Se egne artikler for Dim7-akkorder, Jazz akkorder, Shell-akkorder

C

C - dominant

D - dur

D - moll

D - sus

Denne seksjonen er ikke ferdig.

Gitargrep: De vanligste akkordene

Om Sibelius Scorch

Hvis du ikke ser notene på disse sidene, så er det fordi du mangler tilleggsprogrammet Sibelius Scorch (nettleser-plugin). Laster den ned fra Sibelius Scorch hjemmeside!

Merk at du med scorch kan justere avspillings-tempo og at du kan transponere ved å klikke på knappen

Se diagram kvintakkorder (også kalt «power chords»)

Her er en oversikt over vanlige gitargrep.

For å gjøre det lettere å huske dem, og for å kunne spille dem i sammenheng, er de ordnet harmonisk i akkordskalaer. Den første akkordskalaeen er i C-dur og den andre i A-moll. Akkordene er de samme for begge disse harmoniserte skalaene. De begynner bare forskjellig grunntone.

Øverst finner du romertall for skalatrinn som hver akkord befinner seg på. Det er vanlige å bruke skalatrinn for å lage akkordprogresjoner. For eksempel i mye blues og rock går akkordprogresjonen i akkordene I-IV-V (spill grepene | C | F | G | og hør om du ikke hører noe bluesy, der.). En annen vanlig progresjon er ii-V-I (spill grepene | Dm | G | C |).

Du kan transponere akkordene ved å klikke knappen med «bb», og velge hvilket intervall du vil transponere opp eller ned. Prøv det! Du vil se at det ikke altid gir et heldig resultat i tabulaturet, men akkorddiagrammene er som oftest brukbare. Hvis du transponerer deg utenfor gitarens rekkevidde, så oppdater siden, for å komme tilbake til utgangspunktet.

Spill av og øve på å synge med:
C-durskalaen synger du slik: do-re-mi-fa-so-la-ti-do A-mollskalaen synger du slik: la-ti-do-re-mi-fa-so-la

Last ned Sibelius Scorch plugin gratis

800 vanlige gitargrep

Nedenfor finner du en klikkbar liste over rundt 800 vanlige gitargrep.

800 gitargrep! BETA!

Denne lista blir aldri ferdig. I første omgang vil det komme en mer systematisk gjennomgang av flyttbare firestemte akkorder av den typen som er vanlige i jazz, bossa-nova, gypsy swing etc.). Siden de er flyttbare er det ikke nødvendig å gjentar dem i alle tonearter. De blir derfor organisert som følger:
  • Under C finne du flyttbare dur- og durakkorder. Dvs. akkorder som minst har en stor ters (3) og en stor sekst (6) eller stor septim (7).
  • Under C finner du forminskede septimakkorder (Cdim7) = akkorder med liten ters (b3) forminsket kvint (b5) og forminsket liten septim (bb7).
  • Under D finner du flyttbare mollakkorder = akkorder som har liten ters (b3).
  • Under G finner du dominantakkorder (G7b5#9) = akkorder som har en stor ters og en liten septim
  • Under B finner du «halvforminskede» akkorder av typen Bm7b5 = akkorder med liten ters (b3), forminsket kvint (b5) og liten septim (b7).


C | C# | Db | D |D#

Csus - suspendert ters: Csus2 | Csus2 | Csus4 | Csus4 | Csus | Csus4 |
C (durakkorder): C | C | C | C/E | C/G | C | C | C | Cadd9 | Cadd9 | C6/9 | C2 | C2 | Caug | Caug | Caug | C+5 | Caug |
C6 (durakkorder) C6 | C6 | C6 | C6 | C6 | C6 |
C69, C6/9, C6add9 (durakkorder): C6/9 | C6add9| C6/9 | C6/9(#11) | C6/9(#11) | C6/9(#11) | C6/9(#11) |
Cmaj7, Cmaj9, Cmaj11, Cmaj13 (durakkorder): Cmaj7 | Cmaj7 | Cmaj7 | Cmaj7 | Cmaj7 | Cmaj7 | Cmaj7 | Cmaj7 | Cmaj7 | Cmaj7 | Cmaj7 | Cmaj7 | Cmaj7 | Cmaj7 | Cmaj7/E | Cmaj7/G | Cmaj7#5 | Cmaj9 | Cmaj9/G | Cmaj9 | Cmaj11 | Cmaj13 | Cmaj13 |
Cmaj7#11 - durakkorder: Cmaj7#11 | Cmaj7#11 | Cmaj7#11 | Cmaj7#11 | Cmaj7#11 | Cmaj7#11 | Cmaj7#11 | Cmaj7#11 | Cmaj7#11 |
Cm - mollakkorder: Cm | Cm | Cm | Cm | Cm | Cm(#5) | Cm+5 | Cm(add9) |
Cm6 - mollakkorder: Cm6add9 | Cm6 |
Cm7 - mollseptim-akkorder: Cm7 | Cm7 | Cm7 | Cm7 | CmMaj7 | Cm9 | Cm9(noR) | Cm11 | Cm11(noR) | Cm9 | Cm9(maj7) |
Cm7b5 - mollseptim / "halvforminsket": Cm7b5 | Cm7(b5) | Cm7b9 | Cm7(b9) | Cm(maj7) |
C7 - dominante: C7 | C9 | C7 | C7 | C7 | C7b9 | C9 | C7#9 | C7sus4 | C9sus4 | C9 | C7 | C7b9 | C9 | C7#9 | C11 | C11+ | C9(#11) | C13 | C13(#11) | C7b5 | C7b5 | C7b9 | C7(b9) | C7b10 | C7(#10) | C7+5 | C7(#5) | C9+5 | C9(#5) | C7+5b9 | C7sus | C7sus4 |
Cdim7 - forminsket: Cdim7 | Cdim7 | Cdim7 | Cdim7 | Cdim7 | Cdim7 | Cdim7 | Cdim7 | Cdim7 | Cdim7 | Cdim7 | Cdim7 | Cdim7 | Cdim7(b13) |
C# C# | C#6 | C#7 | C#9 | C#11 | C#11+ | C#9(#11) | C#13 | C#13(#11) | C#maj7 | C#maj9 | C#maj11 | C#7b5 | C#7(b5) | C#7b9 | C#7(b9) | C#7b10 | C#7(#10) | C#7+5 | C#7(#5) | C#9+5 | C#9(#5) | C#7+5b9 | C#7(b9#5) | C#6add9 | C#dim | C#+5 | C#aug | C#sus | C#sus4 | C#7sus | C#7sus4 | C#m | C#m6 | C#m7 | C#m9 | C#m7b5 | C#m7(b5) | C#m7b9 | C#m7(b9) | C#m+7 | C#m(maj7) | C#m9+7 | C#m9(maj7) | C#m+5 | C#m(#5) | C#m6add9 |
Db: Db | Db6 | Db7 | Db9 | Db11 | Db11+ | Db9(#11) | Db13 | Db13(#11) | Dbmaj7 | Dbmaj9 | Dbmaj11 | Db7b5 | Db7(b5) | Db7b9 | Db7(b9) | Db7b10 | Db7(#10) | Db7+5 | Db7(#5) | Db9+5 | Db9(#5) | Db7+5b9 | Db7(b9#5) | Db6add9 | Dbdim | Db+5 | Dbaug | Dbsus | Dbsus4 | Db7sus | Db7sus4 | Dbm | Dbm6 | Dbm7 | Dbm9 | Dbm7b5 | Dbm7(b5) | Dbm7b9 | Dbm7(b9) | Dbm+7 | Dbm(maj7) | Dbm9+7 | Dbm9(maj7) | Dbm+5 | Dbm(#5) | Dbm6add9 | D | D6 | D7 | D9 | D11 | D11+ | D9(#11) | D13 | D13(#11) | Dmaj7 | Dmaj9 | Dmaj11 | D7b5 | D7b9 | D7(b9) | D7b10 | D7(#10) | D7+5 | D7(#5) | D9+5 | D9(#5) | D7+5b9 | D7(b9#5) | D7+5(b9) | D6add9 | Ddim | D+5 | Daug | Dsus | Dsus4 | D7sus | D7sus4 | Dm | Dm6 | Dm7 | Dm9 | Dm7b5 | Dm7(b5) | Dm7b9 | Dm7(b9) | Dm+7 | Dm(maj7) | Dm9+7 | Dm9(maj7) | Dm+5 | Dm(#5) | Dm6add9 |
D#:
D# | D#6 | D#7 | D#9 | D#11 | D#11+ | D#9(#11) | D#13 | D#13(#11) | D#maj7 | D#maj9 | D#maj11 | D#7b5 | D#7(b5) | D#7b9 | D#7(b9) | D#7b10 | D#7(#10) | D#7+5 | D#7(#5) | D#9+5 | D#9(#5) | D#7+5b9 | D#7(b9#5) | D#7+5(b9) | D#6add9 | D#dim | D#+5 | D#aug | D#sus | D#sus4 | D#7sus | D#7sus4 | D#m | D#m6 | D#m7 | D#m9 | D#m7b5 | D#m7(b5) | D#m7b9 | D#m7(b9) | D#m+7 | D#m(maj7) | D#m9+7 | D#m9(maj7) | D#m+5 | D#m(#5) | D#m6add9 | Eb7sus4 | Ebm | Ebm6 | Ebm7 | Ebm9 | Ebm7b5 | Ebm7(b5) | Ebm7b9 | Ebm7(b9) | Ebm+7 | Ebm(maj7) | Ebm9+7 | Ebm9(maj7) | Ebm+5 | Ebm(#5) | Ebm6add9 | Eb | Eb6 | Eb7 | Eb9 | Eb11 | Eb11+ | Eb9(#11) | Eb13 | Eb13(#11) | Ebmaj7 | Ebmaj9 | Ebmaj11 | Eb7b5 | Eb7(b5) | Eb7b9 | Eb7(b9) | Eb7b10 | Eb7(#10) | Eb7+5 | Eb7(#5) | Eb9+5 | Eb9(#5) | Eb7+5b9 | Eb7(b9#5) | Eb6add9 | Ebdim | Eb+5 | Ebaug | Ebsus | Ebsus4 | Eb7sus | E | E6 | E7 | E9 | E11 | E11+ | E9(#11) | E13 | E13(#11) | Emaj7 | Emaj9 | Emaj11 | E7b5 | E7(b5) | E7b9 | E7(b9) | E7b10 | E7(#10) | E7+5 | E7(#5) | E9+5 | E9(#5) | E7+5b9 | E7(b9#5) | E6add9 | Edim | E+5 | Eaug | Esus | Esus4 | E7sus | E7sus4 | Em | Em6 | Em7 | Em9 | Em7b5 | Em7(b5) | Em7b9 | Em7(b9) | Em+7 | Em(maj7) | Em9+7 | Em9(maj7) | Em+5 | Em(#5) | Em6add9 |
F - sus-akkorder: F | Fdim | F5 | Fsus4 | Fsus2 |
F - dur-akkorder: Faug | F+5 | F6 | F6add9 | Fmaj7 | Fmaj9 | Fmaj11 |
