Intervaller

Et intervall er et mål på avstanden mellom to noter.

For å kunne spille et instrument er det en kjempefordel å umiddelbart kunne gjenkjenne og bestemme intervaller når man hører dem. Altså både å høre og straks kunne slå fast at avstandene mellom to gitte toner er den og den bestemte avstanden, og ikke en annen.

Altså, hvis du for eksempel hører sangen Greensleaves umiddelbart er bevisst på at avstanden mellom de to første tonene er en «liten ters», så vil du kunne spille det etterpå. Og du er sikker og behøver ikke å fomle deg fram. Du bare vet. Selvsagt da forutsatt at du vet hvordan du spiller en liten ters fra en gitt tone, på instrumentet ditt.

Når du kan det, så har du det man kaller relativt gehør. Og hvis du har absolutt gehør så kan du også høre at de to første tonene i denne sangen er G og Bb.

Absolutt gehør er vel noe som er bestemt av i hvor stor grad man har blitt eksponert for sang og musikk i mors mage og som spedbarn. For det er vel der med ens musikalske øre som med en språkøre. Den skal tidlig krøkes som absolutt gehør skal få.

Men uansett kan det relative gehøret trenes opp. Og det er et viktig ledd i ens musikalitet som inne går hørelære under temaet «bestemme intervaller».

Det å bestemmer et intervall, altså hva avstanden er mellom to toner, er grovt sett det samme som å avgjøre hvor i en durskala en tone befinner seg i forhold til en annen. Altså hvis du tar den første tonen du hører som grunntonen i er durskala, hvor befinner da den andre tonen seg i skalaen.

(Hvis du ikke med en gang skjønner det følgende, ta da bare å skumles ned til intervall-treneren nedenfor, og prøv deg litt på den, før du kommer tilbake og leser en gang til med større forståelse).

Man pleier å si at når vi skal bestemmer et intervall, avstanden mellom to toner, så kan vi først prøve å bestemme intervallets kvantitet, før vi nærmere bestemmer dets kvantitet. Dette er en litt gammeldags måte å si det på, og passer best når man skal gjenkjenne et intervall i noter.

Intervallers kvalitet handler om hvilke skala-trinn tonene befinner seg på (se tabellen nedenfor). Intervallers kvalitet handler om
(les; kyss og b - altså om notene er senket eller hevet i forhold til skala-trinn).

Så når du hører to toner, og skal bestemt kvantiteten, så handler det mao. om hvor mange skala-trinn du må gå for komme til den andre tonen.

I C-dur har du følgende

Skalatrinn i C-dur
1. (første) C
2. D
3. E
4. F
5. G
6. A
7. B
8. C
9. D

Sagt på en annen måte består det å avgjøre et intervalls kvantitet av finne ut om intervallet er en eller annen form for …

  • Prim (1. skalatrinn, grunntonen),
  • Sekund (2. skalatrinn),
  • Ters (3. skalatrinn),
  • Kvart (4. skalatrinn),
  • Kvint (5. sjette skalatrinn),
  • Sekst (6. skalatrinn),
  • Septim (7. skalatrinn),
  • Oktav (8. skalatrinn), eller
  • None (9. skalatrinn)…?

Intervallenes kvantitet

Dernest må vi bestemme intervallets kvalitet. Det er et spørsmål om intervallet er lite eller stort, forminsket, rent eller forstørret.

Primen er ren Oktaven er ren
Sekunden kan være liten (b2) eller stor (2) Nonen kan være liten (b9) eller stor (9)
Tersen kan være liten (b3) eller stor (3) [Desimen kan være liten (b10) eller stor (10)]
Kvarten kan være ren (4), [forminsket (b4)] eller forstørret (#4) undesimen kan være ren (11), [forminsket (b11)] eller forstørret (#11)
Kvinten kan være ren (5), forminsket (b5) eller forstørret (#5) [Duodesimen kan være ren (12), forminsket (b12) eller forstørret (#12)]
Seksten kan være liten (b6) eller stor (6) tersdecimen kan være liten (b13) eller stor (13)
Septimen kan være liten (b7) eller stor (7)

Intervallenes kvalitet

Når du teller opp intervaller begynner du ikke med null, som når du teller bånd eller antall halvtoner. I et intervall er da grunntonen på skala-trinn 1, og første skala-trinn angis med tallet 1.

Når du altså derimot skal angi et antall bånd eller halvtoner, så begynner vi å telle fra null.

