Substituerbare eller synonyme akkorder

Synonym akkord, alternativ akkord, substituerbar akkord, akkord-substitusjon brukes på denne siden i løs forstand om akkorder som kan brukes om hverandre. De kan erstatte hverandre fordi de kan ha samme harmonisk funksjon. De kan ligner på hverandre ved å ha flere akkord-toner til felles og slik at øvrige toner som ikke er felles kan forstås som alterert eller mer avanserte varianter av samme akkord.

Å vite litt om temaet akkord-substitusjon er nyttig bla. for å utvide som vokabular av grep. En annen ting er at det vil kunne være til hjelp arrangering og stemmeføring (eng voice leading) eller reharmoniserer av låter.

Akkorder som er enharmonisk like [eng. enharmonic equivalent], har de samme akkord-toner og spilles da på gitar med samme grep. Men de tolkes forskjellig, alt etter hvilken musikalsk sammenheng de inngår i:

Litt om besifring av akkorder

For mer avanserte akkorder enn treklanger, er det vanlig med gitargrep der en sløyfer én akkordtone, eller til og med flere akkordtoner. Vanligvis tas det ikke med i akkordens navn - altså i besifringen av akkorden. Men ønsker du å angi at en akkordtone er sløyfet i et grep, kan du da besifres med «(noR)» når grunntonen er sløyfet, «(no5)» når kvinten er sløyfet, og «(no5)» når tersen er sløyfet.

Eksempel: G9(noR) betyr G9 uten grunntonen G. Cmaj9(no5), er en Cmaj9 der kvinten (G) er sløyfet. Et vanlig grep for G13 er 3x345x. Det skrives vanligvis bare som G13, selv om både nonen (9) og kvinten (5) er sløyfet.

En grunn til at sløyfing av toner, er at none-akkorder gjerne bygges ved å flytte opp grunntonen en stor sekund (se for eksempel på dette C6-grepet: xx2213, der er grunntonen c på 2. streng, og ved å flytte den opp en heltone slik xx2213, så har du bygd en C69-akkord, med sløyfet grunntone. Tersdecim-akkorder bygges gjerne ved å flytte opp kvinten som fra G7-grepet 3x343x, der kvinten d er på 2. streng. Og ved å flytter den opp en heltone, har du en G13-akkord 3x345x med sløyfet kvint. Flytter du bare en halvtone så får du en G7b13-grep 3x344x. Den kan riktignok også betraktes som en G7 med alterert kvint G7#5.

Når en tone blir lagt til i bassen av en akkord, kan du skrive den som en såkalt «slash-akkord». Så hvis du har en C, og legger en A i bassen, kan den skrives C/A (leses: «C over A»). En C/A er en annen måte å skrive en akkord med akkord-tonene a, c, e, g, som er en Am7.

Slash-akkorder brukes nok vanligvis for å si hvilken omvending det er tale om. Den C6 som har seksten (a) i bassen kan da skrives C6/A

Eksempler:

Alle grep for Csus2 kan brukes som grep for Gsus4. Den vil høres som en Csus2 når sammenhengen er C. Og den vil lyde som Gsus4 når sammenhengen er G

Det er egentlig bare tre forminskede septimakkorder. For Bbdim7 = Dbdim7 = Edim7 = Gdim7, og Bdim7 = Ddim7 = Fdim7 = Abdim7 og Cdim7 = Ebdim7 = Gbdim7 = Adim7. Likhetstegnet skal her leses som «har samme akkordtoner som».

Det er egentlig bare fire forstørrede treklanger: For Baug = Ebaug = Gaug og Caug = Eaug = G#aug og Dbaug = Faug = Aaug og Daug = Gbaug = Bbaug

Hvor mange grep kan du for akkordene Dm7 og F6?

Her er noen: For F6 kjenner du kanskje til grepene 1x021x, 5x353x, 8x776x, 10x10-10-10x, , x3323x, x8-10-7-10x, x12-12-10-13x

For Dm7 kjenner du kanskje xx0211, xx3535, x5756x, xx7768, xx10-10-10-10

Hvis du så vet at disse to grepene har akkurat de samme akkordtoner, så vet du også at alle disse grepene kan brukes om hverandre:

Alle Dm7-grep du vet om, kan brukes som F6-grep - og omvendt. De har akkurat de samme akkordtoner.

Hvordan så utnytte denne innsikten: Jo, ved å merke seg at det er tersen i Dm7-akkorden (som er en F), som er grunntonen i F6-akkorden. Og ved å merke seg at det er seksten i en F6, som er grunntonen i en Dm7. Eller mer generelt:

.

