gripebrettet:telling_av_intervaller

Dette er en gammel utgave av dokumentet!


Telling av intervaller og akkorder

Det å finne fram til en akkord er veldig enkelt sålenge du kan telle intervaller.

Du trenger nemlig å kunne telle, snarere enn å gå etter notenavn! Rettere sagt bør du kunne kan den tellemåten som akkorder, såvel som sanger (akkordprogressjoner), skalaer er bygd opp av. Ja, som gitarhalsen er basert på.

Tellingen, intervalltallene, er basert på plasseringen av de 7 notene i durskalaen.

Tallene får du altså fra durskalaen. Du kan sikkert allerede synge dur-skalaen, eller Do-Re-Mi-Fa-Sol-La-Ti-Do.

Her er C-durskalaen på gripebrettet

3|-4-|---|-5-|---|-6-|---|-7-|-R-|---|-2-|---|-3-|-4-|---|-5-|---|-6-|
7|-R-|---|-2-|---|-3-|-4-|---|-5-|---|-6-|---|-7-|-R-|---|-2-|---|-3-|
5|---|-6-|---|-7-|-R-|---|-2-|---|-3-|-4-|---|-5-|---|-6-|---|-7-|-R-|
2|---|-3-|-4-|---|-5-|---|-6-|---|-7-|-R-|---|-2-|---|-3-|-4-|---|-5-|
6|---|-7-|-R-|---|-2-|---|-3-|-4-|---|-5-|---|-6-|---|-7-|-R-|---|-2-|
3|-4-|---|-5-|---|-6-|---|-7-|-R-|---|-2-|---|-3-|-4-|---|-5-|---|-6-|
           |       |       |       |           |           |       |
           3       5       7       9           12          15      17

R (rot) står for 1, eller den tonen eller tonearten som skalaen går i (her C). Ikke bekymre deg om at vi her har tatt C-dur-skalaen. Det som teller nå er å få inn tallene. For tallene er de samme uansett hvilken tone du har som R.

Intervalltallene framkommer ved at nummerere notene i durskalaen. Hvis dette er nytt for deg, så klarer du deg med å telle til syv i første omgang:

C-durskalaen CDEFGAH
Intervalltall 1234567

Halvstegene mellom de 7 tonene i durskalaen blir angitt med # og b. Intervallene kan være store og små - som 3 og b3 - eller forstørret og forminsket - som 5, b5, og #5.

Det tellesystemet er grunnlaget for så å si alt annet på dette nettstedet. Så spander på deg et lite øyeblikk på tabellen nedenfor, selv om den kanskje kan se kaotisk ut, så er det et system for å benevne alle mulige intervaller mellom toner, som algebra.

C Db D Eb E F Gb G G# A Bb H C Db D Eb E F Gb G Ab A
1 b2 2 b3 3 4 b5 5 #5 6 b7 7 8 b9 9 #9 b11 11 #11 12 b13 13

Merk deg også at durskalaen er bygd opp av følgende intevaller:

HHhHHHh :: Heltone + Heltone + halvtone + Heltone + Heltone + Heltone + halvtone

Les: avstanden mellom C og D er en heltone, avstanden mellom D og E er en heltone osv.

For å lage de fire grunnleggende treklangene, trenger du i første omgang å bli kjent med følgende intervalltall:

intervalltall intervallnavn heltoner halvtoner noteavstand tersstabler
b3 Liten ters 1 1/2 3 A → C -
3 Stor ters 2 4 A → C# -
b5 Forminsket kvint 3 6 A → Eb b3 + b3
5 Kvint 3 1/2 7 A → E 3 + b3
#5 Forstørret kvint 4 8 A → F 3 + 3

Merk at du kan betrakte kvintene (b5, 5, og #5) som summer av forskjellige terser, eller «stabler av terser».


Øvelse. Øve på å spille små og store terser over alt på gripebrettet, og merk deg hvilke avstander de tilsvarer på gripebrettet. Prøve deg med forskjellige kombinasjoner av små og store terser.

Små terser på gripebrettet = dim7 arpeggio
Tallen betegner her ikke intervaller, men fingersetting!
|---|---|---|---|---|---|-1-|---|---|-4-|
|---|---|---|---|---|-1-|---|---|-4-|---|
|---|---|---|-1-|---|---|-4-|---|---|---|
|---|---|-1-|---|---|-4-|---|---|---|---|
|---|-1-|---|---|-4-|---|---|---|---|---|
|-1-|---|---|-4-|---|---|---|---|---|---|
En mer effektiv om enn ikke så intuitiv måte å spille dim7 arpeggio på.
Tallen betegner her ikke intervaller, men fingersetting!
|---|---|---|-1-|---|---|-4-|---|
|---|---|-1-|---|---|-4-|---|---|
|---|---|---|-2-|---|---|---|---|
|---|---|-1-|---|---|-4-|---|---|
|---|-1-|---|---|-4-|---|---|---|
|-1-|---|---|-4-|---|---|---|---|
     Flere små terser på gripebrettet
|-0-|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|---|---|-0-|---|---|---|---|---|---|---|
|---|---|---|-0-|---|---|---|---|---|---|
|---|---|---|---|---|-0-|---|---|---|---|
|---|---|---|---|---|---|---|-0-|---|---|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|-0-|
        Store terser på gripebrettet
|---|---|---|---|---|---|---|---|-0-|---|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|-0-|
|---|---|---|---|---|-0-|---|---|---|-0-|
|---|---|---|---|---|---|-0-|---|---|---|
|---|---|---|-0-|---|---|---|-0-|---|---|
|-0-|---|---|---|-0-|---|---|---|---|---|

De følgende tabellen viser deg intervallenes forhold til hverandre på gripebrettet.

Ta utgangspunkt i grunntoner (1) og undersøk hvor du finner hver og en av de andre intervallene på gripebrettet i forhold til den.

Det viktige her er ikke hvor på halsen du er men i hvilke bånd og på hvilke streng du finner 3, b3, 5, #5, b7 osv. i forhold til en grunntone (grunntonen er her E).

1b22b334b55#56b771b22b334b55#56b77
5#56b771b22b334b55#56b771b22b334b5
b334b55#56b771b22b334b55#56b771b22
b771b22b334b55#56b771b22b334b55#56
4b55#56b771b22b334b55#56b771b22b33
1b22b334b55#56b771b22b334b55#56b77

Det er lett å se at dette mønstret av 12 toner er det som gjentar seg hele veien opppver langs strengene fra bånd til bånd (horisontalt):

1b22b334b55#56b77

Men får du øye på noen mønstre som går igjen vertikalt…

1b22b334b55#56b771b22b334b55#56b77
5#56b771b22b334b55#56b771b22b334b5
b334b55#56b771b22b334b55#56b771b22
b771b22b334b55#56b771b22b334b55#56
4b55#56b771b22b334b55#56b771b22b33
1b22b334b55#56b771b22b334b55#56b77

…og diagonalt?

1b22b334b55#56b771b22b334b55#56b77
5#56b771b22b334b55#56b771b22b334b5
b334b55#56b771b22b334b55#56b771b22
b771b22b334b55#56b771b22b334b55#56
4b55#56b771b22b334b55#56b771b22b33
1b22b334b55#56b771b22b334b55#56b77

Du omvender (inverterer) intervaller ved å flytte opp grunntonen én oktav, eller ved å senke den høyeste tonen en oktav. Det vil si, den laveste tonen blir den høyeste og den høyeste den laveste.

Sett at du har en avstand fra C til E. Oppover er det en 3. E er den tredje tonen i skalaen. Men hvis du flytter E ned en oktav, hva slags intervall får du mellom E og C da? Eller hva hvis du flytter C-en opp en oktav, hva er da avstanden fra E til C?

Siden du begynner å telle på 1, og ikke fra 0 blir den 8. tonen, oktaven, det samme som å begynne fra 1 igjen. Det gjør at du får et litt rart forhold når du omvender intervaller. Summen av et intervall og dets inversjon er altid 9, og ikke 7, fordi tellingen altså begynner på 1 ikke på 0.

1 2 3 4 5 6 7 8
C D E F G A H C
8 7 6 5 4 3 2 1
= = = = = = = =
9 9 9 9 9 9 9 9

Men hva med liten og stor (sekund, ters, sekst, septim), ren, forminsket og forstørret (prim, kvart, kvint, oktav)? Her er regelen den at stor blir liten og omvendt, ren blir ren, og forminsket blir forstørret og omvendt.

Da kan du svare på spørsmålet. Fra C til E er avstanden en stor ters (3). Fra E til C er avstanden en liten sekst (b6).

  • gripebrettet/telling_av_intervaller.1194251241.txt.gz
  • Sist endret: 16 år siden
  • (ekstern redigering)