Her er en oversikt over intervaller opp til 13. skalatrinn, angitt med antall bånd, navn, intervalltrinn

Halvtoner / bånd Navn Engelsk Trinn Eksempel
0 Ren prim Perfect unison 1 C-C
1 Liten sekund Minor second b2 C-Db
2 Stor sekund Major second 2 C-D
3 Liten ters Minor third b3 C-Eb
4 Stor ters Major third 3 C-E
5 Ren kvart Perfect fourth 4 C-F
6 Forstørret kvart Augmented fourth #4 C-F#
6 Tritonus Tritone #4, b5 C-Gb, C-F#
6 Forminsket kvint diminished fifth b5 C-Gb
7 Ren kvint Perfect fifth 5 C-G
8 Forstørret kvint Augmented fifth #5 C-G#
8 Liten sekst Minor sixth b6 C-Ab
9 Stor sekst Major sixth 6 C-A
9 forminsket liten septim diminished minor seventh bb7 C-A
10 Liten septim Minor seventh b7 C-Bb
11 Stor septim Major seventh 7 C-B
12 Ren oktav Perfect octave 8 C-C
13 Liten none Minor nine b9 C-Db
14 Stor none Major nine 9 C-D
16 Stor Decim Major eleventh 10 C-E
17 Ren undecim Perfect eleventh 11 C-F
17 Forstørret undecim Augmented eleventh #11 C-F
19 Ren duodecim Perfect twelfth 12 C-F
20 Liten tersdecim Minor thirteenth b13 C-Ab
21 Stor tersdecim Major thirteenth 13 C-A

Bildene nedenfor viser avstanden mellom tonene på gitarhalsen sett fra tonen C, som da dermed har intervalltrinnet 1. De hele tallene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 svarer til de syv tonene i C-durskalaen. De øvrige tonene b2, b3, b5, #5, b7.

Illustrasjon av hvor du finner intervallene 1, b2, 2, b3, 3, 4, b5, 5, #5, 6, b7 og 7 på gitaren, med utgangspunkt i C

Gitaren er et visuelt instrument. Noe gitarister kan bruke for alt hva det er verdt, også for intervaller. For det er med intervaller som med grep eller skalaer. Du kan transponere dem ved bare å flytte samme fingersetting parallelt opp eller ned gitarhalsen. Det er det samme visuelle forholdet mellom intervallene i C-durskalaen som i D-durskalaen, for eksempel.

Sammenlign C-durskalaen,…

C-durskalaen på gitar

… D-durskalaen og,…

D-durskalaen på gitar

… E-durskalaen:

E-durskalaen på gitar

Forsikre deg om at du ser at de tre skalaene bare er samme mønster av noter flyttet oppover gitarhalsen, før du går videre.

Grunnen til at det er slik er at alle durskalaer består av noter med det samme intervallforholdet.

Nedenfor skal vi gå i mer detalj og merke oss det visuelle forholdet mellom hvert enkelt intervall.

Her gjelder det at du selv analysere disse forholdene, for alle intervallene. Og det er også viktig å høre hvordan intervallene låter, i forhold til akkorder og skalaer. Altså spille C-durskalaen og så høre hvordan det enkelte intervall låter i skalaen.

Hvorfor det? Jo dels er det nyttig i solospill. Prøv for eksempel å lage noen soloer ved å sette sammen noen soloer på en tre-fire toner fra C-durskalaen, og så legg inn et hvilket som helst intervall, og hør hvordan det lyder. Legger du inn en forstørret kvart, får du en lydisk tone. (Cmaj7#4:8x997x)

Det er også nyttig for harmoni, altså når du skal sette sammen akkorder.

Hvis du for eksempel kjenner til et C7-grep med grunntonen på 5. streng (som dette: C7:x3231x), og du vet hvor du finner noner på 2. streng, så kan du utfra den bygge akkorder som C7b9 (x3232x), C9 (x3233x) og C7#9 (x3234x).

Så menes her med å analysere intervaller på gitarhalsen?

Det menes at du for hvert intervall, med utgangspunkt i grunntonen C teller antall bånd opp og ned, til det intervallet du analyserer.

Så hvis grunntonen er på sjette streng, altså den laveste bass-strengen, hvor mange bånd må du gå opp og ned for å finne for eksempel en liten ters. Hvor mange bånd må du telle opp og hvor mange må du telle ned til liten ters på femte streng. I hvilke bånd finner du en liten liten ters på fjerde streng, når grunntonen er på sjette streng osv.

Og når du har gjort det, så ender du opp med innsikt! Sånt som du ikke må tenke etter først for å finne ut, fordi du bare vet det.

