gripebrettet:start

Gitarens gripebrett

Hvor mange noter klarer du å gjette, uten feil? (Kan åpnes appen i nytt vindu, hvis du har liten skjerm)

Notenes layout på gitarhalsen - noter med kryss og b og vanlig stemming. Fra bass til diskant kalles strengene da henholdsvis E-strengen, A-strengen, D-strengen, G-strengen, B-strengen og E'-strengen. Merk at vi her på elgitar.com bruker engelske notenavn. B-strengen er det som på norsk da kalles H-strengen

Presser du strengene ned for hard?

Ved å presse strengen for hardt ned vil strengen strekke seg, og da låter det falsk.

Falsk låter det også hvis gitarhalsen bøyer seg under for hardt press eller krampaktig i armen. Det å bøye gitarhalsen kan brukes for effektens skyld i mangel av tremolo, men da er det bevisst.

Viktig også å være bevisst på at ved å klemme strengene ned for hardt, så demper du sustainen i gitarhalsen. Det kan dempe lyden kraftig! Prøv!

Tips: Øv på å forbli lett på fingrene mens du veksler mellom lette og harde anslag - og uten å bøye gitarhalsen. Gitarhalsen skal normalt være helt fri. Og selv med massevis av spenning i anslagshånda, skal du kunne klemmer ned strengene like lett og uberørt av det.

Det er noe av grunnen til at du griper an strengene på samme måte som du klemmer en ball. Tommelen holder du midt under gitarhalsen, slik at fingrene på gripebrettet beveger seg rett mot tommelen når du klemmer ned strenger. Tenk litt på hvordan det er naturlige å gripe ting med fingrene. Og prøv deg litt på å gripe ting med fingrene på forskjellige måter for å bli mer bevisst på hva som føles lettest, hva som gir minst anspenthet og føles mest naturlig.

Hvis du får problemer med å holde tommelen rett under fingrene, sjekk bøyen på håndleddet. Som fingrene skal håndleddet ha en lett og ledig bøyd bue, slik at fingertuppene peker mer eller mindre 90 grader ned mot gitarhalsen.

Det er nok ikke noen annen metode enn visualisering av gripebrettet. Det handler om å ta den ekstra tiden det tar, begi deg ut på gripebrettet i tankens verden. Det vil sitte til slutt, bare du mange nok ganger har visualisert deg fram til hvor den enkelte noten befinner seg. På veien ditt kan du hjelpe deg med endel triks og grunnleggende kunnskaper. Som om hvordan gripebrettet er organisert, skaffe seg kunnskap om forholdet mellom notene (skalaer, intervallrelasjoner etc.) og innsikter som at det fra 1. til 11. bånd bare er én og bare én forekomst av hver av de tolv notene, på hver streng. Mer om det nedenfor. Men det er nok den mentale jobben som må til, uansett hvor mye man kan intellektualisere om det.

Visualisering av gripebrettet

Her er et par animasjoner som gir eksempel på denne mentale jobben: Eksempel 1 - streng 6 | Eksempel 2 - streng 5 | Eksempel 3 - streng 4 | Eksempel 4 - streng 3 | Eksempel 5 - streng 2 | Eksempel 6 - streng 1 | Eksempel 7 - alle strenger 1

Bli kjent med gripebrettet

Å lære navnet på notene på gitarhalsen. Det er helt nødvendig å lære for å kunne lese noter.

Det er også viktig for andre ting, som å kunne plassere akkord, og deres omvendinger, arpeggioer, skalaer eller akkordprogresjoner og stemmeføring etc. på gitarhalsen.

Strengene og toneavstanden mellom dem

Et grep

Du vet kanskje allerede at på gitar kan du transponere en sang - dvs. spille sangen i en annen toneart - ved bare å feste en capo på gitarhalsen. Og slik kan du da spille sangen i en annen toneart med akkurat de samme grepene. Grunnen til at du kan bruke de samme grepene er jo at du med en capo flytter alle tonene / notene opp det samme antall bånd. Og det du da gjør er selve definisjonen på det å transponere. Det å transponere er å flytte alle notene / tonene opp eller ned i tonehøyde, med det samme, konstante intervall.

Det er det som gjør at vi har flyttbare grep på gitar. Flyttbare grep kan defineres som barregrep og grep uten åpne bånd.

