Revers akkordfinner

Revers akkordfinner gir mulige navn for akkord, og intervallene som inngår i akkorden. Plasser fingre i med musa og ved å klikke på gitarhalsen så listes akkordnavnene til høyre. Programmet er laget av franskmannen Yann Lohier. Nyttig når du ikke er sikker på hvilken akkord du spiller, eller bare vil prøver deg fram og finne navnet på akkorder i en progresjon, eller gjøre deg kjent med hvilke noter og intervaller du finner hvor på gitarhalsen.

Tips for nybegynnere: Hvis du synes det er forvrirrende at du får så mange alternative og mulige akkordnavn - det er faktisk enda flere mulige akkordnavn enn det som vises her - så tenk på hva som er grunntonene i akkorden, og velg navn utfra det. Merk også at på engelsk er de mer logiske, og bruker «B» (A-B-C-D-E-F-G) i stedet for «H» (A-H-C-D-E-F-G). At samme grep kan tolkes som, eller fungere som forskjellige akkorder, det har å gjøre med hvilken akkordtone som velges er grunntonen, eller hva bassgitaristen spiller.


Hot tips: Prøv å se hva som skjer når du flytter en dur-akkord, en alterert akkord, en dim-akkord tre bånd opp?

Under hver akkor står det hvilke intervaller som inngår. Her er hvordan du leser dem:
m = «minor». Akkorden har en liten ters (intervallnavn = m3)
M7 = «major». Betyr at akkorden har en stor septim, som i Cmaj7 (skrives også CM7)
5 = kvinten, ren kvint. det femte trinn i en skala. Treklangene C, Cm, Csus2 og Csus4 inneholder en
d5 = «diminished». forminsket kvint. Som i Cdim eller Cdim7.
a5 = «augmented». betyr at akkorden har en forstørret kvint. Eksempel: C7 med forstørret kvint skrives C7+, C7+5, C7(#5).
R = «root» - akkordens grunntone. Hvis du spiller i gruppe kan du med fordel droppe grunntonen, fordi bassisten da spiller den. Dermed er hendene dine frigjort til å spille andre ekstensjoner av akkorden.
m3 = liten ters = fire bånd over grunntonen.
m7 = b7 = liten septim (2 kvarter = siden gitaren er stemt i kvarter blir det to strengers avstand), den septimen som er vanlig i (dominante) septimakkorder som G7.
p4 = «perfect». Kvart = fem bånd over grunntonen, som i Csus7, C7sus4 osv.
9 = none (2 kvarter + 1 stor ters, eller tre kvarter minus en halvtone). Fra femte streng ligger nonen altid tre strenger ned i samme bånd. Tips: Lag noneakkorder fra septimakkorder ved å erstatte grunntonen ved å flytte opp to bånd (BbMaj7:6×7766 → BbMaj9:6×7768; xx7768). Alterer ved å flytte ett bånd opp (#9) eller ned (b9): (A7:xx5655 → A9:xx5657)

Jukselapp for besifring

no3 = ingen ters. Obs! slike akkorder forteller ikke om de er dur eller moll. Når du må utelate noen akkorder, er det ofte bedre å droppe kvinten Se no5.
no5 = ingen kvint. Å droppe kvinten er ofte fordelaktig, sålenge det ikke dreier seg om en forminsket (b5) eller forstørret akkord (#5) fordi kvinten er grunntonens tydeligste overtone, og høres så like ut. Det blir som å blande to like farger, som blir grumsete og uklart.
noR = akkorden mangler grunntone. Du trenger ikke å spille bassen for å få fram harmonien, særlig ikke hvis du spiller med bassist. Prøv for eksempel å spille Ebm9(noR):xx5432 - A13(noRno5):xx5422 - Dmaj7(#5):x5432x - Dm6(no5):x5443x og deretter Ebm7:x7543x - A13(no5):5×5422 - Dmaj9:x52222 - Dm6(no5):x5443x.
C11. Når tersen mangler er C11 det samme som C7sus4, eller C9sus4.


Tips: For mer avanserte behov anbefaler vi programmet Winchord, se programvare.