elgitar.com :: Du kan lære å spille det du hører på gitar!
Hva bør nybegynnere fokusere på for å lære å spille gitar? De vanligste gitargrepene? Joda greitnok for komping til sang. Og er det det du vil, finner du alt du trenger i elgitar.com's mange online Gitar-verktøy og artikler om Akkorder. Nyttig er også de Harmoniserte intervaller for komping.
Men vil du drive det til noe mer med gitarspillingen din, trenger du å gå grunnleggende til verks. Forståelse av skalaer og hvordan akkorder og alt annet er bygd fra skala i musikken. Det er i grunn bare helt enkle innsikter som skal til for å kunne bygge det du trenger av akkorder og mye annet fra skaler, og det på egenhånd, uten at noen på forhånd har valgt hvilke grep du skal bruke! Der har du grunnlaget for din frihet og kreativitet! Der har du grunnlaget for å kunne bli et finne-på-menneske! Ikke fingre og øye først altså, men det du hører for ditt indre øre. Det å kunne spille en solo over en akkordprogresjon, handler først og fremst om å høre akkordskiftene i hodet og så bruke det når du spille de toner du hører over dem, slik som i eksemplet med Bobby McFerrin nedenfor.
Og du vet allerede mye mer om dette enn du vet. Her er Bobby McFerrins geniale bevis på det:
Magisk ikke sant?!
En annen ting du vet er durskalaen. Det er ikke mye å fordøye, for dette vet du allerede. Men gitarister bruker år på å mestre det. Det vil si får skape forbindelse mellom det du vet, og få det inn i øre, fingre og øye.
For her er en annen magisk ting. Det gjelder ikke å se det først, men å høre det først, og så se det for deg og få det inn i fingrenes muskler hvordan du skal spille det du hører. Øret er det fundamentale, ikke øyne eller fingre. Det du vil er å spille det du hører, ikke (bare) det du ser, selv om gitaren har mange fordeler som et visuelt instrument.
Utfra durskalaen vil du får grunnlag for å forstå alt fra oppbygging av intervaller til akkorder. Akkordene defineres og besifres nemlig utfra de intervaller som inngår i dem 1). Akkordene henter du altså fra skaler, og dem kan du så også lage arpeggioer med under innøving av harmonier og solospill. Her er harmonisering av skalaer (akkordsskalaer) viktig, noe som er helt sentralt for å kunne kompe mer fritt og uavhengig av gitargrep som andre har valgt. Og alt dette vil du få inn bare ved å jobbe med denne ene siden!
For komping er fordelen med durskalaen, og akkordskalaer, at du da enkelt finne fram til akkordprogresjoner, som er det som brukes til å kompe låter. Har du altså fått med deg essensen bare i det som står på denne ene siden, så har du altså fått inn veldig mye. Så gjelder det bare å få det inn i øret og fingre. Dette er sjelettet. Resten av innholdet på elgitar.com bygger videre på det. Magisk!
Online gitarkurs: lynkurs for nybegynnere på gitar
Trykk knappen S i mp3-spilleren for å spille kontinuerlig. Du kan bruke dette backing tracket til å øve inn alt på denne siden.
1. Lær durskalaen: C-D-E-F-G-A-H-C.
De flest kan synge do-re-mi-fa-so-la-ti-do -dvs. durskalaen. Hvor kan du spiller den på gitaren?
Figuren nedenfor og bildene på denne siden viser noen eksempler på hvordan du kan spiller durskalaen på gitaren (i to oktaver). Disse mønstrene er flyttbare (som nevnt over er alt transponertbart på gitaren). Hvilken skala du spiller, når du spiller disse mønsterne eller boksene blir bestemt av grunntonen. I eksemplene er grunntonen C. Flytter du du mønstrene to bånd opp, så er det D-durskalane du spiller.
ØVELSE: For figuren nedenfor, sett langfingeren i åttende bånd på 6. streng (den tykkeste), og spill igjennom skalaen. Legg merke til fingersettingen. Du spiller her i det som kalles syvende posisjon (les: “boksen” begynner fra syvende bånd), og du bruker en finger for hvert bånd. Slik er det da klar bane for hver finger nedover.
C-durskalaen spilt fra 7. posisjon.
fingersetting toner
|-1-|-2-|---|---| |-H-|-C-|---|---|
|---|-2-|---|-4-| |---|-G-|---|-A-|
|-1-|---|-3-|-4-| |-D-|---|-E-|-F-|
|-1-|---|-3-|-4-| |-A-|---|-H-|-C-|
|-1-|-2-|---|-4-| |-E-|-F-|---|-G-|
|---|-2-|---|-4-| |---|-C-|---|-D-|
| |
8. bånd 8. bånd
1 = pekefinger
2 = langfinger
3 = ringfinger
4 = lillefinger
Syvende posisjon betyr ikke annet enn at du har pekefingeren i syvende bånd, langfingeren i åttende osv… -dvs. en finger for hvert bånd.
Merk deg hvilke toner / skalatrinn som de ulike fingrene spiller. Fingerparet 1 og 3 spiller skalatrinn 7 og 3. Fingerparet 2 og 4 har skalatrinnene 1, 4 og 5 til felles osv.
Her spiller du da skalaen i to oktaver over fire bånd. Du bruker en finger pr. bånd. Et nyttig tips er å dele opp øvelsen, slik at du øver på to og to, eller tre og tre toner av gangen, og så setter det sammen etterhvert som du behersker de enkelte bevegelsene. Se videoen av Pat Enz nedenfor, som viser hvordan du best øver inn hurtighet.
ØVELSE: Illustrasjonen til høyre viser C-durskalaen på gitarens gripebrett i fire forskjellige posisjoner som er de beste måten å spille C-durskalaen på. Hvis du virkelig vil lære deg å spille gitar, så bør du spille igjennom hver av disse posisjonene noen tusen ganger! Vær nøye med å trene inn skalaene MED fingersettingen som vist. Tips: når du øver, spill så sakte og nøyaktig at du kun beveger den fingeren du må flytte. Vær obs på at det å få til dette kan kreve ekstremt sakte bevegelser. Og etterhvert, øv på å “foregripe” slik at allerede når eller før den ene tonen klinger, så er du i ferd med å bevege andre fingre i posisjon over neste streng.
2. Øv teknikk: Spill saaaaakte og nøyaktig når du øver inn nye ting!
Unngå enhver unødig muskelspenning og muskelbevegelse - i hele kroppen. Bruk minst mulig bevegelse. Tren så sakte at du BARE beveger den finger du skal, og kun den. Viktig å trene inn slik at du kan bruke hverenkelt finger uavhengig av alle de andre, slik at når du beveger en finger, så er de andre i ro og vingler ikke i alle retninger (som lillefingeren særlig har en tendens til hos nybegynnere). Se fingertrening. Jo saktere og mer nøyaktig, jo bedre! Enkelte bevegelser kan være så fremmed for deg at du nærmest må trene motorikk slik lammede gjør. Merk: Hurtigheten kommer bare i den grad du gir deg selv og fingrene dine den tiden du trenger for å spille nøyaktig og med minst mulig bevegelse.
Her er en meget god beskrivelse av hvordan du øver inn hurtighet, en videoeleksjon med den sveitsiske jazzgitaristen Pat Enz. Begynn med den andre videoen i denne serien, “Lick Nr. 2”.
3. Syng og si tonene mens du spiller
Å kunne synge durskalaen er første bud i øretrening. Når du har øvd på skalaen slik at du begynner å få inn fingringen så synge notene mens du sier dem: C-D-E-F…
4. Tell intervallene når du spiller skalaen
Nedenfor finner du en oversikt over alle tolv durskalaer. C-durskalaen finner du igjen i første rad. Og du vet nå at på sjette streng, så begynner den på C i åttende bånd. D-durskalaen begynner på D i tiende bånd med akkurat det samme mønstret som C-dur, A-durskalaen på 5 bånd, med samme mønster osv.
I tabellens venstre rad finner du intervallene som definerer durskalaen. Det er den samme avstanden mellom alle tonene i durskalaene. Det som bestemmer at det er en durskala er den tredje tonen som er en stor ters. Det kan være litt forvirrende at intervalltallet for en stor ters er 3, mens avstanden er på fire bånd. Det har å gjøre med at tellingen av intervaller tar utgangspunkt i tonene i durskalaen. 1. tone er C, 2. tone er D, 3. tone er E…
| Intervaller | Dur-skalaer | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | C | G | D | A | E | H | F# | C# | G# | D# | A# | F |
| b2 | ||||||||||||
| 2 | D | A | E | H | F# | C# | G# | D# | A# | F | C | G |
| b3 | ||||||||||||
| 3 | E | H | F# | C# | G# | D# | A# | F | C | G | D | A |
| 4 | F | C | G | D | A | E | H | F# | C# | G# | D# | A# |
| b5 | ||||||||||||
| 5 | G | D | A | E | H | F# | C# | G# | D# | A# | F | C |
| b6 | ||||||||||||
| 6 | A | E | H | F# | C# | G# | D# | A# | F | C | G | D |
| b7 | ||||||||||||
| 7 | H | F# | C# | G# | D# | A# | F | C | G | D | A | E |
Så intervalltallene får du altså ved å nummerere de syv tonene i dur-skalaen som vist nedenfor. Når du skal lage mer avanserte akkorder en septimakkorder, kan man nummerere toner opp til 13, ved å begynne på nytt, og telle videre fra 8 og opp til 13. Noe videre er det ikke noe poeng å telle.
| Forholdet mellom durskalaen og intervalltall | |||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| C-durskalaens toner | C | D | E | F | G | A | H | C | D | E | F | G | A |
| Intervalltall | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 |
| Intervalltall | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 11 | 13 | ||
ØVELSE PÅ TELLING AV INTERVALLER: Nedenfor finner du boksene for durskalaen med telling opp Figuren til høyre viser deg ekstensjoner - noner (9) og opp til den 13. tonen i skalaen. Øv på å spille gjennomo dette mens du teller.
Durskalaens intervaller sett fra 6. streng, 8. bånd. |-7-|-1-|---|---| |-7-|-1-|---|---| |---|-5-|---|-6-| |---|-5-|---|-13| |-2-|---|-3-|-4-| |-9-|---|-3-|-11| |-6-|---|-7-|-1-| |-6-|---|-7-|-8-| |-3-|-4-|---|-5-| |-3-|-4-|---|-5-| |---|-1-|---|-2-| |---|-1-|---|-2-|
Hvordan blir dette på hele gripegbrettet? Hvis vi nå holder oss til å telle til syv, og vi fortsatt befinner oss i C-dur, så fordeler notene og intervallene i C-durskalaen seg på følgende måte over hele gripebrettet. Legg merke til at bånd 0 og bånd 12 er det samme, bånd 13 er det samme som bånd 1 osv. nedover.
NOTER INTERVALLER
0 E A D G H E 3 6 2 5 7 3
=========== ===========
F | | | C F 4 | | | 1 4
| H E A | | | 7 3 6 | |
3 G C F | D G 5 1 4 | 2 5
| | | H | | | | | 7 | |
5 A D G C E A 6 2 5 1 3 6
| | | | F | | | | | 4 |
7 H E A D | H 7 3 6 2 | 7
C F | | G C 1 4 | | 5 1
9 | | H E | | | | 7 3 | |
D G C F A D 2 5 1 4 6 2
| | | | | | | | | | | |
12 E A D G H E 3 6 2 5 7 3
F | | | C F 4 | | | 1 4
| H E A | | | 7 3 6 | |
15 G C F | D G 5 1 4 | 2 5
| | | H | | | | | 7 | |
17 A D G C E A 6 2 5 1 3 6
| | | | F | | | | | 4 |
19 H E A D | H 7 3 6 2 | 7
C F | | G C 1 4 | | 5 1
21 | | H E | | | | 7 3 | |
D G C F A D 2 5 1 4 6 2
| | | | | | | | | | | |
24 E A D G H E 3 6 2 5 7 3
Intervallrelasjoner på gripebrettet
Hvis du velger en tilfeldig tone, hvor fordeler intervallene seg i forhold til den.
Gitaren er stemt i kvarter (hvis tonen er C, kan du finne kvarten ved å spille skalaen opp til den 4. tone i skalaen). Du finner da at kvarten befinner seg i samme bånd, en streng ned. Det er imidlertid ett unntak. Intervallet mellom 3. og 2. streng er en stor ters (-dvs. den 3 tonen i C-durskalaen)2)
Over en tone (siden en invertert kvart er en kvint, mer om det under intervaller) har du en kvint. En kvint finner du også på strengen overfor og to bånd opp på 5. Dette må du lære deg for alle intervaller, og ikke først og fremst bare med hodet, men med ørene og fingrene.
All musikk er bygd opp av intervaller. Det er som bokstavene i alfabetet, musikkens ABC. Som 1. klassepensum i skriving på skolen. Det å lære å spille et instrument er som lære seg å skrive tekster. Tenk på det!
Men tilbake til telling av intervaller. Kan du det, så blir det også så mye lettere å lære akkorder etterpå, også uten ferdige akkorddiagrammer. Når du kan telle, så blir det lettere å lage seg sine egne akkorder, og også å spille arpeggioer og skalaer, som også er definert ved intevaller!
Telling hjelper deg også til å forholde deg til akkordskalaer og akkordprogresjoner.
Legg merke til hvor de forskjellige intervallene befinner seg i forhold til hverandre, særlig hvor de befinner seg i forhold til 1-eren, grunntonen i skalaen.
5. Øve på å spille treklanger - og treklanger harmonisk (akkordskalaer)
Når skalen sitter, så begynn å trene på øv inn treklanger = 3 x annenhver tone i skalaen.