Eksempler på barregrep:
E7 (0-2-0-1-0-0)
F7 (1-3-1-2-1-1)
F#7 / Gb7 (2-4-2-3-2-2)
G7 (3-5-3-4-3-3)
G#7 / Ab7 (4-6-4-5-4-4)
A7 (5-7-5-6-5-5)
A#7 / Bb7 (6-8-6-7-6-6)
B7 (7-9-7-8-7-7)
C7 (8-10-8-9-8-8)
C#7 / Db7 (9-11-9-10-9-9)
D7 (10-12-10-11-10-10)
D#7 / Eb7 (11-13-11-12-11-11)
E7 (12-14-12-13-12-12)
F7 (13-15-13-14-13-13)

Når du flytter et grep - samme fingersetting - oppover eller nedover gitarhalsen, så flytter du alle tonene det samme antall bånd, og dermed samme intervall. Og følgelig transponerer du

Spiller følgende akkorder, så vil du finne at de klinger likt, de har akkurat de samme notene, i akkurat samme rekkefølge, men akkurat de samme notene

Her er de tolv første tonene på gitarhalsen

Fra 12 bånd ser du at de samme tonene gjentar seg oppover.

A-Bb-B-C-Db-D-Eb-E-F-Gb-G-Ab-A-Bb-B-C-Db-D-Eb-E-F-Gb-G-Ab
0      3    5    7   9       12

Lettere å se hvis vi ser på en eller annen skala, bokser eller mønstre:

Et annet møster som gjentar seg er at de samme notene som du har på 1. streng fra bånd 0, de finner du igjen fra på 2. streng fra 5. bånd, fra 3. streng i 9. bånd, fra 4. streng i 14. bånd, fra 5. streng i 19. bånd og fra 6. streng i 24. bånd:

Mønsteret de samme notene gjentar seg oppover gripebrettet

Et annet perspektiv på det samme fremkommer ved å se på intervallavstanden på strengene det fra sjette streng.

På sjette streng har du følgende noter:

E-F-Gb-G-Ab-A-Bb-B-C-Db-D-Eb-
0      3    5    7   9       12 

På femte streng har vi følgende noter

A-Bb-B-C-Db-D-Eb-E-F-Gb-G-Ab
0      3    5    7   9       12 

Hva er toneavstanden, intervallet, fra 6. til 5. streng? Er intervallet ens mellom alle strengepar?

Hvis vi stiller strengene overfor hverandre slik at de kommer over ens, kan vi telle opp antall halvnoter mellom strengene:

            A-Bb-B-C-Db-D-Eb-E-F-Gb-G-Ab
E-F-Gb-G-Ab-A-Bb-B-C-Db-D-Eb
| |  | | |
1 2  3 4 5 halvnoter   

Avstanden fra E til A er det fem halvtoner = fem bånd. Fem bånd er intervallet «ren kvart».

Avstanden fra 5. til 4. streng er også en kvart:

            D-Eb-E-F-Gb-G-Ab-A-Bb-B-C-Db
A-Bb-B-C-Db-D-Eb-E-F-Gb-G-Ab
|  | | |  |
1  2 3 4  5 halvnoter   

Avstanden fra 4. til 3. streng er en kvart:

            G-Ab-A-Bb-B-C-Db-D-Eb-E-F-Gb
D-Eb-E-F-Gb-G-Ab-A-Bb-B-C-Db
|  | | | |
1  2 3 4 5 halvnoter   

Men fra 3. til 2. streng er det en stor ters:

          B-C-Db-D-Eb-E-F-Gb-G-Ab-A-Bb
G-Ab-A-Bb-B-C-Db-D-Eb-E-F-Gb
|  | |  | 
1  2 3  4 halvnoter   

Fra streng 2 til streng 1 er det en kvart igjen.

            E-F-Gb-G-Ab-A-Bb-B-C-Db-D-Eb 
B-C-Db-D-Eb-E-F-Gb-G-Ab-A-Bb
| | |  | |
1 2 3  4 5 halvnoter   

Gitaren sies å være stemt i kvarter. Unntaket er for intervall mellom strengene strengene 3. og 2.

En annen måte å se det samme på er at gitaren er stemt i kvarter, og så er de to lyseste strengene stemt opp (flyttet opp) en halvtone i forhold til de fire nederste strengene (Se forøvrig head-metoden).

Dette forholdet viser seg når du flytter samme akkord diagonalt opp eller ned langs gitarhalsen, og du finner at grepene blir forskjellige.

Flytter du en akkord diagonalt ned til dypere strenger må du flytte en finger ned fra andre til tredje streng.

