Modale skaler

Moduser av durskalaen

Skalatrinn Navn Intervaller
1. Jonisk (durskalaen) 2-2-1-2-2-2-1
2. Dorisk 2-1-2-2-2-1-2
3. Frygisk 1-2-2-2-1-2-2
4. Lydisk 2-2-2-1-2-2-1
5. Miksolydisk 2-2-1-2-2-1-2
6. Eolisk eller aiolisk (vanlig moll) 2-1-2-2-1-2-2
7. Lokrisk 1-2-2-1-2-2-2

Hvis du ordner dem i rekkefølge fra den lyseste lette til det tyngste og mest mollstemte, blir det mer logisk. Du forandrer da bare en tone fra den ene til den andre slik:

Skalatrinn modus skalaformel
4. Lydisk 2-2-2-1-2-2-1 durskala med #4
1. Jonisk (dur) 2-2-1-2-2-2-1 senk #4 til 4
5. Miksolydisk 2-2-1-2-2-1-2 senk 7 til b7
2. Dorisk 2-1-2-2-2-1-2 senk 3 til b3
6. Eolisk /Aiolisk 2-1-2-2-1-2-2 senk 6 til b6
3. Frygisk 1-2-2-2-1-2-2 senk 2 til b2
7. Lokrisk 1-2-2-1-2-2-2 senk 5 til b5

Med noter blir det klarest med moduser fra C-durskalaen for da framgår det av fortegnene hva du gjør. Fra lydisk med 1 kryss, går du ned til lokrisk som har 5 b-er.

ØVELSE: Syng med til du kan synge notene. Altså skalaen fra grunntone og opp til septimen og ned; fra grunntone og ned til sekunden og opp; opp og ned i terser. Deretter spill det samme.


 
Lydiske akkorder: Cmaj7(#11)

tempo 90 4/4 | Cmaj7 c8 d e f# g a b a | g f# e d c r r4 | c8 b a g f# e d e | f# g a b c r r4 | c8 e d f# e g f# a | g b a c b d c r | c a b g a f# g e | f# d e c d b c r | c8 a b g a f# g e | f# d e c d b c r | c e d f# e g f# a | g b a c b d c r |
Ioniske akkorder: Cmaj7
tempo 90 4/4 | Cmaj7 c8 d e f g a b a | g f e d c r r4 | c8 b a g f e d e | f g a b c r r4 | c8 e d f e g f a | g b a c b d c r | c a b g a f g e | f d e c d b c r | c8 a b g a f g e | f d e c d b c r | c e d f e g f a | g b a c b d c r |
Miksolydiske akkorder C7, C9, C11, C13
tempo 90 4/4 | C7 c8 d e f g a bb a | g f e d c r r4 | c8 bb a g f e d e | f g a bb c r r4 | c8 e d f e g f a | g bb a c bb d c r | c a bb g a f g e | f d e c d bb c r | c8 a bb g a f g e | f d e c d bb c r | c e d f e g f a | g bb a c bb d c r |
Doriske akkorder: Cm7 -> Cm6, Cm7 -> F7, Dm7 -> Cm7
tempo 90 4/4 | Cm7 c8 d eb f g a bb a | g f eb d c r r4 | c8 bb a g f eb d eb | f g a bb c r r4 | c8 eb d f eb g f a | g bb a c bb d c r | c a bb g a f g eb | f d eb c d bb c r | c8 a bb g a f g eb | f d eb c d bb c r | c eb d f eb g f a | g bb a c bb d c r |
Aioliske akkorder Cm7, Cm7 -> Fm7
tempo 90 4/4 | Cm7 c8 d eb f g ab bb ab | g f eb d c r r4 | c8 bb ab g f eb d eb | f g ab bb c r r4 | c8 eb d f eb g f ab | g bb ab c bb d c r | c ab bb g ab f g eb | f d eb c d bb c r | c8 ab bb g ab f g eb | f d eb c d bb c r | c eb d f eb g f ab | g bb ab c bb d c r |
Frygiske akkorder: C7sus4(b9)
tempo 90 4/4 | C7sus c8 db eb f g ab bb ab | g f eb db c r r4 | c8 bb ab g f eb db eb | f g ab bb c r r4 | c8 eb db f eb g f ab | g bb ab c bb db c r | c ab bb g ab f g eb | f db eb c db bb c r | c8 ab bb g ab f g eb | f db eb c db bb c r | c eb db f eb g f ab | g bb ab c bb db c r |
Lokriske akkorder: Cm7b5
tempo 90 4/4 | Cm7-5 c8 db eb f gb ab bb ab | gb f eb db c r r4 | c8 bb ab gb f eb db eb | f gb ab bb c r r4 | c8 eb db f eb gb f ab | gb bb ab c bb db c r | c ab bb gb ab f gb eb | f db eb c db bb c r | c8 ab bb gb ab f gb eb | f db eb c db bb c r | c eb db f eb gb f ab | gb bb ab c bb db c r |

