startSectionEdit: $data "section" is NOT an array! One of your plugins needs an update.

Durskalaen

Durskalaen er en skala på syv toner som kan defineres ved intervallene fra grunntonen slik: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7.

Uttrykket «durskala» brukes som et samlebegrep for alle skalaer som har stor ters (3), på samme måte som «mollskala» betegner enhver skala med liten ters (b3). Men i bestemt form er durskalaen den skala som i c-dur bygges fra stamtonene:

På gitar kan C-durskalaen bla. spilles fra 1 bånd og 2. streng:

C-durskalaen på én streng - fra første bånd og andre streng.

Her er en vanlig «skalaboks» for durskalaen:

Skalaboks for C-dur med fingersetting og intervaller

Nedenfor finner du skalabokser for alle tonearter.

Intervaller kan også betegnes med navn.

Durskalaen
intervaller intervallnavn
1 ren prim
2 stor sekund
3 stor ters
4 ren kvart
5 ren kvint
6 stor sekst
7 stor septim

Den første delen av intervall-navnet angir intervallets «kvalitet» - dvs om intervallet er rent, forminsket eller forstørret; eller om det er stort eller lite) mens den andre delen av navnet angir intervallets kvantitet (prim, sekund osv.). For mer om det, se intervaller.

Til sammenligning er intervallmønstret for mollskalaen 1, 2, b3, 4, 5, 6, 7

En annen måte å definere skalaer på er ved det «halvtonemønster» som vi kan finne i denne skalaen. DVS. ved de innbyrdes intervallene du har mellom skala-tonene fra trinn til trinn oppover. Da blir definisjonen på dur-skalaen slik: 2, 2, 1, 2, 2, 2, 1 ( der 2 står for to halvtoner, og 1 for én halvtone.

Durskalaens halvtonemønster: 2 | 2 | 1 | 2 | 2 | 2 | 1.

På engelsk skriver man det gjerne med «w» for heltoner og h for halvtoner.

En annen måte å notere det på er ved å fokusere på hvor mellomromene er: o-o-oo-o-o-oo

Men det enkleste er vel å merke seg at mens det er 2 halvtoner mellom de fleste trinn, så er det bare to steder det er éne halvtone: Fra 3. og 4. trinn, og fra 7. og 8. trinn. Og det kommer jo godt fram av notasjonen 2212221.

I C-dur (når C er grunntonen) har durskalaen notene C, D, E, F, G, A, B. Det er det samme som de hvite tangentene på et piano.

  "Halvtonemønster"          :    2   2   1   2   2   2   1 
                                 / \ / \ / \ / \ / \ / \ / \ 
  Intervaller fra grunntonen :  1   2   3   4   5   6   7   8 
  C durskalaens noter        :  C   D   E   F   G   A   B   C 

Her er en oversikt over alle de femten durskalaene med sine respektive fortegn. Hvorfor 15, og ikke tolv?

De femten toneartene
Skalatrinn 1 2 3 4 5 6 7 8 Antall # / b
C#-durskalaen C# D# E# F# G# A# B# C# 7
F#-durskalaen F# G# A# H C# D# E# F# 6
B-durskalaen B C# D# E F# G# A# B 5
E-durskalaen E F# G# A B C# D# E 4
A-durskalaen A B C# D E F# G# G 3
D-durskalaen D E F# G A B C# D 2
G-durskalaen G A B C D E F# G 1
C-durskalaen C D E F G A B C 0
F-durskalaen F G A Bb C D E F 1
Bb-durskalaen Bb C D Eb F G A Bb 2
Eb-durskalaen Eb F G Ab Bb C D Eb 3
Ab-durskalaen Ab Bb C Db Eb F G Ab 4
Db-durskalaen Db Eb F Gb Ab Bb C Db 5
Gb-durskalaen Gb Ab Bb Cb Db Eb F Gb 6
Cb-durskalaen Cb Db Eb Fb Gb Ab Bb Cb 7

Durskalaene på gitar

Regelen for enharmonisk staving av kryss og b-er i diatoniske skalaer, herunder durskalaen, er som følger:

  1. Hver skala har alle de syv bokstaver a-b-c-d-e-f-g, og bare én forekomst av hver bokstav. Hver skalatone skal ha forskjellig bokstav, og aldri to av samme bokstav etter hverandre. Når du finner notene i en (diatonisk) skala må det etter en A være en eller annen slags B (enten Bb eller B), og etter en B må det være en eller annen C (Cb, C og C#) osv.
  2. Det er alltid samme rekkefølge av bokstaver i alle skaler (a-b-c-d-e-f-g-a-b-c-d-e osv.). De begynner bare på forskjellig bokstav og fortegn.
  3. En diatonisk skala har enten bare kryss eller bare b-er.

