Dette er en gammel utgave av dokumentet!
For andre skalabokser se C-durskalaen
Durskalaen
Durskalaen er en skala på syv toner som kan defineres ved dens intervallene fra grunntonen slik: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7.
For eksempel kan du spille c-durskalaen fra 1. bånd på 2. streng slik:
Intervallene kan også betegnes med navn:
intervall | intervallnavn |
---|---|
1 | ren prim |
2 | stor sekund |
3 | stor ters |
4 | ren kvart |
5 | ren kvint |
6 | stor sekst |
7 | stor septim |
Intervallnavnene angis slik: Den første delen av navnene angir intervallets kvalitet (enten ren, forminsket eller forstørret; eller stor eller liten) mens den andre delen av navnet angir intervallets kvantitet (prim, sekund osv.). For mer om det, se intervaller.
En annen måte å definere skalaer på er ved skalaens «halvtonemønster» - dvs de innbyrde intervallene mellom skalatonene fra trinn til trinn oppove. Da blir definisjonen på durskalaen slik: 2, 2, 1, 2, 2, 2, 1 ( der 2 står for to halvtoner, og 1 for én halvtone.
Durskalaens halvtonemønster: 2 | 2 | 1 | 2 | 2 | 2 | 1.
På engelsk skriver man det gjerne med «w» for heltoner og h for halvtoner.
En annen måte å notere det på er ved å fokusere på hvor mellomromene er: o-o-oo-o-o-oo
Men det enkleste er vel å merke seg at mens det er 2 halvtoner mellom de fleste trinn, så er det bare to steder det er éne halvtone: Fra 3. og 4. trinn, og fra 7. og 8. trinn. Og det kommer jo godt fram av notasjonen 2212221.
I C-dur (når C er grunntonen) har durskalaen notene C, D, E, F, G, A, B.
Innbyrdes intervaller : 2 2 1 2 2 2 1 / \ / \ / \ / \ / \ / \ / \ Intervaller fra grunntonen : 1 2 3 4 5 6 7 8 Notene i C dur : C D E F G A B C
Faste fortegn
Her er en oversikt over alle de femten durskalaene med sine respektive fortegn. Hvorfor 15, og ikke tolv?
De femten toneartene | |||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Skalatrinn | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | Antall # / b |
C#-durskalaen | C# | D# | E# | F# | G# | A# | B# | C# | 7 |
F#-durskalaen | F# | G# | A# | H | C# | D# | E# | F# | 6 |
B-durskalaen | B | C# | D# | E | F# | G# | A# | B | 5 |
E-durskalaen | E | F# | G# | A | B | C# | D# | E | 4 |
A-durskalaen | A | B | C# | D | E | F# | G# | G | 3 |
D-durskalaen | D | E | F# | G | A | B | C# | D | 2 |
G-durskalaen | G | A | B | C | D | E | F# | G | 1 |
C-durskalaen | C | D | E | F | G | A | B | C | 0 |
F-durskalaen | F | G | A | Bb | C | D | E | F | 1 |
Bb-durskalaen | Bb | C | D | Eb | F | G | A | Bb | 2 |
Eb-durskalaen | Eb | F | G | Ab | Bb | C | D | Eb | 3 |
Ab-durskalaen | Ab | Bb | C | Db | Eb | F | G | Ab | 4 |
Db-durskalaen | Db | Eb | F | Gb | Ab | Bb | C | Db | 5 |
Gb-durskalaen | Gb | Ab | Bb | Cb | Db | Eb | F | Gb | 6 |
Cb-durskalaen | Cb | Db | Eb | Fb | Gb | Ab | Bb | Cb | 7 |
Durskalaene på gitar
Korrekt staving av kryss og b-er
Regelen for enharmonisk staving av kryss og b-er i diatoniske skalaer, er som følger:
- Hver skala inneholder alle syv bokstaver a-b-c-d-e-f-g1). Altså bare én av hver bokstav.
- Hver skala har enten ingen kryss eller b-er, eller bare kryss eller bare b-er.
- Rekkefølgen av bokstaver er den samme for alle skalaer (a-b-c-d-e-f-g-a-b-c-d-e osv.)
Hvilke skalaer som får «#» eller «b» er lettere å se på et piano, se illustrasjon nederst.
På piano har C-durskalaen ingen svarte tangenter - dvs. ingen # eller b-er.
For neste skala, for eksempel G-durskalaen, begynner du da på tangenten G og spiller opp de hvite tangentene til G-en én oktav opp, og spør: Hvilke hvite tangent(er) må du da flytte opp eller ned til en svart for å få lyden av en durskala?
For G-durskalaen finner du at du må flytte hvite F opp ett hakk for at det skal ha lyden av durskalaen. Dermed har da G-durskalaen ett kryss, og noten staves «F#». Omvent med skaler med b-er, for eksempel F-durskalaen. Du gjør på samme måte, og finner at hvite B må flyttes ned til Bb… 2)
Ingen durskalaer skalaer inneholder både # og b. Det er enten bare # eller bare b3).
Riktig staving av # og b er en byggesten du må ha med deg når du skal besifre akkorder. Akkorder besifres ut fra skaler.
Øvelse - transponering av durskalaen på gitar
Tabellen over er til liten nytte om du ikke øver det inn. Dette er puggestoff. Her er en animasjon som kan være til hjelp. Den viser de 15 toneartene fra tabellen over på gitarhalsen.
Gitaren er parallelt transponerbar
På et piano er C-durskalaen lett å spille. Du navigerer etter de svarte tangentene som er gruppert i to svarte - tre svarte - to svarte - tre svarte osv… En C finner du på den hvite tangenten rett til venstre for gruppen av to svarte. Og spiller du så bare hvite tangenter oppover fra C til C, så spiller du C-durskalaen.
Gitar tilbyr ikke svarte tangenter å navigere etter, så det er litt vanskeligere å bli lommekjent med gitarhalsen. Men en kjempefordel for gitarister er at når du først har en skala i boks, så kan du transponere den ved bare å flytte samme fingring parallelt langs gitarhalsen opp eller ned fra ett bånd til det neste.
Så bare du har styr på hvilken tone som er grunntonen i skalaen eller boksen, kan du uten problem spille skalaen i alle tonearter. Men vær oppmerksom på en fallgruve. Tendensen til å spiller etter bokser, fingerposisjoner, heller enn etter øret.
Merk at gitaren bare er parallelt transponerbar langs halsen, fra bånd til bånd. Du kan ikke flytte bokser (skalaer, grep, arpeggioer, riff…) parallelt mellom strenger eller grupper av strenger. Det hadde gitaren vært du hadde hatt samme intervallforhold mellom alle strenger. Gitaren sies å være stemt i kvarter - dvs. du har en avstand på en ren kvart (fem bånd) mellom hver streng.
Men det er ett unntak fra det. Mellom strengene 3 og 2 er det en avstand på en stor ters (fire bånd).
Dette skaper problemer når du beveger deg vertikalt fra strenggruppe til strenggruppe. Det er imidlertid viktig når du spiller skalaer, at du velger å bruke samme fingre for å spille hver tone.
Merk hvordan skalaboksene ikke er parallelt transponerbare fra strengruppe til strenggruppe. Men det kan likevel være nyttig å bruke de samme fingre, slik at du innarbeider en forbindelse mellom skalatrinn og fingre:
G C F Bb ______ ______ ______ ______ |||||| |||||| |||||| |||||| |11||| ||11|| |||1|| |||||| 22|||| |22||| ||221| |||211 ||3||| |||3|| |||||| ||||2| 444||| |444|| ||443| |||4|3 |||||| |||||| ||||4| ||||44 |||||| |||||| |||||| |||||| Bruk samme fingersetting mellom strenggrupper sånn at du får en konsistent relasjoner mellom fingre, øre og stemme.
Øvelse
Øvelse: Syng og spill skalaene. Går for kjapt så bare si skalaene til du har gangen i det. Dette er en byggesten du må legge for å kunne bygge videre.
</item> </layer> <layer> <item right>
</item> </layer> <layer> <item right>
</item right> </layer> <layer> <item right>
</item> </layer> <layer> <item right>
</item> </layer> <layer> <item right>
</item> </layer> <layer> <item right>
</item> </layer> <layer> <item right>
</item> </layer> <layer> <item right>
</item> </layer> <layer> <item right>
</item> </layer> <layer> <item right>
</item> </layer> <layer> <item right>
</item right> </layer> <layer> <item right>
</item> </layer> <layer> <item right>
</item> </layer> <layer> <item right>
</item right> </layer> <layer> <item right>
</item> </layer> <layer> <item right>
</item> </layer> <layer> <item right>
</item> </layer> <layer> <item right>
</item right> </layer> <layer> <item right>
</item> </layer> <layer> <item right>
</item> </layer> <layer> <item right>
</item> </layer> <layer> <item right>
</item> </layer> <layer> <item right>
</item> </layer> <layer> <item right>
</item> </layer> <layer> <item right>
</item> </layer> <layer> <item right>
</item> </layer> <layer> <item right>
</item> </layer>
</animation>
Merk: Animasjonen stopper når du holder musa over.
Se også artikkel om kvintsirkelen for samme øvelse spilt gjennom «kvartsirkelen».
==== Durskalaene kvintsirkelen rundt - (mot klokka) ====
Når du sorterer skalaene i dur etter kvintsirkelen (mot klokke):
Det blir da en avstand på en kvart mellom hver skala. Legg merke til at det da bare er en tone som forandrer seg fra skala til skala.
Det er en god øvelse å spille gjennom alle disse skalaene etter hverandre, i denne rekkefølgen. Bruk for eksempel skalaboksene.
Du kan for eksempel etablere toneartene ved å spille notene g - a - c og så en C-durakkord, før du begynner å spille C-durskalaen. Deretter spille samme mønstret i neste skala. Altså notene c - d - f, og eventuelt en F-dur-akkord for å etablere tonearten F-dur, før du spiller den skalaen osv. Du ser fort mønstret.
====== Kan du durskalaen, så kan du også mollskalaen ======
Durskalaen kan gjøres om til en mollskala ved bare å begynne fra 6. skalatrinn.
C-durskalaen (C-D-E-F-G-A-H-C) har de samme notene som mollskala med A som grunntone: A-H-C-D-E-F-G-A. Se modus.
Durskalaen | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
I | II | III | IV | V | VI | VII | VIII |
C | D | E | F | G | A | B | C |
G | A | B | C | D | E | F# | G |
D | E | F# | G | A | B | C# | D |
A | B | C# | D | E | F# | G# | A |
E | F# | G# | A | B | C# | D# | E |
B | C# | D# | E | F# | G# | A# | B |
F# | G# | A# | B | C# | D# | E# | F# |
C# | D# | E# | F# | G# | A# | B# | C# |
F | G | A | Bb | C | D | E | F |
Bb | C | D | Eb | F | G | A | Bb |
Eb | F | G | Ab | Bb | C | D | Eb |
Ab | Bb | C | Db | Eb | F | G | Ab |
Db | Eb | F | Gb | Ab | Bb | C | Db |
Gb | Ab | Bb | Cb | Db | Eb | F | Gb |
Cb | Db | Eb | Fb | Gb | Ab | Bb | Cb |
Mollskalaen fra durskalaen | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
VI | VII | VIII | II | III | IV | V | VI |
A | B | C | D | E | F | G | A |
E | F# | G | A | B | C | D | E |
B | C# | D | E | F# | G | A | B |
F# | G# | A | B | C# | D | E | F# |
C# | D# | E | F# | G# | A | B | C# |
G# | A# | B | C# | D# | E | F# | G# |
D# | E# | F# | G# | A# | B | C# | D# |
A# | B# | C# | D# | E# | F# | G# | A# |
D | E | F | G | A | Bb | C | D |
G | A | Bb | C | D | Eb | F | G |
C | D | Eb | F | G | Ab | Bb | C |
F | G | Ab | Bb | C | Db | Eb | F |
Bb | C | Db | Eb | F | Gb | Ab | Bb |
Eb | F | Gb | Ab | Bb | Cb | Db | Eb |
Ab | Bb | Cb | Db | Eb | Fb | Gb | Ab |
====== Durskalaen på piano ======
**Se forøvrig C-durskalaen
- durskalaen.1532505162.txt.gz
- Sist endret: 6 år siden
- av admin