Dim7

Forminsket septim-akkord er en firklang som bygges fra en grunntone (1), med liten ters (b3), forminsket kvint (b5) og forminsket liten septim (bb7): 1-b3-b5-bb7.

Dim7-akkorden er symmetrisk:

1. Det er den samme innbyrdes avstanden mellom hver akkordtone er en liten ters (b3). Eksempel: Bdim7
2. På gitaren er det samme grep for alle dens omvendinger. Du kan med andre ord transponere den ved bare å flytte grepet en liten ters opp (tre bånd) opp eller ned.
3. Hver akkordtone kan fungerer som grunntone i hver sin dim7-akkord. Mao. Ett eneste dim7-grep kan være fire forskjellige akkorder.
4. Den inneholder 2 tritonus-intervaller (2 små terser = 1½ tone + 1½ tone = 3 toner = 1 tritonus).
5. Ved å flytte en hvilken som helst av akkortonene én halvtone ned, slik at akkorden dermed bare består av 1 stykk tritonus, har man forvandlet den til et dominant septim-grep.

Hvis vi fordeler akkorden Cdim7 på en enkelt streng får vi et annet visuelt bilde av de intervallene som definerer akkorden:

Men her er symmetrien perfekt. Det er også en liten ters opp til grunntonen igjen. Fire små terser går opp i en oktav¹⁾.

Ta akkorden Edim7 som eksempel på det. Den har følgende akkordtoner: E, G, Bb og Db.

Merk deg altså at det ikke bare er en liten ters fra E til G, fra G til Bb, fra Bb til Db, men også fra Db og tilbake til E igjen:

Dim7-akkorder er som skapt for gitar, med samme avstanden mellom hver tone. På grunn av denne symmetrien trenger du bare en tre-fire dim7-grep for å mestre denne akkorden over hele gitarhalsen i alle tonearter.

Noen eksempler på dim7-grep for gitar:

Siden ingen av akkordtonene trer spesielt fram i forhold til de andre, kan hver tone i en dim7-akkord fungere som grunntone. Mao. En Cdim7-akkord er også en

:akkorder:dim7-akkorder.mp3 Last ned for utskrift (PDF)

Oppsummert: Dim7-akkorder er symmetriske.

1. Ethvert dim7-grep gjentar seg som omvending av seg selv, for hvert fjerde bånd. Dim7-grep omvendes altså ved bare å flyttes samme grep opp eller ned fire bånd - dvs. en liten ters.
2. Avstanden mellom hver akkordtone er en liten ters.
3. Enhver akkordtone i en dim7-akkord kan tjene som grunntonen i akkorden, fordi intervallene mellom akkordtonene er helt symmetrisk.
4. Enhver dim7-akkord inneholder fire dim7-akkorder.
5. Ved å flytte et dim7-grep tolv bånd opp vender du tilbake til samme omvending.

Legg merke til at det er fire bånd, en liten ters (b3), fra den ene til den neste akkordtone:

• C til Eb
• Eb til Gb
• Gb til A
• A til Gb

Det er en forminsket kvint (b5) mellom annenhver akkordtone:

• C til Gb
• Eb til A
• Gb til Eb
• A til Gb

Det er en forminsket liten septim (bb7 -dvs, samme avstand som en stor sekst) mellom tredjehver akkordtone:

• C til A
• Eb til C
• Gb til Eb
• A til Gb

Fra enhver av den forminskede septimens akkordtoner kan du da gå en liten ters, en forminsket kvint, en sekst eller en oktav opp og havne på en ny akkordtone.

En annen akkord som er flyttbar på denne måten på gitar er forstørrede treklanger (som besifres Caug, eller C+). De er også symmetriske slik at de gjentar seg hvert femte bånd.

Som vi så over, er det en forminsket kvint (b5) mellom annenhver akkordtone. Dette intervallet, forminsket kvint kalles også tritonus, eller i middelalderen, «djevelens intervall».