For eksempel innsikter som at når grunntonen er på femte streng, så vil du alltid finne nonen (9) i samme bånd på 2. streng. Eller som at en sekst når grunntonen er på femte streng, den finner du to bånd opp på 1. streng osv. Sånn at du må kunne dette, sånn at du bare vet at en liten septim fra sjette streng, den finner du på fjerde streng i samme bånd. Stor ters (3) ett bånd ned på strengen nedenfor, unntatt for 3. streng, der du finner stor tersen i samme bånd på 2. streng.

Så dette må du bare gå igjennom så godt, at dette bare vet du.

På bildende nedenfor finner du forskjellige intervallene på gitarhalsen. På noen av dem er de spørsmålene du bevisst må stille deg når du analyserer disse forholdene, skrevet ut. Meningen er altså at du skal gå igjennom alle forhold på egenhånd.

Intervallene på gitarens gripebrett

Liten sekund, b2

Eksempel på liten sekund: C → Db
Illustrasjon av liten sekund på gitar fra C til Db

Merk at en liten sekund har det er det samme forholdet til grunntonen som en liten none (b9) har til oktaven. Se «Liten none» nedenfor nedenfor. i C-durskalaen har du for eksempel en liten sekund mellom tredje og fjerde skalatrinn, fra E → F og mellom syvende og åttende, fra B → C.

Oktaven er delelig med liten sekund. Og den inndelingen gir oss den kromatiske skalaen.

Illustrasjon av alle intervaller opp til 12. bånd på gitarhalsen med e som grunntone. Legg merke til at oktaven er delelig med liten sekund.

Stor sekund, 2

Stor sekund har samme forhold til grunntonen som stor none, 9. Det er dette intervallet du finner sus2 på, når altså tersen i en akkord er suspendert.

Illustrasjon av stor sekund på gitar fra C til D

Stor ters har samme forholdet som stor none.

Når grunntonen (her C) er på 5. streng, hvor finner du da sekunden (eller sus2 eller stor none) på 2. streng?

Svar: I samme bånd (her 3. bånd)!

Når grunntonen er på 6. streng, hvor finner du da sekunden på 3. streng? Svar: Ett bånd nedenfor!

Oktaven er delelig med stor sekund, som gir oss heltone-skalaen:

Intervallet stor sekund opp til 12. bånd på gitarhalsen, her med E valgt som grunntone.

Liten ters, b3

Illustrasjon av liten ters på gitar fra C til Eb

  • Liten ters på samme streng - befinner seg alltid hvor mange bånd opp eller ned? Svar: tre bånd opp eller ni bånd ned.
  • Hvor finner du en liten ters på strengen nedenfor? Svar: På strengen nedenfor befinner den seg alltid to bånd ned og ti bånd opp, hvis grunntonen er på sjette, femte, fjerde, elle andre bånd. Men hvis grunntonen er på tredje bånd, befinner den seg ett bånd ned, eller elleve bånd opp.
  • Hvis grunntonen er på sjette streng, hvor har du da liten ters på tredje streng? Svar: Alltid i samme bånd!
  • Hvis grunntonen er på femte streng, hvor har du da liten ters på andre streng? Svar: Alltid ett bånd opp!
  • Hvis grunntonen er på fjerde streng, hvor vil du da alltid finne en liten ters på første streng? Svar: Alltid ett bånd opp!
  • Hvis grunntonen er på tredje streng, hvor vil du da alltid finne en liten ters på femte streng? Svar: Alltid ett bånd opp!
  • Hvis grunntonen er på andre streng, hvor vil du da alltid finne en liten ters på fjerde streng? Svar: Alltid i samme bånd!

Oktaven er delelig med liten ters, en inndeling av tonene som gir oss forminskede septimakkorder (dim7):

