Forskjeller
Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.
Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon Neste revisjon | Forrige revisjon Neste revisjonBegge sider neste revisjon | ||
overtonerekke [d.m.Y H:i] – admin | overtonerekke [d.m.Y H:i] – admin | ||
---|---|---|---|
Linje 1: | Linje 1: | ||
====== Den naturlige overtonerekka ====== | ====== Den naturlige overtonerekka ====== | ||
- | **Naturtonerekka** (som også kalles overtonerekka, | + | **Naturtonerekka** (som også kalles overtonerekka, |
- | En tone på et instrument består altså ikke bare av fundamentaltonen, men av et kompleks av toner oppover naturtonerekka. Her er en serie med videoklipp om temaet fra YouTube. Den begynner med pianoteknikeren // | + | En tone på et instrument består altså ikke bare av fundamental-tonen, men av et kompleks av toner oppover naturtonerekka. |
+ | |||
+ | |||
+ | Her er en serie med videoklipp om temaet fra YouTube. Den begynner med pianoteknikeren // | ||
< | < | ||
Linje 22: | Linje 25: | ||
[{{ : | [{{ : | ||
- | Hver tone på en gitar eller et annet instrument, inneholder da en rekke med overtoner med minkende | + | Hver klingende |
- | Tone -> oktav -> ren kvint -> ren kvart | + | Prim -> oktav -> ren kvint -> 2. oktav -> stor ters -> ren kvint -> naturtoneseptim (mellom stor og liten septim) -> 3 oktaver -> stor sekund -> stor ters -> ren kvart (litt over) -> ren kvint -> liten sekst -> 4. oktav |
- | Man kan trene opp øret til å høre overtonene i en tone. | + | Tips: Prøv å trene opp øret til å høre overtonene i en tone. |
Alle toerpotenser av fundamentaltonens frekvens gir oktaver av fundamentaltonen | Alle toerpotenser av fundamentaltonens frekvens gir oktaver av fundamentaltonen | ||
Linje 37: | Linje 40: | ||
| 110 Hz multiplisert med | 2< | | 110 Hz multiplisert med | 2< | ||
+ | |||
+ | Primtall og den harmoniske serien | ||
+ | |||
+ | Hvert nye intervall kommer på hvert primtall, og doblinger av dem. | ||
+ | |||
+ | Oktaven kommer på første primtall 2 og doblinger av 2: | ||
+ | 2, 4, 8, 16, 32, 64 | ||
+ | |||
+ | Kvinten kommer andre primtall 3. Kvintene faller da på overtonene | ||
+ | 3, 6, 12, 24, 48,... | ||
+ | |||
+ | Stor ters: | ||
+ | 5, 10, 20, 40, | ||
+ | |||
+ | Liten septim: | ||
+ | 7, 14, 28, 56,... | ||
+ | | ||
+ | Stor sekund: 9., 18., 36.,,, | ||
+ | |||
+ | Tritonus: 11, 22, 44,... | ||
+ | |||
+ | Liten sekst: 13., 26., 52.,... | ||
+ | |||
+ | Stor septim: 15, 30, 60,... | ||
+ | |||
+ | Liten sekund: 17, 34, 68,... | ||
+ | Liten ters: 19, 38, 76,... | ||
+ | Stor sekst: 27, 54, ... | ||
+ | Kvart: Forekommer påfallende nok ikke i naturtonerekka! | ||
+ | |||
+ | |||
+ | Primtallene uthevet | ||
+ | | F ^ 2 ^ 3 | 4 ^ 5 | 6 ^ 7 | 8 | 9 | 10 | | ||
+ | ^ 11 | 12 ^ 13 | 14 | 15 | 16 ^ 17 | 18 ^ 19 | 20 | | ||
+ | | 21 | 22 ^ 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 ^ 29 | 30 | | ||
+ | ^ 31 | 32 | 33 | 34 | 35 | 36 ^ 37 | 38 | 39 | 40 | | ||
+ | ^ 41 | 42 ^ 43 | 44 | 45 | 46 ^ 47 | 48 | 49 | 50 | | ||
+ | | 51 | 52 ^ 53 | 54 | 55 | 56 | 57 | 58 ^ 59 | 60 | | ||
+ | ^ 61 | 62 | 63 | 64 | 65 | 66 ^ 67 | 68 | 69 | 70 | | ||
+ | ^ 71 | 72 ^ 73 | 74 | 75 | 76 | 77 | 78 ^ 79 | 80 | | ||
+ | | 81 | 82 ^ 83 | 84 | 85 | 86 | 87 | 88 ^ 89 | 90 | | ||
+ | | 91 | 92 | 93 | 94 | 95 | 96 ^ 97 | 98 | 99 | 100| | ||
+ | |||
+ | ===== Eksterne lenker ===== | ||
+ | |||
+ | [[http:// | ||