En tritonus (b5) ser slik ut på gitar: 34xxxx, over hele gitaren, bortsett fra mellom streng 3 og 2, der den ser slik ut: xxx35x. Ellers altså slik: 34xxxx, x34xxx, xx34xx, xxxx34.

Dim7-akkorden kan mao. betraktes som en akkord bestående av 2 tritonus, der den innbyrdes avstanden mellom dem er på en liten ters (b3). En liten ters ser sånn ut på gitaren: x42xxx</html>.

Mao. du kan bygge dim7-akkorder ved ganske enkelt på denne måten:

1. Ta en tilfeldig tritonus 34xxxx.
2. Gå opp en liten ters x42xxx fra den.
3. Bygge en ny tritonus derfra xx23xx.
4. Og vips har du en dim7-grep: Cdim7:3423xx.

Men enda bedre, du kan fra den akkorden du har bygd på den måten bygge alle andre mulige dim7-grep ved bare å omvende (invertere) en og en tritonus, ved å ta den nederste tonen og flytte den opp en oktav. xx23xx → xx23xx

Det spesielle med en tritonus er at dens omvending selv er en tritonus. Det på samme måte som når du omvender en oktav xx2x5x, hele den kromatiske skalaen. Tritonus-intervallet er nemlig akkurat på en halv oktav.

Så ved omvending kan vi da fra en gitt dim7-akkord bygge alle vanlige dim7-grep. Hvis vi for eksempel tar en Fdim7, så har den akkordtonene F-Ab-Cb-Ebb.

Avstanden fra Ab til Ebb, og fra F til Cb er en tritonus både opp og ned.

Tritonus-avstand mellom tersen og septimen i en dominant septimakkord (G7) er det som gir disse akkordene den karakteristiske lyden.

Hvis vi tar en G7, for eksempel så gjenfinner vi da tritonus-avstanden mellom tersen (B) og den lille septimen (F). Denne tritonusavstanden gjenfinner du også i en G#dim7-akkord.

Sammenlign og se hva som er likheten og forskjellen på en G7 og en G7#dim7.

G7:

G#dim7

G7b9

Du ser at den eneste forskjellen på disse akkordene er akkordtonen G i G7, og G# i

Et annet trekk ved de forminskede akkordene er at ved å flytte ned en av notene en halvtone, dannes en dominant septimakkord. Og den noten du flytter ned til blir grunntonen i septimen.

Akkorden Cdim7 har notene C, Eb, A, Gb.

Ved å senke en akkordtone får du da henholdsvis…

… B7 ved å senke C en halvtone til B

… D7 ved å senke Eb en halvtone til D:

… Ab7 ved å senke A en halvtone til Ab:

… F7 ved å senke Gb en halvtone til F:

Øvelse: Senke E-en i Edim7 til Eb for å få Eb7, Bb til A for å få A7 osv.

::edim7-til-eb7-a7-c8-fkryss7.mp3

Prøv selv å lage en egen øvelse vha noen av de andre dim7-grepene.

En forminsket septimakkord (dim7) kan defineres ved akkordtonenes avstand til grunntonen: 1-b3-b5-bb7 (dvs. grunntonen - liten ters - forminsket kvint - forminsket liten septim).

Definerer vi en mollseptim-akkord (m7), på samme måte får vi formelen: 1-b3-5-b7.

Hva er forskjellen? Jo, kvinten og den lille septimen er forminsket: 1 - b3 - 5( → b5) - b7( → b7). Eller mao. disse to akkordtonene befinner seg ett bånd lavere.

Hvis du først tenker deg akkorden Dm7 i tett leie på gripebrettet, så finner du hvilke akkordtoner som inngår i denne akkorden:

Du ser at akkordtonene 1-b3-5-b7 :: D-F-A-C. Merk deg altså at det som skiller den fra Ddim7-akkorder er forskjellig er akkortonene A og C som er forminsket til Ab og Cb.

Hvis vi nå bygger Dm7 som drop-akkorder, får vi bla. følgende standard grep for Dm7:

Så er din oppgave å bygge Ddim7-grep fra alle disse Dm7-grepene. Dvs. flytte ned kvinten (A) og septimen (C) ett bånd, og altså få Ddim7.

Jukselapp for den første fire grepene i bildet over.

Så er det din oppgave å forandre Dm7-grep til Ddim7-grep for de øvrige.

Akkordtonene i Ddim7 er de samme som akkordtonene i G7b9(noR).

      D F Ab B = Ddim7 
(G) B D F Ab = G7b9(noR)
 G  B D F = G7 

Så det å spille Dm7 - Ddim7, er en måte å spille II-V-progresjonen Dm7-G7b9. Hvis du så legge en eller flere C-dur-akkord til det, får du dermed en II-V-I-progresjon. Og hvis du for C-durakkorden spiller Cmaj7-C6, kan det fungere både som en II-V-I-progresjon, og en II-V-I-VI-progresjon, fordi akkordtonene i C6 er de samme som akkordtonene i Am7.

Dm7 - G7b9 - eller G7b9 - Cmaj7 - C6
Dm7 - G7b9 - Cmaj7 - C6
Dm7 - G7b9 - Cmaj9 - C6
Dm7 - G7b9 - Cmaj9 - C6

Ikke bare er C6 samme grep og samme akkordtoner som Am7, men C6 er også samme grep som neste inversjon av Dm7, som ligger en kvart (5 bånd) opp på gripebrettet.

Ddim7 har også de samme akkordtoner som tre andre dim7-akkorder, nemlig Fdim7, Abdim7 og Bdim7:

 D  F  Ab Cb  = Ddim7 
    F  Ab Cb Ebb = Fdim7
       Ab B  D  F  = Abdim7
          B  D  F  Ab = Bdim7  

(G) B D F Ab = G7b9(noR) (Bb) D F Ab Cb = Bb7b9(noR) (Db) F Ab Cb Ebb = Db7b9 (E) G# B D F = E7b9

I og med at en dim7-akkord kan fungere som fire forskjellige dominanter (V-akkorder), så kan også en og samme dim7-akkord forløses i fire forskjellige tonikaer (I-akkorder). Dermed kan den også brukes til å modulere fra en toneart til en av de tre andre tonikaene den kan forløses til.

Tar vi G7b9 over som eksempel kan den oppløses i C, Eb, Gb og A:

En og samme dim7-akkord kan alså fungere som dominanten som leder til tonika i fire forskjellige tonearter. Så hvis vi følger eksemplet, så kan altså ethvert grep for Ddim7, Fdim7, Abdim7 og Bdim7 brukes som V-akkorden som leder til I-akkorden i C-dur og C-moll, Eb-dur og E-moll, Gb-dur og G-moll, A-dur og A-moll.

Dim7-akkorder kan bygges fra annenhver tone i den forminskede skalaen. Denne skalaen er helt symmetrisk. Når du harmoniserer den med fireklanger får du dim7-akkorder på hvert eneste skalatrinn. Avstanden mellom annenhver tone i denne skalaen, er alltid er en liten ters.

Symmetrien fremgår ved at den forminskede skalaen kan sies å være satt sammen av 2 (eller 8) forminskede septimakkorder med en halvtones avstand.

::forminsket-skala.mp3

Skalaen G forminsket kan altså sies å bestå av to forminskede akkorder.

Vi så over at Ddim7 (eller Fdim7, Bdim7 eller Abdim7) kan spilles som G7b9

Hvordan forholder så de andre skalatonene seg til akkorden G7?

Vi ser at den inneholder alle akkordtonene til G7 pluss tersdecimen (13) og de altererte notene, unntatt #5. Så solo over G7 over denne skalaen gir da lyden av akkorden G13alt, eller nærmere bestemt G13(b5b9#9), eller G7/6(#11,b9,#9).