Intervallet liten ters opp gitarhalsen

Stor ters, 3

Illustrasjon av stor ters på gitar fra C til E

Ren kvart, 4

Illustrasjon av ren kvart på gitar fra C til F

Forstørret kvart, #4

Illustrasjon av forstørret kvart på gitar fra C til F#

Forminsket kvint, b5

Illustrasjon av forminsket kvint på gitar fra C til Gb

Ren kvint, 5

Illustrasjon av ren kvint på gitar fra C til G

Forstørret kvint, #5

Illustrasjon av ren kvint på gitar fra C til G#

Liten sekst, b6

Illustrasjon av liten sekst på gitar fra C til Ab

Stor sekst, 6

Illustrasjon av stor sekst på gitar fra C til A

Liten septim, b7

Illustrasjon av liten septim på gitar fra C til Bb

Stor septim, 7

Illustrasjon av stor septim på gitar fra C til B

Oktav, 8

Illustrasjon av ren oktav på gitar fra C til C

Liten none, b9

Illustrasjon av liten none på gitar fra C til Db

Stor none, 9

Illustrasjon av stor none på gitar fra C til D

Forstørret none, #9

Illustrasjon av forstørret none på gitar fra C til D#

Liten tersdecim, b13

Illustrasjon av liten tersdecim, b13, C til Ab

Stor tersdecim, 13

Illustrasjon av stor sekst på gitar fra C til A

Det er meningsfullt å telle opp til 13.

Merk at følgende betegnelser på intervalltrinn betegner samme tone:

  • b2 er samme tone som b9.
  • 2 = 9 (og sus2-tonen når 2 erstatter tersen b3 eller 3, som i Csus2 som har tonene C-D-G).
  • b3 = #9.
  • 4 er det samme som sus4-tonen, når den erstatter tersen, for eksempel i en Csus4 som har tonene C-F-G)
  • b5 = #4 = #11.
  • 5 = 12.
  • #5 = b6 = b13 - dvs. akkorden C7#5 og C7b13 kan brukes om hverandre (C7#5:8x899x; C7b13:x3x354).
  • 6 = 13. Men akkordene C6 og C13 er helt forskjellige. C6 er en ren durakkord med tillagt sekst. C13 er en dominantakkord = stor terst og liten septim. Noen eksempler C13:8-10-8-9-10-8; Men man fjerner gjerne kvinten og eventuell doblede akkordtone for å få en mindre grumsete lyd: C13:x3x355; C13:8-x-8-9-10-x; C13:8-x-8-9-10-10; C13:8-x-8-9-10-8; C13:x35355.

HUSK: Intervaller, akkorder og skalaer kan transponeres ved bare å flytte samme grep eller skalabokser opp og ned langs gitarhalsen. Slik kan gripebrettet brukes som en «kalkulator».

Intervaller omtales på ulike måter, alt etter sammenheng.

  1. Skalatrinn: antall trinn i durskalaen trinn fra grunntone til en tone - med minus (b) eller pluss (#) for toner mellom skalatoner. C = 1, D = 2, E = 3, F = 4, G = 5, A = 6, B = 7. Dette er måten det brukes mest på nettet og på amerikansk.
  2. Intervallnavn: Samme logikken som over, men nå med navn på trinnene: 1. trinn = prim, 2. trinn = sekund, 3. trinn = ters, 4. trinn = kvart, 5. trinn = kvint, 6. trinn = sekst, 7. trinn = septim, 8. trinn = oktav, 9. trinn = none… Her kan primen, kvarten, kvinten, og oktaven kan nærmere angis som forminsket, ren eller forstørret. Sekunden, tersen, seksten og septimen angis derimot som stor eller liten.
  3. Antall toner (jfr. heltone-skalaen): Den intuitive måten ved identifisering av intervaller på noteark. C = 0, D = 1, E = 2, F = 2½, G = 3½, A = 4½
  4. Antall halvtoner (dvs. antall kromatiske trinn): Tilsvarer antall bånd på en gitar.

Skalatrinn - bestemme intervall-kvantitet

Eksempel 1: Ta C som grunntone, hva er da intervallet opp til tonen Gb.

Løsning: Tell opp antall bokstaver i skalaen eller skalatrinn til G. Skalatrinnene i C-dur er som følger

1 2 3 4 5 6 7
C D E F G A B

G befinner seg på 5. trinn (C-D-E-F-G :: 1-2-3-4-5), mao. intervallet inneholder 5 bokstaver.

Dermed vet intervallets kvantitet (mengde bokstaver). Siden det er fem bokstaver, så har du med en eller annen form for kvint (5) å gjøre.

Altså: For å finne intervallets kvantitet er det bare å telle antall bokstaver i intervallet.

Noen eksempler

  1. I intervallet C til F har vi bokstavene C, E, F, som er tre bokstaver, og da har vi en form for ters (3).
  2. Fra G til C har vi bokstavene G A B C, som jo er fire bokstaver. Altså har vi en type kvart (4).
  3. Teller vi bokstaver fra Ab til G, finner vi A, B, C, D, E, F, G, som er 7 bokstaver, hvilket er det samme som enslags septim (7).
  4. Antall bokstaver fra Bb til Gb har vi B, C, D, E, F, G. Det er 6 bokstaver og mao. enslags sekst (6).

Bestemme intervallers kvalitet

Intervallers kvantitet fant vi altså ved å telle opp antall bokstaver som inngår i intervallet. Intervallets kvalitet derimot, er å finne antallet halvtonetrinn i intervallet.

I eksempel 1, fant vi at kvantiteten fra C til Gb var fem bokstaver, altså en form for kvint (5).

For å finne kvantiteten må vi kjenne til antall fortegn i skalaen -dvs. hevede eller senkede toner. I C-durskalaen har vi ingen fortegn. Så hva slags kvint er så Gb, jo det er en kvint som er senket et halvt trinn fra G. Vi sier da at det er en forminsket kvint.

To regler

  1. Vi skiller mellom to hovedtyper intervaller
    1. Rene intervaller: 1, 4, 5, 8 - dvs. primen (1), kvarten (4), kvinten (5), og oktaven (8)
      1. disse kan være forminskede (dim), rene, eller forstørrede (aug)
    2. intervaller som enten er store eller små: 2, 3, 6, 7 - dvs. sekund (2), ters (3), sekst (6) og septim (7)
      1. disse kan være store, små, forminskede, eller forstørrede
  2. kvaliteten bestemmes ved at

Så for å kunne bestemme intervallers kvantitet fra noter, må du være lommekjent med antall fortegn i hver skal, og først og fremst hvilke toner det er som er hevet eller senket i hver skala.

Skalatrinn 1 2 3 4 5 6 7 antall fortegn
C#-dur C# D# E# F# G# A# B# 7. hevede noter, F, C, G, D, A, E, B
F#-dur F# G# A# B C# D# E# 6. hevede noter, F, C, G, D, A, E
H-dur B C# D# E F# G# A# 5. hevede noter, F, C, G, D, A
E-dur E F# G# A B C# D# 4. hevede noter, F, C, G, D
A-dur A B C# D E F# G# 3. hevede noter F, C, G
D-dur D E F# G A B C# 2. hevede noter F, C
G-dur G A H C D E F#
C-dur C D E F G A B 0
F-dur F G A Bb C D E 1. senket note, B
Bb-dur Bb C D Eb F G A 2. senkede noter, B, E
Eb-dur Eb F G Ab Bb C D 3. senkede noter, B, E, A
Ab-dur Ab Bb C Db Eb F G 4. senkede noter, B, E, A, D
Db-dur Db Eb F Gb Ab Bb C 5. senkede noter, B, E, A, D, G
Gb-dur Gb Ab Bb Cb Db Eb F 6. senkede noter, B, E, A, D, G, C
Cb-dur Cb Db Eb Fb Gb Ab Bb 7. senkede noter, B, E, A, D, G, C, F

Siden det er Gb du skal til, angis den som en b5. Siden du har med en kvint å gjøre, og den enten er ren, forminsket eller forstørret, finner du at navnet er «forminsket kvint». Den samme tonen kan i andre sammenhenger være angitt som F#. Når grunntonen er C, teller da opp til F og får 4, dermed er det en form for kvart. Men det er da en halvt trinn opp, så dermed må du legge til et kryss: #4. Navnet er «forstørret kvart».

Mange grunne til å kunne intervaller. En grunn er at akkorder, arpeggio og skaler er bygd opp av intervaller. Så for å kunne bygge denslags selv, trenger du dermed å kunne bruke intervaller. Enda viktigere er det for gehøret, det å kunne høre og gjenkjenne intervaller, og det kan man da trene opp øret til hørelære, øretrening. Med godt gehør kan du spille etter øret, lære låter ved å transkribere direkte fra en innspilling, uten å gå omveien om noter eller tabulatur. Særlig viktig er ting som å høre forskjellen på dur og moll - dvs. forskjellen på stor og liten ters - og høre kadenser (les: akkordprogressjoner) osv.

Først en oversikt over alle de vanligste intervallene:

Hvis du ikke kan se notene, last ned Sibelius Scorch plugin.

Genial «Interval Song» av den britiske komponisten og multi-instrumentalisten Django Bates! Lett å huske bare du har hørt den og spilt gjennom melodien noen ganger.

Django Bates er professor ved rytmekonservatoriet i København. Han har forøvrig utgitt album band ledet av den britiske jazz-rock / fusion-batteristen Bill Bruford (jazzbandet «Earthworks»), og flere album med de norske musikerne Sidsel Endresen og Bendik Hofset.

