Forskjeller
Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.
Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon Neste revisjon | Forrige revisjon Neste revisjonBegge sider neste revisjon | ||
overtonerekke [d.m.Y H:i] – admin | overtonerekke [d.m.Y H:i] – admin | ||
---|---|---|---|
Linje 1: | Linje 1: | ||
====== Den naturlige overtonerekka ====== | ====== Den naturlige overtonerekka ====== | ||
- | Naturtonerekka (som også kalles overtonerekka, | + | **Naturtonerekka** (som også kalles overtonerekka, |
- | En tone på et instrument består ikke bare av hovedtonen, men et kompleks av toner oppover naturtonerekka. | + | En tone på et instrument består |
+ | |||
+ | < | ||
+ | <iframe width=" | ||
+ | </ | ||
Noen instrumenter kan bare spille naturtonerekka, | Noen instrumenter kan bare spille naturtonerekka, | ||
Linje 9: | Linje 13: | ||
Hvis du observerer en streng når den vibrerer, så vil du kunne observere at den ikke bare svinger over hele lengden, men også over halve lengden (12. bånd), over en tredel av lengden (7. bånd), en firedel (5. bånd) av lengden osv. Det betyr at en streng i prinsippet inneholder en uendelighet av naturlige harmoniske toner. Men fordi svingningen i hele svingelengden er den som flytter mest luft, er det den som dominerer, og gjør at vi hører en tone som en bestemt tone. | Hvis du observerer en streng når den vibrerer, så vil du kunne observere at den ikke bare svinger over hele lengden, men også over halve lengden (12. bånd), over en tredel av lengden (7. bånd), en firedel (5. bånd) av lengden osv. Det betyr at en streng i prinsippet inneholder en uendelighet av naturlige harmoniske toner. Men fordi svingningen i hele svingelengden er den som flytter mest luft, er det den som dominerer, og gjør at vi hører en tone som en bestemt tone. | ||
- | < | ||
- | <iframe width=" | ||
- | </ | ||
+ | Utsvinget i hele strenglengden er hovedtonen, halve lengden (bånd 12) gir deg den første overtonen, som befinner seg en oktav over hovedtonen. 1/3-del av strenglengden (bla. bånd 7) gir deg den andre overtonen, som er oktav og en kvint over. 1/4-del av strenglengden (bånd 5) har den tredje overtonen som er oktaven igjen. 1/5-del av strenglengden rundt 4. bånd den fjerde, som gir deg stor ters (to oktaver + stor ters). 1/6-del av strengen finner du en liten ters opp fra det (dvs. du er tilbake til kvinten igjen) osv. | ||
- | Utsvinget | + | Hovedtonens svingning har høyest amplitude og dominerer |
- | På en streng vil naturlig nok grunntonen flytte mer luft enn overtonene, og dermed har høyere volum slik at det blir vanskelig å høre overtonene. Men hvis du på en gitar demper grunntoneutsvinget på strengen ved å dempe strengen lett i 12. bånd, vil du høre den første overtonen. Demper du strengen i 7. bånd finner du den andre. Demp strengen lett i 5. bånd for å høre den tredje. Enda lettere dempet ørlite over 4. bånd for den fjerde, osv. nedover finner du høyere og høyere overtoner, hvis du demper strengen lettere og lettere. Det er det som kalles [[flageolett|flageoletter]] på norsk. | + | Hvis du tar E som hovedtone, kan du spille de seks første overtonene ved (a-formen av) en E-durakkord i syvende bånd: 079997. Det gir hovedtonen |