De følgende 7 treklangene finner du igjen i durskalaen, og legg merke til at det er stabler av terser - altså annehver tone i skalaen oppover, se illustrasjon til venstre..
| Akkordskala med treklanger | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| C-durskalaen | C | D | E | F | G | A | H | C | D | E | F |
| C | C | E | G | ||||||||
| trinn | 1 | 3 | 5 | ||||||||
| Dm | D | F | A | ||||||||
| trinn | 2 | 4 | 6 | ||||||||
| Em | E | G | H | ||||||||
| trinn | 3 | 5 | 7 | ||||||||
| F | F | A | C | ||||||||
| trinn | 4 | 6 | 1 | ||||||||
| G | G | H | D | ||||||||
| trinn | 5 | 7 | 2 | ||||||||
| Am | A | C | E | ||||||||
| trinn | 6 | 1 | 3 | ||||||||
| Hdim | H | D | F | ||||||||
| trinn | 7 | 2 | 4 | ||||||||
| Intervaller | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 1 | 2 | 3 | 4 |
Fireklanger består fortsatt av stabler av terser - annenhver tone i skalaen oppover (se illustrasjonen til, alt er fra syvende posisjon på gitarhalsen):
| Akkordskala med fireklanger | ||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| C-durskalaen | C | D | E | F | G | A | H | C | D | E | F | G | A | |
| I | Cmaj7 | C | E | G | H | |||||||||
| I | trinn | 1 | 3 | 5 | 7 | |||||||||
| ii | Dm7 | D | F | A | C | |||||||||
| ii | trinn | 2 | 4 | 6 | 1 | |||||||||
| iii | Em7 | E | G | H | D | |||||||||
| iii | trinn | 3 | 5 | 7 | 2 | |||||||||
| IV | Fmaj7 | F | A | C | E | |||||||||
| IV | trinn | 4 | 6 | 1 | 3 | |||||||||
| V | G7 | G | H | D | F | |||||||||
| V | trinn | 5 | 7 | 2 | 4 | |||||||||
| vi | Am7 | A | C | E | G | |||||||||
| vi | trinn | 6 | 1 | 3 | 5 | |||||||||
| vii | Hm7b5 | H | D | F | A | |||||||||
| vii | trinn | 7 | 2 | 4 | 6 | |||||||||
| Intervaller | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | |
…
Akkorder er kort og godt stabler av terser (i en eller annen skala). For eksempel er akkorden Cmaj13 det samme som annenhver tone i hele C-durskalaen helt opp til og med intervallet 13 (unntatt 11) - (at denne akkorden den kalles “maj” skyldes at septimen er en stor septim (7). C13 har en b7)
Øve på å spille akkordene oppover og nedover i skalaen. Altså spill akkordene C, Dm, Em, F, G, Am, Hdim oppover og nedover. Blir det vanskelig, så nøy deg med å spille to og to av dem etter hverandre, og øver på det til det sitter.
De fleste akkordene her kan kun spilles melodisk (arpeggio, ), ikke harmonisk (les: alle tonene i akkorden samtidig). Men når du har øvd på skalaene, treklangene i skalaen og fireklanene i skalaen, så prøvd å finne igjen skalaen og treklangene over alt på gitarhalsen, og lag akkorder som kan spilles harmonisk på gitarhalsen. Se der, har du mange måneders god trening foran deg. Joda, lær deg noen grep og ta noen kromatiske øvelser, men konsentrer deg om denne harmoniske rekken av treklanger og om intervallene. For da vil du til raskt skjønne veldig mye på veldig kort tid, og ha et grunnlag som gjør at du vil skjønne enda mer.
Hvis du først og fremst ønsker å lære deg å spille for å kunne kompe til egen sang, er neste skritt å se på artiklene Treklanger, Fireklanger og akkordprogresjoner.
Øvelser *Rytmeøvelse 1, Treklanger øvelse 1, Fireklanger øvelse 1
Øvelser for viderekomne: Lag tilsvarende akkordskala selv med femklanger - dvs Cmaj9, Dm9, Em9 osv.
En fordel med gitaren er gitarens paralellitet Dvs- når du har lært C-durskalaen, så har du samtidig lært ALLE durskalaer! For til forskjell fra et piano, kan du her transponere grep og skaler bare ved å flytte det parallelt langs gitarhalsen. Det samme mønstret gir helt det samme i en annen toneart. Alt er flyttbart, intervaller, skalaer, riff, grep og arpeggioer… Alt! Bare du har styr på hvor akkordens grunntone befinner seg. Noe som også betyr at du er nødt til spontant å vite hvilken tone du er på, når du klemmer ned en streng i et bånd.
Øvelse: Lag akkordskalaer i alle de andre durskalaene.
Her er noen andre vestentlige elementer i å lære seg å spille et gitar er å øve opp motorikken i fingrene, trene opp øret, og få det du hører inn i fingrene.