Mollseptim-akkorder Seksts-akkorder
Dm7 F6
Em7 G6
Fm7 G#6 eller Ab6
Gm7 A#6 eller Bb6
Am7 C6
Bm7 D6
Cm7 D#6 eller Eb6

Tips: Det omvendingen av akkorden C6 som har seksten i bassen (C6/A) er det vanligste Am7-grepet

Quiz

Hva er…

…sekstakkorden til Gbm7? …mollseptim-akkorden til E6? …sekst-akkorden til Ebm7? …mollseptim-akkorden til Db6?

Klikk på knappene når du har svaret!

En annen type relaterte akkorder er halvforminskede og mollsekst-akkorder, som for eksempel henholdsvis Bm7b5 og Dm6.

Her er noen grep for dem: Bm7b5 og Dm6

En interessant ting er imidlertid at vi også kan relatere disse akkordene med en dominant none-akkord. Akkorden G9noR har nemlig de samme tonene som Bm7b5 og Dm6 - mao G9 = Bm7b5/G = Dm6/G, eller G9(noR) = Bm7b5 = Dm6. Dermed kan ethvert grep for en av disse akkordene, brukes for alle:

G9:    G, B, D, F, A 
Bm7b5:    B, D, F, A 
Dm6:         D, F, A, B   

Og fra denslags innsikt kan du utlede andre grep for andre akkorder.

Når du for eksempel vet at seksten i F6 er grunntonen i Dm7, så er det lett å se at ved å flytte opp seksten en heltone, slik at du får en Fmaj7, så er det lett å se at Fmaj7 = Dm9(noR).

Eller fra en annen synsvinkel, når du vet at grunntonen i Bm7b5/G er tesen i G9, så kan du ved å flytte ned B-en en halvtone til Bb, finne at Bbmaj7 kan fungere som Gm9 - eller rettere sagt at alle de grep du kan for Bbmaj7 kan brukes som Gm9(noR).

De mest åpenbare synonyme akkordene er inversjoner (omvendinger) av samme akkord. Her er noen eksempler på det:

Alle omvendingene av akkordene E, Emaj7, E7, E6, E(b6), Em, EmMaj7, Em7, Em6, Emb6, Esus4, Emaj7sus4, E7sus4, Edim7, Em7b5 på strengsettet 4-3-2-1

For mer om omvendinger eller inversjoner av akkorder, se omvendinger omvendinger av dominanter.

Litt relatert til dette er det forhold at du på gitaren flytte rundt på tre-, fire- og femstrengs-grep til andre strengsett, vertikalt opp og ned gitarhalsen. Her med et eksempel på flyttbare akkorder i grunnstilling:

Eksempel på vertikal flytting av alle disse akkordene til andre strengsett. Merk at det her bare er eksempler på akkordene i grunnstilling.

Oppgave: Det var eksempler bare med akkordene i grunnstilling. Prøv selv å finne fram til og flytte både 1. omvending og 2. omvending av disse akkordene på samme måte, vertikalt opp og ned gitarhalsen.

Du kan fritt variere ekstensjoner til akkorder etter som det passer i sammenhengen, med melodien, hva andre spiller osv.

Dur-akkorder som kan substitueres med hverandre: C, Caug, C6, Cadd9, C69, Cmaj7, CMaj7#5, Cmaj9, Cmaj9#11, Cmaj13…(merk: #5 er det samme som aug og +, Caug = C#5 = C+)

Mollakkorder: Cm, Cm#5, Cm6, Cm7, Cm7b5, Cm9, Cm11, Cm13, CmMaj7…

Dominantakkorder: G7, G7b5, G7b5#9, G7b5#9b13, G7b5b13, G7b5b9, G7b5b9b13, G7b9, G7b9#11, G7b9#11b13, G7b9b13, G7b13, G7#5, G7#5#11, G7#5#9, G7#5#9#11, G7#5b9, G7#5b9#11, G7#9, G7#9#11b13, G7#9b13, G7#11, G7#11b13, G9, G9b13, G9b5, G9b5b13, G9#5, G9#5#11, G9#11, G9#11b13, G13, G13#5, G13#5#11, G13#5#9#11, G13#5b9, G13#5b9#11, G13#9, G13#9#11, G13#11, G13b5, G13b5#9, G13b5b9, G13b9, G13b9#11…

Slash-besifring for fireklanger.

En mollfireklang består av en grunntone + en durtreklang fra tersen av fireklagen. For eksempel inneholder fireklangene Am7 notene a-c-e-g. Tersen til Am7 er noten c. Treklangen som dannes fra tersen i Am7 er notene c-e-g. Notene c-e-g er treklangen C. Slik kan da Am7 skrives som slash-akkorden C/A.

Det vil si at hvis du spiller med bassgitarist og bassisten spiller A, så vil akkorden C, lyde som Am7.

Det samme gjelder andre akkorder.

G7 inneholder notene g-b-d-f. Fra tersen b finner du treklangen b-d-f = Bdim. G7 kan dermed skrives Bdim/G

Cmaj7 inneholder notene c-e-g-b. Treklangen fra tersen er e-g-b, lik akkorden Em. Cmaj7 kan dermed skrives Em/C.

Dm7b5 inneholder notene d-f-g#-c. Treklangen f-g#-c = Fm. Dm7b5 kan dermed skrives Fm/D. Og treklangen Fm høres ut som Dm7b5, når bassgitaristen spiller D.

Prøv å spille treklangene som er illustrert nedenfor med en drone i C. Du finner droner i en av leksjonene på jazz-saxofonisten Matt Otto's hjemmeside: Lesson 15: Drones and Pedals. Forøvrig er Matt Otto sine leksjoner en glimrende ressurs for oppøving av gehør.

Slash-akkorder fra treklanger. Merk at du kan spille treklangene på strengsettene 432 og 321, og så legge til en C. C-en kan egentlig legges til fra hvor som helst. Du behøver ikke å velge en C fra strengene 5 eller 6.

Temaet tritonussubstitusjoner har fått en egen side, og er ikke tatt med på denne siden, selv om det er mitt i blinken.

Hvis du tar bort grunntonen fra en dominant septimakkord, står du igjen med en forminsket treklang.

G7 har notene g-b-d-f. Notene b-d-f er akkordene Bdim.

Hvis du så legger til intervallet b9 til G7, så får du akkorden G7b9, som har notene g-b-d-f-ab.

Akkorden med notene b-d-f-ab er akkorden Bdim7.

Siden dim7-akkorder er symmetriske slik at det du har intervallet liten ters (b3) mellom hver av notene, så betyr det at G7b9(noR) = Bdim7 = Ddim7 = Fdim7 = Abdim7 (likhetstegnet betyr at alle disse akkordene har de samme notene, og kan regnes som forskjellige omvending (inversjoner) av samme akkord). Siden det er tolv toner i det musikalske alfabetet, betyr det at det bare finnes tre dim7-akkorder.

C#dim7 = Edim7 = Gdim7 = Bbdim7 = A7b9(noR)

Men disse forminskede akkordene kan også fungere som A7b9(noR), C7b9(noR), Eb7b9(noR), og Gb7b9(noR). Og, at alle disse akkordene kan spilles om hverandre.

Eksempel: D7b9 = Cdim7…

Et lignende forhold finner du med mMaj7-akkorder.

De tre øverste notene i en mMaj7-akkord, er en forstørret treklang.

CmMaj7 består av notene c-eb-g-b, og notene eb-g-b er den øverste treklangene i CmMaj7:

Og fordi aug-treklanger er symmetriske, fordi det er det samme intervall mellom hver note i en forstørret treklang, nærmere bestemt en stor ters, så får vi at:

CmMaj7(noR) = Gaug = Baug = Ebaug1):

Tips: Akkorden mMaj7 finner du på 1. trinn i skalaene harmonisk moll (2-1-2-2-1-3-1) og melodisk moll (2-1-2-2-2-2-1) også kalt jazzmoll, og fra 2. trinn i den altererte skalaen (1-2-1-2-2-2-2), også kalt superlokrisk.

I en II-V-I-progresjon i moll (Dm7b5-G7b9-Cm7), kan II-grepet fungere både som V-akkorden ved bare å flytte det tre bånd opp, og som I-akkorden ved å flytte det samme grepet ytterligere 4 bånd opp.

De tre siste synonymene kan brukes i det som kalles en «trist kadens» -dvs. progresjonen Dm7b5-G7b9-CmMaj7, kan du utnytte det forhold at her har du både et utgangsgrep (m7b5) som kan erstatte V-akkorden, og CmMaj8 som kan erstattes av en forstørret akkord fra tersen.

Funksjonsharmonisk er en form for diatonisk substitusjon med akkorder som kan ha samme harmoniske funksjon.

Hvis vi sammenligner fireklangene fra C-durskalaen, så legger vi merke til at tre sett med akkorder har tre toner felles:

Em7 og Am7 har tre felles noter med Cmaj7.

I   Cmaj7      C   E   G   B 
III Em7            E   G   B   D 
VI  Am7    A   C   E   G 

Em7 = Cmaj9(noR) - dvs. hvis du spiller Em7, og bassgitaristen slår an en C, så vil det lyde som om du spiller Cmaj9.
Am7 = C6

I-akkorden Cmaj7 kan erstattes med Em7 eller Am7

|   Dm7   G7   C69   |   Dm7   G7   Em7   |   Dm11  G7   Am7   | 
|----5----3-----3----|----5----3-----3----|----3----3-----3----| 
|----3----3-----3----|----3----3-----3----|----5----3-----1----| 
|----5----4-----2----|----5----4-----4----|----5----4-----2----| 
|----3----3-----2----|----3----3-----2----|----3----3-----2----| 
|--------------------|--------------------|--------------------| 
|--------------------|--------------------|--------------------| 

Hvorfor det funker? Am7 har samme akkordtoner som C6, og Em7 har samme akkordtoner som Cmaj9(noR).

Cmaj7 ↔ CMaj9 (C, E, G, B, D) ↔ Em7 (E, G, B, D) = Cmaj9(noR)
Cmaj7 ↔ C6 (C, E, G, A) = Am7 (A, C, E, G)

F6 (som kan erstatte Fmaj7) har de samme notene som Dm7. F6:1x021x = Dm7:xx0211

II  Dm7    D   F   A   C 
IV  Fmaj7      F   A   C   E 
IV  F6         F   A   C   D 

Bm7b5 har de samme notene som G9, unntatt grunntonen G. G7:3x343x. G9(noR):x2323x = Bm7b5:x2323x

V   G7     G   B   D   F 
V   G9     G   B   D   F   A 
VII Bm7b5      B   D   F   A 

Det er også mulig å bytte ut ii-akkorder med IV-akkorder.

                                            
|  Fmaj7 G7#5b9 Em7  |  Fmaj9(noR)  G7   Am7   | 
|----5----4-----3----|----3---------1-----0----| 
|----5----4-----3----|----1---------0-----1----| 
|----5----4-----4----|----2---------0-----0----| 
|----3----3-----2----|----2---------0-----2----| 
|--------------------|-------------------------| 
|--------------------|-------------------------| 

Fmaj7 har de samme akkortoner som Dm9(noR)

Sekundære dominanter

Som de fleste har erfart kan du legge en V7 til foran enhver V eller V7 som foreligger i en progresjon.

Det kalles en sekundære dominant. Sekundære dominanter innebærer å legge til toner utenfor tonearten, men det funker fordi resolusjon en kvint ned, er så sterk.

Hvilke diatoniske akkorder i dur kan du så legge til sekunder dominant på? Du kan legge til en sekundær dominant på akkordene ii, iii, IV, V, vi.

I C-dur får vi da at

  • Dm7 kan erstattes av G7-Dm7, eller generelt uttrykt V7/ii7-ii7
  • Em7 kan erstattes av B7-Em7, eller generelt uttrykt V7/iii7-iii7
  • Fmaj7 kan erstattes av C7-Fmaj7, eller generelt uttrykt V7/IV7-IV7
  • G7 kan erstattes av D7-G7, eller generelt uttrykt V7/V7-V7
  • Am7 kan erstattes av E7-Am7, eller generelt uttrykt V7/V7-V7

Over diatoniske akkorder i moll kan du legge til sekunder dominant på akkordene iv, V, og VI

ii-V for V

En V7-akkord kan erstattes med en ii-V-progresjon. Står det G7-Cmaj7, da kan du legge en Dm7 foran dominanten. Dvs. spille Dm7-G7-Cmaj7.

Her er noen eksempler. (Merk Cmaj7 er erstattet med C69 i det første eksemplet fordi Cmaj7 der nede (x-x-2-4-1-3) er avansert for mange.)

|   Dm7   G7   C69   |  Dm7   G7  Cmaj7  |   Dm7   G7   Cmaj7  |   Dm7   G7   Cmaj7  | 
|----5----3-----3----|---8----7----5-----|---10----10----8-----|---13----13----12----| 
|----3----3-----3----|---6----6----5-----|---10-----8----8-----|---13----12----12----| 
|----5----4-----2----|---7----7----5-----|---10----10----9-----|---14----12----12----| 
|----3----3-----2----|---7----5----5-----|---10-----9----9-----|---12----12----10----| 
|--------------------|-------------------|---------------------|---------------------| 
|--------------------|-------------------|---------------------|---------------------| 

Du kan også sette en ii-V foran en ii-V. Står det Dm7-G7, kan du spille Em7-A7-Dm7-G7.

    Em11 A7#5 Dm11 G7#5      Em9 A7#5 Dm9 G7#5 
|----5----5----3----3----|----------------------| 
|----7----6----5----4----|----7---6---5---4-----| 
|----7----6----5----4----|----7---6---5---4-----| 
|----5----5----5----5----|----5---5---3---3-----| 
|------------------------|----7-------5---------| 
|------------------------|--------5-------3-----| 

ii-akkorder kan erstattes av V7sus4

I stedet for å spille ii7-V7 kan du spille V7sus4-V7 (eller for den delen V9sus4-V9 eller V13sus4-V13).

Merk at akkorder som V7sus4 ofte bare skriver sus, altså at G7sus4 ofte skrives kortere som G7sus. Andre besifrer dominante sus-akkorder som G11, i stedet. Det er jo det korteste. Den 11. tonen i skalaen er jo den samme som den fjerde.

Eksempel: I stedet for å spille Dm7-G7-Cmaj7, kan du spille G7sus4-G7-C:

   G9sus4  G7b9   C6/9 
|----3------3-------3----|----------------------| 
|-------------------4----|----7---6---5---4-----| 
|----3------3-------4----|----7---6---5---4-----| 
|----2------1-------5----|----5---5---3---3-----| 
|----1------0------------|----7-------5---------| 
|------------------------|--------5-------3-----| 

ii-akkorder kan erstattes av dominantakkorder

 |    E9 Eb9  D9 Db9   |  Cmaj9       | 
 |---------------------|--------------| 
 |----7---6---5---4----|---3----------| 
 |----7---6---5---4----|---4----------| 
 |----6---5---4---3----|---2----------| 
 |----7---6---5---4----|---3----------| 
 |---------------------|--------------| 

Am7b5 = Cm6 = F9(noR) = B7b9#5 - merk: Am7b5 = Cm/A

Cm6 og Am7b5 er fireklanger med de samme notene. Seksten i Cm6 = grunntonen i Am7b5

Merk F9(noR) og B7b9#5(noR) er tritonus-substitusjoner av hverandre (grunntonen er forskjellig, men ellers er de identiske).

    Cm6                            Cm6                                                               
   Am7b5   F9(noR)  B7b9#5(noR)   Am7b5   F9   B7b9#5       Cm6  Am7b5    F9   B7b9#5   
|----8-------8--------8-------||----8------8------8----||----1-----b3-------5-----b9----| 
|----8-------8--------8-------||----8------8------8----||----5-----b7-------9-----#5----| 
|----8-------8--------8-------||----8------8------8----||---b3-----b5------b7------3----| 
|----7-------7--------7-------||----7------7------7----||----6------1-------3-----b7----| 
|-----------------------------||-----------8-----------||-------------------1-----------| 
|-----------------------------||------------------7----||--------------------------1----| 

Akkordene Am7b5 = F7(noR) = B7b9#5(noR). B7b9#5 kan også kalles B7alt

Øvelse: Stemmer det at Am6 = Gbm7b5 = D9(noR) = Ab7b9#5(noR)?

Eksempel på hvordan dette forholdet kan brukes i praksis, la oss ta en standard 2-5-1-progresjon i moll, som Dm7b5-G7-Cm7. Vi bruker Cm6 for Cm7 i progresjonen. Dermed kan vi bruke Am7b5-grep 1-akkorden i progresjonen, slik:

2-5-1 i moll(Dm7b5-G7-Cm7) med samme grep for 2- og 5-akkorden, og Cm7 erstattet med Cm6

Som du ser får vi her samme grep for første Cm6 og andre Dm7b5. Når vi altså flytter et Cm6-grep opp fem bånd (samme som to heltoner og en halvtone), får vi en Dm7b5.

Litt mer om Am7b5 til F9

En enkel måte å se sammenhengen mellom Am7b5 og F9 er å tenke dim7-akkorder.

Fra F#dim7 kan du finne F7 ved å flytte F# i F#dim7-akkorden, ned til F, slik

|    F#dim7    F#dim7    F#dim7     F#dim7       | 
|------2-(F#)----5----------8---------11---------| 
|------1---------4----------7-(F#)----10---------| 
|------2---------5----------8---------11-(F#)----| 
|------1---------4-(F#)-----7---------10---------| 
|------------------------------------------------| 
|------------------------------------------------| 
|      F7        F7         F7        F7         | 
|------1-(F)-----5----------8---------11---------| 
|------1---------4----------6-(F)-----10---------| 
|------2---------5----------8---------10-(F)-----| 
|------1---------3-(F)------7---------10---------| 
|------------------------------------------------| 
|------------------------------------------------| 

(Tips: ved å se hvilke toner det er tritonusavstand mellom har du lokalisert tersen og septimen. Dermed må da den tonen du står igjen med - utenom grunntone, ters og kvint - være kvinten).

F7 til F9(noR) finner du ved å flytte grunntonen opp en heltone:

|      F9        F9         F9        F9         | 
|------3-(G)-----5----------8---------11---------| 
|------1---------4----------8-(G)-----10---------| 
|------2---------5----------8---------12-(G)-----| 
|------1---------5-(G)------7---------10---------| 
|------------------------------------------------| 
|------------------------------------------------| 

Hvilket er samme grep som Am7b5:

|    Am7b5     Am7b5      Am7b5     Am7b5        | 
|------3---------5-(A)------8---------11---------| 
|------1---------4----------8---------10-(A)-----| 
|------2-(A)-----5----------8---------12---------| 
|------1---------5----------7-(A)-----10---------| 
|------------------------------------------------| 
|------------------------------------------------| 

Am7(noR) = C
Am7 = C6 = Fmaj9(noR) - merk: Am7 = C/A

Dm9(noR) ↔ Fmaj7
Dm11(noR) ↔ Fmaj9
Dm11(no9) ↔ F6/9
D9sus4 ↔ C6/9 ↔ C6/D. Eksempel: D9sus4:x-5-5-5-5-5
D9sus4(no5) ↔ C/D . Eksempel: D9sus4:x-5-5-5-5-x - D9:x-5-4-5-5-x
D13sus4 ↔ Cmaj7/D ↔ Am11(noR). Eksempel: x-5-5-5-5-7 - D13(noRno5): x—4-5-5-7 - Gmaj9:

En fireklang kan betraktes som en treklang med en ekstra tone. Den ekstra tonen kan fungere som en grunntone slik tonen A pluss treklangen C gir Am7, eller det kan fungerer som en ekstensjon slik A pluss treklangen C også kan fungere som akkorden C6. Det samme gjelder for femklanger. Slik kan akkorden C6/9 (skrives også C6add9) betraktes som en akkorden C6 med tillegg av tonen D.

V7sus4-akkorder kan fungerer som IIm7-akkord (dvs. som subdominant i ii-V-I-progresjoner) fordi 7sus4-akkorden da inneholder septimen (b7) i IIm7-akkorden, som er lik grunntonen i I-akkorden - dvs. den tonen som er ansvarlig for at IIm7-akkorder fungerer som subdominanter.

G7sus4 (G-C-D-F) = Dm11(no5,no9) (D-F-C-G)

   Dm11            Dm11             Dm11              Dm11             
  G7sus4  G7      G7sus4   G7      G7sus4   G7       G7sus4   G7       
|---3-----3----|----8------7----|----10-----10----|----13-----13-----| 
|---3-----3----|----6------6----|-----8------8----|----13-----12-----| 
|---5-----4----|----7------7----|----10-----10----|----12-----12-----| 
|---3-----3----|----5------5----|----10------9----|----12-----12-----| 
|--------------|----------------|-----------------|------------------| 
|--------------|----------------|-----------------|------------------| 

G7sus4 skrives av og til G11. Dvs. at man i G11 som standard bytter ut tersen med kvarten. Intervallet 11 er samme note som kvarten.

Legg merke til bruken av C11 (C9sus4) og Abm7 i eksempel 1.44 i jazz og bluesgitaristen Jay Umble's fantastiske bok «Payin' Your Dues with the Blues: The Ultimate Source for the Blues and Jazz Guitarist». Du kan jazze opp en blues ved å legge legge på en IIm7 (Abm7) eller 7sus4 (C11), foran dominantakkordene.

Det er også flere eksempler i boka på det samme. Enhver som er interessert i blues å jazz bør skaffe denne boka. Ikke bare får da med alle eksemplene, men også lydopptak der Jay Umble spiller hvert eneste eksempel i boka, og det med forbilledlig timing og rytmefølelse! Løp og kjøp!

Prøv å erstatte Abm7 med Db11 i dette eksemplet i boka (samme stemmeføring som C11 i eksemplet, ett bånd opp).

     Db11  Db9    C11    C9       
|-------------------------------| 
|-----4-----4------3-----3------| 
|-----4-----4------3-----3------| 
|-----4-----3------3-----2------| 
|-----4-----4------3-----3------| 
|-------------------------------| 

Funker ikke dette på samme måte med IIm7-akkorder foran Db9 og C9?

     Abm7  Db9    Gm7    C9       
|-------------------------------| 
|-----4-----4------3-----3------| 
|-----4-----4------3-----3------| 
|-----4-----3------3-----2------| 
|-----------4------------3------| 
|-----4------------4------------| 

Her følger et eksempel på en blues først med rene dominantseptim-akkorder, deretter med IIm7 foran, og så med 7sus4 foran:

Klassisk 12-takters blues i G, med shell-akkorder (dvs- uten kvint).

  G7                          C7            G7            D7     C7     G7     D7 
|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| 
|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| 
|-4----|-4----|-4----|-4----|-3----|-3----|-4----|-4----|-5----|-3----|-4----|-5----| 
|-3----|-3----|-3----|-3----|-2----|-2----|-3----|-3----|-4----|-2----|-3----|-4----| 
|------|------|------|------|-3----|-3----|------|------|-5----|-3----|------|-5----| 
|-3----|-3----|-3----|-3----|------|------|-3----|-3----|------|------|-3----|------| 

Samme blues med shell-akkorder, men uten grunntone.