Fm - mollakkorder: Fm | Fm6 | Fm7 | Fm9 | Fm7b5 | Fm7(b5) | Fm7b9 | Fm7(b9) | Fm+7 | Fm(maj7) | Fm9+7 | Fm9(maj7) | Fm+5 | Fm(#5) | Fm6add9 |
F7 - dominante: F7 | F7sus4 | F7sus | F9 | F11 | F11+ | F9(#11) | F13 | F13(#11) | F7b5 | F7(b5) | F7b9 | F7(b9) | F7b10 | F7(#10) | F7+5 | F7(#5) | F9+5 | F9(#5) | F7+5b9 | F7(b9#5) | F# | F#6 | F#7 | F#9 | F#11 | F#11+ | F#9(#11) | F#13 | F#13(#11) | F#maj7 | F#maj9 | F#maj11 | F#7b5 | F#7(b5) | F#7b9 | F#7(b9) | F#7b10 | F#7(#10) | F#7+5 | F#7(#5) | F#9+5 | F#9(#5) | F#7+5b9 | F#7(b9#5) | F#6add9 | F#dim | F#+5 | F#aug | F#sus | F#sus4 | F#7sus | F#7sus4 | F#m | F#m6 | F#m7 | F#m9 | F#m7b5 | F#m7(b5) | F#m7b9 | F#m7(b9) | F#m+7 | F#m(maj7) | F#m9+7 | F#m9(maj7) | F#m+5 | F#m(#5) | F#m6add9 | Gb | Gb6 | Gb7 | Gb9 | Gb11 | Gb11+ | Gb9(#11) | Gb13 | Gb13(#11) | Gbmaj7 | Gbmaj9 | Gbmaj11 | Gb7b5 | Gb7(b5) | Gb7b9 | Gb7(b9) | Gb7b10 | Gb7(#10) | Gb7+5 | Gb7(#5) | Gb9+5 | Gb9(#5) | Gb7+5b9 | Gb7(b9#5) | Gb6add9 | Gbdim | Gb+5 | Gbaug | Gbsus | Gbsus4 | Gb7sus | Gb7sus4 | Gbm | Gbm6 | Gbm7 | Gbm9 | Gbm7b5 | Gbm7(b5) | Gbm7b9 | Gbm7(b9) | Gbm+7 | Gbm(maj7) | Gbm9+7 | Gbm9(maj7) | Gbm+5 | Gbm(#5) | Gbm6add9 | G | G6 | G7 | G9 | G11 | G11+ | G9(#11) | G13 | G13(#11) | Gmaj7 | Gmaj9 | Gmaj11 | G7b5 | G7(b5) | G7b9 | G7(b9) | G7b10 | G7(#10) | G7+5 | G7(#5) | G9+5 | G9(#5) | G7+5b9 | G7(b9#5) | G6add9 | Gdim | G+5 | Gaug | Gsus | Gsus4 | G7sus | G7sus4 | Gm | Gm6 | Gm7 | Gm9 | Gm7b5 | Gm7(b5) | Gm7b9 | Gm7(b9) | Gm+7 | Gm(maj7) | Gm9+7 | Gm9(maj7) | Gm+5 | Gm(#5) | Gm6add9 | G# | G#6 | G#7 | G#9 | G#7b9 | G#7(#10) | G#7+5 | G#7(#5) | G#9+5 | G#9(#5) | G#7+5b9 | G#7(b9#5) | G#6add9 | G#dim | G#+5 | G#aug | G#sus | G#sus4 | G#7sus | G#7sus4 | G#m | G#m6 | G#m7 | G#m9 | G#m7b5 | G#m7(b5) | G#m7b9 | G#m7(b9) | G#m+7 | G#m(maj7) | G#m9+7 | G#m9(maj7) | G#m+5 | G#m(#5) | G#m6add9 | G#11 | G#11+ | G#9(#11) | G#13 | G#13(#11) | G#maj7 | G#maj9 | G#maj11 | G#7b5 | G#7(b5) | G#7b9 | Ab | Ab6 | Ab7 | Ab9 | Ab11 | Ab11+ | Ab9(#11) | Ab13 | Ab13(#13) | Abmaj7 | Abmaj9 | Abmaj11 | Ab7b5 | Ab7b5 | Ab7b9 | Ab7b9 | Ab7b10 | Ab7#10 | Ab7+5 | Ab7#5 | Ab9+5 | Ab9(#5) | Ab7#5b9 | Ab7b9#5 | Ab6add9 | Abdim | Ab+5 | Abaug | Absus | Absus4 | Ab7sus | Ab7sus4 | Abm | Abm6 | Abm7 | Abm9 | Abm7b5 | Abm7b | Abm7b9 | Abm7b9 | Abm+7 | Abm(maj7) | Abm9+7 | Abm9(maj7) | Abm+5 | Abm(#5) | Abm6add9 | A | A6 | A7 | A9 | A11 | A11+ | A9(#11) | A13 | A13(#11) | Amaj7 | Amaj9 | Amaj11 | A7b5 | A7(b5) | A7b9 | A7(b9) | A7b10 | A7(#10) | A7+5 | A7(#5) | A9+5 | A9(#5) | A7+5b9 | A7(b9#5) | A6add9 | Adim | A+5 | Aaug | Asus | Asus4 | A7sus | A7sus4 | Am | Am6 | Am7 | Am9 | Am7b5 | Am7(b5) | Am7b9 | Am7(b9) | Am+7 | Am(maj7) | Am9+7 | Am9(maj7) | Am+5 | Am(#5) | Am6add9 | A# | A#6 | A#7 | A#9 | A#11 | A#11+ | A#9(#11) | A#13 | A#13(#11) | A#maj7 | A#maj9 | A#maj11 | A#7b5 | A#7(b5) | A#7b9 | A#7(b9) | A#7b10 | A#7(#10) | A#7+5 | A#7(#5) | A#9+5 | A#9(#5) | A#9(#5) | A#7(#5b9) | A#6add9 | A#dim | A#+5 | A#aug | A#sus | A#sus4 | A#7sus | A#7sus4 | A#m | A#m6 | A#m7 | A#m9 | A#m7b5 | A#m7(b5) | A#m7b9 | A#m7(b9) | A#m+7 | A#m(maj7) | A#m9+7 | A#m9(maj7) | A#m+5 | A#m(#5) | A#m6add9 | Bb | Bb6 | Bb7 | Bb9 | Bb11 | Bb11+ | Bb9(#11) | Bb13 | Bb13(#11) | Bbmaj7 | Bbmaj9 | Bbmaj11 | Bb7b5 | Bb7(b5) | Bb7b9 | Bb7(b9) | Bb7b10 | Bb7(#10) | Bb7+5 | Bb7(#5) | Bb9+5 | Bb9(#5) | Bb7+5b9 | Bb7(b9#5) | Bb6add9 | Bbdim | Bb+5 | Bbaug | Bbsus | Bbsus4 | Bb7sus | Bb7sus4 | Bbm | Bbm6 | Bbm7 | Bbm9 | Bbm7b5 | Bbm7(b5) | Bbm7b9 | Bbm7(b9) | Bbm+7 | Bbm(maj7) | Bbm9+7 | Bbm9(maj7) | Bbm+5 | Bbm(#5) | Bbm6add9 | B | B6 | B7 | B9 | B11 | B11+ | B9(#11) | B13 | B13(#13) | Bmaj7 | Bmaj9 | Bmaj11 | B7b5 | B7(b5) | B7b9 | B7(b9) | B7b10 | B7(#10) | B7+5 | B7(#5) | B9+5 | B9(#5) | B7+5(b9) | B6add9 | Bdim | B+5 | Baug | Bsus | Bsus4 | B7sus | B7sus4 | Bm | Bm6 | Bm7 | Bm9 | Bm7b5 | Bm7(b5) | Bm7b9 | Bm7(b9) | Bm+7 | Bm(maj7) | Bm9+7 | Bm9(maj7) | Bm+5 | Bm(#5) | Bm6add9 |

Litt om besifring av akkorder:

Merk: Det er ingen entydig konvensjoner for besifringen av akkorder. Dermed kan du treffe på mange forskjellige besifringer for samme akkord.

For eksempel er det her skrevet A#11, for entydighetens skyld burde det vel stått A#(11), slik at det ikke forveksles med A(#11) eller A#7(11). Der det står + kunne det også stått aug eller #. Der det står b kunne det stått et minustegn - dvs. A7b5 kunne vært skrevet A7-5 eller A7(-5). Et annet eksempel er grepet C7+5 som kunne kan være skrevet C7aug, C7#5, eller C7+. Når Jazz-musikere skriver Cdim, så mener de Cdim7, eller når de skriver Mer om besifring av akkorder under akkorder.

For viderekomne: Det kan være nyttig å sortere, tenke og høre akkorder etter hovedtypene -dvs: dur-akkorder, mollakkorder og dominante akkorder.

  • Dur-akkorder har stor ters (3), men ikke en liten septim (b7):
    • C - C-durtreklang av c-e-g: x320xx, x32010
    • C/E - C-durtreklang med tersen (E) i bassen: xx201x
    • C/G - C-durtreklang med kvinten (G) i bassen: xxx010
    • Caug = C+ = C#5 - durtreklang med forstørret kvint (c-e-g#): x3211x, 032110
    • Cadd9 = C2 - C-durtreklang med tillagt none (c-e-g-a): x3203x, x32030
    • C6 - C-durfireklang med stor sekst (c-e-g-a):
    • C6/A - omvending av C6 med seksten i bassen skulle være en velkjent akkord:
    • C69 = C6/9 = C6add9: (x3223x, x32233)
    • Cmaj7 = Cma7 = C/B = CM7 = C7M (Når det står maj7 så er septimen stor.)
    • Cmaj9 = Cmaj7/D
    • Cmaj7#5 - Cmaj7 der kvinten G er forstørret til G#: x3210x
    • Cmaj7/6
    • Cmaj7#11
    • Cmaj9#11

Se Jazz-akkorder for mer om hvordan du kan bygge mer sammensatte grep.

  • Moll-akkorder har liten ters (b3) og er besifret med en liten m eller minustegn (-):
    • Cm, C-
    • Cm/Eb
    • Cm/G
    • Cm(add9)
    • Cm6 - C-mollfireklang med sekst (avansert: C6 har de samme akkordtonene som Am7b5. Se Cm6/A nedenfor): 8x788x, x3524x
    • Cm6/G: 3x121x, xx5545
    • Cm6/Eb : xx1213
    • Cm6/A - Cm6 med seksten i bassen: x0101x, 5x554x, xx7888
    • Cm7, C-7, Cm/Bb (c-molltreklang med liten septim i bassen) : x3x343, x3534x
    • Cm9, C-9 - (x3133x, x31333).
    • Cm69 = Cm6/9 = Cm6(add9) - (x3123x).
    • Cm(maj7) = CmMaj7
    • Cm7b5 = Cø - C-mollfireklang med forminsket kvint og liten septim (C-Eb-Gb-Bb).
    • Cm7#5 - Cm7 med forstørret kvint (g#): x3634x
  • Dominante akkorder omfatter alle akkorder som har stor ters (3) OG liten septim (b7). Merk at det gir tritonusavstand mellom tersen og septimen:
    • C7
    • C9
    • C13
    • C7b5
    • C9#5

Øvrige akkorder: De akkordene som ikke kan plasseres i en av de kategoriene kan du betrakte som overgangsakkorder, akkorder som du spiller på vei fra en til en annen av disse tre grunntypene. Og her har du da forminskede akkorder (Cdim, Cdim7), og sus-akkorder (sus2 og sus4).

Øvrige akkorder kan betraktes som overgangsakkorder mellom de tre hamoniske grunntypene.

Disse kan forstås som varianter av disse tre grunntypene.

Litt om bruk og forståelse av overgangsakkorder

La oss si at du skal kompe en langsom blues i G. Her er et par «backing-tracks» (uten rytmegitar) laget med Band-in-a-Box:

«Laidback Blues» i G, tempo 65 bpm:

Du velger å begynne sparsomt og spiller bare ters og septim fra akkordene (dvs. ikke spille grunntonen eller kvinten - PS: ha det i bakhodet at det harmoniske bildet kan bli klarer ved å ikke spille kvinten i akkordene).

Du vet at du kan lage overgang til en akkord ved å gli inn til akkord fra samme akkord en halvtone nedenfor eller overnfra.

Men denne gangen velger du å bare gli inn ved bare å flytte opp tersen en halvtone slik:

E|----------------|----------------|----------------|----------------| 
B|----------------|----------------|----------------|----------------| 
G|---5------4-----|---5------4-----|---5------4-----|---5------4-----| 
D|---3------3-----|---3------3-----|---3------3-----|---3------3-----| 
A|----------------|----------------|----------------|----------------| 
E|----------------|----------------|----------------|----------------| 
E|----------------|----------------|----------------|----------------| 
B|----------------|----------------|----------------|----------------| 
G|---3------3-----|---3------3-----|---5------4-----|---5------4-----| 
D|---3------2-----|---3------2-----|---3------3-----|---3------3-----| 
A|----------------|----------------|----------------|----------------| 
E|----------------|----------------|----------------|----------------| 
E|----------------|----------------|----------------|----------------| 
B|----------------|----------------|----------------|----------------| 
G|---5------5-----|---3------3-----|---5------4-----|---5------5-----| 
D|---5------4-----|---3------2-----|---3------3-----|---5------4-----| 
A|----------------|----------------|----------------|----------------| 
E|----------------|----------------|----------------|----------------| 

Det lyder hipt, men hva er det du gjør?

Det er litt avhengig av hvordan du tenker, (eller hvilke grunntone bassgitaristen velger å spille over akkorden).

De fleste går nok etter øret og hører at dette funker, og er fornøyd med det.

Andre vil ha en forståelse av hvorfor det funker. Hver gitarist har her sin egen måte å tenke på, etter hva som funker for dem.

Men en måte å forstå det på er at du spiller 7sus4 til dominant.

   G7sus4   G7       G7sus4 G7        G7sus4 G7        G7sus4 G7 
E|----------------|----------------|----------------|----------------| 
B|----------------|----------------|----------------|----------------| 
G|---5------4-----|---5------4-----|---5------4-----|---5------4-----| 
D|---3------3-----|---3------3-----|---3------3-----|---3------3-----| 
A|----------------|----------------|----------------|----------------| 
E|---3------3-----|---3------3-----|---3------3-----|---3------3-----| 
    C7sus4  C7       C7sus4  C7       G7sus4 G7        G7sus4 G7 
E|----------------|----------------|----------------|----------------| 
B|----------------|----------------|----------------|----------------| 
G|---3------3-----|---3------3-----|---5------4-----|---5------4-----| 
D|---3------2-----|---3------2-----|---3------3-----|---3------3-----| 
A|---3------3-----|---3------3-----|----------------|----------------| 
E|----------------|----------------|---3------3-----|---3------3-----| 
    D7sus4  D7       C7sus4  C7       G7sus4 G7        D7sus4 D7 
E|----------------|----------------|----------------|----------------| 
B|----------------|----------------|----------------|----------------| 
G|---5------5-----|---3------3-----|---5------4-----|---5------5-----| 
D|---5------4-----|---3------2-----|---3------3-----|---5------4-----| 
A|---5------5-----|---3------3-----|----------------|---5------5-----| 
E|----------------|----------------|---3------3-----|----------------| 

Atter andre vil forstå det som at du lager en overgang til dominanten fra moll-akkorden - altså at du (backcycler) mot klokka i kvintsirkelen fra ii-akkorden til en V-akkord, altså fra Dm7 til G7 osv:

     Dm7   G7         Dm7   G7         Dm7   G7         Dm7   G7 
E|----------------|----------------|----------------|----------------| 
B|----------------|----------------|----------------|----------------| 
G|---5------4-----|---5------4-----|---5------4-----|---5------4-----| 
D|---3------3-----|---3------3-----|---3------3-----|---3------3-----| 
A|---5------------|---5------------|---5------------|---5------------| 
E|----------3-----|----------3-----|----------3-----|----------3-----| 
     Gm7    C7       Gm7     C7        Dm7   G7         Dm7   G7 
E|----------------|----------------|----------------|----------------| 
B|----------------|----------------|----------------|----------------| 
G|---3------3-----|---3------3-----|---5------4-----|---5------4-----| 
D|---3------2-----|---3------2-----|---3------3-----|---3------3-----| 
A|----------3-----|----------3-----|---5------------|---5------------| 
E|---3------------|---3------------|----------3-----|----------3-----| 
     Am7   D7        Gm7    C7        Dm7    G7        Am7    D7#9 
E|----------------|----------------|----------------|----------------| 
B|----------------|----------------|----------------|----------6-----| 
G|---5------5-----|---3------3-----|---5------4-----|---5------5-----| 
D|---5------4-----|---3------2-----|---3------3-----|---5------4-----| 
A|----------5-----|----------3-----|---5------------|----------5-----| 
E|---5------------|---3------------|----------3-----|---5------------| 

Andre har kansje andre måter å se det på.

