Melodisk moll

Melodisk moll, jazzmoll, eller det som i klassisk sammenheng kalles stigende melodisk moll, er en skala som brukes mye i jazz siden den fungerer godt over altererte dominant-akkorder. Ved å spille skalaen en halvtone opp fra akkorden, gir den altereringene b5, #5, b9, #9.

Melodisk moll har som durskalaen stor sekst (6) og stor septim (7), men altså med liten ters (b3) for moll.

Dette forholdet kan du også tenke som mollaskala nederst og durskala øverst -dvs. som sammensatt av to tetrakorder, den første fra moll og andre fra dur.

Formel: 1-2-b3-4-5-6-7 :: c-d-eb-f-g-a-b-c :: do-re-mib-fa-sol-la-si-do.

Intervaller         1   2   b3   4   5   6   7   8 
                     \ / \ /  \ / \ / \ / \ / \ / 
halvtonetrinn:        2   1    2   2   2   2   1 
                     / \ / \  / \ / \ / \ / \ / \ 
C melodisk moll     C   D   Eb   F   G   A   B   C  

Melodisk moll symmetrisk?

Det er to akkorder som er symmetriske og som skapt for gitaren, nemlig forminsket septim (dim7) og forstørret treklang (aug). Noe av det spesielle med dem på gitaren er at omvendinger av disse akkordene har samme grep. Uansett hvilken av disse akkordenes akkordtoner du legger i bassen, så blir grepet akkurat det samme. Det er fordi avstanden fra den ene til den neste akkordtone er samme intervall.

Slik har en dim7-akkord akkordtonene grunntone (1) + liten ters (b3) + forminsket kvint (b5) + forminsket liten septim (bb7). Og avstanden mellom hver akkordtone er en liten ters: 1–>b3 = b3–>b5 = b5–>bb7 = bb7–>b3. Og det er det symmetriske ved den.

En aug-akkord er symmetrisk fordi avstanden mellom hver akkordtone er en stor ters. Ebaug har akkordtonene Eb, G og B. Og avstanden fra den ene til den andre akkordtonen er en stor ters: 1–>3 = 3–>#5 = #5–>1.

Sånn er det bare for dim7 og aug-akkorder, selv om du også finner symmetri mellom altererte akkorder som kan flyttes opp eller ned fire bånd (liten ters) og fungere som synonym akkord).

Men siden den melodiske mollskalen inneholder en forstørret treklang (her Ebaug), så gjenfinner vi den samme symmetrien i skalaen. Finn Ebaug, Gaug og Baug i illustrasjonen over, og sjekk at de inneholder de samme akkordtonene.

Treklangen Ebaug inngår i sin tur i CmMaj7 -dvs. fireklang som bygges fra første trinn av den melodiske mollskalaen i C.

Så CmMaj7 er mao. akkorden Ebaug med C som grunntone. CmMaj7 kan derfor skrives som slash-akkorden Ebaug/C. Og som følge av symmetrien er CmMaj7 = Ebaug/C = Gaug/C = Baug/C.

Sammenlignet med ren mollskala (aiolisk eller aeolisk) er det to toner som skiller. Det 6. og 7. trinn et hevet en halvtone. Det gir stor sekst og stor septim:

Aiolisk A B C D E F G
A melodisk moll A B C D E F# G#
Aiolisk 12b345b6b7
Melodisk moll 12b34567

En annen måter å tenke denne skalaen er som durskalaen med tersen senket ett bånd (b3 i stedet for 3 i 1-2-b3-4-5-6-7).

Så sammenlignet med durskalaen er det en tone som skiller. Tersen er senket en halvtone.

Du kan mao. ta en durskala og gjøre den om til melodisk moll ved bare å senke tersen. I c-dur betyr det å senke E-en til Eb.

C-durskalaen C D E F G A B C
C melodisk moll C D Eb F G A B C

En tredje måte å tenke doriske skalaen men stor septim (7 i stedet for b7). Så sånn sette får du c melodisk moll ved å spille C-dorisk og heve Bb til B.

Dorisk (m7, m9) 12b3456b7
Melodisk moll (mMaj7) 12b34567

Bare denne lille forskjellen utgjør store forskjeller når du harmoniserer den melodiske mollskalaen, du får mMaj7 fra grunntonen, to dominanter og to «halvforminskede» akkorder, og den vakre akkorden maj7+ på tredje trinn. Se harmoniseringen nedenfor.

Solo: De av akkordene fra harmoniseringen som inneholder noten Eb (CmMaj7, EbMaj7#5, F7, B7b5) kan det passe å spille C melodisk moll over.

(Hvis Flash ikke er installert, s kan du ikke se denne illustrasjonen.)

Høyreklikk for å visning i full skjerm.


 
Spill skalaen fra grunntone og opp til septimen og ned

tempo 90 4/4 | Cm+7 c8 d eb f g a b a | g f eb d c r r4 | c8 d eb f g a b a | g f eb d c r r4 | c8 d eb f g a b a | g f eb d c r r4 | c8 b a g f eb d eb | f g a b c r r4 | c8 b a g f eb d eb | f g a b c r r4 | c8 b a g f eb d eb | f g a b c r r4 | c8 eb d f eb g f a | g b a c b d c r | c a b g a f g eb | f d eb c d b c r | c8 eb d f eb g f a | g b a c b d c r | c a b g a f g eb | f d eb c d b c r | c8 eb d f eb g f a | g b a c b d c r | c a b g a f g eb | f d eb c d b c r | c8 a b g a f g eb | f d eb c d b c r | c eb d f eb g f a | g b a c b d c r | c8 a b g a f g eb | f d eb c d b c r | c eb d f eb g f a | g b a c b d c r | c8 a b g a f g eb | f d eb c d b c r | c eb d f eb g f a | g b a c b d c r |

mer om melodisk moll

I klassisk musikk skiller man mellom stigende og synkende melodisk moll. Men eller er det denne skalaen man sikter til med melodisk moll. Synkende melodisk moll hadde til forskjell både en liten sekst og en liten septim. Skalaformel for synkende melodisk moll er: 1-2-b3-4-5-b6-b7.

Sammenlignet med naturlig moll har melodisk moll (stigende) hevet sjette og syvende skalatrinn én halvtone.

naturlig moll              1-2-b3-4-5-b6-b7 
melodisk moll (stigende):  1-2-b3-4-5-b6-7 

Sammenlignet med durskalaen er den veldig lik - samme skalatrinn bortsett fra b3. Melodisk moll har en liten ters (b3). Likevel lyder den veldig forskjellig fra durskalaen, og akkordene du får når du harmoniserer den gir også en helt annen lyd.

C-dur svarer som kjent til de hvite tangentene på et piano (C-D-E-F-G-A-H-C). Utfra det er det lett å finne C melodisk moll: C-D-Eb-F-G-A-H


Klikk for å se skalaen (C melodisk moll stigende, også kalt C-jazzmoll) i full skjerm

Skalaformel for stigende melodisk moll

Skalaformelen for stigende melodisk moll er som over nevnt følgende skalatrinn fra grunntonen: 1-2-b3-4-5-6-7, og definert etter intervallene mellom trinnene: 2122221 (1 er her halvtone, og 2 heltone):

              stor  liten       ren         ren         stor        stor 
  Prim       sekund ters       kvart       kvint       sekst       septim oktav 
   1           2     b3          4           5           6           7 
|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----| 
|--C--|-----|--D--|--Eb-|-----|--F--|-----|--G--|-----|--A--|-----|--B--|--C--| 
|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----| 
|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----| 
|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----| 
|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----| 
   |<----2---->|<-1->|<----2---->|<----2---->|<----2---->|<----2---->|<-1->| 
   |<--------------------------->| 

C melodisk moll i 7. posisjon på gitarhalsen:

  fingersetting             toner 
 |-1-|-2-|---|-D-|---|    |-B-|-C-|---|-D-|-Eb| 
 |---|-2-|---|-4-|---|    |---|-G-|---|-A-|---| 
 |-1-|---|-3-|-4-|---|    |-D-|-Eb|---|-F-|---| 
 |-1-|---|-3-|-4-|---|    |-A-|---|-B-|-C-|---| 
 |---|-2-|---|-4-|---|    |---|-F-|---|-G-|---| 
 |---|-2-|---|-4-|-4-|    |---|-C-|---|-D-|-Eb| 
       |                    | 
       8. bånd              8. bånd 
 1 = pekefinger 
 2 = langfinger 
 3 = ringfinger 
 4 = lillefinger 
SeptimakkordskalaCDEbFGABCDEbFGA
I CmMaj7 C Eb G B
ii Dm7 D F A C
iii Ebmaj7+ Eb G B D
IV F7 F A C Eb
V G7 G B D F
vi Am7b5 A C Eb G
vii Bm7b5 B D F A
Intervaller12b3456712b3456

Harmoniserer du med femklang får du følgende akkorder

Femklang CDEbFGABCDEbFGAHC
I Cm9Maj7 C Eb G B D
ii Dm7b9 D F A C Eb
iii Ebmaj9+ Eb G B D F
IV F9 F A C Eb G
V G9 G B D F A
vi Am9b5 A C Eb G B
vii Bdim9 B D F A C
Intervaller 12b3456712b345671
Harmonisering - treklanger i A melodisk moll
A B C D E F# G# A B C D Akkorder
1 A C E Am
2 B D F# Bm
3 C E G# Caug
4 D F# A D
5 E G# B E
6 F# A C F#dim
7 G# B D G#dim
Harmonisering - fireklanger i A melodisk moll
A B C D E F# G# A B C D E F# Akkorder
1 A C E G# AmMaj7
2 B D F# A Bm7
3 C E G# B Cmaj7#5
4 D F# A C D7
5 E G# B D E7
6 F# A C E F#m7b5
7 G# B D F# G#m7b5
a-melodisk-moll-gitar-noter.swf
A melodisk moll-skala. Høyreklikk for å zoome inn bildet, og klikke og dra for å flytte på bildet. Se nedlastingssiden


 
Spill skalaen fra grunntone og opp til septimen og ned

lick 4/4 | A-maj7 a8 b c d e f# g# f# | e d c b a r r4 |
Spill skalaen fra grunntone og ned til sekunden og opp
lick 4/4 | A-maj7 a8 g# f# e d c b c | d e f# g# a r r4 |

Spill skalaen opp i terser:
lick 4/4 | A-maj7 a8 c b d c e d f# | e g# f# a g# b a r |

Spill skalaen ned i terser:
lick 4/4 | A-maj7 a8 f# g# e f# d e c | d b c a b g# a r |

Spill skalaen opp og ned i terser:
lick 4/4 | A-maj7 a8 c b d c e d f# | e g# f# a g# b a r | a8 f# g# e f# d e c | d b c a b g# a r |

Spill skalaen ned og opp i terser:
lick 4/4 | A-maj7 a8 f# g# e f# d e c | d b c a b g# a r | a8 c b d c e d f# | e g# f# a g# b a r |

Lag massevis av små melodier på tre-fire-fem toner, og sett dem samme til <>:
lick 4/4 | A-maj7 b c g# b a4 r | b8 g# a b c d e g#| a4 r r2 | b8 c g# b a e c a | b g# a b c d e g#| a4 r r2 |
C-Melodisk_moll_stigendebr div-1-box|CmMaj7 = Ebaug/C height=