Forskjeller
Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.
Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon Neste revisjon | Forrige revisjon Neste revisjonBegge sider neste revisjon | ||
overtonerekke [d.m.Y H:i] – admin | overtonerekke [d.m.Y H:i] – admin | ||
---|---|---|---|
Linje 1: | Linje 1: | ||
====== Den naturlige overtonerekka ====== | ====== Den naturlige overtonerekka ====== | ||
- | Naturtonerekka (som også kalles overtonerekka, | + | **Naturtonerekka** (som også kalles overtonerekka, |
- | En tone på et instrument består ikke bare av hovedtonen, men av et kompleks av toner oppover naturtonerekka. | + | En tone på et instrument består |
+ | |||
+ | |||
+ | Her er en serie med videoklipp om temaet fra YouTube. Den begynner med pianoteknikeren // | ||
< | < | ||
Linje 16: | Linje 19: | ||
Utsvinget i hele strenglengden er hovedtonen, halve lengden (bånd 12) gir deg den første overtonen, som befinner seg en oktav over hovedtonen. 1/3-del av strenglengden (bla. bånd 7) gir deg den andre overtonen, som er oktav og en kvint over. 1/4-del av strenglengden (bånd 5) har den tredje overtonen som er oktaven igjen. 1/5-del av strenglengden rundt 4. bånd den fjerde, som gir deg stor ters (to oktaver + stor ters). 1/6-del av strengen finner du en liten ters opp fra det (dvs. du er tilbake til kvinten igjen) osv. | Utsvinget i hele strenglengden er hovedtonen, halve lengden (bånd 12) gir deg den første overtonen, som befinner seg en oktav over hovedtonen. 1/3-del av strenglengden (bla. bånd 7) gir deg den andre overtonen, som er oktav og en kvint over. 1/4-del av strenglengden (bånd 5) har den tredje overtonen som er oktaven igjen. 1/5-del av strenglengden rundt 4. bånd den fjerde, som gir deg stor ters (to oktaver + stor ters). 1/6-del av strengen finner du en liten ters opp fra det (dvs. du er tilbake til kvinten igjen) osv. | ||
- | På en streng vil naturlig nok hovedtonen flytte mer luft enn overtonene, og dermed har høyere volum slik at det blir vanskelig å høre overtonene. Men hvis du på en gitar demper | + | Hovedtonens svingning har høyest amplitude og dominerer i lydbildet, over overtonene. Men hvis du på en gitar demper |
Hvis du tar E som hovedtone, kan du spille de seks første overtonene ved (a-formen av) en E-durakkord i syvende bånd: 079997. Det gir hovedtonen pluss de fem første overtonene. | Hvis du tar E som hovedtone, kan du spille de seks første overtonene ved (a-formen av) en E-durakkord i syvende bånd: 079997. Det gir hovedtonen pluss de fem første overtonene. | ||
Linje 22: | Linje 25: | ||
[{{ : | [{{ : | ||
- | Hver tone på en gitar eller et annet instrument, inneholder da en rekke med overtoner med minkende | + | Hver klingende |
- | Tone -> oktav -> ren kvint -> ren kvart | + | Prim -> oktav -> ren kvint -> 2. oktav -> stor ters -> ren kvint -> naturtoneseptim (mellom stor og liten septim) -> 3 oktaver -> stor sekund -> stor ters -> ren kvart (litt over) -> ren kvint -> liten sekst -> 4. oktav |
- | Man kan trene opp øret til å høre overtonene i en tone. | + | Tips: Prøv å trene opp øret til å høre overtonene i en tone. |
Alle toerpotenser av fundamentaltonens frekvens gir oktaver av fundamentaltonen | Alle toerpotenser av fundamentaltonens frekvens gir oktaver av fundamentaltonen | ||
^ Fundamentaltonens frekvens * ^ toerpotens ^ = Frekvens | ^ Fundamentaltonens frekvens * ^ toerpotens ^ = Frekvens | ||
| 110 Hz multiplisert med | 2< | | 110 Hz multiplisert med | 2< | ||
- | | 110 Hz multiplisert med | 2< | + | | 110 Hz multiplisert med | 2< |
- | | 110 Hz multiplisert med | 2< | + | | 110 Hz multiplisert med | 2< |
- | | 110 Hz multiplisert med | 2< | + | | 110 Hz multiplisert med | 2< |
- | | 110 Hz multiplisert med | 2< | + | | 110 Hz multiplisert med | 2< |
+ | |||
+ | |||
+ | Primtall og den harmoniske serien | ||
+ | |||
+ | Hvert nye intervall kommer på hvert primtall, og doblinger av dem. | ||
+ | |||
+ | Oktaven kommer på første primtall 2 og doblinger av 2: | ||
+ | 2, 4, 8, 16, 32, 64 | ||
+ | |||
+ | Kvinten kommer andre primtall 3. Kvintene faller da på overtonene | ||
+ | 3, 6, 12, 24, 48,... | ||
+ | |||
+ | Stor ters: | ||
+ | 5, 10, 20, 40,... | ||
+ | |||
+ | Liten septim: | ||
+ | 7, 14, 28, 56,... | ||
+ | |||
+ | Stor sekund: 9., 18., 36.,,, | ||
+ | |||
+ | Tritonus: 11, 22, 44,... | ||
+ | |||
+ | Liten sekst: 13., 26., 52.,... | ||
+ | |||
+ | Stor septim: 15, 30, 60,... | ||
+ | |||
+ | Liten sekund: 17, 34, 68,... | ||
+ | Liten ters: 19, 38, 76,... | ||
+ | Stor sekst: 27, 54, ... | ||
+ | Kvart: Forekommer påfallende nok ikke i naturtonerekka! | ||
+ | |||
+ | |||
+ | Primtallene uthevet | ||
+ | | F ^ 2 ^ 3 | 4 ^ 5 | 6 ^ 7 | 8 | 9 | 10 | | ||
+ | ^ 11 | 12 ^ 13 | 14 | 15 | 16 ^ 17 | 18 ^ 19 | 20 | | ||
+ | | 21 | 22 ^ 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 ^ 29 | 30 | | ||
+ | ^ 31 | 32 | 33 | 34 | 35 | 36 ^ 37 | 38 | 39 | 40 | | ||
+ | ^ 41 | 42 ^ 43 | 44 | 45 | 46 ^ 47 | 48 | 49 | 50 | | ||
+ | | 51 | 52 ^ 53 | 54 | 55 | 56 | 57 | 58 ^ 59 | 60 | | ||
+ | ^ 61 | 62 | 63 | 64 | 65 | 66 ^ 67 | 68 | 69 | 70 | | ||
+ | ^ 71 | 72 ^ 73 | 74 | 75 | 76 | 77 | 78 ^ 79 | 80 | | ||
+ | | 81 | 82 ^ 83 | 84 | 85 | 86 | 87 | 88 ^ 89 | 90 | | ||
+ | | 91 | 92 | 93 | 94 | 95 | 96 ^ 97 | 98 | 99 | 100| | ||
+ | |||
+ | ===== Eksterne lenker ===== | ||
+ | [[http:// | ||