ii-v-i

Dette er en gammel utgave av dokumentet!


ii-V-I

ii-V-I - eller 2-5-1, eller IIm7-V7-Imaj7 - er den vanligste akkord-progresjonen i jazz. I C-dur vil det si progresjonen Dm7-G7-Cmaj7.

Tallene ii-V-I kommer fra skaltrinnene i (den harmoniserte) durskalaen. Skalatrinn benevnes med romertall og det er vanlig å bruke små romertall når det er en mollakkord.

Akkorden kommer fra durskalaen. Når du harmoniserer durskalaen med firklanger (septimakkorder), så får du akkordene. Harmoniseringen skjer vanligvis i vestlig musikk ved å stabler terser1) fra skalaen til du har akkorder med fire toner. Her er et eksempel på de tersstabler du får med C som grunntone:

      I     ii    iii    IV     V    vi    vii     I 
    Cmaj7   Dm7   Em7   Fmaj7  G7   Am7   Bm7b5   Cmaj7
|--------------------------------------------------------|
|----5------6------8-----10----12----13----15-----17-----|
|----4------5------7-----9-----10----12----14-----16-----|
|----5------7------9-----10----12----14----15-----17-----|
|----3------5------7-----8-----10----12----14-----15-----|
|--------------------------------------------------------|


Trykk S til høyre i mp3-spilleren over for å spille kontinuerlig.

Etter en intro på fire takter, er dette progresjonen som spilles. Slike backing tracks kan du lage deg vha. akkopagnementsprogrammet Band-in-a-Box.

| Dm7 | G7 | Cmaj7 | Cmaj7 |
| Dm7 | G7 | Cmaj7 | Cmaj7 |
| Dm7 | G7 | Cmaj7 | Cmaj7 |
| Dm7 | G7 | Cmaj7 | Cmaj7 |
| Dm7 | G7 | Cmaj7 | Cmaj7 |
| Dm7 | G7 | Cmaj7 | Cmaj7 |
| Dm7 | G7 | Cmaj7 | Cmaj7 |
| Dm7 | G7 | Cmaj7 | Cmaj7 |

Prøv å spille skalaen, og akkordene illustrert som arpeggioer nedenfor:

Dette er alle akkorder som kommer fra C-durskalaen, altså de hvite tangentene på et piano. Slik ser det samme mønstret av svarte og hvite toner ut på gitaren:

Tonene i Dm7 - ii-akkorden - fordeler seg som man ser innenfor rammen av de hvite:

Det samme gjør V-akkorden G7:

Og det samme gjelder I-akkorden:

Merk: R = grunntonen i akkorden

Øv inn disse arpeggioene fra disse bildene. Du bør øve dem inn både opp og ned (1 b3 5 b7, og b7 5 b3).

Legg merke til symmetrier mellom arpeggioer. Her er et par eksempler på det mellom Dm7-arpeggioer:

 Eksempel 1
 |---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 |---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 |---|-5-|---|---|-b7|---|---|---|---|---|---|
 |---|---|-b3|---|---|---|---|---|---|---|---|
 |---|---|---|---|-1-|---|---|---|---|---|---|
 |---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 |---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 |---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 |---|---|---|---|-b7|---|---|---|---|---|---|
 |---|---|---|---|---|---|-5-|---|---|---|---|
 |---|---|---|---|-1-|---|---|-b3|---|---|---|
 |---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 Eksempel 2
 |---|---|---|---|-5-|---|---|-b7|---|---|---|
 |---|---|---|---|---|-b3|---|---|---|---|---|
 |---|---|---|---|---|---|-1-|---|---|---|---|
 |---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 |---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 |---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 |---|---|---|---|---|---|---|-b7|---|---|---|
 |---|---|---|---|---|---|---|---|---|-5-|---|
 |---|---|---|---|---|---|-1-|---|---|-b3|---|
 |---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 |---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 |---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|

En god teknisk øvelser er å spille arpeggioene oppover og så skalaen ned. Her er et eksempel på det for Dm7:

    1  b3 5  b7                     
    D  F  A  C  H  A  G  F  E  D    
|----------------------------------|
|----------------------------------|
|---------2--5--4--2---------------|
|------3--------------5--3--2------|
|---5--------------------------5---|
|----------------------------------|

Spill dem over hele gripebrettet. Og når du kan dem, spill dem i alle tonearter. Du bør øve dem inn så godt at du kan spille en hvilken som helst av dem uten å blunke i alle tonearter.

For solospill kan det være greit å legge dem sammen og se hvordan tonene forholder seg til hverandre. Vi ser da at det er mange fellestoner i denne progresjonen.

En annen ting du merker deg er at akkordene dekker alle de hvite, alle tonene i C-dur. En annen ting er at det kun et to toner som er unike for en enkelt akkord her. Nemlig tersen (3) for Cmaj7, og kvinten (5) for Dm7-akkorden.

Som du har sett på disse siden behøver du ikke å spille alle tonene i en akkord, du kan som regel forenkle ved å sløyfe både kvinten. Og du kan også eliminere grunntonen når noen spiller bass. Da står du igjen med kjernen i akkordprogresjonen. Det er tersene og septimene som er ansvarlig for progresjonens harmoniske funksjon. Det betyr at du kan kompe til en ii-V-I-progresjon ved bare å spille tersene og septimene, på følgende og andre enkle måter.

Først med grunntonen

                                                      
   Dm7           G7           Cmaj7         Cmaj7        
 |------------|------------|-------------|-------------| 
 |--6------6--|------------|--5-------5--|--5-------5--| 
 |--5------5--|--4------4--|--4-------4--|--4-------4--| 
 |------------|--3------3--|-------------|-------------| 
 |--5------5--|------------|--3-------3--|--3-------3--| 
 |------------|--3------3--|-------------|-------------| 

Uten grunntone

   Dm7           G7           Cmaj7         Cmaj7        
 |------------|------------|-------------|-------------|
 |------------|------------|-------------|-------------|
 |--5---------|--4---------|--4----------|-------------|
 |--3---------|--3---------|--2----------|-------------|
 |------------|------------|-------------|-------------| 
 |------------|------------|-------------|-------------|

Øvelse: gå utfra bildet med alle akkordene skrvet inn og finn ut hvor du kan spille det samme som over andre steder på gitarhalsen, som for eksempel i tiende bånd som her.

   Dm7           G7           Cmaj7         Cmaj7        
 |------------|------------|-------------|-------------|
 |------------|------------|-------------|-------------|
 |--10--------|--10--------|--9----------|-------------|
 |--10--------|--9---------|--9----------|-------------|
 |------------|------------|-------------|-------------| 
 |------------|------------|-------------|-------------|

C6 har samme harmoniske funksjon som Cmaj7, så du kan fritt variere med dem

   Dm7           G7           Cmaj7         C6       
 |------------|------------|-------------|-------------|
 |------------|------------|-------------|-------------|
 |-5--5--5--5-|-4--4--4--4-|-4-----------|--2----------|
 |-3--3--3--3-|-3--3--3--3-|-2-----------|--2----------|
 |------------|------------|-------------|-------------|
 |------------|------------|-------------|-------------|

Noe av fordelen med å skjære ned akkordene til deres harmoniske kjerne, er at det åpner for å legge til tillegstoner og melodilinjer på strengene nedenfor.

 
   Dm9           G7#5         Cmaj7         C6              
 |------------|------------|-------------|-------------|    
 |-5--5--5--5-|-4--4--4--4-|-3-----------|-------------|    
 |-5--5--5--5-|-4--4--4--4-|-4-----------|--2----------|    
 |-3--3--3--3-|-3--3--3--3-|-2-----------|--2----------|    
 |------------|------------|-------------|-------------|    
 |------------|------------|-------------|-------------|    
   Dm9           G13         C6/9           C6          
 |------------|------------|-3-----------|-------------|
 |-5--5--5--5-|-5--5--5--5-|-3-----------|-------------|
 |-5--5--5--5-|-4--4--4--4-|-2-----------|--2----------|
 |-3--3--3--3-|-3--3--3--3-|-2-----------|--2----------|
 |------------|------------|-------------|-------------|
 |------------|------------|-------------|-------------|

En annen måte å variere på er å substituere akkorder. For eksempel kan du substituere en dominantakkord som G7 med en dominatseptimakkord i en tritonus avstand som Db7 eller Db9, Db13 etc. Det er ikke så vanskelig å se når du har spilt G7#5 over.