  G7                          C7            G7            D7     C7     G7     D7 
|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| 
|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| 
|-4----|-4----|-4----|-4----|-3----|-3----|-4----|-4----|-5----|-3----|-4----|-5----| 
|-3----|-3----|-3----|-3----|-2----|-2----|-3----|-3----|-4----|-2----|-3----|-4----| 
|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| 
|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| 

Samme, men her er det lagt på akkorder med IIm7-funksjon foran dominantene:

  G7                          C7            G7            D7     C7     G7     D7 
|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| 
|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| 
|-5--4-|-5--4-|-5--4-|-5--4-|-3--3-|-3--3-|-5--4-|-5--4-|-5--5-|-3--3-|-5--4-|-5--5-| 
|-3--3-|-3--3-|-3--3-|-3--3-|-3--2-|-3--2-|-3--3-|-3--3-|-5--4-|-3--2-|-3--3-|-5--4-| 
|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| 
|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| 

Eksempel på klassisk blues med shell-akkorder og IIm7 med grunntone

 Dm7-G7                      Gm7-C7                      Am7-D7 
|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| 
|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| 
|-5--4-|-5--4-|-5--4-|-5--4-|-3--3-|-3--3-|-5--4-|-5--4-|-5--5-|-3--3-|-5--4-|-5--5-| 
|-3--3-|-3--3-|-3--3-|-3--3-|-3--2-|-3--2-|-3--3-|-3--3-|-5--4-|-3--2-|-3--3-|-5--4-| 
|-5----|-5----|-5----|-5----|----3-|----3-|-5----|-5----|----5-|----3-|-5----|----5-| 
|----3-|----3-|----3-|----3-|-3----|-3----|----3-|----3-|-5----|-3----|----3-|-5----| 

Eksempel på klassisk blues med shell-akkorder i form av 7sus4 med IIm7-funksjon foran dominant septim.

 G11-G7                       C11-C7                     D11-D7 
|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| 
|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| 
|-5--4-|-5--4-|-5--4-|-5--4-|-3--3-|-3--3-|-5--4-|-5--4-|-5--5-|-3--3-|-5--4-|-5--5-| 
|-3--3-|-3--3-|-3--3-|-3--3-|-3--2-|-3--2-|-3--3-|-3--3-|-5--4-|-3--2-|-3--3-|-5--4-| 
|------|------|------|------|-3--3-|-3--3-|------|------|-5--5-|-3--3-|------|-5--5-| 
|-3--3-|-3--3-|-3--3-|-3--3-|------|------|-3--3-|-3--3-|------|------|-3--3-|------| 

Av en eller annen grunn funker det å snu det rundt, og legge ii-akkorden etter dominanten. Men lyder det like godt i alle takter?

 G7-G11                      C7-C11                      D7-D11 
|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| 
|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| 
|-4--5-|-4--5-|-4--5-|-4--5-|-3--3-|-3--3-|-4--5-|-4--5-|-5--5-|-3--3-|-4--5-|-5--5-| 
|-3--3-|-3--3-|-3--3-|-3--3-|-2--3-|-2--3-|-3--3-|-3--3-|-4--5-|-2--3-|-3--3-|-4--5-| 
|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| 
|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| 

Blir det bedre å ta med grunntonen?

 G7-G11                      C7-C11                      D7-D11                D7#9 
|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| 
|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|-5--6-| 
|-4--5-|-4--5-|-4--5-|-4--5-|-3--3-|-3--3-|-4--5-|-4--5-|-5--5-|-3--3-|-4--5-|-5--5-| 
|-3--3-|-3--3-|-3--3-|-3--3-|-2--3-|-2--3-|-3--3-|-3--3-|-4--5-|-2--3-|-3--3-|-5--4-| 
|------|------|------|------|-3--3-|-3--3-|------|------|-5--5-|-3--3-|------|-5--5-| 
|-3--3-|-3--3-|-3--3-|-3--3-|------|------|-3--3-|-3--3-|------|------|-3--3-|------| 

Cmaj7/A = Am9
Cmaj7/F = Fmaj9#11
Cmaj7/D = D13sus4
Cmaj7/B = Bsus4b9#5
Cmaj7/F# = F#7sus4b9b5
Cmaj7/Ab = Abmaj7#9#5

C7/F# = F#7b9b5
C7/D = D9sus4#5
C7/Ab = Abmaj9#5

Cm7/Ab = Abmaj9
Cm7/F = F9sus4
Cm7/Eb = Eb6
Cm7/A = Am7b9b5
Cm7/D = D7sus4b9#5
Cm7/Db = Db69#11

Cm7b5/Ab = Ab9
Cm7b5/F = Fsus4b9
Cm7b5/Eb = Ebm6
Cm7b5/ = D7b9#5

Cdim7/A = Adim7
Cdim7/F# = F#dim7
Cdim7/D# = D#dim7
Cdim7/Ab = Ab7b9
Cdim7/F = F7b9
Cdim7/D = D7b9
Cdim7/B = B7b9

Dette er mye enklere på et piano. Men hvis du tar drop2-akkorder for fireklangene på de fire øveste strengene og tar bassene fra6. og 5. streng, skulle det funke.

