Mollskalaer

Det som skiller mollskalaer fra skalaer som ikke er i moll, er den lille tersen (♭3). Alle skalaer som har en ♭3 er en mollskala.

Men med mollskalaer tenker vi gjerne på de tre mollskalaene ren moll, «harmonisk moll» og «melodisk moll stigende».

Ren moll er det vi vanligvis tenker på som mollskalaen. Sett i forhold til durskalaen har ren moll senket ters (♭3), sekst(♭6) og septim (♭7).

Ren moll er det vi også kaller «naturlig moll», «aiolisk moll», eller til og med melodisk moll synkende.

Melodisk moll stigende kalles også «jazzmoll»).

Du har også endel andre skalaer med liten ters, som dorisk, pentatonisk moll, blues-skalaen, alterert skala etc.

Skalaer kan så defineres ved skalatonenes avstand til grunntonen og ved avstanden mellom skalatonene. Det kan også være nyttig å analysere (diatoniske) skalaer i de «tetrakorder» de er sammensatt av.

Først skalatonenes intervallavstand fra grunntonen:

Skala avstand fra grunntonen
Moll; aiolisk; naturlig moll; melodisk moll synkende (Cm7) 1 2 ♭3 4 5 ♭6 ♭7
Harmoniske mollskalaen (CmMaj7) 1 2 ♭3 4 5 ♭6 7
Melodisk moll (stigende); jazzmoll (CmMaj7) 1 2 ♭3 4 5 6 7
Dorisk (Dm7) 1 2 ♭3 4 5 6 ♭7
Pentatonisk moll 1 ♭3 4 5 ♭7
Blues 1 ♭3 4 ♭5 5 ♭7
Durskalaen 1 2 3 4 5 6 7

Avstanden mellom skalaens toner er for de diatoniske skalaene. tallene her betyr antall haltoner. Mellom tetrakorder er det enten en halvtone eller en heltone.

Skala avst. mellom skalatonene Tetrakorder
Moll (aiolisk) 2122122 212 + 2 + 122
Harmonisk moll 2122131 212 + 2 + 131
Melodisk moll 2122221 212 + 2 + 221
Dorisk 2122212 212 + 2 + 212
Pentatonisk moll 32232
Blues 321132

Merk at for de diatoniske mollskalaene vi nevner her, så begynner alle skalaene med samme tetrakord (212), og merk at skillenoten mellom tetrakordene er en heltone -dvs. de fem første skalatonene er like for alle. De diatoniske mollskalaene er sammensatt av fire forskjellige tetrakorder. 212, 122, 221, 131.

Tetrakordene i A-mollskalaen for eksempel, har følgende tetrakorder:

 toner:               A-B-C-D-E-F-G-A 
 avstand:              2 2 1   1 2 2 
 mellom tetrakordene:        2 

Det å analysere i tetrakorder kan være nyttig for å finne fram til hvordan du skal fingre en skala. Det samme mønstret gjentar seg over hele gitarens gripebrett.

To tetrakorder i mollskalaen danner fire mønstre.

Spill og syng de forskjellige skalaene fra grunntonen og opp septimen og ned til grunntonen igjen, og hør hva som er likt og forskjellig mellom skalaene.

C-mollskalaen på gitar

C-moll harmonisk skala på gitar

C melodisk moll på gitarhalsen

D dorisk på gitar

C pentatonisk moll på gitarhalsen

bluesskalaen i C på gitar]

Spill over hele gripebrettet, og prøve å bruke samme fingre på samme trinn.

Andre øvelser er å spille terser opp og ned. Eller spill fra grunntonen og opp til nonen, og tersvis ned igjen. Men vent med å spille i to oktaver til du har gjennomført skala-quizen nedenfor.

Dorisk finner du ved å spille durskalaen fra andre trinn i skalaen - i c-dur blir det fra d.

Vanlig moll er hentet fra sjette skalatrinn i durskalaen. Sjette trinn i C-dur (C-D-E-F-G-A-H-C) er A. Så begynner du å spille C-durskalaen fra sjette skalatrinn, får du altså A-moll.

A-mollskalaen har de samme tonene og de samme faste fortegn som C-durskalaen.

 1 2 3 4 5 6 7 
 C-D-E-F-G-A-H-C 
           A-H-C-D-E-F-G-A 
 

G-mollskalaen. Mønstret er transponerbart. Flytt grunntonen to bånd opp, og du har A-mollskalaen G-mollskalaen som du ser illustrert til venstre, er det sjette tonetrinn i Hb-durskalaen. Det vil si hvis du spiller dette mønstret fra Hb, så spiller du Hb-dur. Intervallene har her ulike farger: Grunntonen (1) er lys grønn, tonen som bestemmer at det er en mollskala (b3) er blå. Det syvende tonen i skalaen (b7) er lilla.

Med mollskalaen tenker man på melodisk moll (synkende), også kalt den aeoliske skalaen, og naturlig moll. Skalaen er definert ved intervallene 1, 2, b3, 4, 5, ♭6, ♭7.

Den ligner på den pentaonisk mollskalaen, som til forskjell fra den mollskalaen mangler intervallene 2 og en ♭6. Siden den har en ♭7, passer den å bruke til solo over mollseptimakkorder.

ØVELSE 1: A-moll på en streng

5. streng: A||--0---2---3---5---7---8---10---12----| 
                A   B   C   D   E   F    G    A 
 
3. streng: G||--2---4---5---7---9---10---12---14---| 
                A   B   C   D   E    F    G    A 
 
1. streng: E||--5---7---8---10--12--13--15---17----| 
                A   B   C    D   E   F   G    A 

ØVELSE 2: A-moll i to oktaver fra femte bånd

E||--------------------------------------------5--| 
B||-----------------------------------5--6--8-----| 
G||--------------------------4--5--7--------------| 
D||--------------------5--7-----------------------| 
A||-----------5--7--8-----------------------------| 
E||--5--7--8--------------------------------------| 
 
   
 A-moll i noter og intervaller fra 5 bånd  
|---|-A-|---|---|---|    |---|-1-|---|---|---| 
|---|-E-|-F-|---|-G-|    |---|-5-|-b6|---|-b7| 
|-B-|-C-|---|-D-|---|    |-2-|-b3|---|-4-|---| 
|---|-G-|---|-A-|---|    |---|-b7|---|-1-|---| 
|---|-D-|---|-E-|-F-|    |---|-4-|---|-5-|-b6| 
|---|-A-|---|-B-|-C-|    |---|-1-|---|-2-|-b3| 

ØVELSE 3: Arpeggio i A-mollskalaen

 
       I = Am7                 II = Bm7b5    
|---|-A-|---|---|-C-|  |---|-A-|---|-B-|---| 
|---|-E-|---|---|-G-|  |---|---|-F-|---|---| 
|---|-C-|---|---|---|  |-B-|---|---|-D-|---| 
|---|-G-|---|-A-|---|  |---|---|---|-A-|---| 
|---|---|---|-E-|---|  |---|-D-|---|---|-F-| 
|---|-A-|---|---|-C-|  |---|-A-|---|-B-|---| 
                                             
      III = Cmaj7              IV = Dm7      
|---|---|---|-B-|---|  |---|-A-|---|---|-C-| 
|---|-E-|---|---|-G-|  |---|---|-F-|---|---| 
|-B-|-C-|---|---|---|  |---|-C-|---|-D-|---| 
|---|-G-|---|---|---|  |---|---|---|-A-|---| 
|---|---|---|-E-|---|  |---|-D-|---|---|-F-| 
|---|---|---|-B-|-C-|  |---|---|-A-|---|-C-| 
                                             
       V = Em7                 VI = Fmaj7    
|---|---|---|-B-|---|  |---|-A-|---|---|-C-| 
|---|-E-|---|---|-G-|  |---|-E-|-F-|---|---| 
|-B-|---|---|-D-|---|  |---|-C-|---|---|---| 
|---|-G-|---|---|---|  |---|---|---|-A-|---| 
|---|---|---|-E-|---|  |---|---|---|---|-F-| 
|---|---|---|-B-|---|  |---|-A-|---|---|-C-| 
                                             
        VII = G7                             
|---|---|---|-B-|---| 
|---|---|-F-|---|-G-| 
|-B-|---|---|-D-|---| 
|---|-G-|---|---|---| 
|---|-D-|---|---|-F-| 
|---|---|---|-B-|---| 
1♭22♭334♭55♭66♭771♭22♭334♭55♭66♭77
5♭66♭771♭22♭334♭55♭66♭771♭22♭334♭5
♭334♭55♭66♭771♭22♭334♭55♭66♭771♭22
♭771♭22♭334♭55♭66♭771♭22♭334♭55♭66
4♭55♭66♭771♭22♭334♭55♭66♭771♭22♭33
1♭22♭334♭55♭66♭771♭22♭334♭55♭66♭77

Skala-Quiz

Her kan du teste deg selv. Nedenfor finner du tilfeldig ordnede skalabokser med skalaer i C-dur, C harmoniske moll, C jazzmoll (også kalt melodisk moll) og C dorisk. Finn ut hvilke skala det i ethvert tilfelle er tale om, bare ved å spille dem og høre dem.

Fig. 1: Hvilke skalaer er dette? Durskala, mollskala, harmonisk moll, melodisk moll og dorisk skala?

…klikk for hint om likheter og forskjeller

…klikk for hint om likheter og forskjeller

Har de fire mollskalaene alle en liten ters på tredje trinn (b3)?

Er de fem første tonen (1, 2, b3, 4 og 5) felles for de fire mollskalaene?

Er det andre ting som er felles for to eller flere av dem?

Hva er det karakteristiske intervallet for skalaene moll, harmonisk moll, melodisk moll og dorisk?

Hvis det blir for vanskelig, sjekk med definisjonene av skalaene over for noen, og prøv deg fram helt til du klarer å kjenne dem igjen uten problem, eller …

…klikk her for hint om skalaenes intervaller

…klikk her for hint om skalaenes intervaller

Fargede skalatrinn:

…klikk her for flere hint

…klikk her for flere hint

Noen skalaer identifisert:

Loading...
Loading...