Så enharmonisk korrekt staving av for eksempel Ab-durskalaen er Ab-Bb-C-Db-Eb-F-G-Ab.

Hvilke skalaer som får «#» eller «b» når du spiller definisjonen (2212221) på et instrument er lett å se på et piano, se illustrasjon nederst.

Og hvilke skala som får kryss ELLER b, er lett å se når første bokstav er med kryss eller b. seg fram av seg selv når du bruker regelen over, «bare én forekomst av hver bokstav» osv.

På piano har C-durskalaen ingen svarte tangenter - dvs. ingen # eller b-er.

For neste skala, for eksempel G-durskalaen, begynner du da på tangenten G og spiller opp de hvite tangentene til G-en én oktav opp, og spør: Hvilke hvite tangent(er) må du da flytte opp eller ned til en svart for å få lyden av en durskala?

For G-durskalaen finner du at du må flytte hvite F opp ett hakk for at det skal ha lyden av durskalaen. Dermed har da G-durskalaen ett kryss, og noten staves «F#». Omvent med skaler med b-er, for eksempel F-durskalaen. Du gjør på samme måte, og finner at hvite B må flyttes ned til Bb… 1)

Ingen durskalaer skalaer inneholder både # og b. Det er enten bare # eller bare b2).

Riktig staving av # og b er en byggesten du må ha med deg når du skal besifre akkorder. Akkorder besifres ut fra skaler.

Tabellen over er til liten nytte om du ikke øver det inn. Dette er puggestoff. Her er en animasjon som kan være til hjelp. Den viser de 15 toneartene fra tabellen over på gitarhalsen.

Gitaren er parallelt transponerbar

På et piano er C-durskalaen lett å spille. Du navigerer etter de svarte tangentene som er gruppert i to svarte - tre svarte - to svarte - tre svarte osv… En C finner du på den hvite tangenten rett til venstre for gruppen av to svarte. Og spiller du så bare hvite tangenter oppover fra C til C, så spiller du C-durskalaen.

Gitar tilbyr ikke svarte tangenter å navigere etter, så det er litt vanskeligere å bli lommekjent med gitarhalsen. Men en kjempefordel for gitarister er at når du først har en skala i boks, så kan du transponere den ved bare å flytte samme fingring parallelt langs gitarhalsen opp eller ned fra ett bånd til det neste.

Så bare du har styr på hvilken tone som er grunntonen i skalaen eller boksen, kan du uten problem spille skalaen i alle tonearter. Men vær oppmerksom på en fallgruve. Tendensen til å spiller etter bokser, fingerposisjoner, heller enn etter øret.

Merk at gitaren bare er parallelt transponerbar langs halsen, fra bånd til bånd. Du kan ikke flytte bokser (skalaer, grep, arpeggioer, riff…) parallelt mellom strenger eller grupper av strenger. Det hadde gitaren vært du hadde hatt samme intervallforhold mellom alle strenger. Gitaren sies å være stemt i kvarter - dvs. du har en avstand på en ren kvart (fem bånd) mellom hver streng.

Men det er ett unntak fra det. Mellom strengene 3 og 2 er det en avstand på en stor ters (fire bånd).

Dette skaper problemer når du beveger deg vertikalt fra strenggruppe til strenggruppe. Det er imidlertid viktig når du spiller skalaer, at du velger å bruke samme fingre for å spille hver tone.

Merk hvordan skalaboksene ikke er parallelt transponerbare fra strengruppe til strenggruppe. Men det kan likevel være nyttig å bruke de samme fingre, slik at du innarbeider en forbindelse mellom skalatrinn og fingre:

   G            C            F            Bb    
 ______       ______       ______       ______ 
 ||||||       ||||||       ||||||       ||||||  
 |11|||       ||11||       |||1||       ||||||  
 22||||       |22|||       ||221|       |||211  
 ||3|||       |||3||       ||||||       ||||2|  
 444|||       |444||       ||443|       |||4|3  
 ||||||       ||||||       ||||4|       ||||44  
 ||||||       ||||||       ||||||       ||||||  
 Bruk samme fingersetting mellom strenggrupper  
 sånn at du får en konsistent relasjoner mellom 
 fingre, øre og stemme. 

Øvelse

Øvelse: Syng og spill skalaene. Går for kjapt så bare si skalaene til du har gangen i det. Dette er en byggesten du må legge for å kunne bygge videre.

Merk: Animasjonen stopper når du holder musa over.

Se også artikkel om kvintsirkelen for samme øvelse spilt gjennom «kvartsirkelen».

Durskalaene kvintsirkelen rundt - (mot klokka)

Når du sorterer skalaene i dur etter kvintsirkelen (mot klokke):

Det blir da en avstand på en kvart mellom hver skala. Legg merke til at det da bare er en tone som forandrer seg fra skala til skala.

Det er en god øvelse å spille gjennom alle disse skalaene etter hverandre, i denne rekkefølgen. Bruk for eksempel skalaboksene.

Du kan for eksempel etablere toneartene ved å spille notene g - a - c og så en C-durakkord, før du begynner å spille C-durskalaen. Deretter spille samme mønstret i neste skala. Altså notene c - d - f, og eventuelt en F-dur-akkord for å etablere tonearten F-dur, før du spiller den skalaen osv. Du ser fort mønstret.

C-durskalaen opp til 17. bånd på gitar-halsen.

F-durskalaen opp til 17. bånd på gitar-halsen.

Bb-durskalaen opp til 17. bånd på gitar-halsen. NB! Denne kalles også B-dur på norsk. Men her på elgitar.com bruker vi engelsk notasjon

Eb-durskalaen opp til 17. bånd på gitar-halsen.

Ab-durskalaen opp til 17. bånd på gitar-halsen.

Db-durskalaen opp til 17. bånd på gitar-halsen.

F#-durskalaen opp til 17. bånd på gitar-halsen.

B-durskalaen opp til 17. bånd på gitar-halsen.

E-durskalaen opp til 17. bånd på gitar-halsen.

A-durskalaen opp til 17. bånd på gitar-halsen.

D-durskalaen opp til 17. bånd på gitar-halsen.

G-durskalaen opp til 17. bånd på gitar-halsen.

Kan du durskalaen, så kan du også mollskalaen

Durskalaen kan gjøres om til en mollskala ved bare å begynne fra 6. skalatrinn.

C-durskalaen (C-D-E-F-G-A-H-C) har de samme notene som mollskala med A som grunntone: A-H-C-D-E-F-G-A. Se modus.

Durskalaen
I II III IV V VI VII VIII
C D E F G A B C
G A B C D E F# G
D E F# G A B C# D
A B C# D E F# G# A
E F# G# A B C# D# E
B C# D# E F# G# A# B
F# G# A# B C# D# E# F#
C# D# E# F# G# A# B# C#
F G A Bb C D E F
Bb C D Eb F G A Bb
Eb F G Ab Bb C D Eb
Ab Bb C Db Eb F G Ab
Db Eb F Gb Ab Bb C Db
Gb Ab Bb Cb Db Eb F Gb
Cb Db Eb Fb Gb Ab Bb Cb
Mollskalaen fra durskalaen
VI VII VIII II III IV V VI
A B C D E F G A
E F# G A B C D E
B C# D E F# G A B
F# G# A B C# D E F#
C# D# E F# G# A B C#
G# A# B C# D# E F# G#
D# E# F# G# A# B C# D#
A# B# C# D# E# F# G# A#
D E F G A Bb C D
G A Bb C D Eb F G
C D Eb F G Ab Bb C
F G Ab Bb C Db Eb F
Bb C Db Eb F Gb Ab Bb
Eb F Gb Ab Bb Cb Db Eb
Ab Bb Cb Db Eb Fb Gb Ab

Durskalaen på piano

Durskalaer på piano, sortert etter kvartsirkelen. Legg merke til hva som forandrer seg fra skala til skala. Det som forandrer seg er at den syvende tonen i skalaen blir flyttet ned en halvtone, så har du laget neste skala i kvartsirkelen. I C-dur er den syvende skalatrinnet som illustrert, en B. Når du flytter den en halvtone ned til Bb, så har du laget F-durskalaen. Bb er ellers kvarten i F-dur. Syvende trinn i F-dur er som du ser E. Når du flytter syvende trinn i F-dur ned til Eb, så får du Bb-dur. Bb-dur inneholder to b-er, Bb og Eb osv…

**Se forøvrig C-durskalaen


1)
Merk! Elgitar.com er i ferd med å gå helt over til å bruke engelske notenavn - «B» og «Bb» for «H» og «Hb». En ting er at det er mer logisk at B følger A. En annen ting er at det meste av det som finnes av programvare er på engelsk. En tredje ting er at de fleste sanger som er tilgjengelig i gitartabulatur på nettet, er på engelsk.
2)
Bare noen spesielle skalaer har både # og b, som for eksempel skalaen «Lydisk dominant», som har en liten septim (b7) og en forstørret kvart (#4) -dvs. det er tale om den lydiske skalaen hvor septimen er flyttet ned ett hakk.
  • durskalaen.txt
  • Sist endret: 8 uker siden
  • av admin