- | + | ||
- | Hvis du tar E som grunntone, kan du spille de seks første overtonene ved (a-formen av) en E-durakkord i syvende bånd: 079997. Det gir grunntone | + | |
[{{ : | [{{ : | ||
- | Hver tone på en gitar eller et annet instrument, inneholder da en rekke med overtoner med minkende | + | Hver klingende |
- | Tone -> oktav -> ren kvint -> ren kvart | + | Prim -> oktav -> ren kvint -> 2. oktav -> stor ters -> ren kvint -> naturtoneseptim (mellom stor og liten septim) -> 3 oktaver -> stor sekund -> stor ters -> ren kvart (litt over) -> ren kvint -> liten sekst -> 4. oktav |
- | Man kan trene opp øret til å høre overtonene i en tone. | + | Tips: Prøv å trene opp øret til å høre overtonene i en tone. |
Alle toerpotenser av fundamentaltonens frekvens gir oktaver av fundamentaltonen | Alle toerpotenser av fundamentaltonens frekvens gir oktaver av fundamentaltonen | ||
- | ^ Fundamentaltonens frekvens ^ toerpotenser | + | ^ Fundamentaltonens frekvens |
- | | 110 Hz multiplisert med | 2< | + | | 110 Hz multiplisert med | 2< |
- | | 110 Hz multiplisert med | 2< | + | | 110 Hz multiplisert med | 2< |
- | | 110 Hz multiplisert med | 2< | + | | 110 Hz multiplisert med | 2< |
- | | 110 Hz multiplisert med | 2< | + | | 110 Hz multiplisert med | 2< |
- | | 110 Hz multiplisert med | 2< | + | | 110 Hz multiplisert med | 2< |
+ | |||
+ | |||
+ | Primtall og den harmoniske serien | ||
+ | |||
+ | Hvert nye intervall kommer på hvert primtall, og doblinger av dem. | ||
+ | |||
+ | Oktaven kommer på første primtall 2 og doblinger av 2: | ||
+ | 2, 4, 8, 16, 32, 64 | ||
+ | |||
+ | Kvinten kommer andre primtall 3. Kvintene faller da på overtonene | ||
+ | 3, 6, 12, 24, 48,... | ||
+ | |||
+ | Stor ters: | ||
+ | 5, 10, 20, 40,... | ||
+ | |||
+ | Liten septim: | ||
+ | 7, 14, 28, 56,... | ||
+ | |||
+ | Stor sekund: 9., 18., 36.,,, | ||
+ | |||
+ | Tritonus: 11, 22, 44,... | ||
+ | |||
+ | Liten sekst: 13., 26., 52.,... | ||
+ | |||
+ | Stor septim: 15, 30, 60,... | ||
+ | |||
+ | Liten sekund: 17, 34, 68,... | ||
+ | Liten ters: 19, 38, 76,... | ||
+ | Stor sekst: 27, 54, ... | ||
+ | Kvart: Forekommer påfallende nok ikke i naturtonerekka! | ||
+ | |||
+ | |||
+ | Primtallene uthevet | ||
+ | | F ^ 2 ^ 3 | 4 ^ 5 | 6 ^ 7 | 8 | 9 | 10 | | ||
+ | ^ 11 | 12 ^ 13 | 14 | 15 | 16 ^ 17 | 18 ^ 19 | 20 | | ||
+ | | 21 | 22 ^ 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 ^ 29 | 30 | | ||
+ | ^ 31 | 32 | 33 | 34 | 35 | 36 ^ 37 | 38 | 39 | 40 | | ||
+ | ^ 41 | 42 ^ 43 | 44 | 45 | 46 ^ 47 | 48 | 49 | 50 | | ||
+ | | 51 | 52 ^ 53 | 54 | 55 | 56 | 57 | 58 ^ 59 | 60 | | ||
+ | ^ 61 | 62 | 63 | 64 | 65 | 66 ^ 67 | 68 | 69 | 70 | | ||
+ | ^ 71 | 72 ^ 73 | 74 | 75 | 76 | 77 | 78 ^ 79 | 80 | | ||
+ | | 81 | 82 ^ 83 | 84 | 85 | 86 | 87 | 88 ^ 89 | 90 | | ||
+ | | 91 | 92 | 93 | 94 | 95 | 96 ^ 97 | 98 | 99 | 100| | ||
+ |