Øvelse: dominante septimakkorder - komping med inversjoner av G7
G7 består av akkordtonene G-B-D-F:
Disse kan vi omvende ved å flytte opp hver av tonene til neste akkordtone.
Hvis vi tar utgangspunktet i et barregrep av G7 med omvendinger, kan vi flytte opp slik:
Minst to av disse grepene er ikke praktisk spillbare på gitar. Dette løser vi her ved å kutte doblede akkordtoner 1).
:akkorder:g7_vamp.mp3
Spill omvendingene av G7 opp og ned gitarhalsen. Ta for deg to og to omvendinger og kombiner med tre og fire etterhvert som det sitter.
Konsentrer deg om batteristens rytme i G7-vampet slik at du undertreker groovet:
G7 med omvendinger på strengene 4321
G7 med omvendinger på strengene 6432
G7 med omvendinger på strengene 5432
Ledetoner, arpeggioer og skalaer over G7
Ledetonene er det som angir akkordens harmoniske funksjoner, så det er det naturlig å legge mest vekt på. Ja du kan kompe med dem alene.
Hvordan passer omvendingene inn med G7-arpeggioer.
Når du spiller med bassgitarist, kan det lønne seg å ligge unna grunntonen i alle fall på basstrengene. Treklangen Bmb5 = G7 uten grunntonen:
Når du har fått inn noen av omvendingene kan du prøve deg med å legge til toner fra G13 arpeggioen:
En annen måte å variere et vamp på er å lage akkorder utfra kvarter fra en passende skala, som G-miksolydisk over G7
Du kan også prøve deg med å legge til toner fra diverse skalaer som passer med. Merk hvordan ulike toner passer godt og dårlig inn i de forskjellige taktslagene. Merk forøvrig når du spiller rytmegitar at det her fort kan krasje med solist eller melodi. Det tryggeste er holde seg til ledetonene og akkordtonene.
G-miksolydisk er det samme som C-durskalaen med G som grunntone.
Frygisk dur kalles også «mixolydisk b9 b13» og «spansk» skala, og er den femte modus av skalaen harmonisk moll:
Kalles også «alterert dominant»; forminsket heltoneskala; superlokrisk og pomeroy. Det er den syvende modus av melodisk moll: