melodisk_moll

Dette er en gammel utgave av dokumentet!


Melodisk moll

Melodisk moll eller jazzmoll, eller det som i klassisk sammenheng kalles stigende melodisk moll, er en syvtonig mollskala med stor sekst og stor septim akkurat som i durskalaen, men altså med liten ters (b3) for moll.

Formel: 1-2-b3-4-5-6-7 :: c-d-eb-f-g-a-b-c :: do-re-mib-fa-sol-la-si-do.

Intervaller         1   2   b3   4   5   6   7   8
                     \ / \ /  \ / \ / \ / \ / \ /
halvtonetrinn:        2   1    2   2   2   2   1
                     / \ / \  / \ / \ / \ / \ / \
C melodisk moll     C   D   Eb   F   G   A   B   C 

Melodisk moll symmetrisk?

Vi skiller mellom akkord og grep. En akkord er definert ved de akkordtoner den har. Et grep derimot er en gitt stemmeføring av en akkord. Du kan derfor samme om mange titalls forskjellige grep for samme type akkord.

Vi skiller også mellom grep og omvending. En akkord med tre akkordtoner, en treklang, har bare tre omvendinger, og en omvending går på hvilke akkordtone som ligger i bassen, og der er bare en del av hva som kan varieres med alle mulige grep for en type akkord. Legg deg denne forskjellen på minnet. Omvending er bare en liten del av det store emnet om stemmeføring.

To akkorder er symmetriske og som skapt for gitaren, nemlig forminsket septim (dim7) og forstørret treklang (aug). Disse er det færre grep av enn for andre akkorder. Fordi omvendingene av disse akkordene har samme grep. Dvs. på gitar, kan du du omvende disse to akkordtypene, ved å flytte nøyaktig samme grep opp eller ned et gitt antall bånd. Så uansett hvilken av disse akkordenes akkordtoner du legger i bassen, så blir grepet akkurat det samme. Sånn er det bare for dim7 og aug-akkorder. (Dog har du også en symmetri med altererte akkorder som kan flyttes opp eller ned fire bånd (liten ters) og gi synonym akkord)

En dim7-akkord har disse akkordtonene: grunntone (1) + liten ters (b3) + forminsket kvint (b5) + forminsket liten septim (bb7). Og den er symmetrisk fordi avstanden mellom hver akkordtone er en liten ters 1–>b3 = b3–>b5 = b5–>bb7 = bb7–>b3

En aug-akkord er symmetrisk fordi avstanden mellom hver akkordtone er en stor ters.

Og, siden den melodiske mollskalen inneholder en forstørret treklang (her Ebaug), gjenfinner du den samme symmetrien i skalaen. Omvendinger av den forstørrede akkorden kan tas med samme grep fra skalatrinn tre (b3, liten ters), fem (G, C → G = ren kvint) og syv (B, C → B = stor septim): Ebaug, Gaug og Baug inneholder de samme notene.

Treklangen Ebaug inngår i sin tur i CmMaj7 -dvs. den fireklang som bygges fra første trinn av den melodiske mollskalaen i C.

Så CmMaj7 er mao. akkorden Ebaug med C som grunntone. CmMaj7 kan derfor skrives som slash-akkorden Ebaug/C. Og som følge av symmetrien er CmMaj7 = Ebaug/C = Gaug/C = Baug/C.

Sammenlignet med ren mollskala er det to toner som skiller. Det 6. og 7. trinn et hevet en halvtone. Det gir stor sekst og stor septim:

Ren A-mollskala A B C D E F G
A melodisk moll A B C D E F# G#

En annen måter å tenke denne skalaen er som durskalaen med tersen senket ett bånd (b3 i stedet for 3 i 1-2-b3-4-5-6-7).

Så sammenlignet med durskalaen er det en tone som skiller. Tersen er senket en halvtone.

Du kan mao. ta en durskala og gjøre den om til melodisk moll ved bare å senke tersen. I c-dur betyr det å senke E-en til Eb.

C-durskalaen C D E F G A B C
C melodisk moll C D Eb F G A B C

En tredje måte å tenke doriske skalaen men stor septim (7 i stedet for b7). Så sånn sette får du c melodisk moll ved å spille C-dorisk og heve Bb til B.

Bare denne lille forskjellen utgjør store forskjeller når du harmoniserer skalaen, du får mMaj7 fra grunntonen, to dominanter og to «halvforminskede» akkorder, og den vakre akkorde maj7+ på tredje trinn. Se harmoniseringen nedenfor.

Solo: De av akkordene fra harmoniseringen som inneholder noten Eb (CmMaj7, EbMaj7#5, F7, B7b5) kan det passe å spille C melodisk moll over.

<flashplayer width=840 height=325>file=/_media/c-melodisk-moll-intervaller-skalabokser.swf&showfsbutton=false&autostart=true&icons=false&screencolor=FFFFFF&controlbar.position=none&logo.file=http://www.elgitar.com/images/flowplaylogo.png</flashplayer>

Høyreklikk for å visning i full skjerm.


 
Spill skalaen fra grunntone og opp til septimen og ned

tempo 90 4/4 | Cm+7 c8 d eb f g a b a | g f eb d c r r4 | c8 d eb f g a b a | g f eb d c r r4 | c8 d eb f g a b a | g f eb d c r r4 | c8 b a g f eb d eb | f g a b c r r4 | c8 b a g f eb d eb | f g a b c r r4 | c8 b a g f eb d eb | f g a b c r r4 | c8 eb d f eb g f a | g b a c b d c r | c a b g a f g eb | f d eb c d b c r | c8 eb d f eb g f a | g b a c b d c r | c a b g a f g eb | f d eb c d b c r | c8 eb d f eb g f a | g b a c b d c r | c a b g a f g eb | f d eb c d b c r | c8 a b g a f g eb | f d eb c d b c r | c eb d f eb g f a | g b a c b d c r | c8 a b g a f g eb | f d eb c d b c r | c eb d f eb g f a | g b a c b d c r | c8 a b g a f g eb | f d eb c d b c r | c eb d f eb g f a | g b a c b d c r |

mer om melodisk moll

I klassisk musikk skiller man mellom stigende og synkende melodisk moll. Men eller er det denne skalaen man sikter til med melodisk moll. Synkende melodisk moll hadde til forskjell både en liten sekst og en liten septim. Skalaformel for synkende melodisk moll er: 1-2-b3-4-5-b6-b7.

Sammenlignet med naturlig moll har melodisk moll (stigende) hevet sjette og syvende skalatrinn én halvtone.

naturlig moll              1-2-b3-4-5-b6-b7
melodisk moll (stigende):  1-2-b3-4-5-b6-7

Sammenlignet med durskalaen er den veldig lik - samme skalatrinn bortsett fra b3. Melodisk moll har en liten ters (b3). Likevel lyder den veldig forskjellig fra durskalaen, og akkordene du får når du harmoniserer den gir også en helt annen lyd.

C-dur svarer som kjent til de hvite tangentene på et piano (C-D-E-F-G-A-H-C). Utfra det er det lett å finne C melodisk moll: C-D-Eb-F-G-A-H


Klikk for å se skalaen (C melodisk moll stigende, også kalt C-jazzmoll) i full skjerm

Skalaformel for stigende melodisk moll

Skalaformelen for stigende melodisk moll er som over nevnt følgende skalatrinn fra grunntonen: 1-2-b3-4-5-6-7, og definert etter intervallene mellom trinnene: 2122221 (1 er her halvtone, og 2 heltone):

              stor  liten       ren         ren         stor        stor
  Prim       sekund ters       kvart       kvint       sekst       septim oktav
   1           2     b3          4           5           6           7
|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|
|--C--|-----|--D--|--Eb-|-----|--F--|-----|--G--|-----|--A--|-----|--B--|--C--|
|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|
|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|
|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|
|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|
   |<----2---->|<-1->|<----2---->|<----2---->|<----2---->|<----2---->|<-1->|
   |<--------------------------->|

C melodisk moll i 7. posisjon på gitarhalsen:

  fingersetting             toner
 |-1-|-2-|---|-D-|---|    |-B-|-C-|---|-D-|-Eb|
 |---|-2-|---|-4-|---|    |---|-G-|---|-A-|---|
 |-1-|---|-3-|-4-|---|    |-D-|-Eb|---|-F-|---|
 |-1-|---|-3-|-4-|---|    |-A-|---|-B-|-C-|---|
 |---|-2-|---|-4-|---|    |---|-F-|---|-G-|---|
 |---|-2-|---|-4-|-4-|    |---|-C-|---|-D-|-Eb|
       |                    |
       8. bånd              8. bånd
 1 = pekefinger
 2 = langfinger
 3 = ringfinger
 4 = lillefinger
SeptimakkordskalaCDEbFGABCDEbFGA
I CmMaj7 C Eb G B
ii Dm7 D F A C
iii Ebmaj7+ Eb G B D
IV F7 F A C Eb
V G7 G B D F
vi Am7b5 A C Eb G
vii Bm7b5 B D F A
Intervaller12b3456712b3456

Harmoniserer du med femklang får du følgende akkorder

Femklang CDEbFGABCDEbFGAHC
I Cm9Maj7 C Eb G B D
ii Dm7b9 D F A C Eb
iii Ebmaj9+ Eb G B D F
IV F9 F A C Eb G
V G9 G B D F A
vi Am9b5 A C Eb G B
vii Bdim9 B D F A C
Intervaller 12b3456712b345671
Harmonisering - treklanger i A melodisk moll
A B C D E F# G# A B C D Akkorder
1 A C E Am
2 B D F# Bm
3 C E G# Caug
4 D F# A D
5 E G# B E
6 F# A C F#dim
7 G# B D G#dim
Harmonisering - fireklanger i A melodisk moll
A B C D E F# G# A B C D E F# Akkorder
1 A C E G# AmMaj7
2 B D F# A Bm7
3 C E G# B Cmaj7#5
4 D F# A C D7
5 E G# B D E7
6 F# A C E F#m7b5
7 G# B D F# G#m7b5
a-melodisk-moll-gitar-noter.swf
A melodisk moll-skala. Høyreklikk for å zoome inn bildet, og klikke og dra for å flytte på bildet. Se nedlastingssiden


 
Spill skalaen fra grunntone og opp til septimen og ned

lick 4/4 | A-maj7 a8 b c d e f# g# f# | e d c b a r r4 |
Spill skalaen fra grunntone og ned til sekunden og opp
lick 4/4 | A-maj7 a8 g# f# e d c b c | d e f# g# a r r4 |

Spill skalaen opp i terser:
lick 4/4 | A-maj7 a8 c b d c e d f# | e g# f# a g# b a r |

Spill skalaen ned i terser:
lick 4/4 | A-maj7 a8 f# g# e f# d e c | d b c a b g# a r |

Spill skalaen opp og ned i terser:
lick 4/4 | A-maj7 a8 c b d c e d f# | e g# f# a g# b a r | a8 f# g# e f# d e c | d b c a b g# a r |

Spill skalaen ned og opp i terser:
lick 4/4 | A-maj7 a8 f# g# e f# d e c | d b c a b g# a r | a8 c b d c e d f# | e g# f# a g# b a r |

Lag massevis av små melodier på tre-fire-fem toner, og sett dem samme til <>:
lick 4/4 | A-maj7 b c g# b a4 r | b8 g# a b c d e g#| a4 r r2 | b8 c g# b a e c a | b g# a b c d e g#| a4 r r2 |
C-Melodisk_moll_stigendebr div-1-box|CmMaj7 = Ebaug/C height=

  • melodisk_moll.1359232967.txt.gz
  • Sist endret: 11 år siden
  • av admin