modus

Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

Lenk til denne sammenligningen

Neste revisjon		 Forrige revisjon
Neste revisjonBegge sider neste revisjon
modus [d.m.Y H:i] – opprettet adminmodus [d.m.Y H:i] – admin
Linje 1: Linje 1:
-**Modus** er skalaer som kan genereres fra en annen skala ved å ta de ulike tonene i denne andre skalaen som grunntone.+~~NOTOC~~
  
-Kan høres vanskelig og fjernt ut, men dette er meget enkelt.+<html><!-- 
 +{{::c-modale-skalaer.png?nolink|Her har du durskalaens modale skalaer, ordnet fra den lyseste og letteste (lydisk) til den mørkeste (lokrisk). Superlokrisk er ikke en modal skala fra durskalaen, men den er tatt med for logikkens skyld.}} 
 +--></html>
  
-Modus-teorien kan fremstå som et mysterium når man ser på den formelle definisjonen over, og enda mer et mysterium som modus-teorien har en gammel historie som går helt tilbake til antikken. Noen av navnene på de forskjellige modusene - som dorisk, ionisk, lydisk, aiolisk etc. - vil noen kansje huske fra historiebøkene på skolen som navn på forskjellige greske stammer.+ 
 + 
 + 
 +====== Modale skaler ====== 
 + 
 + 
 +Moduser av durskalaen 
 + 
 +^Skalatrinn | Navn                  | Intervaller |  
 +^1.         |Jonisk (durskalaen)    |2-2-1-2-2-2-1| 
 +^2.         |Dorisk                 |2-1-2-2-2-1-2| 
 +^3.         |Frygisk                |1-2-2-2-1-2-2| 
 +^4.         |Lydisk                 |2-2-2-1-2-2-1| 
 +^5.         |Miksolydisk            |2-2-1-2-2-1-2| 
 +^6.         |Eolisk eller aiolisk (vanlig moll)  |2-1-2-2-1-2-2| 
 +^7.         |Lokrisk                |1-2-2-1-2-2-2| 
 + 
 +Hvis du ordner dem i rekkefølge fra den lyseste lette til det tyngste og mest mollstemte, blir det mer logisk. Du forandrer da bare en tone fra den ene til den andre slik: 
 + 
 +^Skalatrinn ^modus           ^skalaformel  |                 |  
 +^4.         |Lydisk          |2-2-2-1-2-2-1| durskala med #4 | 
 +^1.         |Jonisk (dur)    |2-2-1-2-2-2-1| senk #4 til 4   |  
 +^5.         |Miksolydisk     |2-2-1-2-2-1-2| senk 7 til b7   | 
 +^2.         |Dorisk          |2-1-2-2-2-1-2| senk 3 til b3   | 
 +^6.         |Eolisk /Aiolisk         |2-1-2-2-1-2-2| senk 6 til b6   | 
 +^3.         |Frygisk         |1-2-2-2-1-2-2| senk 2 til b2   | 
 +^7.         |Lokrisk         |1-2-2-1-2-2-2| senk 5 til b5   | 
 + 
 + 
 +Med noter blir det klarest med moduser fra C-durskalaen for da framgår det av fortegnene hva du gjør. Fra lydisk med 1 kryss, går du ned til lokrisk som har 5 b-er. 
 + 
 +{{:moduser_fra_durskalaen_logisk-ordnet.png?nolink&|}} 
 + 
 + 
 +Det kan være nyttig å spille og visualisere skalaer på en streng på gitaren. Her er de illustrert med trinn og noter med c som grunntone, og logisk ordnet som i tabellen over: 
 + 
 +{{ :gripebrett:modale-skalaer-visuelt-paa-gitar-gripebrett-trinn-c-grunntone.svg |}} 
 + 
 +Øvelser nybegynner: Spill skalaene opp og ned, og og opp og ned i terser og andre sekvenser du måtte finne på. 
 + 
 +Øvelser for nybegynnere: Spill skalaene med e som grunntone og med den sjette E-strengen som drone. Lag deg alskens små melodier på en tre-fire noter, fra de forskjellige skalaene. 
 + 
 +{{ :gripebrett:modale-skalaer-visuelt-paa-gitar-gripebrett-trinn-e-grunntone-1.svg |}} 
 + 
 + 
 + 
 + 
 +Øvelser for viderekomne: Finn på forskjellige melodier i en modal skala og transponer dem over til andre.  