Siden vi begynte med å illustrere en G13 her, så kan det passe å avslutte med den også

     Dm9   G13        Dm7   G13       Dm9    G13        Dm9   G13 
E|----------------|----------------|----------------|----------------| 
B|---5------5-----|---5------5-----|---5------5-----|---5------5-----| 
G|---5------4-----|---5------4-----|---5------4-----|---5------4-----| 
D|---3------3-----|---3------3-----|---3------3-----|---3------3-----| 
A|---5------------|---5------------|---5------------|---5------------| 
E|----------3-----|----------3-----|----------3-----|----------3-----| 
   C7sus4   C9       C7sus4  C9       Dm7   G7         Dm7   G7 
E|----------------|----------------|----------------|----------------| 
B|---3------3-----|---3------3-----|----------------|----------------| 
G|---3------3-----|---3------3-----|---5------4-----|---5------4-----| 
D|---3------2-----|---3------2-----|---3------3-----|---3------3-----| 
A|---3------3-----|---3------3-----|---5------------|---5------------| 
E|----------------|----------------|----------3-----|----------3-----| 
     Am7   D9        Gm7    C7        Dm7    G7       D7sus4  D7#9 
E|----------------|----------------|----------------|----------------| 
B|---5------5-----|---3------3-----|----------------|---5------6-----| 
G|---5------5-----|---3------3-----|---5------4-----|---5------5-----| 
D|---5------4-----|---3------2-----|---3------3-----|---5------4-----| 
A|----------5-----|----------3-----|---5------------|---5------5-----| 
E|---5------------|---3------------|----------3-----|----------------| 

Treklanger er akkorder som inneholder en grunntone (1), en ters (b3 / 3) eller suspendert ters (sus2 / sus4) og en kvint (b5 / 5 / #5): Det gir følgende treklanger. C, Cm, Cdim, Caug, Csus2, Csus4.

En fireklang har i tillegg en sekst eller septim. Cmaj7, C7, Cm7, C6 osv.

En logisk og systematisk metode for få standard grep for fireklanger inn i hodet og fingrene, er å bygge dem fra treklangerer som du allerede er kjent med.

Det vanlige er å bygge vha. treklangene i det såkalte CAGED-systemet. Altså standard-akkordene C, A, G, E, D.

Akkordene i caged-systemet

Man kan da fra disse durakkordene bygge andre treklanger som mollakkorder og susakkorder ved å flytte tersen til b3, eller 2. eller 4. skalatrinn for henholdsvis sus2- og sus4-akkorder.

Akkordbygging fra CAGED-systemet. Du kan bygge moll-akkorder, sus2-akkorder, sus4-akkorder fra dur-akkorder ved å flytte tersen.

Aug-akkorder kan bygges ved å heve kvinten ett bånd til #5.

Dim-akkorder kan du bygger fra mollakkorder ved å flytte kvinten ned et bånd til b5.

Man kan også bygge fireklanger som sekst-akkorder (C6) og septim-akkorder (C7) ved å flytte grunntonen, ned fra oktav, stor septim, liten septim og sekst. Fortrinnsvis når utgangspunktet er at man har en doblet akkord.

ved å gå ut fra grep med doblet grunntone.

Det er imidlertid ikke helt uproblematisk, hvis man betrakter det fra et logisk synspunkt.

Noen av dem er altså uvanlige i den forstand at du ikke finner dem igjen i .

med doblet grunntone.

Du trenger da å gå ut fra enkelt uvanlige treklanger. De treklangene det her er tale om er de du finner i første rad (C) og femte rad (Cm) nedenfor.

Ikke fortvil om du finner dem vanskelige å spille. De er først og fremst nyttig å ha med seg som et visuelt bilde av hvor enhver fireklang kommer fra.

Så her er da en oversikt over standard fireklanger (utenom forminskede, forstørrede, suspenderte, og mer avanserte akkorder med ekstensjoner).

Fireklanger bygd fra treklanger

Alle disse akkordene er flyttbare.

En god øvelse er å transponere, altså ved å flytte dem til andre bånd. Kluet er da å være bevisst og ha umiddelbar innsikt i hvor grunntonen er i hver av akkordene. Og det er fremfor alt der det hjelper å vite hvilken treklang akkorden er bygd fra.


~~DISQUS~~