Arpeggio

Harpelignende. En arpeggio er en akkord som spilles som en serie noter (melodisk), snarere enn samtidig som en samklang (harmonisk).

Akkordtonene kan spilles i en hvilken som helst rekkefølge. Du kan sløyfe akkortoner som det blir vanskelig å spille, eller som det måtte passe.

Og, du kan legge til toner til en arpeggio enten det er skalatoner eller kromatisk tilgrensende toner. Det du legger til av toner bør fortrinnsvis legges mellom taktslagene, slik at du får akkortonene på takten. Det gir harmonisk klarhet. For hvordan toner kan legges til, lytt til eksemplene i leksjonen Nonharmonic Tonesmusictheory.net.

Se G7#9

Eksempel 1: En arpeggio av en treklang som C, Am, Hdim osv., består av sekvenser av disse akkordenes tre toner. Tonene i akkorden Am er grunntonen A, liten ters C, og kvint E.

Eksempel 2: Am7 består av sekvenser med tonene A, C, E, og G = grunntone (1), liten ters (b3), kvint (5) og liten septim (b7) = 1, b3, 5, b7.

Eksempel 3: Cmaj7: C-E-G-H = 1-3-5-7 = do-mi-sol-ti

Tips for å huske arpeggioer

Et tips kan være å merke seg forskjellige arpeggioer utfra en kjent melodi. For eksempel finner du at de tre første tonene i Mellom Bakkar og Berg av Ivar Aasen, også kalt Nordmannen, er en molltreklang, med kvint, liten ters og grunntone (fra den fjerde til den niende tonen klatrer den mollskalaen tilbak og opp til kvinten igjen.

«Nordmannen>> av Ivar Aasen
Mollskalaen har tonene 1,2,b3,4,5,b6,b7.

   5 b3  1  1  2   b3  b3  4   5 b3 
 Mellom Bakkar og Berg ut med Havet 
  5 b6 b7  5  b3  4  2   b7  b3 
 heve Nordmannen fenget sin Heim,  
  5   b6   4    4 5  b3 b3 4   2 5 
 der han sjølv heve Tufterna gravet  
 5   7     1    5 b6 5 4 2 b3  1  
 og sett sjølv sine Hus uppaa deim. 

Et annet eksempel er USAs nasjonalsang begynner på samme måte med en durtreklang kvint- stor ters og grunntone, før den klatrer durtreklangen tilbake via stor ters - kvint - oktav.

Den gode måten å øve inne arpeggioer på er å først finne fram til for ekempel en A, en C, en E og en G på gripebrettet, og så lage forskjellige melodier av dem og får lyden av denne arpeggioen inn i øre og fingre. Og så bruke det til ved hjelp av øret til å finne fram til neste forekomst av disse akkortonen på gripebrettet.

Og så nynne, synge, scatte, eller for den delen joike de melodiene du spiller. For å få det inn i fingrene synger du også notene og intervallene, og også synge notene, på samme måte som når du øver inn skalaer.

Det gjelder å få dette inn i øret, sånn at du går etter lyden av dem, snarer enn å orientere deg etter mønstre.

Men du begynner da for eksempel med en sekvensen som dette, og spiller disse tonene i alle mulige rekkefølger mens du synger notene og scatter i vei. Og så finner du fram til nærmeste neste tone (A) som vist nedenfor:

                      og så neste                    og så til neste            
                                                                                  
         Am7                           Am7                         Am7            
    e :--------------|            e :---------------|         e :--------------|  
    B :--------------|            B :---------------|         B :--------------|  
    G :--------------|            G :---------------|         G :-----------5--|  
    D :-----------5--|            D :--------5--7---|         D :-----5--7-----|  
    A :--------7-----|            A :-----7---------|         A :--7-----------|  
    E :--5--8--------|            E :--8------------|         E :--------------|  
  Syng:  A  C  E  G             Syng:  C  E  G  A           Syng:  E  G  A  C     osv... 
                           
                                                                                  

Og sånn fortsetter du over hele gripebrettet, til du kan spille denne arpeggioen over alt, og til du meg en gang kjenner igjen lyden av denne. Altså dette gjør du ikke på en dag, men du kan for eksempel konsentrere deg om et par posisjoner i første omgang.

Og før du blir kjent med notenes plassering på gripebrettet er det fordelaktig å hjelpe seg med mønstre som det til høyre.

Se illustrasjon av Am7-arpeggio 6-1 fra sjette streng med finger 1 (pekefinger), fra femte bånd.
Flere slike mønstre over hele gitarhalsen følger lenger ned på siden.

Slike mønstre er ikke i seg selv musikk, det er krykker du bruker til du lærer deg å gå etter øret. Du bør altså med en gang begynne å åpne opp øret for dem.

Meningen med slike mønstre er å bruke dem til du blir uavhengig av dem. Dvs. slik at du i stedet for å orientere deg etter slike mønstre går etter lyden av dem, og da er skat-sang mens du spiller, måten å gjøre det på.

Gitaristen Dixon Nacey har lagt ut noen leksjoner på Youtube som viser deg hvordan du øver inn arpeggioer og skalaer og denslag med Scat-sang og synging av notene. Det er en serie leksjoner som begynner litt plutselig, men fra den tredje videoen kommer han fram til en god leksjon i innøving av arpeggioer og skalaer med scat-sang. Er du nybegynner blir det umulig å følge Nacey, men se på hvordan han gjør det, og følg oppskriften over.

Forøvrig en nyttig serie videroer som viser hvordan en profesjonell musiker øver.

Se Arpeggiofinner for eksempler på arpeggioer

Fingerspill betår i stor grad av å spille arpeggio. Et eksempel fra de første akkordene i folkeballaden «The House of the Rising Sun».

     Am               C               D               F              
e :---------0------|--------0------|--------2------|--------1------| 
B :-------1---1----|------1---1----|------3---3----|------1---1----| 
G :-----2-------2--|----0-------0--|----2-------2--|----2-------2--| 
D :----------------|---------------|--0------------|--2------------| 
A :--0-------------|-3-------------|---------------|---------------| 
E :----------------|---------------|---------------|---------------| 

Men øvelse på arpeggioer er ved siden av skalaøvelser, særlig en viktig for solospil, og for den delen også for bassgitarister. Arpeggioøvelser er også et viktig ledd i øretrening for å høre hvilke toner som inngår i en akkord.

Grep som skal spilles harmonisk er bundet til å spille en tone pr. streng. Men når tonene skal spilles etter hverandre er du fri til å spille flere toner på samme streng. Så til forskjell fra i fingerspill, hvor man spiller akkordtonene utfra gitte grep, får arpeggioer ofte sitt eget mønster på gitarne, som går ut over grepenes mønstre.

Følgende m7-arpeggio er det med litt øvelse, mulig å spille mens du holder grepet:

     Dm7     Dm7-arpeggio 
|---5---|--------------5-8--| 
|---6---|------------6------| 
|---5---|--------5-7--------| 
|---7---|------7------------| 
|---5---|--5-8--------------| 
|-------|-------------------| 

Eksempel på bruk av m7-arpeggio i solo: I jazz sminker man opp arpeggioer med det vi kan kalle tilnærmende toner, toner som nærmer seg og oppløses i akkordtoner. Det vanligste er å legge til toner ved å gå kromatisk fra halvtoner over eller under akkordtonen. I eksemplet nedenfor finner du et eksempel på en sekvensen med en serie kromatiske bevegelser på tredje streng i femte bånd (8—7—6—5). Akkordtonen C er den siste i sekvensen. Selv om de kromatiske tonene ikke er en del av akkorden, så funker det i en solo. Et annet mønster som funker, og som er vanlig i bebop (jazz), er å nærme seg akkordtonen fra to halvtoner over akkordtonen, så kromatisk ned en halvtone, så en halvtone under akkordtoner, før man treffer: Se sekvensenen på streng 2 (5—8—7—5—6) hvor en nørmer seg F-en i sjette bånd. En tredje metode er å gjenta et mønstre du har spilt eller skal spille av akkortoner. Slik kan sekvensen (5) 7-6-7 på femte strengen fungerer kan kansje også forklares med at den gjentar samme mønstret som på fjerde strengen (6) 7-6-7.

       Dm7-arpeggio eksempel på solo, bebop jazz, Joe Pass. 
  
|-------------------|------------------|-------------------|--------------| 
|-------------------|-5-8-7-5-6--------|--5----------------|--------------| 
|------------4-5-7--|------------------|----8-7-6-5--------|--4-----------| 
|--------5-7--------|-----------7-6-7--|-------------------|----8-7-6-5---| 
|--5-7-8------------|------------------|------------7-6-7--|--------------| 
|-------------------|------------------|-------------------|--------------| 
   1 & 2 & 3 & 4 &    1 & 2 & 3 & 4 &     1 & 2 & 3 & 4 &     1 & 2 & 3  

Øvelser: Treklanger - Øvelse 1, Fireklanger - Øvelse 1

Maj7 er en type durakkord som kommer fra første skalatrinn i durskalaen. Den består av grunntone, ters, kvint, og (stor) septim:

Am7 er her vist som ii-akkorden i G-dur -dvs. fireklangene er hentet fra det andre skalatrinn i G-dur.

D7 er her V-akkorden i G-dur -dvs. den er hentet fra femte trinn i G-durskalaen.

fortsettelse følger… —-

Ved arpeggiospill kan det være nyttig å være klar over muligheter som tillegg av større intervaller (9, 11, 13), alterering (b5, #5, b9 og #9), akkord-substitusjoner (tritonus-substitusjon - eller b5-substitusjon - kan du bytte ut en dominantakkord med en dominantakkord en forminsket kvint (b5) opp eller ned - for eksempel kan du bytte ut en G7 med en Db7 (høres best at de er like hvis du bytter ut med Db7b5 , for eksempel G7: 3x343x Db7b5: x4343x).

En annen metode er at det ofte funker å nærme deg en mollseptim med en dominantseptim fra en halvtone under eller over mollakkorden.

Yngwie Malmsteens Arpeggio's From Hell

Scott Henderson arpeggioleksjon

Interessant arpeggioleksjon fra Scott Henderson. Han sier her at du kan lage lyden av en durakkord, mollakkord, dominantakkord, eller alterert dominantakkord ved å gp opp gripebrettet i kvinter.

For å lage lyden av en A-mollakkord, kan du gå opp en kvint fra A til E, en kvint fra E til B, så opp en halvtone til C, og deretter flere kvinter fra C til G, og fra G til D…

A-mollarpeggio med bevegelse i kvinter

  A  E  H  C  G  D     
|----------------10--| 
|-------------8------| 
|--------------------| 
|-------9-10---------| 
|----7---------------| 
|-5------------------|