Gjenkjenne intervaller

Det å gjenkjenne intervaller er vesentlig for å kunne spille etter øret, uten tabulatur eller noter. Her er en intro til et lite online program som assosierer intervaller med kjente melodier. TrainEar.com

Noen begreper: halvtoner og toner, intervalltrinn etc.

En halvtone er det minste intervall i vestlig musikk 1). På gitaren en halvtone avstanden mellom to tilliggende bånd. Den kromatiske skalaen - som inneholder alle 12 toner - er delt inn i tolv halvtonesteg, som det fremgår av bildet under.

På gitarhalsen finner du den kromatiske skalaen for eksempel fra C i første bånd på andre streng, til B i 12 bånd. Den utgjør til sammen 12 halvtonetrinn

Den neste byggeblokken er tonen (også kalt heltone). En tone er to halvtoner - på gitaren 2 bånd. Nedenfor ser du heltone-skalaen på gitarhalsen. Avstanden mellom hvert trinn i denne skalaen er da 1 tone. Dermed har du seks toner i denne skalaen:

heltoneskalaen består bare av heltone-avstander


Merk altså, en heltone er definert som 2 halvtoner.

En skala kan sies å være et utvalg intervaller som bringer deg fra oktav til oktav 2). Intervallene definerer skalaen. De vanligste skalaer har syv toner som durskalaen og mollskalaen3), eller fem toner som dur-pentaton og moll-pentaton 4):

C-durskalaen på gitarens andre streng. Den defineres ved 2 heltoner + 1 halvtone + 3 heltoner + 1 halvtone, eller HEL-HEL-halv-HEL-HEL-HEL-halv, eller 2212221 (denne formelen forteller deg hvilke intervallene det er mellom hvert tone oppover i skalaen. Det til forskjell fra å definere skalaen ved å telle opp intervallene fra grunntonen: 1-2-3-4-5-6-7
A-mollskalaen på gitarens tredje streng. Defineres enten ved intervallene mellom hver tone i skalaen: 2122122. Eller, ved intervallene fra grunntonen: 1-2-b3-4-5-6-b7.

Intervallene får sine tall skalatrinnene i durskalaen. Første trinn (C) = 1, annet trinn (D) = 2 osv. Hvis du stiller opp en rekke på to oktaver av durskalaen, kan du telle intervalltrinnene opp til 13:

 C   D   E   F   G   A   H   C   D   E   F   G   A   H   C 
 |   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |   | 
 1   2   3   4   5   6   7   8   9   10  11  12  13   
                             1   2   3   4   5   6   7   1 

Her er det illustrert på gitarhalsen fra C i bånd 1 på første streng til A i bånd 22. Her ser du også intervallene mellom de syv tone i C-durskalaen?

Intervallene opp til 13 på en streng på gitarhalsen.

Sammenligning mellom piano og gitar

Bildet over stemmer bra med den lineære layouten av intervallene på et piano, når du ser bort fra at du på en gitar ikke har svarte og hvite tangenter.

Det er nyttig å øve inn både intervaller, akkorder og skalaer på en streng til det sitter i øret, og så først deretter spille dem som for eksempel illustrert i bildet nedenfor, men ved å høre deg fram.

Sammenligning av piano og gitar i to oktaver fra C til C. Intervallene står med orange arabertall, skalatrinnene med grå romertall. På gitaren spilles den fra C i 8. bånd på 6. streng. Så her ser du da intervallrelasjonen fra den strengen. Du bør minst lage deg et tilsvarende bilde også fra den femte strengen, slik at du straks vet hvor du finner ethvert intervall fra en gitt streng.


