V7-I-progresjon
En akkord-progresjon eller akkordrekke - i dur, som beveger seg fra den dominante septim-akkorden på femte trinn i skalaen til tonika-akkorden på første trinn i durskalaen. Denne progresjonen er en såkalt autentisk kadens, også kalt autentisk slutning.
Generelt gjelder det at enhver liten septim-akkord leder sterkt til den akkord som befinner seg et intervall på en kvart opp, eller en kvint ned i skalaen. Bevegelsen fra dominant til tonika er et spesialtilfelle av den regelen.
I C-dur er den dominante septimen G7 og tonikaen er akkorden C.
Øvelse: spill igjennom denne rekken av akkorder, og prøv så å finne flere varianter. Og lytt til hvordan akkortonene beveger seg, G går til C, F går til E, og B går til C.
En god øvelse for å få dette inn i ørene, er å synge én og én av akkordtonene mens du spiller progresjonen. Altså synge G → C, mens du spiller progresjonen. Og så F → E fortsatt mens du spiller akkordene. Så B - > C og D → C. Dvs. med det formål å kunne høre og identifisere hver enkelt akkordtonene og deres bevegelse mens du spiller.
Mer avanserte akkorder
C-dur-akkord kan være en hvilken som helst dur-akkord med C som grunntone: Cadd9, C6, Cmaj7, Cmaj9, C69.
V7-akkorden kan være en hvilken som helst dominant septim-akkord: G7b9, G7#9, G7b5, G7#5, G9, G9b5, G9#5, G7#5b9, G13 osv.
Det som bestemmer hva som passer i det enkelte tilfellet, er melodien i sangen, og hva du selv synes klinger godt.
Substitusjoner for V7-akkorden
V7-akkorden kan substitueres med en liten septim-akkord en tritonus opp eller ned. Denne substitusjonen kalles b5-substitusjon. For G7 er det Db7 (eller en eller annen variant av Db7).
V7-akkorden kan også byttes ut med en dim7-akkord bygd fra G7s ters (B), kvint (D), lille septim (F) eller lille none (Ab), eller mao. Bdim7 = Ddim7 = Fdim7 = Abdim7 - dvs. alle disse forminskede septimakkordene har samme akkordtoner: