Overtone
Når du spiller en tone, så frembringes det en rekke toner samtidig. Det skyldes at når en streng svinger, så svinger den ikke bare i hele sin lengde, men det foregår en rekke svingninger med ulik frekvens1) samtidig. Den mest dominerende frekvensen er grunntonene, mens de øvrige frekvensene er overtonene. Denne rekke av øvrige svingningene - ut over grunntonen - danner den såkalte naturlige overtonerekke.
Hvis du prøver å legge merke til hvordan strenger svinger - særlig tydelig er det på gitar med nylonstrenger - så ser du at jo kortere streng jo raskere svingninger. For det andre ser du at ikke bare slår strengen ut i hele sin lengde, det foregår også flere mindre svingninger samtidig, som bølger fram og tilbake, og med ulike lengde og dermed med ulik frekvens og tone.
Når en streng svinger i hele sin lengde svinger den med en gitt frekvens. Når du deler strengen i to (tolvte bånd er midten av strengen), så svinger den med dobbelte frekvensen. Deler du den i fire (24. bånd), så svinger den med firedobbelt hastighet.
Hvilke overtoner du får på et instrument er med å gi instrumentet karakter.
Se også den naturlige overtonerekke og flageolett