 + 
 +Øvelse for mer avanserte: Bruk den tiden du trenger - det kan ta uker og måneder å få det til - på å spill dem til du HØRER forskjellen på dem, slik at du kan skille mellom dem, og gjenkjenne og identifisere dem når du hører dem. Begynn med to og to.  
 + 
 +ØVELSE: Syng med til du kan synge notene. Altså skalaen fra grunntone og opp til septimen og ned; fra grunntone og ned til sekunden og opp; opp og ned i terser. Deretter spill det samme. 
 + 
 +<html> 
 +<br clear=all />&nbsp;<br clear=all /> 
 +Lydiske akkorder: Cmaj7(#11)  
 +<div class="bopland"> 
 +tempo 90 4/4 | Cmaj7 c8 d e f# g a b a | g f# e d c r r4 | c8 b a g f# e d e | f# g a b c r r4 | 
 +         c8 e d f# e g f# a | g b a c b d c r | c a b g a f# g e | f# d e c d b c r | 
 +         c8 a b g a f# g e | f# d e c d b c r | c e d f# e g f# a | g b a c b d c r | 
 +</div> 
 + 
 +Ioniske akkorder: Cmaj7 
 +<div class="bopland"> 
 +tempo 90 4/4 | Cmaj7 c8 d e f g a b a | g f e d c r r4  | c8 b a g f e d e | f g a b c r r4 | 
 +         c8 e d f e g f a | g b a c b d c r | c a b g a f g e | f d e c d b c r | 
 +         c8 a b g a f g e | f d e c d b c r | c e d f e g f a | g b a c b d c r | 
 + 
 + 
 +</div> 
 + 
 + 
 +Miksolydiske akkorder C7, C9, C11, C13 
 +<div class="bopland"> 
 +tempo 90 4/4 | C7 c8 d e f g a bb a | g f e d c r r4  | c8 bb a g f e d e | f g a bb c r r4 | 
 +         c8 e d f e g f a | g bb a c bb d c r | c a bb g a f g e | f d e c d bb c r | 
 +         c8 a bb g a f g e | f d e c d bb c r | c e d f e g f a | g bb a c bb d c r | 
 +</div> 
 + 
 + 
 +Doriske akkorder: Cm7 -> Cm6, Cm7 -> F7, Dm7 -> Cm7 
 +<div class="bopland"> 
 +tempo 90 4/4 | Cm7 c8 d eb f g a bb a | g f eb d c r r4  | c8 bb a g f eb d eb | f g a bb c r r4 | 
 +         c8 eb d f eb g f a | g bb a c bb d c r | c a bb g a f g eb | f d eb c d bb c r | 
 +         c8 a bb g a f g eb | f d eb c d bb c r | c eb d f eb g f a | g bb a c bb d c r | 
 + 
 +</div> 
 + 
 + 
 +Aioliske akkorder Cm7, Cm7 -> Fm7 
 +<div class="bopland"> 
 +tempo 90 4/4 | Cm7 c8 d eb f g ab bb ab | g f eb d c r r4  | c8 bb ab g f eb d eb | f g ab bb c r r4 | 
 +         c8 eb d f eb g f ab | g bb ab c bb d c r | c ab bb g ab f g eb | f d eb c d bb c r | 
 +         c8 ab bb g ab f g eb | f d eb c d bb c r | c eb d f eb g f ab | g bb ab c bb d c r | 
 + 
 +</div> 
 + 
 + 
 +Frygiske akkorder: C7sus4(b9) 
 +<div class="bopland"> 
 +tempo 90 4/4 | C7sus c8 db eb f g ab bb ab | g f eb db c r r4  | c8 bb ab g f eb db eb | f g ab bb c r r4 | 
 +         c8 eb db f eb g f ab | g bb ab c bb db c r | c ab bb g ab f g eb | f db eb c db bb c r | 
 +         c8 ab bb g ab f g eb | f db eb c db bb c r | c eb db f eb g f ab | g bb ab c bb db c r | 
 + 
 +</div> 
 + 
 + 
 +Lokriske akkorder: Cm7b5 
 +<div class="bopland"> 
 +tempo 90 4/4 | Cm7-5 c8 db eb f gb ab bb ab | gb f eb db c r r4  | c8 bb ab gb f eb db eb | f gb ab bb c r r4 | 
 +         c8 eb db f eb gb f ab | gb bb ab c bb db c r | c ab bb gb ab f gb eb | f db eb c db bb c r | 
