Dette er en gammel utgave av dokumentet!

Modus er skalaer som kan genereres fra en annen skala ved å ta de ulike tonene i denne andre skalaen som grunntone.

Kan høres vanskelig og fjernt ut, men dette er meget enkelt.

Modus-teorien kan fremstå som et mysterium når man ser på den formelle definisjonen over, og enda mer et mysterium som modus-teorien har en gammel historie som går helt tilbake til antikken. Noen av navnene på de forskjellige modusene - som dorisk, ionisk, lydisk, aiolisk etc. - vil noen kansje huske fra historiebøkene på skolen som navn på forskjellige greske stammer.

I dag har de praktisk nytte først og fremst som navn på skalaer som passer til ulike akkorder - dvs. som noe som er nyttig å vite når du skal spille solo over akkorder. Da KAN det være nyttig å vite hvilken modus av en skala som passer til de ulike akkordene.

De vanligste skalaene er ionisk, dorisk, lydisk, mixolydisk og aiolisk skala. Ionisk passert til maj7-akkorder (Cmaj7 = C-E-G-B). Dorisk skala passert til solospill over m7-akkorder (Cm7 = C Eb G Bb). Lydisk til

C-durskalaen kalles den ionisk modus. Ionisk er navnet på den første «modus» av intervallrekken 2212221 (les:2 halvtoners toneavstand, 2 halvtoners toneavstand, 1 halvtones toneavstand…), eller TTHTTTH (T = tone, H = halvtone).

Hvordan fremkommer en modus? Ta en C-durskala i to oktaver (C-D-E-F-G-A-H-C-D-E-F-G-A-H-C), da får du en intervall-rekke på 22122212212221. Spill C-durskalaen på den andre strengen på gitaren og sjekk at du har dette forholdet:

|C|-|D|-|E|F|-|G|-|A|-|H|C|-|D|-|E|F|-|G|-|A|-|H|C|
   2   2  1  2   2   2  1  2   2  1  2   2   2  1

Hvis du nå spiller dette mønstret men begynner på først C, så D, så E osv. oppover, så får du intervallerekkene C = 2212221, D = 2122212, E = 12221221 osv.

 2 2 1 2 2 2 1·2 2 1 2 2 2 1  = intervaller
 2 2 1 2 2 2 1
C-D-E-F-G-A-H-C-D-E-F-G-A-H-C = C ionisk
C   E   G   H                 = Cmaj7                   
   2 1 2 2 2 1 2
  D-E-F-G-A-H-C-D             = D dorisk
  D   F   A   C               = Dm7 (F6/D)
     1 2 2 2 1 2 2
    E-F-G-A-H-C-D-E           = E frygisk
    E   G   H   D             = Em7 (G6/E)
       2 2 2 1 2 2 1 
      F-G-A-H-C-D-E-F         = F lydisk
      F   A   C   E           = Fmaj7
         2 2 1 2 2 1 2
        G-A-H-C-D-E-F-G       = G Miksolydisk
        G   H   D   F         = G7  
           2 1 2 2 1 2 2
          A-H-C-D-E-F-G-A     = A aiolisk
          A   C   E   G       = Am7 (C6/A)
             1 2 2 1 2 2 2
            H-C-D-E-F-G-A-H   = H lokrisk
            H   D   F   A     = Hm7b5 (skrives også H<sup>ø</sup>)

La du merke til at alle disse skalaene (C jonisk, D dorisk osv.) kun bestod av naturlige toner (ikke # eller b). Siden de naturlige tonene er syv, og alle disse tonene inngår i enhver av disse skalaene, så kan du trekke den konklusjon at de har akkurat det samme mønstret på gripebrettet.

Det er imidlertid to forskjeller på dem:

1. De har en forskjellig grunntone
2. De har forskjellig intervallmønster.

Du kan altså spille skalaen «D dorisk» ved å spille C-durskalaen fra den andre tonen, du kan spille «F lydisk» ved å spille C-durskalaen fra den fjerde tonen. Det at de har forskjellig intervallmønter betyr også at du kan lage forskjellige akkorder fra dem. Prøv å lag akkorder ved å ta annenhver tone i skalene.