Legg merke til at du har de samme akkordene her (samme akkordtoner), men forskjellige grep:

Når du flytter diagonalt opp til lysere strenger, blir det akkurat motsatt. Og igjen grepene er forskjellige, men akkorden er den samme:

Øvelse: Ta alle akkorder du kjenner og flytt dem diagoalt opp og ned som over.

REGEL I for flytting av grep mellom strenger: Når du flytter et grep ned en streng, så flytter du fingeren på den andre strengen ett bånd ned. Og omvendt, når du flytter et grep opp en streng, så flytter du fingeren på andre strengen opp ett bånd.

REGEL II for flytting av grep mellom strenger: Når du flytter et grep ned en streng, må du flytte fingeren på den nederste strengen (3. streng) opp et bånd. Og omvendt. Når du flytter et grep opp en streng, så må fingeren på den nederste strengen (2. streng) ned et bånd.

Disse to reglene er svært nyttige. De gjelder for alle mulig grep. Så kan du ett grep, så kan du med andre ord tre.

Mer om selve layouten på gripebrettet finner du i teksten om HEAD-metoden.

Andre tips for å lære gripebrettet kommer etterhvert i denne bolken. Det finnes flere gratisprogrammer som er nyttig for å få øvd inn notene på gitarhalsen. Mer om dette etterhvert i denne bolken. Ta bokmerke og følg med!


Et trikset for å lære seg notene på gripebrettet er å se mønstre. Et mønster er skalabokser som c-durskalaen eller den pentatoniske skalaen.

En annen er å gå etter oktaver fra 6. og femte streng.

En tredje er HEAD-metoden som tar utgangspunkt i at strengene har en avstand på en kvart slik at du kan lese HEADG-CF-headg nedover i bånd (når du går ett bånd opp mellom 3. og andre streng).

Atter andre mønstre er hvor tonene B og C, E og F befinner seg. B og C og E og F er de eneste naturlige tonene med halvnoteavstand. Og det er jo syv naturlige toner i skalaen, så har du B-C og E-F inne, er det lett å fylle inn resten: BC-D-EF-GA-BC…

Du ser at BC og EF stabler seg oppå hverandre nedover på halsen, og at mellom den 3. og den 2. strengen forskyver mønstret seg med ett bånd.

      NOTER          INTERVALLER 
0   E       B E      3       7 3 
    ===========      = = = = = = 
    F | | | C F      4 | | | 1 4 
    | B E | | |      | 7 3 | | | 
3   | C F | | |      | 1 4 | | | 
    | | | B | |      | | | 7 | | 
5   | | | C E |      | | | 1 3 | 
    | | | | F |      | | | | 4 | 
7   B E | | | B      7 3 | | | 7 
    C F | | | C      1 4 | | | 1 
9   | | B E | |      | | 7 3 | | 
    | | C F | |      | | 1 4 | | 
    | | | | | |      | | | | | | 
12  E | | | B E      3 | | | 7 3 
    F | | | C F      4 | | | 1 4 
    | B E | | |      | 7 3 | | | 
15  | C F | | |      | 1 4 | | | 
    | | | B | |      | | | 7 | | 
17  | | | C E |      | | | 1 3 | 
    | | | | F |      | | | | 4 | 
19  B E | | | B      7 3 | | | 7 
    C F | | | C      1 4 | | | 1 
21  | | B E | |      | | 7 3 | | 
    | | C F | |      | | 1 4 | | 
    | | | | | |      | | | | | | 
24  E | | | B E      3 | | | 7 3 

Sammenlign med layouten av disse notene på piano og gitar:

notene E, F, B og C på gitarens gripebrett

Enda lettere er det å se, når hvis vi stemmer alle strengene i kvarter, eller mao. forskyver de to lyseste strengene ett bånd ned.1)

Når du har lært deg dette mønstret slik at du ser det for deg for ditt indre øye, kan du utvide det, ved å legg å legge til de tre manglende tonene:

Mellom BC og EF er det en D:

|B|C|-|D|-|E|F|

Mellom EF og HC finner du en G og en A:

|E|F|-|G|-|A|-|B|C|

Det er ingen note mellom B og C, og mellom E og F. Altså er det et halvtonetrinn fra den ene til den andre. Mellom ALLE de andre stamtonene (les notene i c-durskalaen) er det heltonetrinn (les: 2 bånd fra den ene til den andre).