En «Dm7b5»-akkord kan lages fra en Dmaj7 ved å flytte alle noter utenom en grunntonen, ned én halvtone. Eller en DMaj7 kan lages fra Dm7b5 ved å flytte opp alle akkordtonene utenom grunntonen opp en halvtone.

Bm7b5 har notene b-d-Dm7b5 Fmaj9
Dm11(no9) n erstattes av dominantakkorder ===

 |    E9 Eb9  D9 Db9   |  Cmaj9       | 
 |---------------------|--------------| 
 |----7---6---5---4----|---3----------| 
 |----7---6---5---4----|---4----------| 
 |----6---5---4---3----|---2----------| 
 |----7---6---5---4----|---3----------| 
 |---------------------|--------------| 

Am7b5 = Cm6 = F9(noR) = B7b9#5 - merk: Am7b5 = Cm/A

Cm6 og Am7b5 er fireklanger med de samme notene. Seksten i Cm6 = grunntonen i Am7b5

Merk F9(noR) og B7b9#5(noR) er tritonus-substitusjoner av hverandre (grunntonen er forskjellig, men ellers er de identiske).

    Cm6                            Cm6                                                               
   Am7b5   F9(noR)  B7b9#5(noR)   Am7b5   F9   B7b9#5       Cm6  Am7b5    F9   B7b9#5   
|----8-------8--------8-------||----8------8------8----||----1-----b3-------5-----b9----| 
|----8-------8--------8-------||----8------8------8----||----5-----b7-------9-----#5----| 
|----8-------8--------8-------||----8------8------8----||---b3-----b5------b7------3----| 
|----7-------7--------7-------||----7------7------7----||----6------1-------3-----b7----| 
|-----------------------------||-----------8-----------||-------------------1-----------| 
|-----------------------------||------------------7----||--------------------------1----| 

    E9 Eb9  D9 Db9   |  Cmaj9       | 
   |---------------------|--------------| 
   |----7---6---5---4----|---3----------| 
   |----7---6---5---4----|---4----------| 
   |----6---5---4---3----|---2----------| 
   |----7---6---5---4----|---3----------| 
   |---------------------|--------------| 




===== Am7b5 = Cm6 etc. ===== 

Am7b5 = Cm6 = F9(noR) = B7b9#5 - merk: Am7b5 = Cm/A 

Cm6 og Am7b5 er fireklanger med de samme notene. Seksten i Cm6 = grunntonen i Am7b5  

Merk F9(noR) og B7b9#5(noR) er tritonus-substitusjoner av hverandre (grunntonen er forskjellig, men ellers er de identiske). 

      Cm6                            Cm6                                                               
     Am7b5   F9(noR)  B7b9#5(noR)   Am7b5   F9   B7b9#5       Cm6  Am7b5    F9   B7b9#5   
  |----8-------8--------8-------||----8------8------8----||----1-----b3-------5-----b9----| 
  |----8-------8--------8-------||----8------8------8----||----5-----b7-------9-----#5----| 
  |----8-------8--------8-------||----8------8------8----||---b3-----b5------b7------3----| 
  |----7-------7--------7-------||----7------7------7----||----6------1-------3-----b7----| 
  |-----------------------------||-----------8-----------||-------------------1-----------| 
  |-----------------------------||------------------7----||--------------------------1----| 


{{:akkorder:am7b5-f9-b7b9kryss5.png?nolink

G7 kan erstattes av Bm7b5, Dm7 og Fmaj7, som det fremgår av illustrasjonen nedenfor.

Akkordtonene for G7 = G-B-D-F.
Akkordtonene for G9 = G-B-D-F-A.
Akkordtonene for G13 = G-B-D-F-A-E.

Fra G7 sin tersen finner du Bm7b5 (B-D-F-A): Bm7b5/G = G9
Fra G7 sin kvint finner du Dm7 (D-F-A-C): Dm7/G = G9sus4
Fra G7 sin septim finner du Fmaj7 (F-A-C-E): Fmaj7/G = G13sus4

-

1)
||---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---| 
||---|---|---|-eb|---|---|---|-g-|---|---|---|-b-|---|---|---|-eb|---|---| 
||---|---|---|-b-|---|---|---|-eb|---|---|---|-g-|---|---|---|-b-|---|---| 
||---|---|---|---|-g-|---|---|---|-b-|---|---|---|-eb|---|---|---|-g-|---| 
||---|---|-C-|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|-C-|---|---|---| 
||---|---|---|---|---|---|---|-C-|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---| 
               4               8               12              16