Et intervall er avstanden mellom to toner. Intervaller er det musikk, akkorder, melodier, arpeggio og harmonier, skaler osv. er bygd opp av.

Det å høre og gjenkjenne de ulike intervallene er helt essensiell del av øretrening, hørelære. Og øret er jo vesentlig for å kunne spille etter øret, eller for å lære ei låt ved å transkribere snarere enn å bruke noter eller tabulatur. Et annet eksempel på nytten av å gjenkjenne intervaller er for å høre forskjellen på dur og moll - dvs. høre forskjellen på en stor en liten ters.

Her følger først en oversikt over alle de vanligste intervallene:

Hvis du ikke kan se notene, last ned Sibelius Scorch plugin.

Morsom sang om alle intervaller i den kromatiske skalaen av den britiske pianisten Django Bates

Django Bates er professor ved rytmekonservatoriet i København. Han har utgitt flere album med Sidsel Endresen og Bendik Hofset.

Det å gjenkjenne intervaller er vesentlig for å kunne spille etter øret, uten tabulatur eller noter. Her er en intro til et lite online program som assosierer intervaller med kjente melodier. TrainEar.com

Noen begreper: halvtoner og toner, intervalltall etc.

En halvtone er det minste intervall i vestlig musikk ¹⁾. På gitaren en halvtone avstanden mellom to tilliggende bånd. Den kromatiske skalaen - som inneholder alle 12 toner - er delt inn i tolv halvtonesteg, som det fremgår av bildet under.

På gitarhalsen finner du den kromatiske skalaen for eksempel fra C i første bånd på andre streng, til B i 12 bånd. Den utgjør til sammen 12 halvtonetrinn

Den neste byggeblokken er tonen (også kalt heltone). En tone er to halvtoner - på gitaren 2 bånd. Nedenfor ser du heltoneskalaen på gitarhalsen. Avstanden mellom hvert trinn i denne skalaen er da 1 tone. Dermed har du seks toner i denne skalaen:

heltoneskalaen består bare av heltoneavstander

Merk altså, en heltone er definert som 2 halvtoner.

En skala kan sies å være et utvalg intervaller som bringer deg fra oktav til oktav ²⁾. Intervallene definerer skalaen. De vanligste skalaer har syv toner som durskalaen og mollskalaen³⁾, eller fem toner som dur-pentaton og moll-pentaton ⁴⁾:

C-durskalaen på gitarens andre streng. Den defineres ved 2 heltoner + 1 halvtone + 3 heltoner + 1 halvtone, eller HEL-HEL-halv-HEL-HEL-HEL-halv, eller 2212221 (denne formelen forteller deg hvilke intervallene det er mellom hvert tone oppover i skalaen. Det til forskjell fra å definere skalaen ved å telle opp intervallene fra grunntonen: 1-2-3-4-5-6-7

A-mollskalaen på gitarens tredje streng. Defineres enten ved intervallene mellom hver tone i skalaen: 2122122. Eller, ved intervallene fra grunntonen: 1-2-b3-4-5-6-b7.

Intervallene får sine tall skalatrinnene i durskalaen. Første trinn (C) = 1, annet trinn (D) = 2 osv. Hvis du stiller opp en rekke på to oktaver av durskalaen, kan du telle intervalltallene opp til 13:

 C   D   E   F   G   A   H   C   D   E   F   G   A   H   C 
 |   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |   | 
 1   2   3   4   5   6   7   8   9   10  11  12  13 

Her er det illustrert på gitarhalsen fra C i bånd 1 på første streng til A i bånd 22. Her ser du også intervallene mellom de syv tone i C-durskalaen?

Bildet over stemmer bra med den lineære layouten av intervallene på et piano, når du ser bort fra at du på en gitar ikke har svarte og hvite tangenter.

Det er nyttig å øve inn både intervaller, akkorder og skalaer på en streng til det sitter i øret, og så først deretter spille dem som for eksempel illustrert i bildet nedenfor, men ved å høre deg fram.