A-B Heltone en note mellom 2 bånd
B-C Halvtone ingen note mellom 1 bånd
C-E Heltone en note mellom 2 bånd
E-F Halvtone ingen note mellom 1 bånd
G-A Heltone en note mellom 2 bånd
A-B Heltone en note mellom 2 bånd

Øvelse: Ta for deg en og en streng, og spill stamtonene opp til tolvte bånd. For 6. streng - den nederste E-strengen - blir det:

E||   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |  
B||   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |  
G||   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |  
D||   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |  
A||   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |  
E|| F |   | G |   | A |   | B | C |   | D |   | E |  

Finn igjen stamtonene for alle de øvrige strengene.

Når du hever en tone ett halvtonetrinn (ett bånd), får noten et kryss. G hevet ett bånd er G#. Når du senker en tone en halv tone, får noten en b. G senket et trinn er Gb.

Notetabell for gitar

E A D G B E
F Bb Eb Ab C F
Gb B E A Db Gb
G C F Bb D G
Ab Db Gb B Eb Ab
A D G C E A
Bb Eb Ab Db F Bb
B E A D Gb B
C F Bb Eb G C
Db Gb B E Ab Db
D G C F A D
Eb Ab Db Gb Bb Eb
E A D G B E
F Bb Eb Ab C F
Gb B E A Db Gb
G C F Bb D G
Ab Db Gb B Eb Ab
A D G C E A
Bb Eb Ab Db F Bb
B E A D Gb B
C F Bb Eb G C
Db Gb B E Ab Db
D G C F A D
Eb Ab Db Gb Bb Eb
E A D G B E

Opp til og med 11. bånd forekommer hver note 1 gang på hver streng. Hvor finner du for eksempel en E på hver streng?

Hvis du står på en streng, hvor mange bånd må du gå opp eller ned for å finne samme note på neste streng.

Svaret er 7 bånd opp eller 5 bånd ned. Det er ett unntak fra den regelen. Unntak er når du går fra 2. til 3. streng eller omvendt, da du henholdvis må legge til eller trekke fra ett bånd).

Ser du kan se en logikk i det følgende?

La oss si vi står på E på 6. streng. E er da i bånd 0. Så ok…

6. streng, E = 0 bånd 5. streng, E = 0 + 7 = 7. bånd 4. streng, E = 7 - 5 = 2. bånd 3. streng, E = 2 + 7 = 9. bånd 2. streng, E = 9 - 5 + 1 = 5. bånd 1. streng, E = 5 - 5 = 0. bånd

La oss prøve oss på en A 6. streng, A = 5. bånd 5. streng, A = 5 - 5 = 0. bånd 4. streng, A = 0 + 7 = 7. bånd 3. streng, A = 7 - 5 = 2. bånd 2. streng, A = 2 + 7 + 1 = 10. bånd 1. streng, A = 10 - 5 = 5. bånd

La oss gå andre veien, fra G på 1. streng 1. streng, G = 3 2. streng, G = 3 + 5 = 8 3. streng, G = 8 - 7 - 1 = 0 4. streng, G = 0 + 5 = 5 5. streng, G = 5 + 5 = 10 6. streng, G = 10 - 7 = 3

Merk hvordan unntaket på andre streng her er at du må trekke fra 1 når du går den veien.

Streng
Note 654331
E 072950
F 1831061
F#/Gb 2941172
G 3105083
G#/Ab 4116194
A 5072105
A#/Bb 6183116
B 729407
C 8310518
C#/Db 9411629
D 10507310
D##/Eb 11618411

Her er en oversikt over forskjellige (enharmoniske) måter å betegne de samme notene:

enharmoniske navn på notene


1)
E|F|-|-|-|-|-|B|C|-|-|-|E|F|-|-|-|-|-|B|C|-|-|-|E|
B|C|-|-|-|E|F|-|-|-|-|-|B|C|-|-|-|E|F|-|-|-|-|-|B|
  ||-|-|-|B|C|-|-|-|E|F|-|-|-|-|-|B|C|-|-|-|E|F|-|-|
  ||-|E|F|-|-|-|-|-|B|C|-|-|-|E|F|-|-|-|-|-|B|C|-|-|
  ||-|B|C|-|-|-|E|F|-|-|-|-|-|B|C|-|-|-|E|F|-|-|-|-|
  E|F|-|-|-|-|-|B|C|-|-|-|E|F|-|-|-|-|-|B|C|-|-|-|E|
  0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4
  • gripebrettet/start.txt
  • Sist endret: 8 år siden
  • av admin