akkorder:gitargrep

Dette er en gammel utgave av dokumentet!


Se egne artikler for Dim7-akkorder, Jazz akkorder, Shell-akkorder

C

C - dominant

D - dur

D - moll

D - sus

Denne seksjonen er ikke ferdig.

Gitargrep: De vanligste akkordene

Om Sibelius Scorch

Hvis du ikke ser notene på disse sidene, så er det fordi du mangler tilleggsprogrammet Sibelius Scorch (nettleser-plugin). Laster den ned fra Sibelius Scorch hjemmeside!

Merk at du med scorch kan justere avspillings-tempo og at du kan transponere ved å klikke på knappen

Se diagram kvintakkorder (også kalt «power chords»)

Her er en oversikt over vanlige gitargrep.

For å gjøre det lettere å huske dem, og for å kunne spille dem i sammenheng, er de ordnet harmonisk i akkordskalaer. Den første akkordskalaeen er i C-dur og den andre i A-moll. Akkordene er de samme for begge disse harmoniserte skalaene. De begynner bare forskjellig grunntone.

Øverst finner du romertall for skalatrinn som hver akkord befinner seg på. Det er vanlige å bruke skalatrinn for å lage akkordprogresjoner. For eksempel i mye blues og rock går akkordprogresjonen i akkordene I-IV-V (spill grepene | C | F | G | og hør om du ikke hører noe bluesy, der.). En annen vanlig progresjon er ii-V-I (spill grepene | Dm | G | C |).

Du kan transponere akkordene ved å klikke knappen med «bb», og velge hvilket intervall du vil transponere opp eller ned. Prøv det! Du vil se at det ikke altid gir et heldig resultat i tabulaturet, men akkorddiagrammene er som oftest brukbare. Hvis du transponerer deg utenfor gitarens rekkevidde, så oppdater siden, for å komme tilbake til utgangspunktet.

Spill av og øve på å synge med: C-durskalaen synger du slik: do-re-mi-fa-so-la-ti-do A-mollskalaen synger du slik: la-ti-do-re-mi-fa-so-la

Last ned Sibelius Scorch plugin gratis

Gitargrep i ascii-format

OBS til Firefox- og Chrome-brukere!

Pga en bug vises akkordene av og til ett bånd for høyt opp på gitarhalsen, i disse (og kansje andre) nettlesere. De vises riktig i Internet Explorer (MSIE). Så hold øye med at det som vises på gitarhalsen stemmer med tallene.

Nedenfor finner du en klikkbar liste over rundt 800 vanlige gitargrep. Du kan klikke på knappene og vise akkorden på gripebrettet.

Grepene er i ASCII-format - dvs. tallene representerer bånd, og tallrekken (for Em for eksempel: 0 2 2 0 0 0) representerer strengene i rekkefølge fra bass til diskant. For å se disse akkordene i en alfabetisk ordnet liste, se 800 gitargrep i ASCII-format. Merk også at lista ikke er korrekturlest ennå!

800 gitargrep! BETA!

Denne lista er under utvikling. Det vil kommer flere akkorder og mer struktur på jazz-orienterte akkorder. Når det gjelder jazz-akkorder vil durakkorder kommer under C, mollakkorder under D, og dominantakkorder under G.


C | C# | Db | D |D#

C
 Csus2  Csus2  Csus4  Csus4  Caug  Caug  Caug  C+5  Caug  Csus  Csus4  C - durakkorder
C  C  C  C/E  C/G  C  C  C  C2  C2  C6  C6  C6  C6  Cadd9  Cadd9  C6/9 | C6/9 | C6add9| C6/9 | C6/9(#11) | C6/9(#11) | C6/9(#11) | C6/9(#11) | Cmaj7| Cmaj7  Cmaj9  Cmaj9/G  Cmaj9  Cmaj11  Cmaj7#11  Cmaj13  Cmaj13  Cm - mollakkorder
Cm  Cm  Cm  Cm  Cm  Cm(#5)  Cm+5  Cm(add9)  Cm7  Cm7  Cm7  Cm7  Cm9  Cm9(noR)  Cm11  Cm11(noR)  Cm9  Cm9+7  Cm9(maj7)  Cm6add9  Cm6  Cm7b5  Cm7(b5)  Cm7b9  Cm7(b9)  Cm+7  Cm(maj7)  C7 - dominante
C7  C9  C7  C7  C7  C7b9  C9  C7#9  C7sus4  C9sus4  C9  C6  C6  C6  C7  C7b9  C9  C7#9  C11  C11+  C9(#11)  C13  C13(#11)  C7b5  C7b5  C7b9  C7(b9)  C7b10  C7(#10)  C7+5  C7(#5)  C9+5  C9(#5)  C7+5b9  C7sus  C7sus4  Cdim7 - forminsket
Cdim7  Cdim7  Cdim7  Cdim7  Cdim7  Cdim7  Cdim7  Cdim7  Cdim7  Cdim7  Cdim7  Cdim7  Cdim7  Cdim7(b13)  C# - treklanger
C#  C#6  C#7  C#9  C#11  C#11+  C#9(#11)  C#13  C#13(#11)  C#maj7  C#maj9  C#maj11  C#7b5  C#7(b5)  C#7b9  C#7(b9)  C#7b10  C#7(#10)  C#7+5  C#7(#5)  C#9+5  C#9(#5)  C#7+5b9  C#7(b9#5)  C#6add9  C#dim  C#+5  C#aug  C#sus  C#sus4  C#7sus  C#7sus4  C#m  C#m6  C#m7  C#m9  C#m7b5  C#m7(b5)  C#m7b9  C#m7(b9)  C#m+7  C#m(maj7)  C#m9+7  C#m9(maj7)  C#m+5  C#m(#5)  C#m6add9  Db - treklanger
Db  Db6  Db7  Db9  Db11  Db11+  Db9(#11)  Db13  Db13(#11)  Dbmaj7  Dbmaj9  Dbmaj11  Db7b5  Db7(b5)  Db7b9  Db7(b9)  Db7b10  Db7(#10)  Db7+5  Db7(#5)  Db9+5  Db9(#5)  Db7+5b9  Db7(b9#5)  Db6add9  Dbdim  Db+5  Dbaug  Dbsus  Dbsus4  Db7sus  Db7sus4  Dbm  Dbm6  Dbm7  Dbm9  Dbm7b5  Dbm7(b5)  Dbm7b9  Dbm7(b9)  Dbm+7  Dbm(maj7)  Dbm9+7  Dbm9(maj7)  Dbm+5  Dbm(#5)  Dbm6add9  D  D6  D7  D9  D11  D11+  D9(#11)  D13  D13(#11)  Dmaj7  Dmaj9  Dmaj11  D7b5  D7b9  D7(b9)  D7b10  D7(#10)  D7+5  D7(#5)  D9+5  D9(#5)  D7+5b9  D7(b9#5)  D7+5(b9)  D6add9  Ddim  D+5  Daug  Dsus  Dsus4  D7sus  D7sus4  Dm  Dm6  Dm7  Dm9  Dm7b5  Dm7(b5)  Dm7b9  Dm7(b9)  Dm+7  Dm(maj7)  Dm9+7  Dm9(maj7)  Dm+5  Dm(#5)  Dm6add9  D - treklanger
D#  D#6  D#7  D#9  D#11  D#11+  D#9(#11)  D#13  D#13(#11)  D#maj7  D#maj9  D#maj11  D#7b5  D#7(b5)  D#7b9  D#7(b9)  D#7b10  D#7(#10)  D#7+5  D#7(#5)  D#9+5  D#9(#5)  D#7+5b9  D#7(b9#5)  D#7+5(b9)  D#6add9  D#dim  D#+5  D#aug  D#sus  D#sus4  D#7sus  D#7sus4  D#m  D#m6  D#m7  D#m9  D#m7b5  D#m7(b5)  D#m7b9  D#m7(b9)  D#m+7  D#m(maj7)  D#m9+7  D#m9(maj7)  D#m+5  D#m(#5)  D#m6add9  Eb7sus4  Ebm  Ebm6  Ebm7  Ebm9  Ebm7b5  Ebm7(b5)  Ebm7b9  Ebm7(b9)  Ebm+7  Ebm(maj7)  Ebm9+7  Ebm9(maj7)  Ebm+5  Ebm(#5)  Ebm6add9  Eb  Eb6  Eb7  Eb9  Eb11  Eb11+  Eb9(#11)  Eb13  Eb13(#11)  Ebmaj7  Ebmaj9  Ebmaj11  Eb7b5  Eb7(b5)  Eb7b9  Eb7(b9)  Eb7b10  Eb7(#10)  Eb7+5  Eb7(#5)  Eb9+5  Eb9(#5)  Eb7+5b9  Eb7(b9#5)  Eb6add9  Ebdim  Eb+5  Ebaug  Ebsus  Ebsus4  Eb7sus  E  E6  E7  E9  E11  E11+  E9(#11)  E13  E13(#11)  Emaj7  Emaj9  Emaj11  E7b5  E7(b5)  E7b9  E7(b9)  E7b10  E7(#10)  E7+5  E7(#5)  E9+5  E9(#5)  E7+5b9  E7(b9#5)  E6add9  Edim  E+5  Eaug  Esus  Esus4  E7sus  E7sus4  Em  Em6  Em7  Em9  Em7b5  Em7(b5)  Em7b9  Em7(b9)  Em+7  Em(maj7)  Em9+7  Em9(maj7)  Em+5  Em(#5)  Em6add9  F - treklanger
F+5  F  Fm  Fdim  Faug  F5  Fsus4  Fsus2  F - Dur-akkorder
F6  F6add9  Fmaj7  Fmaj9  Fmaj11  Fm - mollakkorder
Fm6  Fm7  Fm9  Fm7b5  Fm7(b5)  Fm7b9  Fm7(b9)  Fm+7  Fm(maj7)  Fm9+7  Fm9(maj7)  Fm+5  Fm(#5)  Fm6add9  F7 - dominante
F7  F7sus4  F7sus  F9  F11  F11+  F9(#11)  F13  F13(#11)  F7b5  F7(b5)  F7b9  F7(b9)  F7b10  F7(#10)  F7+5  F7(#5)  F9+5  F9(#5)  F7+5b9  F7(b9#5)  F#  F#6  F#7  F#9  F#11  F#11+  F#9(#11)  F#13  F#13(#11)  F#maj7  F#maj9  F#maj11  F#7b5  F#7(b5)  F#7b9  F#7(b9)  F#7b10  F#7(#10)  F#7+5  F#7(#5)  F#9+5  F#9(#5)  F#7+5b9  F#7(b9#5)  F#6add9  F#dim  F#+5  F#aug  F#sus  F#sus4  F#7sus  F#7sus4  F#m  F#m6  F#m7  F#m9  F#m7b5  F#m7(b5)  F#m7b9  F#m7(b9)  F#m+7  F#m(maj7)  F#m9+7  F#m9(maj7)  F#m+5  F#m(#5)  F#m6add9  Gb  Gb6  Gb7  Gb9  Gb11  Gb11+  Gb9(#11)  Gb13  Gb13(#11)  Gbmaj7  Gbmaj9  Gbmaj11  Gb7b5  Gb7(b5)  Gb7b9  Gb7(b9)  Gb7b10  Gb7(#10)  Gb7+5  Gb7(#5)  Gb9+5  Gb9(#5)  Gb7+5b9  Gb7(b9#5)  Gb6add9  Gbdim  Gb+5  Gbaug  Gbsus  Gbsus4  Gb7sus  Gb7sus4  Gbm  Gbm6  Gbm7  Gbm9  Gbm7b5  Gbm7(b5)  Gbm7b9  Gbm7(b9)  Gbm+7  Gbm(maj7)  Gbm9+7  Gbm9(maj7)  Gbm+5  Gbm(#5)  Gbm6add9  G  G6  G7  G9  G11  G11+  G9(#11)  G13  G13(#11)  Gmaj7  Gmaj9  Gmaj11  G7b5  G7(b5)  G7b9  G7(b9)  G7b10  G7(#10)  G7+5  G7(#5)  G9+5  G9(#5)  G7+5b9  G7(b9#5)  G6add9  Gdim  G+5  Gaug  Gsus  Gsus4  G7sus  G7sus4  Gm  Gm6  Gm7  Gm9  Gm7b5  Gm7(b5)  Gm7b9  Gm7(b9)  Gm+7  Gm(maj7)  Gm9+7  Gm9(maj7)  Gm+5  Gm(#5)  Gm6add9  G#  G#6  G#7  G#9  G#7b9  G#7(#10)  G#7+5  G#7(#5)  G#9+5  G#9(#5)  G#7+5b9  G#7(b9#5)  G#6add9  G#dim  G#+5  G#aug  G#sus  G#sus4  G#7sus  G#7sus4  G#m  G#m6  G#m7  G#m9  G#m7b5  G#m7(b5)  G#m7b9  G#m7(b9)  G#m+7  G#m(maj7)  G#m9+7  G#m9(maj7)  G#m+5  G#m(#5)  G#m6add9  G#11  G#11+  G#9(#11)  G#13  G#13(#11)  G#maj7  G#maj9  G#maj11  G#7b5  G#7(b5)  G#7b9  Ab  Ab6  Ab7  Ab9  Ab11  Ab11+  Ab9(#11)  Ab13  Ab13(#13)  Abmaj7  Abmaj9  Abmaj11  Ab7b5  Ab7b5  Ab7b9  Ab7b9  Ab7b10  Ab7#10  Ab7+5  Ab7#5  Ab9+5  Ab9(#5)  Ab7#5b9  Ab7b9#5  Ab6add9  Abdim  Ab+5  Abaug  Absus  Absus4  Ab7sus  Ab7sus4  Abm  Abm6  Abm7  Abm9  Abm7b5  Abm7b  Abm7b9  Abm7b9  Abm+7  Abm(maj7)  Abm9+7  Abm9(maj7)  Abm+5  Abm(#5)  Abm6add9  A  A6  A7  A9  A11  A11+  A9(#11)  A13  A13(#11)  Amaj7  Amaj9  Amaj11  A7b5  A7(b5)  A7b9  A7(b9)  A7b10  A7(#10)  A7+5  A7(#5)  A9+5  A9(#5)  A7+5b9  A7(b9#5)  A6add9  Adim  A+5  Aaug  Asus  Asus4  A7sus  A7sus4  Am  Am6  Am7  Am9  Am7b5  Am7(b5)  Am7b9  Am7(b9)  Am+7  Am(maj7)  Am9+7  Am9(maj7)  Am+5  Am(#5)  Am6add9  A#  A#6  A#7  A#9  A#11  A#11+  A#9(#11)  A#13  A#13(#11)  A#maj7  A#maj9  A#maj11  A#7b5  A#7(b5)  A#7b9  A#7(b9)  A#7b10  A#7(#10)  A#7+5  A#7(#5)  A#9+5  A#9(#5)  A#9(#5)  A#7(#5b9)  A#6add9  A#dim  A#+5  A#aug  A#sus  A#sus4  A#7sus  A#7sus4  A#m  A#m6  A#m7  A#m9  A#m7b5  A#m7(b5)  A#m7b9  A#m7(b9)  A#m+7  A#m(maj7)  A#m9+7  A#m9(maj7)  A#m+5  A#m(#5)  A#m6add9  Bb  Bb6  Bb7  Bb9  Bb11  Bb11+  Bb9(#11)  Bb13  Bb13(#11)  Bbmaj7  Bbmaj9  Bbmaj11  Bb7b5  Bb7(b5)  Bb7b9  Bb7(b9)  Bb7b10  Bb7(#10)  Bb7+5  Bb7(#5)  Bb9+5  Bb9(#5)  Bb7+5b9  Bb7(b9#5)  Bb6add9  Bbdim  Bb+5  Bbaug  Bbsus  Bbsus4  Bb7sus  Bb7sus4  Bbm  Bbm6  Bbm7  Bbm9  Bbm7b5  Bbm7(b5)  Bbm7b9  Bbm7(b9)  Bbm+7  Bbm(maj7)  Bbm9+7  Bbm9(maj7)  Bbm+5  Bbm(#5)  Bbm6add9  B  B6  B7  B9  B11  B11+  B9(#11)  B13  B13(#13)  Bmaj7  Bmaj9  Bmaj11  B7b5  B7(b5)  B7b9  B7(b9)  B7b10  B7(#10)  B7+5  B7(#5)  B9+5  B9(#5)  B7+5(b9)  B6add9  Bdim  B+5  Baug  Bsus  Bsus4  B7sus  B7sus4  Bm  Bm6  Bm7  Bm9  Bm7b5  Bm7(b5)  Bm7b9  Bm7(b9)  Bm+7  Bm(maj7)  Bm9+7  Bm9(maj7)  Bm+5  Bm(#5)  Bm6add9 

Litt om besifring av akkorder:

Merk: Det er ingen entydig konvensjoner for besifringen av akkorder. Dermed kan du treffe på mange forskjellige besifringer for samme akkord.

For eksempel er det her skrevet A#11, for entydighetens skyld burde det vel stått A#(11), slik at det ikke forveksles med A(#11) eller A#7(11). Der det står + kunne det også stått aug eller #. Der det står b kunne det stått et minustegn - dvs. A7b5 kunne vært skrevet A7-5 eller A7(-5). Et annet eksempel er grepet C7+5 som kunne kan være skrevet C7aug, C7#5, eller C7+. Når Jazz-musikere skriver Cdim, så mener de Cdim7, eller når de skriver Mer om besifring av akkorder under akkorder.

For viderekomne: Det kan være nyttig å sortere, tenke og høre akkorder etter hovedtypene -dvs: dur-akkorder, mollakkorder og dominante akkorder.

  • Dur-akkorder har stor ters (3), men ikke en liten septim (b7):
    • C - C-durtreklang av c-e-g: x320xx, x32010
    • C/E - C-durtreklang med tersen (E) i bassen: xx201x
    • C/G - C-durtreklang med kvinten (G) i bassen: xxx010
    • Caug = C+ = C#5 - durtreklang med forstørret kvint (c-e-g#): x3211x, 032110
    • Cadd9 = C2 - C-durtreklang med tillagt none (c-e-g-a): x3203x, x32030
    • C6 - C-durfireklang med stor sekst (c-e-g-a):
    • C6/A - omvending av C6 med seksten i bassen skulle være en velkjent akkord:
    • C69 = C6/9 = C6add9: (x3223x, x32233)
    • Cmaj7 = Cma7 = C/B = CM7 = C7M (Når det står maj7 så er septimen stor.)
    • Cmaj9 = Cmaj7/D
    • Cmaj7#5 - Cmaj7 der kvinten G er forstørret til G#: x3210x
    • Cmaj7/6
    • Cmaj7#11
    • Cmaj9#11

Se Jazz-akkorder for mer om hvordan du kan bygge mer sammensatte grep.

  • Moll-akkorder har liten ters (b3) og er besifret med en liten m eller minustegn (-):
    • Cm, C-
    • Cm/Eb
    • Cm/G
    • Cm(add9)
    • Cm6 - C-mollfireklang med sekst (avansert: C6 har de samme akkordtonene som Am7b5. Se Cm6/A nedenfor): 8x788x, x3524x
    • Cm6/G: 3x121x, xx5545
    • Cm6/Eb : xx1213
    • Cm6/A - Cm6 med seksten i bassen: x0101x, 5x554x, xx7888
    • Cm7, C-7, Cm/Bb (c-molltreklang med liten septim i bassen) : x3x343, x3534x
    • Cm9, C-9 - (x3133x, x31333).
    • Cm69 = Cm6/9 = Cm6(add9) - (x3123x).
    • Cm(maj7) = CmMaj7
    • Cm7b5 = Cø - C-mollfireklang med forminsket kvint og liten septim (C-Eb-Gb-Bb).
    • Cm7#5 - Cm7 med forstørret kvint (g#): x3634x
  • Dominante akkorder omfatter alle akkorder som har stor ters (3) OG liten septim (b7). Merk at det gir tritonusavstand mellom tersen og septimen:
    • C7
    • C9
    • C13
    • C7b5
    • C9#5

Øvrige akkorder: De akkordene som ikke kan plasseres i en av de kategoriene kan du betrakte som overgangsakkorder, akkorder som du spiller på vei fra en til en annen av disse tre grunntypene. Og her har du da forminskede akkorder (Cdim, Cdim7), og sus-akkorder (sus2 og sus4).

Øvrige akkorder kan betraktes som overgangsakkorder mellom de tre hamoniske grunntypene.

Disse kan forstås som varianter av disse tre grunntypene.

La oss si at du skal kompe en langsom blues i G. Her er et par «backing-tracks» (uten rytmegitar) laget med Band-in-a-Box:

«Laidback Blues» i G, tempo 65 bpm:

:akkorder:backing-track_laid-back-blues-i-g_tempo65.mp3

:akkorder:laid-back-blues2-g65.mp3

Du velger å begynne sparsomt og spiller bare ters og septim fra akkordene (dvs. ikke spille grunntonen eller kvinten - PS: ha det i bakhodet at det harmoniske bildet kan bli klarer ved å ikke spille kvinten i akkordene).

Du vet at du kan lage overgang til en akkord ved å gli inn til akkord fra samme akkord en halvtone nedenfor eller overnfra.

Men denne gangen velger du å bare gli inn ved bare å flytte opp tersen en halvtone slik:

E|----------------|----------------|----------------|----------------|
B|----------------|----------------|----------------|----------------|
G|---5------4-----|---5------4-----|---5------4-----|---5------4-----|
D|---3------3-----|---3------3-----|---3------3-----|---3------3-----|
A|----------------|----------------|----------------|----------------|
E|----------------|----------------|----------------|----------------|
E|----------------|----------------|----------------|----------------|
B|----------------|----------------|----------------|----------------|
G|---3------3-----|---3------3-----|---5------4-----|---5------4-----|
D|---3------2-----|---3------2-----|---3------3-----|---3------3-----|
A|----------------|----------------|----------------|----------------|
E|----------------|----------------|----------------|----------------|
E|----------------|----------------|----------------|----------------|
B|----------------|----------------|----------------|----------------|
G|---5------5-----|---3------3-----|---5------4-----|---5------5-----|
D|---5------4-----|---3------2-----|---3------3-----|---5------4-----|
A|----------------|----------------|----------------|----------------|
E|----------------|----------------|----------------|----------------|

Det lyder hipt, men hva er det du gjør?

Det er litt avhengig av hvordan du tenker, (eller hvilke grunntone bassgitaristen velger å spille over akkorden).

De fleste går nok etter øret og hører at dette funker, og er fornøyd med det.

Andre vil ha en forståelse av hvorfor det funker. Hver gitarist har her sin egen måte å tenke på, etter hva som funker for dem.

Men en måte å forstå det på er at du spiller 7sus4 til dominant.

   G7sus4   G7       G7sus4 G7        G7sus4 G7        G7sus4 G7
E|----------------|----------------|----------------|----------------|
B|----------------|----------------|----------------|----------------|
G|---5------4-----|---5------4-----|---5------4-----|---5------4-----|
D|---3------3-----|---3------3-----|---3------3-----|---3------3-----|
A|----------------|----------------|----------------|----------------|
E|---3------3-----|---3------3-----|---3------3-----|---3------3-----|
    C7sus4  C7       C7sus4  C7       G7sus4 G7        G7sus4 G7
E|----------------|----------------|----------------|----------------|
B|----------------|----------------|----------------|----------------|
G|---3------3-----|---3------3-----|---5------4-----|---5------4-----|
D|---3------2-----|---3------2-----|---3------3-----|---3------3-----|
A|---3------3-----|---3------3-----|----------------|----------------|
E|----------------|----------------|---3------3-----|---3------3-----|
    D7sus4  D7       C7sus4  C7       G7sus4 G7        D7sus4 D7
E|----------------|----------------|----------------|----------------|
B|----------------|----------------|----------------|----------------|
G|---5------5-----|---3------3-----|---5------4-----|---5------5-----|
D|---5------4-----|---3------2-----|---3------3-----|---5------4-----|
A|---5------5-----|---3------3-----|----------------|---5------5-----|
E|----------------|----------------|---3------3-----|----------------|

Atter andre vil forstå det som at du lager en overgang til dominanten fra moll-akkorden - altså at du (backcycler) mot klokka i kvintsirkelen fra ii-akkorden til en V-akkord, altså fra Dm7 til G7 osv:

     Dm7   G7         Dm7   G7         Dm7   G7         Dm7   G7
E|----------------|----------------|----------------|----------------|
B|----------------|----------------|----------------|----------------|
G|---5------4-----|---5------4-----|---5------4-----|---5------4-----|
D|---3------3-----|---3------3-----|---3------3-----|---3------3-----|
A|---5------------|---5------------|---5------------|---5------------|
E|----------3-----|----------3-----|----------3-----|----------3-----|
     Gm7    C7       Gm7     C7        Dm7   G7         Dm7   G7
E|----------------|----------------|----------------|----------------|
B|----------------|----------------|----------------|----------------|
G|---3------3-----|---3------3-----|---5------4-----|---5------4-----|
D|---3------2-----|---3------2-----|---3------3-----|---3------3-----|
A|----------3-----|----------3-----|---5------------|---5------------|
E|---3------------|---3------------|----------3-----|----------3-----|
     Am7   D7        Gm7    C7        Dm7    G7        Am7    D7#9
E|----------------|----------------|----------------|----------------|
B|----------------|----------------|----------------|----------6-----|
G|---5------5-----|---3------3-----|---5------4-----|---5------5-----|
D|---5------4-----|---3------2-----|---3------3-----|---5------4-----|
A|----------5-----|----------3-----|---5------------|----------5-----|
E|---5------------|---3------------|----------3-----|---5------------|

Andre har kansje andre måter å se det på.

Siden vi begynte med å illustrere en G13 her, så kan det passe å avslutte med den også

     Dm9   G13        Dm7   G13       Dm9    G13        Dm9   G13
E|----------------|----------------|----------------|----------------|
B|---5------5-----|---5------5-----|---5------5-----|---5------5-----|
G|---5------4-----|---5------4-----|---5------4-----|---5------4-----|
D|---3------3-----|---3------3-----|---3------3-----|---3------3-----|
A|---5------------|---5------------|---5------------|---5------------|
E|----------3-----|----------3-----|----------3-----|----------3-----|
   C7sus4   C9       C7sus4  C9       Dm7   G7         Dm7   G7
E|----------------|----------------|----------------|----------------|
B|---3------3-----|---3------3-----|----------------|----------------|
G|---3------3-----|---3------3-----|---5------4-----|---5------4-----|
D|---3------2-----|---3------2-----|---3------3-----|---3------3-----|
A|---3------3-----|---3------3-----|---5------------|---5------------|
E|----------------|----------------|----------3-----|----------3-----|
     Am7   D9        Gm7    C7        Dm7    G7       D7sus4  D7#9
E|----------------|----------------|----------------|----------------|
B|---5------5-----|---3------3-----|----------------|---5------6-----|
G|---5------5-----|---3------3-----|---5------4-----|---5------5-----|
D|---5------4-----|---3------2-----|---3------3-----|---5------4-----|
A|----------5-----|----------3-----|---5------------|---5------5-----|
E|---5------------|---3------------|----------3-----|----------------|

Treklanger er akkorder som inneholder en grunntone (1), en ters (b3 / 3) eller suspendert ters (sus2 / sus4) og en kvint (b5 / 5 / #5): Det gir følgende treklanger. C, Cm, Cdim, Caug, Csus2, Csus4.

En fireklang har i tillegg en sekst eller septim. Cmaj7, C7, Cm7, C6 osv.

En logisk og systematisk metode for få standard grep for fireklanger inn i hodet og fingrene, er å bygge dem fra treklangerer som du allerede er kjent med.

Det vanlige er å bygge vha. treklangene i det såkalte CAGED-systemet. Altså standard-akkordene C, A, G, E, D.

Akkordene i caged-systemet

Man kan da fra disse durakkordene bygge andre treklanger som mollakkorder og susakkorder ved å flytte tersen til b3, eller 2. eller 4. skalatrinn for henholdsvis sus2- og sus4-akkorder.

Akkordbygging fra CAGED-systemet. Du kan bygge moll-akkorder, sus2-akkorder, sus4-akkorder fra dur-akkorder ved å flytte tersen.

Aug-akkorder kan bygges ved å heve kvinten ett bånd til #5.

Dim-akkorder kan du bygger fra mollakkorder ved å flytte kvinten ned et bånd til b5.

Man kan også bygge fireklanger som sekst-akkorder (C6) og septim-akkorder (C7) ved å flytte grunntonen, ned fra oktav, stor septim, liten septim og sekst. Fortrinnsvis når utgangspunktet er at man har en doblet akkord.

ved å gå ut fra grep med doblet grunntone.

Det er imidlertid ikke helt uproblematisk, hvis man betrakter det fra et logisk synspunkt.

Noen av dem er altså uvanlige i den forstand at du ikke finner dem igjen i .

med doblet grunntone.

Du trenger da å gå ut fra enkelt uvanlige treklanger. De treklangene det her er tale om er de du finner i første rad (C) og femte rad (Cm) nedenfor.

Ikke fortvil om du finner dem vanskelige å spille. De er først og fremst nyttig å ha med seg som et visuelt bilde av hvor enhver fireklang kommer fra.

Så her er da en oversikt over standard fireklanger (utenom forminskede, forstørrede, suspenderte, og mer avanserte akkorder med ekstensjoner).

Fireklanger bygd fra treklanger

Alle disse akkordene er flyttbare.

En god øvelse er å transponere, altså ved å flytte dem til andre bånd. Kluet er da å være bevisst og ha umiddelbar innsikt i hvor grunntonen er i hver av akkordene. Og det er fremfor alt der det hjelper å vite hvilken treklang akkorden er bygd fra.


~~DISQUS~~

  • akkorder/gitargrep.1408065576.txt.gz
  • Sist endret: 7 år siden
  • (ekstern redigering)