diatonisk_skala

Diatonisk skala

Diatonisk skala betegner egentlig skala som går fra tonika til tonika [av lat. dia - «passerer gjennom» + tonika] - men har kommet til å betegne klassiske skalaer med syv toner som befinner seg innenfor en oktav - dvs. durskalaen og de forskjellige mollaskalaene og de modale skalene som er bygd fra dem.

Til forskjell fra diatoniske skalaer har vi pentatone skalaer (fem toner), heksatoniske skalaer med seks toner, heptaton skala, oktoton skala med 8 toner (bebop-skalaer), og kromatiske skalaer.

Durskalaen, mollskalaene er diatoniske skalaer. De modale skalaene som genereres fra (hvert av trinnene i) durskalaene og mollskalaene er også diatoniske skalaer.

Det er to måter å definere skalaer. Du kan definere dem ved de intervallene fra grunntonen, men grunntonen som 1. Slik kan C-durskalaen defineres ved intervallene 1,2,3,4,5,6,7.

En annen måte å definere dem på er ved å se på avstanden mellom tonetrinnene i skalaen. Hvis du kaller heltonetrinn for 1 og halvtonetrinn for ½ kan den samme C-durskalaen defineres slik: 1-1-½-1-1-1-½

C-D-E-F-G-A-H-C
1 2 3 4 5 6 7
 1-1-½-1-1-1-½

Det er halvtonetrinn bare mellom E og F og mellom H og C. Ellers er det heltonetrinn.

Merke at det i definisjonen av «diatonisk» ble nevnt at det er to halvtonetrinn i skalaene, og at mellom halvtonetrinnene er det to og tre heltoner.

Sålenge man holder seg til de modale skalaene fra durskalaen og til stamtonene (de hvite tangentene på klaviatur), så befinner halvtonetrinnene seg mellom E og F, og mellom H og C.

Hvis vi kaller heltonetrinn for 1 og halvtonetrinn for ½, så får vi da følgende avstander mellom trinnene i C-durskalaen:

C-D-E-F-G-A-H-C-D-E-F-G-A-H-C
 1 1 ½ 1 1 1 ½ 1 1 ½ 1 1 1 ½ 

Du ser at du har et mønster der du har to heltonetrinn (1 1) og, ett halvtonetrinn (½), tre heltonetrinn (1 1 1) og ett halvtonetrinn.

Sånn er det også i de modale skalaene.

Tips: Dersom detter er helt nytt for deg. Gå til neste del og øv på de modale skalaene du finner der først, før du se på definisjonen.

Durskalaens modale skaler kalles også for kirketoneartene, og omfatter jonisk (= durskalaen), dorisk, frygisk, lydisk (samme som jonisk, men med forstørret kvart), miksolydisk, eolisk eller aiolisk (= ren moll) og lokrisk. (Her foretrekkes uttrykket aiolisk fordi man bruker aiolisk om den greske stammen den ble knyttet til i den antikke historien).

De modele skalaene benevnes også etter deres trinn i skalaen:

            1 2 3 4 5 6 7

jonisk 1 C-D-E-F-G-A-H dorisk 2 D-E-F-G-A-H-C frygisk 3 E-F-G-A-H-C-D lydisk 4 F-G-A-H-C-D-E miksolydisk 5 G-A-H-C-D-E-F aiolisk 6 A-H-C-D-E-F-G lokrisk 7 H-C-D-E-F-G-A

Når du sammenligner modale skalaer, merk forskjellen i perspektivet mellom å definere skalaene utfra skalatrinn og utfra intervaller

Antall skalatrinn mellom tonene

Jonisk: 11½111½
Lydisk: 111½11½

Tonenes intervallavstand fra grunntonen:

Jonisk: 1 2 3 4  5 6 7
Lydisk: 1 2 3 #4 5 6 7

Hvor er det lettest å se at forskjellen på den lydiske og jonisk skalaen er at kvarten er forstørret i den lydiske?

Det er også nyttig å definere ved intervaller for å se hvilke akkorder de passer til hvilke modale skalaer.

Jonisk

Toner:      C-D-E-F-G-A-H-C
trinn:       1-1-½-1-1-1-½
Intevaller: 1 2 3 4 5 6 7

Dorisk

  D-E-F-G-A-H-C-D :: 1,2,b3,4,5,6,b7,8
   1-½-1-1-1-½-1
    E-F-G-A-H-C-D-E :: 1,b2,b3,4,5,b6,b7,8
     ½-1-1-1-½-1-1
      F-G-A-H-C-D-E-F :: 1,2,3,#4,5,6,7,8
       1-1-1-½-1-1-½
        G-A-H-C-D-E-F-G :: 1,2,3,4,5,6,b7
         1-1-½-1-1-½-1
          A-H-C-D-E-F-G-A ::  1,2,b3,4,5,b6,b7
           1-½-1-1-½-1-1
            H-C-D-E-F-G-A-H ::  1,b2,b3,4,b5,b6,b7
             ½ 1 1 ½ 1 1 1

Da ser du at forskjellen på jonisk og miksolydisk er at miksolydisk har en b7 og passer til dominante akkorder som G7, forskjellen på jonisk og lydisk er at lydisk har en #4. Den doriske skalaen har både en b3 og en b7 og passer til mollseptimakkorder som Am7

De modale skalaene er lettest å se ved å tenke utfra pianoets logikk, der de hvite tangentene som kjent utgjør stamtonene C-D-E-F-G-A-H-C. De følgende skalaene spilles på de hvite tangentene på et klaviatur:

  • C jonisk.
  • D dorisk.
  • E frygisk
  • F lydisk.
  • G miksolydisk.
  • A aiolisk. (= ren moll)
  • H lokrisk.

Disse skalanene brukes mye i solospill. Men spiller du skalaene i denne lista over akkorden C, hva er da spesielt med dem?

    C jonisk            D dorisk            E frygisk           F lydisk
|---|---|---|---|   |---|---|---|---|   |---|---|---|---|   |---|---|---|---|
|---|---|---|---|   |---|---|---|---|   |---|---|---|---|   |---|---|---|---|
|---|---|---|---|   |-D-|---|---|---|   |-D-|---|-E-|---|   |-D-|---|-E-|-F-|
|-A-|---|-H-|-C-|   |-A-|---|-H-|-C-|   |-A-|---|-H-|-C-|   |-A-|---|-H-|-C-|
|-E-|-F-|---|-G-|   |-E-|-F-|---|-G-|   |-E-|-F-|---|-G-|   |---|-F-|---|-G-|
|---|-C-|---|-D-|   |---|---|---|-D-|   |---|---|---|---|   |---|---|---|---|



  G miksolydisk         A aiolisk           H lokrisk
|---|---|---|---|   |---|---|---|---|   |---|---|---|---|
|---|-G-|---|---|   |---|-G-|---|-A-|   |---|-G-|---|-A-|
|-D-|---|-E-|-F-|   |-D-|---|-E-|-F-|   |-D-|---|-E-|-F-|
|-A-|---|-H-|-C-|   |-A-|---|-H-|-C-|   |---|---|-H-|-C-|
|---|---|---|-G-|   |---|---|---|---|   |---|---|---|---|
|---|---|---|---|   |---|---|---|---|   |---|---|---|---|

Men det karakteristiske ved dem får du fram ved å spille dem fra samme grunntone, eller over samme toneart.

  • diatonisk_skala.txt
  • Sist endret: 10 år siden
  • av admin