Modus eller modal skala. Modus betyr «måte», måte å spille skala på. Modale skalaer er skalaer som lages utfra en annen skala, for eksempel durskalaen. Og de modale skalaene lages fx. fra durskalaen ved å ta hver av skalatrinnene i durskalaen som grunntone for modal skalaer. Siden durskalaen har syv skalatrinn får du dermed syv modale skalaer fra durskalaen:

              Skalatrinn: 1 2 3 4 5 6 7 
1. modale skala av C-dur: C-D-E-F-G-A-H-C 
2. modale skala av C-dur:   D-E-F-G-A-H-C-D 
3. modale skala av C-dur:     E-F-G-A-H-C-D-E 
4. modale skala av C-dur:       F-G-A-H-C-D-E-F 
5. modale skala av C-dur:         G-A-H-C-D-E-F-G 
6. modale skala av C-dur:           A-H-C-D-E-F-G-A 
7. modale skala av C-dur:             H-C-D-E-F-G-A-H 

Når man setter opp de modale skalaene fra C-dur, kan man sette opp notene i en pen og pyntelig symmetrisk geometri:

1. modus:  C-D-E-F-G-A-H-F 
2. modus:  D-E-F-G-A-H-F-D 
3. modus:  E-F-G-A-H-F-D-E 
4. modus:  F-G-A-H-F-D-E-F 
5. modus:  G-A-H-F-D-E-F-G 
6. modus:  A-H-F-D-E-F-G-A 
7. modus:  H-F-D-E-F-G-A-H 

La oss imidlertid endre på det vesentlige her, slik at det stemmer med fordelingen av halv- og heltonetrinn. I Durskalaen (som er identisk med første modus av durskalaen) er avstanden en heltone mellom fem av trinnene (C-D, D-E, F-G, G-A og A-H), og en halvtone mellom to av trinnen (F-E, og H-C).

 
1. modus:  C-D-EF-G-A-HC 
2. modus:  D-EF-G-A-HC-D 
3. modus:  EF-G-A-HC-D-E 
4. modus:  F-G-A-HC-D-EF 
5. modus:  G-A-HC-D-EF-G 
6. modus:  A-HC-D-EF-G-A 
7. modus:  HC-D-EF-G-A-H 

Se hvordan halvtonetrinnene flytter seg:

1. modus:  C---EF-----HC 
2. modus:  --EF-----HC-- 
3. modus:  EF-----HC---E 
4. modus:  F-----HC---EF 
5. modus:  ----HC---EF-- 
6. modus:  --HC---EF---- 
7. modus:  HC---EF-----H 

Det er denne forskyvning av de to halvtonetrinnene i durskalaen som forklarer og gir de ulike modusene av durskalen deres karakteristiske trekk.

Vi har nå betraktet de ulike modusene å si fx. at 2. modus av durskalaen begynner på andre skalatrinn, slik at den er den samme som C-durskalaen fra andre skalatrinn.

Du kan også betrakte modusene ved å sammenligne dem og se hva som skiller dem fra andre skalaer du kjenner. Slik er 2. modus av C-dur det samme som D-dur bare med liten ters (b3) og liten septim (b7):

                    1  2  3  4  5  6  7 
D-dur:              D  E  F# G  A  H  C# D 
2. modus av C-dur:  D  E F   G  A  H C   D 
                         b3          b7 

Så hvordan atskiller en modal skala fra durskalaen med samme grunntone?

La oss ta en annen durskala. E-Durskalaen - E-F#-G#-A-B-C#-D#-E.

                 1   2    3  4    5   6    7   
 E dur:          E   F#   G# A    H   C#   D#  
 E jonisk:       E   F#   G# A    H   C#   D# 
  
  
                 1   2    3  4    5   6    7   
 E dur:          E   F#   G# A    H   C#   D# 
 E dorisk:       E   F# G    A    H   C# D  
                        b3               b7 
  
  
 E dur:          E   F#   G# A    H   C#   D# 
 E frygisk:      E F    G    A    H C    D 
                   b2   b3          b6   b7 
  
  
 E dur:          E   F#   G# A    H   C#   D# 
 E lydisk:       E   F#   G#   A# H   C#   D# 
                               #4 
  
  
 E dur:          E   F#   G# A    H   C#   D# 
 E miksolydisk:  E   F#   G# A    H   C# D 
                                         b7 
  
  
 E dur:          E   F#   G# A    H   C#   D# 
 E aiolisk:      E   F# G    A    H C    D 
                        b3               b7 
  
  
 E dur:          E   F#   G# A    H   C#   D# 
 E lokrisk:      E F    G    A Hb   C    D 
                   b2   b3     b5   b6   b7 

La oss nå skrive om durskalaen med b-er i stedet for kryss, for å analysere de ulike moduser utfra kvartrekka (HEADGCFheadg), som vi fikk ved å gå kvintsirkelen mot klokka:

 E dur:          E   Gb   Ab A    H   Db   Eb 
 E dorisk:       E   Gb G    A    H   Db D  
 E frygisk:      E F    G    A    H C    D 
 E lydisk:       E   Gb   Ab   Hb H   Db   Eb 
 E miksolydisk:  E   Gb   Ab A    H   Db D 
 E aiolisk:      E   Gb G    A    H C    D 
 E lokrisk:      E F    G    A Hb   C    D 


Hvis du ikke kan se notene, gå til hjemmesiden for Sibelius Scorch plug-in, og følg anvisningen for å installere.

Legg merke til noe spesiel. Hvis vi sorterer notene i de modale skalaen med E som grunntone etter kvartrekka, så fordeler de seg slik:

 E lydisk:       Hb Eb Ab Db Gb H  E  
 E dur:             Eb Ab Db Gb H  E  A 
 E miksolydisk:        Ab Db Gb H  E  A  D 
 E dorisk:                Db Gb H  E  A  D  G 
 E aiolisk:                  Gb H  E  A  D  G  C 
 E frygisk:                     H  E  A  D  G  C  F 
 E lokrisk:                        E  A  D  G  C  F Hb  

Pussig?

La oss nå gå tilbake til det forrige perspektivet igjen, og spørre, hvilken durskala er E Lydisk, E miksolydisk osv. hentet fra. Med andre ord, hvilke durskala har de samme notene som hverenkelt av dem?

E Jonisk = 1. modus av E-dur
E Dorisk = 2. modus av D-dur
E Frygisk = 3. modus av C-dur
E Lydisk = 4. modus av H-dur
E Miksolydisk = 5. modus av A-dur
E Aiolisk = 6. modus av G-dur
E Lokrisk = 7. modus av F-dur

Siden ulike moduser av skaler passer til ulike akkorder, brukes modale skaler mye som hjelpemiddel ved improvisering. C-dur passer for eksempel til Cmaj7, 2. modus av C-dur passer til Dm7, mens for eksempel 5. modus av C-dur passer når det går i G7.

Men for å forstå hva dette innebærer, må du først skjønne hvordan du definerer skalaer. Hvis du allerede er kjent med det, så hopp over neste bolken.

Ta durskalane som eksempel:

Durskalaen har 7 toner eller skalatrinn.

Durskalaen med C som grunntone: C - D - E - F - G - A - H 
Durskalaens skalatrinn:         1   2   3   4   5   6   7  

Durskalaen er definert ved intervallene mellom tonene.

Durskalaen med C som grunntone: C - D - E - F - G - A - H - C 
Durskalaens skalatrinn:         1   2   3   4   5   6   7 - 1 
Intervaller i antall halvtoner:   2   2   1   2   2   2   1 

Definisjonen (eller skalaformelen) for durskalaen, kan da enklest skrives slik: 2212221

Når du har pugget den, kan du avgjøre hvilke toner som inngår i alle de tolv durskalene: Utfra den kan du vite hvor mange halvtoner du må gå opp eller ned for å finne tonene i durskalaen fra en hvilken som helst tone.

Eksempel: Hvis du velger F på første streng som grunntone. Da kan du bestemme F-durskalaen slik:

F 
2 bånd opp = G 
2 bånd opp = A 
1. bånd opp = Hb (eller Bb for å være engelsk og mer logisk) 
2 bånd opp = C 
2 bånd opp = D 
2 bånd opp = E 
1 bånd opp = F 

Vi har da bestemt F-durskalaen, og hadde C-durskalaen fra før fra pugg:

C - D - E - F - G - A - H - C  
F - G - A - Hb- C - D - E - F 
... 

Øvelse: Bestem alle de andre durskalaene på samme måte som i eksemplet over.

Modale skaler genereres altså ved å ta hvert skalatrinn i en skala som grunntone for skalaer.

Vi kaller nå skalaen selv for første modus av skalaen, så 1. modus av C-durskalaen er C-dur:

1. modus   : C - D - E - F - G - A - H - C 
Skalaformel:   2   2   1   2   2   2   1 

Hva slags betydning får det så ved å gjøre om den til 2. modus av -c-dur, når altså 2. skalatrinn er grunntone. Det som forandrer seg er ikke tonene, men skalaformelene, eller den rekken av intervaller den består av

2. modus   :   D - E - F - G - A - H - C - D 
Skalaformel:     2   1   2   2   2   1   2 

Modus-teorien kan fremstå som et mysterium, og enda mer et mysterium som modus-teorien har en gammel historie som går helt tilbake til antikken. Noen av navnene på de forskjellige modusene - som dorisk, ionisk, lydisk, aiolisk (ofte fornorsket til eolisk) etc. - vil noen kansje huske fra historiebøkene på skolen som navn på forskjellige greske stammer.

I dag har de praktisk nytte først og fremst som navn på skalaer som passer til ulike akkorder - dvs. som noe som er nyttig å vite når du skal spille solo over akkorder. Da KAN det være nyttig å vite hvilken modus av en skala som passer til de ulike akkordene.

Altså hvis du harmoniserer (tar tersstabler fra) de to modale skalene over så ser du at du får du

1. modus av C-dur: C - D - E - F - G - A - H - C 
Cmaj7              C       E       G       H 
2. modus av C-dur: D - E - F - G - A - H - C - D 
Dm7                D       F       A       C 

- DVS: Du kan bruke 2. modus av C-dur til å improvisere over en Dm7-akkord. Merk at det å bruke modale skaler ikke er den eneste måten å improvisere på. Mange jazzgitarister vil kunne forteller deg at de aldri har brukt modale skaler. De forholder seg heller til arpeggioer og til sitt øre og hvordan lyden av akkorden er.

De mest kjente modale skalaene er de som er hentet fra durskalaen. Vi har allerede diskutert dem over. Modusene i durskalaen har fått egne navn. Og navnene stammer fra greske folkegrupper. Ionerne var de som levde i det gamle Athen.

   1 2 3 4 5 6 7  
1. C-D-E-F-G-A-H-C - ionisk (identisk med durskalaen) 
2. D-E-F-G-A-H-C-D - dorisk 
3. E-F-G-A-H-C-D-E - frygisk 
4. F-G-A-H-C-D-E-F - lydisk 
5. G-A-H-C-D-E-F-G - miksolydisk 
6. A-H-C-D-E-F-G-A - aiolisk  
7. H-C-D-E-F-G-A-H - lokrisk 

nemlig ionisk, dorisk, frygisk, lydisk, miksolydisk, aiolisk og lokrisk skala.

Skalatrinn Modale skalaer fra durskalaen passert til akkorder som
I Ionisk C D E F G A B C C, C5, Cadd9, Cmaj7, Cmaj9, Cmaj13, C6, C6/9, Csus2, Csus4, Csus2Sus4
ii Dorisk C D Eb F G A Bb C Cm, C5 Cm6, Cm7, Cm9, Cm11, Cm13, Cmadd9, Cm6/9, Csus2, Csus4, C7sus4, Csus2Sus4
iii Frygisk C Db Eb F G Ab Bb C Cm, C5, Cm7, Csus4(b9), Cm7#5, C7sus4
IV Lydisk C D E F# G A B C C, Cb5, C5, Csus2, Cmaj7, Cmaj7(b5), Cmaj9, Cmaj13, Cmaj9(#11), Cmaj13(#11), C6, C6(#11), C6/9
V Miksolydisk C D E F G A Bb C C, C5, Csus2, Csus4, C6, C7, C6/9, Cadd9, C9, C11, C13, C7sus4, C13sus4, C9sus4, Csus2Csus4
vi Aiolisk C D Eb F G Ab Bb C Cm, C5, Csus2, Csus4, Cm+ (= Cm#5), Cm7, Cm9, Cm7#5, C7sus4, Cm9, Cm11, Csus2Csus4
vii Lokrisk C Db Eb F Gb Ab Bb C Cm+, Cdim, Cm7b5, Cm7#5, Cm7b5(11), Cm7b5(b13)

C-durskalaen kalles den ionisk modus. Ionisk er navnet på den første «modus» av intervallrekken 2212221 (les:2 halvtoners toneavstand, 2 halvtoners toneavstand, 1 halvtones toneavstand…), eller TTHTTTH (T = tone, H = halvtone).

Hvordan fremkommer en modus? Ta en C-durskala i to oktaver (C-D-E-F-G-A-H-C-D-E-F-G-A-H-C), da får du en intervall-rekke på 22122212212221. Spill C-durskalaen på den andre strengen på gitaren og sjekk at du har dette forholdet:

|C|-|D|-|E|F|-|G|-|A|-|H|C|-|D|-|E|F|-|G|-|A|-|H|C| 
   2   2  1  2   2   2  1  2   2  1  2   2   2  1 

Hvis du nå spiller dette mønstret men begynner på først C, så D, så E osv. oppover, så får du intervallerekkene C = 2212221, D = 2122212, E = 12221221 osv.

 2 2 1 2 2 2 1·2 2 1 2 2 2 1  = intervaller 
 2 2 1 2 2 2 1 
C-D-E-F-G-A-H-C-D-E-F-G-A-H-C = C ionisk 
C   E   G   H                 = Cmaj7                    
   2 1 2 2 2 1 2 
  D-E-F-G-A-H-C-D             = D dorisk 
  D   F   A   C               = Dm7 (F6/D) 
     1 2 2 2 1 2 2 
    E-F-G-A-H-C-D-E           = E frygisk 
    E   G   H   D             = Em7 (G6/E) 
       2 2 2 1 2 2 1  
      F-G-A-H-C-D-E-F         = F lydisk 
      F   A   C   E           = Fmaj7 
         2 2 1 2 2 1 2 
        G-A-H-C-D-E-F-G       = G Miksolydisk 
        G   H   D   F         = G7   
           2 1 2 2 1 2 2 
          A-H-C-D-E-F-G-A     = A aiolisk 
          A   C   E   G       = Am7 (C6/A) 
             1 2 2 1 2 2 2 
            H-C-D-E-F-G-A-H   = H lokrisk 
            H   D   F   A     = Hm7b5 (skrives også H<sup>ø</sup>) 

La du merke til at alle disse skalaene (C jonisk, D dorisk osv.) kun bestod av naturlige toner (ikke # eller b). Siden de naturlige tonene er syv, og alle disse tonene inngår i enhver av disse skalaene, så kan du trekke den konklusjon at de har akkurat det samme mønstret på gripebrettet.

Det er imidlertid to forskjeller på dem:

  1. De har en forskjellig grunntone
  2. De har forskjellig intervallmønster.

Du kan altså spille skalaen «D dorisk» ved å spille C-durskalaen fra den andre tonen, du kan spille «F lydisk» ved å spille C-durskalaen fra den fjerde tonen. Det at de har forskjellig intervallmønter betyr også at du kan lage forskjellige akkorder fra dem. Prøv å lag akkorder ved å ta annenhver tone i skalene.

C Ionisk C D EF G A HC Cmaj7
C Dorisk = C DEb F G AHb C Cm7
C Lydisk = C D E F#G A HC Cmaj7
C Mixolydisk C D EF G AHb C C7

Melodisk moll stigende kalles jazz-moll. Den har stor sekst og stor septim. Som man ser minner den om durskalaen. Forskjellen er bare at tersen er liten (b3):

 1 - 2 - b3 - 4 - 5 - 6 - 7 - 1  
  2    1    2   2   2   2   1   
 C   D   Eb   F   G   A   B   C 

Men denne lille forskjellen gjør stor harmonisk forskjell.

Akkordskala for melodisk moll
C-melodisk mollskala CDEbFGABCDEbF
Cm C Eb G
Dm D F A
Ebaug Eb G B
F F A C
G G B D
Adim A C Eb
Bdim B D F
Intervaller 12b3456712b34

De modale skalaene som kan hentes ut fra melodisk moll er følgende.

Skalatrinn Modale skalaer fra melodisk moll passert til akkorder som
i Melodisk moll (stigende), Jazzmoll 1 2 b3 4 5 6 7 CmMaj7
ii Dorisk b2 1 b2 b3 4 5 6 b7 Cm, Cm6, Cm7, C7sus4(b9), C7sus4(b13)
III Lydisk #5 1 2 3 #4 #5 6 7 Cmaj7+, Cmaj7(#11), Cmaj9
IV Lydisk b7 1 2 3 #4 5 6 b7 C7(b5), C7, C9, C13, C7(#11)
V Mixolydisk b6 1 2 3 4 5 b6 b7 C7, C9, C7(b13)
vi Lokrisk 9 1 2 b3 4 b5 b6 b7 Cm7(b5), Cm11(b5), Cm9(b5), Cm11(b5), Cm7(b13)
VII Superlokrisk 1 #2 3 b5 #5 b7 C7(#5), C7(b5), C7(b9),C7(#9)