   Dm9          Db9          Cmaj9 C6/9    Cmaj7 
 |------------|------------|------3--3---|-------------|
 |-5--5--5--5-|-4--4--4--4-|-3----3--3---|--0----------|
 |-5--5--5--5-|-4--4--4--4-|-4----2--2---|--0----------|
 |-3--3--3--3-|-3--3--3--3-|-2----2--2---|--2----------|
 |-5--5--5--5-|-4--4--4--4-|-3----3--3---|--3----------|
 |------------|------------|-------------|-------------|

Merk at når du spiller jazz, så er akkordene ofte besifret på alle mulige slags fremmedartede måter. Men her kan du skjære ned til at det i grunn bare er tre akkorder, dur-akkorder (C, Cmaj7, C6, Cmaj9, Cmaj9#11, C6/9, C2, Cmaj13, C+, Cmaj7#5), mollakkorder (Cm, Cm#5, Cmb6, Cm7, Cm7#5, Cm6, CmMaj7, CmMaj9, Cm9, Cm9b5, Cm6/9, Cm11, Cdim7) og dominante akkorder (C7, C9, C7b5, C7#5, C7b9, C7#9 C9#11, C11, C7b13, C13). Alt dette er samme akkord bare sminket opp på forskjellige måte.

Du kan altid kutte ned alle akkorder ned til det som er illustrert i tabulaturet over.

Og du kan altså skjære ned til akkordens harmoniske funksjon. Er det en mollakkord er kjernen en liten ters b3, og liten septim (b7). Er det en dominantakkord, så er det stor ters (3) og liten septim (b7). Er det en durakkord så er det en stor ters men IKKE en liten septim (det kan for eksempel være en 6, altås Cmaj7 er harmonisk sett det samme som C6.

Altså: Du behøver ikke å spille en 11, en tretten, en b5 en #9 etc. verken når du komper eller spiller solo.

Det kan frigjøre både deg selv og andre ved å skjære ned til beinet.

Jazzgitaristen Ralph Patt har lagt ut en bok med et halvt tusen jazzprogresjoner kalt The Vanilla Book. Her finner du også backing tracks for mange sanger, hvis du ikke har Band-in-a-box, Impro-Visor eller lignende. I Impro-Visor finner du akkordene til 2500 sanger.

Alle de følgende akkordprogresjonene er flyttbare opp og ned gitarhalsen.

    ii     V   I       ii     V    I
   Am7   D7  Gmaj7     Am7   D7  Gmaj7     
|---5----5----7---|--------------------|
|---5----5----7---|----5----5-----3----|
|---5----5----7---|----5----5-----4----|
|---5----4----5---|----5----4-----4----|
|-----------------|---------5-----3----|
|-----------------|----5---------------|
    ii     V      I       ii     V      I  
    Dm7   G7    Cmaj7     Dm7   G9    Cmaj7
|----------7-----------|-----------------------|
|---6------6-----5-----|---------10------------|
|---5------7-----4-----|---10----10-----9------|
|---7------5-----5-----|---10-----9-----9------|
|---5------------3-----|---------10------------|
|----------------------|---10-----------8------|
    ii     V    I  
   Fm11  Bb13  Eb6/9    
|---------------6------|
|---11----8-----6------|
|---8-----7-----5------|
|---10----6-----5------|
|---8-----------6------|
|---------6------------|

Hvis Fmaj7(add9) er vanskelig, prøv å flytte den lenger opp på halsen

     ii     V       I  
    Gm9   C7b9#11 Fmaj7(add9)
|----5------2-------0---------|
|----3------2-------1---------|
|----3------3-------2---------|
|----3------2-------5---------|
|-----------------------------|
|-----------------------------|
Toneart ii V I
C-dur Dm7 G7 Cmaj7
F-dur Gm7 C7 Fmaj7
Bb-dur Cm7 F7 Bbmaj7
Eb-dur Fm7 Bb7 Ebmaj7
Ab-dur Bbm7 Eb7 Abmaj7
Db-dur Ebm7 Ab7 Dbmaj7
C#-dur D#m7 G#7 C#maj7
Gb-dur Abm7 Db7 Gbmaj7
F#-dur G#m7 C#7 F#maj7
Cb-dur Dbm7 Gb7 Cbmaj7
B-dur C#m7 F#7 Bmaj7
E-dur F#m7 B7 Emaj7
A-dur Bm7 E7 Amaj7
D-dur Em7 A7 Dmaj7
G-dur Am7 D7 Gmaj7

Kilder


1)
Tersene utgjør da annenhver tone i skalaen, og tersene blir da enten små (b3), hvilket gir moll, eller store (3) hvilket gjør at akkordene blir i dur.
  • ii-v-i.1358697361.txt.gz
  • Sist endret: 11 år siden
  • av admin