Overtone

Når du spiller en tone, så frembringes det en rekke toner samtidig. Det skyldes at når en streng svinger, så svinger den ikke bare i hele sin lengde, men det foregår en rekke svingninger med ulik frekvens1) samtidig. Den mest dominerende frekvensen er grunntonene, mens de øvrige frekvensene er overtonene. Denne rekke av øvrige svingningene - ut over grunntonen - danner den såkalte naturlige overtonerekke.

Hvis du prøver å legge merke til hvordan strenger svinger - særlig tydelig er det på gitar med nylonstrenger - så ser du at jo kortere streng jo raskere svingninger. For det andre ser du at ikke bare slår strengen ut i hele sin lengde, det foregår også flere mindre svingninger samtidig, som bølger fram og tilbake, og med ulike lengde og dermed med ulik frekvens og tone.

Når en streng svinger i hele sin lengde svinger den med en gitt frekvens. Når du deler strengen i to (tolvte bånd er midten av strengen), så svinger den med dobbelte frekvensen. Deler du den i fire (24. bånd), så svinger den med firedobbelt hastighet.

Hvilke overtoner du får på et instrument er med å gi instrumentet karakter.

Se også den naturlige overtonerekke og flageolett


1)
Frekvens, svingehastighet, er et mål på antall svingninger pr. sekund. Jo større frekvens en streng har, jo lysere blir tonen. Og en streng frekvensen er bestemt av tykkelsen og lengnde på strengen. Å få noe til å svinge og lage en lyd i bare en frekvens krever en elektronisk tonegenerator. Når naturlige ting settes i bevegelse slik at det lages lyd, så oppstår det altid en rekke toner
  • overtone.txt
  • Sist endret: 8 år siden
  • (ekstern redigering)