Publisert den 21. mai, 2007. med tillatelse. ©Chris Juergensen chrisjuergensen.com. Ettertrykk forbudt.

Improvisasjonsteori - Å spille blues

av Chris Juergensen, 21. mai, 2007


Hvorfor er bluesen så Viktig - Når det kommer til stykket, så er all populærmusikk i dag her på grunn av bluesen. Jeg vil ikke gå inn på noen lang historietime eller noe, er du interessert så interested så sjekk min artikkel: «The Spirit of the Guitar.» Jeg ville bare her legge til at mest sannsynlig uansett hva slags musikk du er inne i, særlig hvis det er gitarinfluert musikk, så hadde den sin begynnelse et eller annet sted langs Mississippis flodområde, kansje New Orleans eller Mississippi. Muddy Waters og før ham Robert Johnson, fikk ballen til å begynne å rulle. Hvis du ønsker å drive det til noe på gitar så trenger du å gå inn på bluesen i alle fall litt (hvis ikke mye), og gjøre den til en del av deg. Det vil lære deg å frasere, hvordan du skal bøye strenger, og hvordan du skal snakke med instrumentet ditt. Bluesen var selve fundamentet som all annen musikk i det 20. århundret ble bygd på. Å prøver å lære å spille musikk uten å ha lært hvordan du skal spille blues ville være som å prøver å være en kokk uten å vite hvordan du skal koke vann (Muddy Water). Bluesen forgrenet seg ut i jazz, R&B, funk og rock, og overtok verden. Du tenker kansje at bluesen ikke har noe å gjøre med disse sjangrene lenger, men da har du feil. For hører du bare etter, så kan du fortsatt høre den.

Bluesformen - Uansett, la oss gå inn på den. Først la oss snakke om bluesens form. Bluesen er som et japansk haiku-dikt i den forstand at formen er så godt som fastlagt allerede. Så godt som all blues er basert på en 12-takts bluesprogresjon [engelsk: «12 bar blues»], og det med bare tre akkorder. Selv når tonearten forandrer seg, består den fortsatt av toneartens Tonika-, Subdominant- og Dominant-akkorder (-dvs. akkordene I, IV og V). Til forskjell fra de fleste diatoniske progresjoner, er akkordene vanligvis dominantakkorder. Det er vanlig med 7-, 9- og 13-akkorder. Ta en titt på eksempel med en bluesprogresjon i A nedenfor. Jeg har skrevet den med 9-akkorder, som synes å funke bra for langsom blues. Den andre akkorden er noen ganger sløyfet. Når du inkluderer den blir den kalt en «quick change»1). Eksemplet nedenfor er i tonearten A, en favoritt blandt gitarister:

blues_1.jpg

blues_2.jpg

blues_3.jpg

Denne sangen er fra min CD «Big Bad Sun», og er en typisk tolvtakts blues i tonearten A: Tell Me a Story.


Oversatt til norsk for elgitar.com, fra leksjonene fra Chris Juergensens hjemmeside. Det samme instruksjonsmatrialet er utgitt i Chris Juergensens bok **The Infinite Guitar** (Lulu, 266s). Les leksjonen på engelsk på Chris Juergensens egen hjemmeside.


1)
Oversetters merknad: Vanskelig oversettbart uttrykk. direkte oversatt er det en 'raskt (akkord)skifte'
  • chris_juergensen/a_spille_blues.txt
  • Sist endret: 8 år siden
  • (ekstern redigering)