Antall bånd versus intervalltrinn

•] 0. bånd = Prim = C-C = 1 (dvs. intervall-trinnet 1) 
 ]•| 1. bånd = Liten sekund = C-Db = b2 
 ]—|•| 2. bånd = Stor sekund = C-D = 2 
 ]—|—|•| 3. bånd = Liten ters = C-Eb = b3 
 ]—|—|—|•| 4. bånd = Stor ters = C-E = 3 
 ]—|—|—|—|•| 5. bånd = Ren kvart = C-F = 4 
 ]—|—|—|—|—|•| 6. bånd = Forstørret kvart = C-F# = #4 
 ]—|—|—|—|—|•| 6. bånd = Tritonus = C-Gb = C-F# = #4 = b5 
 ]—|—|—|—|—|•| 6. bånd = Forminsket kvint = C-Gb = b5 
 ]—|—|—|—|—|—|•| 7. bånd = Ren kvint = C-G = 5 
 ]—|—|—|—|—|—|—|•| 8. bånd = Forstørret kvint = C-G# = #5 
 ]—|—|—|—|—|—|—|•| 8. bånd = Liten sekst C-Ab = b6 
 ]—|—|—|—|—|—|—|—|•| 9. bånd = Stor sekst C-A = 6 
 ]—|—|—|—|—|—|—|—|•| 9. bånd = forminsket liten septim C-A = bb7 
 ]—|—|—|—|—|—|—|—|—|•| 10. bånd = Liten septim = C-Bb = b7 
 ]—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|•| 11. bånd = Stor septim = C-B = 7 
 ]—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|•| 12. bånd = Oktav = C-C = 8 
 ]—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|•| 13. bånd = Liten none = C-Db = b9 
 ]—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|•| 14. bånd = Stor none = C-D = 9 
 ]—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|•| 16. bånd = Stor Decim = C-E = 10 
 ]—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|•| 17. bånd = Undecim = C-F = 11 
 ]—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|•| 21. bånd = Tersdecim = C-A = 13 

«|~|» representerer ett båndene på gripebrettet. Det er litt forvirrende at vi teller antall bånd fra 0, og teller intervaller fra 1. C

På engelsk gis intervallene hendige symbolikk, med bokstaver for kvalitet og tall for diatonisk trinn i skalaen, skalatrinn: Bokstavene P står for rene intervaller (p for «Perfect», P1, P4, P5, P8), m står for små intervaller (m for «minor»), M står for store intervaller (M for «Major»), d for forminskede intervaller (d for diminished), A for forstørrede intervaller (A for Augmented). Forminsket kvint, tritonus, djevelens intervall, symboliseres også TT (fra engelsk «tritone», tre (hel)toner).

Sekund
ters
sekst
septim

Rene intervaller er intervaller med altid har samme lengde
prim
kvart
kvint
oktav.

Et sekunder er et halvtontrinn eller et heltonetrinn. En halvtone svarer til en avstand på ett bånd på gitarhalsen, mens et heltonetrinn er på to bånd.

Et halvtonetrinn kalles en liten sekund (b1), mens et heltonetrinn kalles en stor sekund (1).

intervall bånd toner intervalltrinn
Små sekunder 1 ½ b1
Store sekunder 2 1 1

Alle avstander mellom tonene i durskalaen er på sekunder:

   C-D-E-F-G-A-H-C  
    | | | | | | |    
    S S s S S S s 

Det innebærer at hvis du forflytter deg mellom naturlige toner opp eller ned en streng, så vil du forflytte deg kun i intervaller på sekunder:

              E  F  G  A  H  C  D  E  F  G  
 1. streng  |-0--1--3--5--7--8--10-12-13-15-| frygisk (hHHHhHH) 
 
              H  C  D  E  F  G  A  H  C  D 
 2. streng  |-0--1--3--5--6--8--10-12-13-15-| lokrisk (hHHhHHH) 
 
              G  A  H  C  D  E  F  G  A  H 
 3. streng  |-0--2--4--5--7--9--10-12-14-16-| miksolydisk (HHhHHhH) 
 
              D  E  F  G  A  H  C  D  E  F 
 4. streng  |-0--2--3--5--7--9--10-12-14-15-| dorisk (HhHHHhH) 
 
              A  H  C  D  E  F  G  A  H  C 
 5. streng  |-0--2--3--5--7--8--10-12-14-15-| aeolisk (HhHHhHH) 
 
              E  F  G  A  H  C  D  E  F  G  
 6. streng  |-0--1--3--5--7--8--10-12-13-15-|  

ØVELSE PÅ SEKUNDER: Øv på å spille gjennom de naturlige tonene på hver streng, mens du synger bokstavene.

De naturlige tonene på gripebrettet
EFGAHCDEFGAHCDE
HCDEFGAHCDEFGAH
GAHCDEFGAHCDEFG
DEFGAHCDEFGAHCD
AHCDEFGAHCDEFGA
EFGAHCDEFGAHCDE
0123456789101112131415161718192021222324

(Når du har øvd på dette, så har du egentlig øvd på fem modale skalaer, de andre modale skalene er den ionisk (HHhHHHh) C-D-E-F-G-A-B-C, og den lydiske (HHHhHHh), F-G-A-B-C-D-E-F.

Øvelsen vil det hjelper deg å finne fram til tonene på gitarhalsen. Det vil gi deg et bedre bilde av hvordan det samme mønstrene av toner gjentar fra forskjellige bånd fra streng til streng nedover.

Hvordan de naturlige tonene på gripebrettet er fordelt fra streng til streng. Den tykkeste strengen er her nederst. Bruk tabellen over for å spille igjennom tonene med henblikk på å merke deg hvor tonene ligger i forhold til hverandre fra streng til streng:

E4:                              E F G A H C D E F G  
H3:                        H C D E F G A H C D 
G3:                    G A H C D E F G A H 
D3:              D E F G A H C D E F 
A2:        A H C D E F G A H C 
E2:  E F G A H C D E F G  

Når du kommer til 6. streng, så vet du at du ahr akkurat det samme som på 1. streng

Etterhvert som du blir kjent med hvordan mønstret gjentar seg, så blir det også letter for deg å finne igjen avstanden mellom tonene. Dette vil du få inn i fingrene etterhvert.

Øvelsen kommer til nytte når du skal spille intervaller i harmoniske rekker av terser nedenfor.

Terser

Tersene er enten små (b3) eller store (3).

intervall bånd toner intervalltrinn
Små terser 3 b3
Store terser 4 2 3

Avstanden mellom annenhver tone i durskalaen er terser:

 Noter: C-E-G-H-D-F-A-C 
 Bånd:   4 3 4 3 3 4 3  
     Intervaller   
     b3   3  b3 
     /\  /\  /\  
    /  \/  \/  \ 
  C-D-E-F-G-A-H-C-D 
  \  /\  /\  /\  /   
   \/  \/  \/  \/  
    3  b3   3  b3 

Hvis du spiller alle tersene i C-durskalaen så svarer det til å spille alle tonene i akkorden C13. Mao. Avstanden mellom tonene i akkorder er på terser -dvs. akkorder er bygd opp av stabler av terser. Hvis du spiller det fra 6. streng og i 8. bånd, så ser det slik ut på gripebrettet (merk at alle tonene her har tersavstand):

       noter              intervaller 
 |-.-|-C-|---|---|     |-.-|-15|---|---|  
 |---|-.-|---|-A-|     |---|-.-|---|-13|  
 |-D-|---|-.-|-F-|     |-9-|---|-.-|-11|  
 |-.-|---|-H-|-.-|     |-.-|---|-7-|-.-|  
 |-E-|-.-|---|-G-|     |-3-|-.-|---|-5-|  
 |---|-C-|---|-.-|     |---|-1-|---|-.-|  

Legg merke til hvordan tersene ligger i forhold til hverandre «geografisk», fra streng til streng.

       noter              intervaller 
 |-.-|-C-|---|---|     |-.-|-15|---|---|  
 |---|-.-|---|-A-|     |---|-.-|---|-13|  
 |-D-|---|-.-|-F-|     |-9-|---|-.-|-11|  
 |-.-|---|-H-|-.-|     |-.-|---|-7-|-.-|  
 |-E-|-.-|---|-G-|     |-3-|-.-|---|-5-|  
 |---|-C-|---|-.-|     |---|-1-|---|-.-|  

Avstanden mellom 1 og 3, 5 og 7, 11 og 13 er store terser = 4 bånd.
Avstanden mellom 3 og 5, 7 og 9, 13 og 15 er små terser = 3 bånd.

Tabulatur med (store og små) terser harmonisert i C-dur:


Hvis du ikke kan se notene, last ned Sibelius Scorch plugin.

Tabulatur med harmonisert kvarter:


Hvis du ikke kan se notene, last ned Sibelius Scorch plugin.

Tabulatur med harmonisert kvinter:


Hvis du ikke kan se notene, last ned Sibelius Scorch plugin.

Tabulatur med sekster harmonisert i C-dur:


Hvis du ikke kan se notene, last ned Sibelius Scorch plugin.

Tabulatur med sekster harmonisert i A-moll:


Hvis du ikke kan se notene, last ned Sibelius Scorch plugin.

1)
Liten parantes om mikrotoner og blåtoner: På gitaren kan du også lage toner mellom halvtonene, blir ofte kalt mikrotoner. En undergruppe av slike toner blir brukt i blues og annen musikk som bygger på blues, nemlig blåtoner - blåtoner en tone mellom liten (4 bånd) og stor ters (5 bånd) og liten ters (4 bånd); mellom ren kvint (7 bånd) og forminsket kvint (6 bånd), og mellom liten og stor septim (mellom 10 og 11 bånd).
2)
Det finnes i parantes bemerket riktignok skalaer som går ut over en oktav, men slike skalaer er uvanlig.
3)
kalles diatoniske skalaer
4)
av greske pente - fem, som i pentagon - femkant.