 +         c8 ab bb gb ab f gb eb | f db eb c db bb c r | c eb db f eb gb f ab | gb bb ab c bb db c r | 
 + 
 +</div> 
 +</html> 
 + 
 +<html><!-- 
 +{{ :modale-skalaer_av_durskalaen_melodisk-moll_harmonisk-moll.gif?nolink&|}}**Modus** eller modal skala. Modus betyr "måte", måte å spille skala på. Modale skalaer er skalaer som lages utfra en annen skala, for eksempel durskalaen. Og de modale skalaene lages fx. fra durskalaen ved å ta hver av skalatrinnene i durskalaen som grunntone for modal skalaer. Siden durskalaen har syv skalatrinn får du dermed syv modale skalaer fra durskalaen: 
 +--> 
 +</html> 
 + 
 +                Skalatrinn: 1 2 3 4 5 6 7 
 +  1. modale skala av C-dur: C-D-E-F-G-A-H-C 
 +  2. modale skala av C-dur:   D-E-F-G-A-H-C-D 
 +  3. modale skala av C-dur:     E-F-G-A-H-C-D-E 
 +  4. modale skala av C-dur:       F-G-A-H-C-D-E-F 
 +  5. modale skala av C-dur:         G-A-H-C-D-E-F-G 
 +  6. modale skala av C-dur:           A-H-C-D-E-F-G-A 
 +  7. modale skala av C-dur:             H-C-D-E-F-G-A-H 
 + 
 + 
 +Når man setter opp de modale skalaene fra C-dur, kan man sette opp notene i en pen og pyntelig symmetrisk geometri: 
 + 
 +  1. modus:  C-D-E-F-G-A-H-F 
 +  2. modus:  D-E-F-G-A-H-F-D 
 +  3. modus:  E-F-G-A-H-F-D-E 
 +  4. modus:  F-G-A-H-F-D-E-F 
 +  5. modus:  G-A-H-F-D-E-F-G 
 +  6. modus:  A-H-F-D-E-F-G-A 
 +  7. modus:  H-F-D-E-F-G-A-H 
 + 
 + 
 +La oss imidlertid endre på det vesentlige her, slik at det stemmer med fordelingen av halv- og heltonetrinn. I Durskalaen (som er identisk med første modus av durskalaen) er avstanden en heltone mellom fem av trinnene (C-D, D-E, F-G, G-A og A-H), og en halvtone mellom to av trinnen (F-E, og H-C).  
 +   
 +  1. modus:  C-D-EF-G-A-HC 
 +  2. modus:  D-EF-G-A-HC-D 
 +  3. modus:  EF-G-A-HC-D-E 
 +  4. modus:  F-G-A-HC-D-EF 
 +  5. modus:  G-A-HC-D-EF-G 
 +  6. modus:  A-HC-D-EF-G-A 
 +  7. modus:  HC-D-EF-G-A-H 
 + 
 + 
 +Se hvordan halvtonetrinnene flytter seg: 
 + 
 +  1. modus:  C---EF-----HC 
 +  2. modus:  --EF-----HC-- 
 +  3. modus:  EF-----HC---E 
 +  4. modus:  F-----HC---EF 
 +  5. modus:  ----HC---EF-- 
 +  6. modus:  --HC---EF---- 
 +  7. modus:  HC---EF-----H 
 + 
 +Det er denne forskyvning av de to halvtonetrinnene i durskalaen som forklarer og gir de ulike modusene av durskalen deres karakteristiske trekk. 
 + 
 +Vi har nå betraktet de ulike modusene å si fx. at 2. modus av durskalaen begynner på andre skalatrinn, slik at den er den samme som C-durskalaen fra andre skalatrinn. 
 + 
 + 
 +Du kan også betrakte modusene ved å sammenligne dem og se hva som skiller dem fra andre skalaer du kjenner. Slik er 2. modus av C-dur det samme som D-dur bare med liten ters (b3) og liten septim (b7): 
 + 
 +                      1  2  3  4  5  6  7 
 +  D-dur:              D  E  F# G  A  H  C# D 
 +  2. modus av C-dur:  D  E F   G  A  H C   D 
 +                           b3          b7 
 + 
 +Så hvordan atskiller en modal skala fra durskalaen med samme grunntone? 
 + 
 +La oss ta en annen durskala. E-Durskalaen - E-F#-G#-A-B-C#-D#-E. 
