C)-----4-------| 
 |---5-(G)---------------9-(H)---| 
 |-------------------------------| 
 |-------------------------------| 

      A7        D7        E7       
 |---5-(A)-----5-(A)-----7-(H)---| 
 |---5-(E)-----7-(Gb)----9-(Ab)--| 
 |---6-(Db)----5-(C)-----7-(D)---| 
 |---5-(G)-----7-(A)-----9-(H)---| 
 |---7-(E)-----5-(D)-----7-(E)---| 
 |---5-(A)-----5-(A)-----7-(H)---| 

For å kunne snakke om akkordprogresjoner trenger du å vite litt om harmonisering av skalaer med treklanger og fireklanger, hvilke akkorder som er harmoniske i en skala. Dernest trenger du å vite hvordan disse akkordene blir benevnt med romertall.

Harmonisering av durskalaen med treklanger Først vi går inn på det, en liten repetisjon på harmonisering av skalaer: C-durskalaen inneholder følgende toner: C - D - E - F - G - A - H. Harmonisering går ut på å finne hvilke akkord som kan genereres fra skalaen fra hvert skalatrinn. Vi finner akkordene ved å stabler terser - annenhver tone i skalaen, slik:

 C-durskalaen: C-D-E-F-G-A-H-C-D-E-F-G-A-H    Akkorder 
               C   E   G                      C     
                 D   F   A                    Dm   
                   E   G   H                  Em   
                     F   A   C                F    
                       G   H   D              G    
                         A   C   E            Am   
                           H   D   F          Hdim 
 C-durskalaen:  C-D-E-F-G-A-H-C-D-E-F-G-A-H  

Romertall for akkordene i en akkordskala Akkordene i de akkordskalaen du får når du harmoniserer en skala, blir nummerert med romertall, etter det skalatrinn de begynner på. Stiller vi akkordene etter hverandre kan vi nå nummerere dem etter hvilket trinn i skalaen de begynner på.

På den måten kan vi da abstrahere som i bokstavregning, men her da bruke skalatrinn-nummer i stedet for konkrete noter. Vi nummererer skalatrinnene med romertall, og de akkordene som blir moll, skriver vi med små romertall, og med treklanger (akkorder med tre toner), blir det da slik.

Her er et eksempel på en kjent sang. Den går i C-dur, og sett at du ønsker å spille den i G-dur i stedet. Her er den kansje litt omstendelige men veldig enkle! måten du gjør det!

 Blowing in the wind - Bob Dylan 
  
 (VERS:) 
  C         F          C        Am 
 How many roads must a man walk down 
  C              F         G 
 Before you can call him a man? 
  C        F            C         Am 
 How many seas must a white dove sail 
  C           F            G 
 Before she sleeps in the sand? 
  C            F              C           Am 
 And how many times must the cannonballs fly 
  C              F       G 
 Before they've forever banned? 
  
  
 (REFRENG:) 
     F          G         C      Em     Am 
 The answer my friend is blowing in the wind 
     F          G              C 
 The answer is blowing in the wind. 
  
 Bruke akkordene du finner avbildet på denne siden 
 og prøv å spill igjennom sangen. 

Med disse akkordene går den i C-dur. Hvilken toneart den går i kan du ofte se på hvilken akkord det avsluttes med, her er C den siste akkorden i refrenget.

Akkordprogresjonern skrevet på en enklere måte: Du kan skrive akkordprogresjonen på en måte som klarer og tydeligere viser hvordan den er bygd opp. Du deler da hver takt inn med stolpetegnet (|). Her er det fire taktslag på hver akkord, unntatt et raskere akkordskifte i en takt i refrenget fra C til Em, der det er ti taktslag pr akkord:

 VERS 
 | C | F | C    | Am | 
 | C | F | G    | G  |:3x 
 REFRENGET: 
 | F | G | C Em | Am | 
 | F | G | C    | C  | 

Med denne skrivemåten er det også lettere å gjøre den om til en annen toneart, som for eksempel G.

Tabellen nedenfor gir deg en oversikt over durskalaen i alle tonerarter harmonisert med treklanger:

Vi setter da inn romertall for akkordene fra C

 | I  | IV | I     | vi | 
 | I  | IV | V     | V  |:3x 
 | IV | V  | I iii | vi | 
 | IV | V  | I     | I  | 

Så er det bare å finne igjen de samme akkordene i den skalaen du ønsker i tabellen nedenfor.

Velger vi G, kan vi sette inn G for I, C for IV, Em for vi, D for V, og Hm for iii.

 | G | C | G     | Em | 
 | G | C | D     | D :|3x 
 | C | D | G  Hm | Em | 
 | C | D | G     | G  | 

Kadenser i durskalaen Nederst i bildet over akkordene over, er de nevnt hvilken harmonisk funksjon de enkelte akkordene har i forhold til grunnakkorden (tonika). Funksjonsnavnene er ka. Spill en og en av akkordene og deretter grunnakkorden C, og lytt. Prøv å høre etter hva som passer å avslutte en sang med.

ØVELSE: 1. Spill akkordene G - C. Dette gir en bevegelse fra dominant til tonika, og gir et avsluttende inntrykk. Mange sanger som går i C-dur slutter på den måten. Denne avslutningen har fått et eget navn, autentisk kadens.
2. Spill akkordene F - C. En bevegelse fra subdominant til tonika. Den har ikke et like definitivt avsluttende preg, og brukes mer i avslutning av vers. Kalles plagal kadens.
3. Spill akkordene C - G. Dette er en bevegelse fra tonika til dominant. Gir et halvveis avsluttet preg. Man får inntrykk av at her er et vers ferdig og neste vers er på trappene. Denne kadensen kalles en halvslutning. Prøv å spille akkordene G - F - C i stedet, og høre hvor avsluttet det høres ut.
4. Det samme gjelder bevegelse fra subdominant til dominant F - G. Gir samme halvavsluttede virkning. Det er som det kreves noe mer. Prøv å spille akkordene F - G - C i stedet.

Ved hjelp av grepene i illustrasjonen over kan du kompe til de fleste sanger i C-dur. Og hvis du bare ønsker å lære deg å kompe til din egen sang, kan du skaffe deg en capo og bruke den samme harmoniserte akkordskalaen for å spille sanger i andre tonearter. Men vil du noe mer med gitarspillet ditt, så spill dette i alle tonearter.

Du kan også harmonisere med fireklanger. I C-dur får du da de følgende akkorder, ved fortsatt å ta tersene, annenhver tone i skalane, på samme måte som over.