Kadenser

Kadenser er et sært viktig temaet å beherske for en som skal lære seg å spille et instrument. Kadenser betyr omtrent det samme som akkordprogressjoner, men med henblikk på oppløsning (engelsk: «tension and resolution») eller avslutning.

La oss ta for oss D-durskalaen

Og bygge akkorder ved å stable terser - dvs. stabler av annehver tone fra skalaen: D-E-F#-G-A-B-C#-D

        1   2   3    4   5   6   7    1   2   3    4   5
        D - E - F# - G - A - H - C# - D - E - F# - G - A
 I   D  1       3        5 
 ii  Em     1        b3      5
 iii F#m        1        b3      5
 IV  G               1       3        5
 V   A                   1       3        5
 vi  Hm                      1        b3      5  
 vii C#dim                       1        b3       b5
 I   D                                1       3        5 

På gitaren kan vi for eksempel spille dem slik:

Når du prøver å spille disse akkorder, så merker du at det oppstår spenning i forhold til den tonearten det går i. Hvis du spiller dem oppover til C#dim, og stopper der, så merker du at det virker uavsluttet. Det henger i lufta at du skal spille tonika-akkorden D, for å avslutte.

Den viktigste kandensen er imidlertid oppløsning fra dominant-akkorden A tilbake til tonika-akkorden D. Oppløsningen blir sterkere, dersom du lar dominantakkorden være en septim (A7).

     A7    D    
 ---------------
 ----5-----3----
 ----6-----2----
 ----5-----4----
 ----------5----
 ----5----------

Tydeligs blir denne kadensen hvis du sløyfer kvinten eller kvint og også grunntone når du har septim. Mao. slik at tonika-akkorden D bare har ters (3) og grunntone (1), mens dominanten A7, bare har tersen (3) og septimen (b7).

   A7    D       
 -------------   
 --------3----   
 ---6---------   
 ---5----4----   
 -------------   
 -------------   

Hvis du går ut fra D-durskalaen igjen, kan du så spiller denne kadensen på mange måter

Her er noen eksempler.

Prøv selv å finne flere.

Dominantakkorden er den som lages fra femte trinn i skalaen. Man kaller den gjerne «fem av I», som skrives slik: «V/I», eller «V7/I». Du kan også legger på en dominent på hver og en av akkordene i en akkordskala, slik at man da i dur får følgende: V/I, V/ii, V/iii, V/IV, V/V, V/vi, V/vii. Dette kalles sekundære dominanter:

Først bare med de tonene i akkorden som er de viktigste for akkordenes harmoniske funksjon:

Her også med kvinten i akkorden: