Melodisk moll
Melodisk moll, jazzmoll, eller det som i klassisk sammenheng kalles stigende melodisk moll, er en skala som brukes mye i jazz siden den fungerer godt over altererte dominant-akkorder. Ved å spille skalaen en halvtone opp fra akkorden, gir den altereringene b5, #5, b9, #9.
Melodisk moll har som durskalaen stor sekst (6) og stor septim (7), men altså med liten ters (b3) for moll.
Dette forholdet kan du også tenke som mollaskala nederst og durskala øverst -dvs. som sammensatt av to tetrakorder, den første fra moll og andre fra dur.
Formel: 1-2-b3-4-5-6-7 :: c-d-eb-f-g-a-b-c :: do-re-mib-fa-sol-la-si-do.
Intervaller 1 2 b3 4 5 6 7 8 \ / \ / \ / \ / \ / \ / \ / halvtonetrinn: 2 1 2 2 2 2 1 / \ / \ / \ / \ / \ / \ / \ C melodisk moll C D Eb F G A B C
Melodisk moll symmetrisk?
Slik har en dim7-akkord akkordtonene grunntone (1) + liten ters (b3) + forminsket kvint (b5) + forminsket liten septim (bb7). Og avstanden mellom hver akkordtone er en liten ters: 1–>b3 = b3–>b5 = b5–>bb7 = bb7–>b3. Og det er det symmetriske ved den.
En aug-akkord er symmetrisk fordi avstanden mellom hver akkordtone er en stor ters. Ebaug har akkordtonene Eb, G og B. Og avstanden fra den ene til den andre akkordtonen er en stor ters: 1–>3 = 3–>#5 = #5–>1.
Sånn er det bare for dim7 og aug-akkorder, selv om du også finner symmetri mellom altererte akkorder som kan flyttes opp eller ned fire bånd (liten ters) og fungere som synonym akkord).
Men siden den melodiske mollskalen inneholder en forstørret treklang (her Ebaug), så gjenfinner vi den samme symmetrien i skalaen. Finn Ebaug, Gaug og Baug i illustrasjonen over, og sjekk at de inneholder de samme akkordtonene.
Treklangen Ebaug inngår i sin tur i CmMaj7 -dvs. fireklang som bygges fra første trinn av den melodiske mollskalaen i C.
Så CmMaj7 er mao. akkorden Ebaug med C som grunntone. CmMaj7 kan derfor skrives som slash-akkorden Ebaug/C. Og som følge av symmetrien er CmMaj7 = Ebaug/C = Gaug/C = Baug/C.
Sammenlignet med ren mollskala (aiolisk eller aeolisk) er det to toner som skiller. Det 6. og 7. trinn et hevet en halvtone. Det gir stor sekst og stor septim:
Aiolisk | A | B | C | D | E | F | G |
---|---|---|---|---|---|---|---|
A melodisk moll | A | B | C | D | E | F# | G# |
Aiolisk | 1 | 2 | b3 | 4 | 5 | b6 | b7 |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Melodisk moll | 1 | 2 | b3 | 4 | 5 | 6 | 7 |
En annen måter å tenke denne skalaen er som durskalaen med tersen senket ett bånd (b3 i stedet for 3 i 1-2-b3-4-5-6-7).
Så sammenlignet med durskalaen er det en tone som skiller. Tersen er senket en halvtone.
Du kan mao. ta en durskala og gjøre den om til melodisk moll ved bare å senke tersen. I c-dur betyr det å senke E-en til Eb.
C-durskalaen | C | D | E | F | G | A | B | C |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
C melodisk moll | C | D | Eb | F | G | A | B | C |
En tredje måte å tenke doriske skalaen men stor septim (7 i stedet for b7). Så sånn sette får du c melodisk moll ved å spille C-dorisk og heve Bb til B.
Dorisk (m7, m9) | 1 | 2 | b3 | 4 | 5 | 6 | b7 |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Melodisk moll (mMaj7) | 1 | 2 | b3 | 4 | 5 | 6 | 7 |
Bare denne lille forskjellen utgjør store forskjeller når du harmoniserer den melodiske mollskalaen, du får mMaj7 fra grunntonen, to dominanter og to «halvforminskede» akkorder, og den vakre akkorden maj7+ på tredje trinn. Se harmoniseringen nedenfor.
Solo: De av akkordene fra harmoniseringen som inneholder noten Eb (CmMaj7, EbMaj7#5, F7, B7b5) kan det passe å spille C melodisk moll over.
Øvelse
<flashplayer width=840 height=325>file=/_media/c-melodisk-moll-intervaller-skalabokser.swf&showfsbutton=false&autostart=true&icons=false&screencolor=FFFFFF&controlbar.position=none&logo.file=http://www.elgitar.com/images/flowplaylogo.png</flashplayer>
Høyreklikk for å visning i full skjerm.
Spill skalaen fra grunntone og opp til septimen og ned
mer om melodisk moll
I klassisk musikk skiller man mellom stigende og synkende melodisk moll. Men eller er det denne skalaen man sikter til med melodisk moll. Synkende melodisk moll hadde til forskjell både en liten sekst og en liten septim. Skalaformel for synkende melodisk moll er: 1-2-b3-4-5-b6-b7.
Sammenlignet med naturlig moll har melodisk moll (stigende) hevet sjette og syvende skalatrinn én halvtone.
naturlig moll 1-2-b3-4-5-b6-b7 melodisk moll (stigende): 1-2-b3-4-5-b6-7
Sammenlignet med durskalaen er den veldig lik - samme skalatrinn bortsett fra b3. Melodisk moll har en liten ters (b3). Likevel lyder den veldig forskjellig fra durskalaen, og akkordene du får når du harmoniserer den gir også en helt annen lyd.
C-dur svarer som kjent til de hvite tangentene på et piano (C-D-E-F-G-A-H-C). Utfra det er det lett å finne C melodisk moll: C-D-Eb-F-G-A-H
Klikk for å se skalaen (C melodisk moll stigende, også kalt C-jazzmoll) i full skjerm
Skalaformel for stigende melodisk moll
Skalaformelen for stigende melodisk moll er som over nevnt følgende skalatrinn fra grunntonen: 1-2-b3-4-5-6-7, og definert etter intervallene mellom trinnene: 2122221 (1 er her halvtone, og 2 heltone):
stor liten ren ren stor stor Prim sekund ters kvart kvint sekst septim oktav 1 2 b3 4 5 6 7 |-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----| |--C--|-----|--D--|--Eb-|-----|--F--|-----|--G--|-----|--A--|-----|--B--|--C--| |-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----| |-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----| |-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----| |-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----| |<----2---->|<-1->|<----2---->|<----2---->|<----2---->|<----2---->|<-1->| |<--------------------------->|
Harmonisering - akkorder fra jazzmoll-skalaen
C melodisk moll i 7. posisjon på gitarhalsen:
fingersetting toner |-1-|-2-|---|-D-|---| |-B-|-C-|---|-D-|-Eb| |---|-2-|---|-4-|---| |---|-G-|---|-A-|---| |-1-|---|-3-|-4-|---| |-D-|-Eb|---|-F-|---| |-1-|---|-3-|-4-|---| |-A-|---|-B-|-C-|---| |---|-2-|---|-4-|---| |---|-F-|---|-G-|---| |---|-2-|---|-4-|-4-| |---|-C-|---|-D-|-Eb| | | 8. bånd 8. bånd
1 = pekefinger 2 = langfinger 3 = ringfinger 4 = lillefinger
Septimakkordskala | C | D | Eb | F | G | A | B | C | D | Eb | F | G | A | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
I | CmMaj7 | C | Eb | G | B | |||||||||
ii | Dm7 | D | F | A | C | |||||||||
iii | Ebmaj7+ | Eb | G | B | D | |||||||||
IV | F7 | F | A | C | Eb | |||||||||
V | G7 | G | B | D | F | |||||||||
vi | Am7b5 | A | C | Eb | G | |||||||||
vii | Bm7b5 | B | D | F | A | |||||||||
Intervaller | 1 | 2 | b3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 1 | 2 | b3 | 4 | 5 | 6 |
Harmoniserer du med femklang får du følgende akkorder
Femklang | C | D | Eb | F | G | A | B | C | D | Eb | F | G | A | H | C | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
I | Cm9Maj7 | C | Eb | G | B | D | ||||||||||
ii | Dm7b9 | D | F | A | C | Eb | ||||||||||
iii | Ebmaj9+ | Eb | G | B | D | F | ||||||||||
IV | F9 | F | A | C | Eb | G | ||||||||||
V | G9 | G | B | D | F | A | ||||||||||
vi | Am9b5 | A | C | Eb | G | B | ||||||||||
vii | Bdim9 | B | D | F | A | C | ||||||||||
Intervaller | 1 | 2 | b3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 1 | 2 | b3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 1 |
Harmonisering - treklanger i A melodisk moll |
A | B | C | D | E | F# | G# | A | B | C | D | Akkorder | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | A | C | E | Am | ||||||||
2 | B | D | F# | Bm | ||||||||
3 | C | E | G# | Caug | ||||||||
4 | D | F# | A | D | ||||||||
5 | E | G# | B | E | ||||||||
6 | F# | A | C | F#dim | ||||||||
7 | G# | B | D | G#dim |
Harmonisering - fireklanger i A melodisk moll | ||||||||||||||
A | B | C | D | E | F# | G# | A | B | C | D | E | F# | Akkorder | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | A | C | E | G# | AmMaj7 | |||||||||
2 | B | D | F# | A | Bm7 | |||||||||
3 | C | E | G# | B | Cmaj7#5 | |||||||||
4 | D | F# | A | C | D7 | |||||||||
5 | E | G# | B | D | E7 | |||||||||
6 | F# | A | C | E | F#m7b5 | |||||||||
7 | G# | B | D | F# | G#m7b5 |
Spill skalaen fra grunntone og opp til septimen og ned
Spill skalaen opp i terser:
Spill skalaen ned i terser:
Spill skalaen opp og ned i terser:
Spill skalaen ned og opp i terser:
Lag massevis av små melodier på tre-fire-fem toner, og sett dem samme til <