 + 
 +                   1   2    3  4    5   6    7   
 +   E dur:          E   F#   G# A    H   C#   D#  
 +   E jonisk:       E   F#   G# A    H   C#   D# 
 +    
 +    
 +                   1   2    3  4    5   6    7   
 +   E dur:          E   F#   G# A    H   C#   D# 
 +   E dorisk:       E   F# G    A    H   C# D  
 +                          b3               b7 
 +    
 +    
 +   E dur:          E   F#   G# A    H   C#   D# 
 +   E frygisk:      E F    G    A    H C    D 
 +                     b2   b3          b6   b7 
 +    
 +    
 +   E dur:          E   F#   G# A    H   C#   D# 
 +   E lydisk:       E   F#   G#   A# H   C#   D# 
 +                                 #4 
 +    
 +    
 +   E dur:          E   F#   G# A    H   C#   D# 
 +   E miksolydisk:  E   F#   G# A    H   C# D 
 +                                           b7 
 +    
 +    
 +   E dur:          E   F#   G# A    H   C#   D# 
 +   E aiolisk:      E   F# G    A    H C    D 
 +                          b3               b7 
 +    
 +    
 +   E dur:          E   F#   G# A    H   C#   D# 
 +   E lokrisk:      E F    G    A Hb   C    D 
 +                     b2   b3     b5   b6   b7 
 + 
 + 
 + 
 + 
 + 
 +La oss nå skrive om durskalaen med b-er i stedet for kryss, for å analysere de ulike moduser utfra [[kvartrekka]] (HEADGCFheadg), som vi fikk ved å gå [[kvintsirkelen]] mot klokka: 
 + 
 +   E dur:          E   Gb   Ab A    H   Db   Eb 
 +   E dorisk:       E   Gb G    A    H   Db D  
 +   E frygisk:      E F    G    A    H C    D 
 +   E lydisk:       E   Gb   Ab   Hb H   Db   Eb 
 +   E miksolydisk:  E   Gb   Ab A    H   Db D 
 +   E aiolisk:      E   Gb G    A    H C    D 
 +   E lokrisk:      E F    G    A Hb   C    D 
 + 
 + 
 +<html> 
 + <object id="ScorchPlugin" 
 + classid="clsid:A8F2B9BD-A6A0-486A-9744-18920D898429" 
 + width="705" 
 + height="414" 
 + codebase="http://www.sibelius.com/download/software/win/ActiveXPlugin.cab#4,0,0,0"> 
 + <param name="src" value="../scorchscripts/modale_skalaerE.sib"> 
 + <param name="type" value="application/x-sibelius-score"> 
 + <param name="scorch_minimum_version" value="5000"> 
 + <param name="scorch_preferred_version" value="5000"> 
 + <param name="scorch_shrink_limit" value="90"> 
 + <param name="scorch_shrink_limit" value="90"> 
 + <param name="SplitPlayBack" value="0"> 
 + <param name="SplitView" value="0"> 
 + <param name="SplitNumSystems" value="1"> 
 + <embed src="../scorchscripts/modale_skalaerE.sib" 
 + scorch_minimum_version="5000" 
 + scorch_preferred_version="5000" 
 + scorch_shrink_limit="90" 
 + width="705" 
 + height="414" 
 + type="application/x-sibelius-score" 
 + pluginspage="http://www.sibelius.com/cgi/plugin.pl" 
 + SplitView="0" 
 + SplitNumSystems="1" 
 + SplitPlayBack="0"> 
 + </embed> 
 + </object><br /> 
 +<small>Hvis du ikke kan se notene, gå til hjemmesiden for <a 
 +href="http://www.sibelius.com/scorch/">Sibelius Scorch plug-in</a>, og følg anvisningen for å installere.</small> 
 +</html> 
 + 
 + 
 +Legg merke til noe spesiel. Hvis vi sorterer notene i de modale skalaen med E som grunntone etter kvartrekka, så fordeler de seg slik: 
 + 
 +   E lydisk:       Hb Eb Ab Db Gb H  E  
 +   E dur:             Eb Ab Db Gb H  E  A 
 +   E miksolydisk:        Ab Db Gb H  E  A  D 
 +   E dorisk:                Db Gb H  E  A  D  G 
 +   E aiolisk:                  Gb H  E  A  D  G  C 
 +   E frygisk:                     H  E  A  D  G  C  F 
 +   E lokrisk:                        E  A  D  G  C  F Hb  
 + 
 + 
 +Pussig? 
 + 
 + 
 +La oss nå gå tilbake til det forrige perspektivet igjen, og spørre, hvilken durskala er E Lydisk, E miksolydisk osv. hentet fra. Med andre ord, hvilke durskala har de samme notene som hverenkelt av dem? 
 + 
 +E Jonisk = 1. modus av E-dur 
 +E Dorisk = 2. modus av D-dur 
 +E Frygisk = 3. modus av C-dur 
 +E Lydisk = 4. modus av H-dur 
 +E Miksolydisk = 5. modus av A-dur 
 +E Aiolisk = 6. modus av G-dur 
 +E Lokrisk = 7. modus av F-dur 
 + 
 +Siden ulike moduser av skaler passer til ulike akkorder, brukes modale skaler mye som hjelpemiddel ved improvisering. C-dur passer for eksempel til Cmaj7, 2. modus av C-dur passer til Dm7, mens for eksempel 5. modus av C-dur passer når det går i G7. 
 + 
 +Men for å forstå  hva dette innebærer, må du først skjønne hvordan du definerer skalaer. Hvis du allerede er kjent med det, så hopp over neste bolken. 
 + 
 +===== Hvordan definerer du skaler? ===== 
 + 
 +Ta durskalane som eksempel: 
 + 
 +Durskalaen har 7 toner eller skalatrinn.  
 + 
 +  Durskalaen med C som grunntone: C - D - E - F - G - A - H 
 +  Durskalaens skalatrinn:         1   2   3   4   5   6   7  
 + 
 +Durskalaen er definert ved intervallene mellom tonene.  
 + 
 +  Durskalaen med C som grunntone: C - D - E - F - G - A - H - C 
 +  Durskalaens skalatrinn:         1   2   3   4   5   6   7 - 1 
 +  Intervaller i antall halvtoner:   2   2   1   2   2   2   1 
 + 
 +Definisjonen (eller skalaformelen) for durskalaen, kan da enklest skrives slik: 2212221 
 + 
 +Når du har pugget den, kan du avgjøre hvilke toner som inngår i alle de tolv durskalene: Utfra den kan du vite hvor mange halvtoner du må gå opp eller ned for å finne tonene i durskalaen fra en hvilken som helst tone.  
 + 
 +Eksempel: Hvis du velger F på første streng som grunntone. Da kan du bestemme F-durskalaen slik: 
 +  
 +  F 
 +  2 bånd opp = G 
 +  2 bånd opp = A 
 +  1. bånd opp = Hb (eller Bb for å være engelsk og mer logisk) 
 +  2 bånd opp = C 
 +  2 bånd opp = D 
 +  2 bånd opp = E 
 +  1 bånd opp = F 
 + 
 +Vi har da bestemt F-durskalaen, og hadde C-durskalaen fra før fra pugg:  
 + 
 +  C - D - E - F - G - A - H - C  
 +  F - G - A - Hb- C - D - E - F 
 +  ... 
 + 
 +Øvelse: Bestem alle de andre durskalaene på samme måte som i eksemplet over. 
 +   
 + 
 + 
 +===== Forskjellen på en skala og dens moduser ===== 
 + 
 +Modale skaler genereres altså ved å ta hvert skalatrinn i en skala som grunntone for skalaer. 
 + 
 +Vi kaller nå skalaen selv for første modus av skalaen, så 1. modus av C-durskalaen er C-dur: 
 + 
 +  1. modus   : C - D - E - F - G - A - H - C 
 +  Skalaformel:   2   2   1   2   2   2   1 
 + 
 +Hva slags betydning får det så ved å gjøre om den til 2. modus av -c-dur, når altså 2. skalatrinn er grunntone. Det som forandrer seg er ikke tonene, men skalaformelene, eller den rekken av intervaller den består av 
 + 
 +  2. modus   :   D - E - F - G - A - H - C - D 
 +  Skalaformel:     2   1   2   2   2   1   2 
 + 
 + 
 + 
 +Modus-teorien kan fremstå som et mysterium, og enda mer et mysterium som modus-teorien har en gammel historie som går helt tilbake til antikken. Noen av navnene på de forskjellige modusene - som dorisk, ionisk, lydisk, aiolisk (ofte fornorsket til eolisk) etc. - vil noen kansje huske fra historiebøkene på skolen som navn på forskjellige greske stammer.
  
 I dag har de praktisk nytte først og fremst som navn på skalaer som passer til ulike akkorder - dvs. som noe som er nyttig å vite når du skal spille solo over akkorder. Da KAN det være nyttig å vite hvilken modus av en skala som passer til de ulike akkordene. I dag har de praktisk nytte først og fremst som navn på skalaer som passer til ulike akkorder - dvs. som noe som er nyttig å vite når du skal spille solo over akkorder. Da KAN det være nyttig å vite hvilken modus av en skala som passer til de ulike akkordene.
  
-De vanligste skalaene er ionisk, dorisk, lydisk, mixolydisk og aiolisk skala. Ionisk passert til maj7-akkorder (Cmaj7 = C-E-G-B). Dorisk skala passert til solospill over m7-akkorder (Cm7 = C Eb G Bb). Lydisk til +Altså hvis du harmoniserer (tar tersstabler fra) de to modale skalene over så ser du at du får du 
 +  1. modus av C-dur: C - D - E - F - G - A - H - C 
 +  Cmaj7              C       E       G       H 
 + 
 +  2. modus av C-dur: D - E - F - G - A - H - C - D 
 +  Dm7                D       F       A       C 
 + 
 +- DVS: Du kan bruke 2. modus av C-dur til å improvisere over en Dm7-akkord. Merk at det å bruke modale skaler ikke er den eneste måten å improvisere på. Mange jazzgitarister vil kunne forteller deg at de aldri har brukt modale skaler. De forholder seg heller til arpeggioer og til sitt øre og hvordan lyden av akkorden er. 
 + 
 +===== De modale skalaene fra durskalaen ===== 
 + 
 +De mest kjente modale skalaene er de som er hentet fra durskalaen. Vi har allerede diskutert dem over. Modusene i durskalaen har fått egne navn. Og navnene stammer fra greske folkegrupper. Ionerne var de som levde i det gamle Athen. 
 + 
 + 
 +     1 2 3 4 5 6 7  
 +  1. C-D-E-F-G-A-H-C - ionisk (identisk med durskalaen) 
 +  2. D-E-F-G-A-H-C-D - dorisk 
 +  3. E-F-G-A-H-C-D-E - frygisk 
 +  4. F-G-A-H-C-D-E-F - lydisk 
 +  5. G-A-H-C-D-E-F-G - miksolydisk 
 +  6. A-H-C-D-E-F-G-A - aiolisk  
 +  7. H-C-D-E-F-G-A-H - lokrisk 
 + 
 +nemlig [[ionisk]], [[dorisk]], [[frygisk]], [[lydisk]], [[miksolydisk]], [[aiolisk]] og [[lokrisk]] skala.  
 + 
 + 
 + 
 +^Skalatrinn^ Modale skalaer fra durskalaen         |^ passert til akkorder som | 
 +^I^ Ionisk        | C D E F G A B C       | C, C5, Cadd9, Cmaj7, Cmaj9, Cmaj13, C6, C6/9, Csus2, Csus4, Csus2Sus4    | 
 +^ii^ Dorisk        | C D Eb F G A Bb C     | Cm, C5 Cm6, Cm7, Cm9, Cm11, Cm13, Cmadd9, Cm6/9, Csus2, Csus4, C7sus4, Csus2Sus4  | 
 +^iii^ Frygisk       | C Db Eb F G Ab Bb C   | Cm, C5, Cm7, Csus4(b9), Cm7#5, C7sus4        | 
 +^IV^ Lydisk        | C D E F# G A B C      | C, Cb5, C5, Csus2, Cmaj7, Cmaj7(b5), Cmaj9, Cmaj13, Cmaj9(#11), Cmaj13(#11),  C6, C6(#11), C6/9 | 
 +^V^ Miksolydisk   | C D E F G A Bb C      | C, C5, Csus2, Csus4, C6, C7,  C6/9, Cadd9, C9, C11, C13, C7sus4, C13sus4, C9sus4, Csus2Csus4 | 
 +^vi^ Aiolisk       | C D Eb F G Ab Bb C    | Cm, C5, Csus2, Csus4, Cm+ (= Cm#5), Cm7, Cm9, Cm7#5, C7sus4, Cm9, Cm11, Csus2Csus4 | 
 +^vii^ Lokrisk       | C Db Eb F Gb Ab Bb C  | Cm+, Cdim, Cm7b5, Cm7#5, Cm7b5(11), Cm7b5(b13) | 
 + 
 + 
  
 C-durskalaen kalles den ionisk modus. Ionisk er navnet på den første "modus" av intervallrekken 2212221 (les:2 halvtoners toneavstand, 2 halvtoners  toneavstand, 1 halvtones  toneavstand...), eller TTHTTTH (T = tone, H = halvtone).  C-durskalaen kalles den ionisk modus. Ionisk er navnet på den første "modus" av intervallrekken 2212221 (les:2 halvtoners toneavstand, 2 halvtoners  toneavstand, 1 halvtones  toneavstand...), eller TTHTTTH (T = tone, H = halvtone). 
Linje 15: Linje 400:
   |C|-|D|-|E|F|-|G|-|A|-|H|C|-|D|-|E|F|-|G|-|A|-|H|C|   |C|-|D|-|E|F|-|G|-|A|-|H|C|-|D|-|E|F|-|G|-|A|-|H|C|
      2   2  1  2   2   2  1  2   2  1  2   2   2  1      2   2  1  2   2   2  1  2   2  1  2   2   2  1
 +
 +
  
 Hvis du nå spiller dette mønstret men begynner på først C, så D, så E osv. oppover, så får du intervallerekkene C = 2212221, D = 2122212, E = 12221221 osv. Hvis du nå spiller dette mønstret men begynner på først C, så D, så E osv. oppover, så får du intervallerekkene C = 2212221, D = 2122212, E = 12221221 osv.
Linje 57: Linje 444:
 |C Mixolydisk ^C| |D|  ^E|F|  ^G| |A^Hb| |C| C7   | |C Mixolydisk ^C| |D|  ^E|F|  ^G| |A^Hb| |C| C7   |
  
 +
 +
 +===== Modale skalaer fra melodisk moll (stigende) =====
 +
 +Melodisk moll stigende kalles jazz-moll. Den har stor sekst og stor septim. Som man ser minner den om durskalaen. Forskjellen er bare at tersen er liten (b3):  
 +   1 - 2 - b3 - 4 - 5 - 6 - 7 - 1 
 +    2    1    2   2   2   2   1  
 +   C   D   Eb   F   G   A   B   C
 +
 +Men denne lille forskjellen gjør stor harmonisk forskjell.
 +
 +^Akkordskala for melodisk moll ||||||||||||
 +|C-melodisk mollskala ^C^D^Eb^F^G^A^B^C^D^Eb^F|
 +^  Cm        |C| |Eb| |G| | | | |  | |
 +^  Dm        | |D|  |F| |A| | | |  | |
 +^  Ebaug     | | |Eb| |G| |B| | |  | |
 +^  F         | | |  |F| |A| |C| |  | |
 +^  G         | | |  | |G| |B| |D|  | |
 +^  Adim      | | |  | | |A| |C| |Eb| |
 +^  Bdim      | | |  | | | |B| |D|  |F|
 +|Intervaller ^1^2^b3^4^5^6^7^1^2^b3^4|
 +
 +De modale skalaene som kan hentes ut fra melodisk moll er følgende.
 +
 +^Skalatrinn^ Modale skalaer fra melodisk moll |^ passert til akkorder som |
 +^ i  ^ Melodisk moll (stigende), Jazzmoll | 1 2 b3 4 5 6 7 | CmMaj7 |
 +^ ii ^ Dorisk b2 | 1 b2 b3 4 5 6 b7 | Cm, Cm6, Cm7, C7sus4(b9), C7sus4(b13)|
 +^ III ^ Lydisk #5 | 1 2 3 #4 #5 6 7 | Cmaj7+, Cmaj7(#11), Cmaj9|
 +^ IV ^ Lydisk b7 | 1 2 3 #4 5 6 b7 | C7(b5), C7, C9, C13, C7(#11) |
 +^ V ^ Mixolydisk b6 | 1 2 3 4 5 b6 b7 | C7, C9, C7(b13) |
 +^ vi ^ Lokrisk 9 | 1 2 b3 4 b5 b6 b7 | Cm7(b5), Cm11(b5), Cm9(b5), Cm11(b5), Cm7(b13) | 
 +^ VII ^ Superlokrisk | 1 #2 3 b5 #5 b7 | C7(#5), C7(b5), C7(b9),C7(#9)| 
  • modus.txt
  • Sist endret: 11 måneder siden
  • av admin