Sammenligning av piano og gitar i to oktaver fra C til C. På gitaren spilles den fra 8. bånd. Intervallene står med orange arabertall, skalatrinnene med grå romertall.

       |~| 1 = Liten sekund C-Db (//minor 2nd//) 
       |~|~| 2 = Stor sekund C-D (//major 2nd//) 
       |~|~|~| 3 = Liten ters C-Eb (//minor 3rd//) 
       |~|~|~|~| 4 = Stor ters C-E (//major 3rd//) 
       |~|~|~|~|~| 5 = Ren kvart C-F (//perfect 4th//) 
       |~|~|~|~|~|~| 6 = Forstørret kvart C-F# (//augmentet 4th//) 
       |~|~|~|~|~|~| 6 = Tritonus C-Gb (//tritone//) 
       |~|~|~|~|~|~| 6 = Formisket kvint C-Gb (//diminished 5th//) 
       |~|~|~|~|~|~|~| 7 = Ren kvint C-G (//perfect 5th//) 
       |~|~|~|~|~|~|~|~| 8 = Liten sekst C-Ab (//minor 6th//) 
       |~|~|~|~|~|~|~|~|~| 9 = Stor sekst C-A (//major 6th//) 
       |~|~|~|~|~|~|~|~|~|~| 10 = Liten septim C-Hb (//minor 7th//) 
       |~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~| 11 = Stor septim (//major 7th//) 
       |~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~| 12 = Oktav (//octave//) 
       |~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~| 13 = Liten none (//minor 9th//) 
       |~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~| 14 = Stor none (//major 9th//) 
       |~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~| 15 = Liten Desim (//minor 10th//) 
       |~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~| 16 = Stor Desim (//major 10th//) 
       |~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~| 17 = Undecim 
       |~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~| 17 = Tersdecim 
noter E|F| |G| |A| |B|C| |D| |E|F| |G|     
       | | |•| |•| |•| |•| | |•| | | | 
bånd   0    3   5   7   9     12    15 

På engelsk gis intervallene hendige symbolikk, med bokstaver for kvalitet og tall for diatonisk trinn i skalaen, skalatrinn: Bokstavene P står for rene intervaller (p for “Perfect”, P1, P4, P5, P8), m står for små intervaller (m for “minor”), M står for store intervaller (M for “Major”), d for forminskede intervaller (d for diminished), A for forstørrede intervaller (A for Augmented). Forminsket kvint, tritonus, djevelens intervall, symboliseres også TT (fra engelsk “tritone”, tre (hel)toner).

Sekund
ters
sekst
septim

Rene intervaller er intervaller med altid har samme lengde
prim
kvart
kvint
oktav.

Et sekunder er et halvtontrinn eller et heltonetrinn. En halvtone svarer til en avstand på ett bånd på gitarhalsen, mens et heltonetrinn er på to bånd.

Et halvtonetrinn kalles en liten sekund (b1), mens et heltonetrinn kalles en stor sekund (1).

Alle avstander mellom tonene i durskalaen er på sekunder:

   C-D-E-F-G-A-H-C  
    | | | | | | |    
    S S s S S S s 

Det innebærer at hvis du forflytter deg mellom naturlige toner opp eller ned en streng, så vil du forflytte deg kun i intervaller på sekunder:

              E  F  G  A  H  C  D  E  F  G  
 1. streng  |-0--1--3--5--7--8--10-12-13-15-| frygisk (hHHHhHH) 
 
              H  C  D  E  F  G  A  H  C  D 
 2. streng  |-0--1--3--5--6--8--10-12-13-15-| lokrisk (hHHhHHH) 
 
              G  A  H  C  D  E  F  G  A  H 
 3. streng  |-0--2--4--5--7--9--10-12-14-16-| miksolydisk (HHhHHhH) 
 
              D  E  F  G  A  H  C  D  E  F 
 4. streng  |-0--2--3--5--7--9--10-12-14-15-| dorisk (HhHHHhH) 
 
              A  H  C  D  E  F  G  A  H  C 
 5. streng  |-0--2--3--5--7--8--10-12-14-15-| aeolisk (HhHHhHH) 
 
              E  F  G  A  H  C  D  E  F  G  
 6. streng  |-0--1--3--5--7--8--10-12-13-15-|  

ØVELSE PÅ SEKUNDER: Øv på å spille gjennom de naturlige tonene på hver streng, mens du synger bokstavene.

(Når du har øvd på dette, så har du egentlig øvd på fem modale skalaer, de andre modale skalene er den ionisk (HHhHHHh) C-D-E-F-G-A-B-C, og den lydiske (HHHhHHh), F-G-A-B-C-D-E-F.

Øvelsen vil det hjelper deg å finne fram til tonene på gitarhalsen. Det vil gi deg et bedre bilde av hvordan det samme mønstrene av toner gjentar fra forskjellige bånd fra streng til streng nedover.

Hvordan de naturlige tonene på gripebrettet er fordelt fra streng til streng. Den tykkeste strengen er her nederst. Bruk tabellen over for å spille igjennom tonene med henblikk på å merke deg hvor tonene ligger i forhold til hverandre fra streng til streng:

E4:                              E F G A H C D E F G  
H3:                        H C D E F G A H C D 
G3:                    G A H C D E F G A H 
D3:              D E F G A H C D E F 
A2:        A H C D E F G A H C 
E2:  E F G A H C D E F G  

Når du kommer til 6. streng, så vet du at du ahr akkurat det samme som på 1. streng

Etterhvert som du blir kjent med hvordan mønstret gjentar seg, så blir det også letter for deg å finne igjen avstanden mellom tonene. Dette vil du få inn i fingrene etterhvert.

Øvelsen kommer til nytte når du skal spille intervaller i harmoniske rekker av terser nedenfor.

Tersene er enten små (b3) eller store (3).

Avstanden mellom annenhver tone i durskalaen er terser:

 Noter: C-E-G-H-D-F-A-C 
 Bånd:   4 3 4 3 3 4 3  

     Intervaller   
     b3   3  b3 
     /\  /\  /\  
    /  \/  \/  \ 
  C-D-E-F-G-A-H-C-D 
  \  /\  /\  /\  /   
   \/  \/  \/  \/  
    3  b3   3  b3 

Hvis du spiller alle tersene i C-durskalaen så svarer det til å spille alle tonene i akkorden C13. Mao. Avstanden mellom tonene i akkorder er på terser -dvs. akkorder er bygd opp av stabler av terser. Hvis du spiller det fra 6. streng og i 8. bånd, så ser det slik ut på gripebrettet (merk at alle tonene her har tersavstand):

       noter              intervaller 
 |-.-|-C-|---|---|     |-.-|-15|---|---|  
 |---|-.-|---|-A-|     |---|-.-|---|-13|  
 |-D-|---|-.-|-F-|     |-9-|---|-.-|-11|  
 |-.-|---|-H-|-.-|     |-.-|---|-7-|-.-|  
 |-E-|-.-|---|-G-|     |-3-|-.-|---|-5-|  
 |---|-C-|---|-.-|     |---|-1-|---|-.-|  

Legg merke til hvordan tersene ligger i forhold til hverandre “geografisk”, fra streng til streng.

       noter              intervaller 
 |-.-|-C-|---|---|     |-.-|-15|---|---|  
 |---|-.-|---|-A-|     |---|-.-|---|-13|  
 |-D-|---|-.-|-F-|     |-9-|---|-.-|-11|  
 |-.-|---|-H-|-.-|     |-.-|---|-7-|-.-|  
 |-E-|-.-|---|-G-|     |-3-|-.-|---|-5-|  
 |---|-C-|---|-.-|     |---|-1-|---|-.-|  

Avstanden mellom 1 og 3, 5 og 7, 11 og 13 er store terser = 4 bånd.
Avstanden mellom 3 og 5, 7 og 9, 13 og 15 er små terser = 3 bånd.

Tabulatur med (store og små) terser harmonisert i C-dur:

Hvis du ikke kan se notene, last ned Sibelius Scorch plugin.

Tabulatur med harmonisert kvarter:

Hvis du ikke kan se notene, last ned Sibelius Scorch plugin.

Tabulatur med harmonisert kvinter:

Hvis du ikke kan se notene, last ned Sibelius Scorch plugin.

Tabulatur med sekster harmonisert i C-dur:

Hvis du ikke kan se notene, last ned Sibelius Scorch plugin.

Tabulatur med sekster harmonisert i A-moll:

Hvis du ikke kan se notene, last ned Sibelius Scorch plugin.