Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

--- oretrening [d.m.Y H:i] – admin
+++ oretrening [d.m.Y H:i] – admin
@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 ====== Hørelære ======
-Hørelære består av forskjellige praktiske teknikker for å øve opp det musikalsk gehøret, evnen til å gjenkjennelse av intervaller, rytmer og harmonier. Det vil si å ikke bare høre men også kunne identifisere forhold mellom [[gripebrettet:intervaller|intervalltyper]] og [[skala|skalatyper]], [[akkorder:akkorder|akkortyper]], harmoniske forløp, akkordfølger eller [[akkorder:akkordprogresjon|akkordprogresjoner]] eller [[gripebrettet:kadenser|kadenser]], bestemmer tonekjønn i musikkstykker (dur/moll), diktere melodier, gjengi rytmemønstre etc...
+Hørelære består av forskjellige praktiske teknikker for å øve opp det musikalsk gehøret, det å kunne gjenkjenne musikkens byggesteiner som intervaller, rytmer og harmonier osv. Det vil si å ikke bare høre men også kunne identifisere [[gripebrettet:intervaller|intervalltyper]] og [[skala|skalatyper]], [[akkorder:akkorder|akkortyper]], harmoniske forløp, akkordfølger eller [[akkorder:akkordprogresjon|akkordprogresjoner]] eller [[gripebrettet:kadenser|kadenser]], bestemmer tonekjønn i musikkstykker (dur/moll), diktere melodier, gjengi rytmemønstre etc...
-Mao, at du ikke bare hører for eksempel at en durakkord og en mollakkord, som <html><span class="chord" chord="x0222x">A</span> og <span class="chord" chord="x0221x">Am</span></html>, låter forskjellig. Men at du kan gjenkjenne dem, på den måten at du spontant kan høre & slå fast at den ene av dem er går i dur og den andre går i moll.
+Mao, at du du ikke bare kan høre at en durakkord og en mollakkord - som <html><span class="chord" chord="x0222x">A</span> og <span class="chord" chord="x0221x">Am</span></html>, låter forskjellig. Men at du kan høre & slå fast at den ene av den ene er i dur og den andre er en moll-akkord.
-Det er ikke noe krav at du skal høre at det er A og Am. For da snakker vi om **absolutt gehør** <lang en>perfect pitch</lang>. Og det er det bare noen ytterst få av oss som har. Noen sier det er en evne som bare 1 av 10 000 av oss har, og at det er noe spedbarn kan lære, i de to første leveåra av et barns liv, der barnets hjerne ennå er forberedt på å kunne gjenkjenne forskjellen på fonemer i språket. Fonemer er de minste lydelementer som et språk er sammensatt av, og som kan endre betydningen av ord. Sånn at hvis alle verdens språk til sammen hadde for eksempel 600 fonemer, og ditt eget morsmål bare har 40, så er det jo overkill av hjernekapasitet å prioritere å bevare evnen til å gjenkjenne alle verdens fonemer, sålenge beherskelse av ditt språk ikke krever gjenkjennelse av forskjellen på andre enn de 40 lydesegmentene du har i språket ditt.  Men det er omdiskutert om det er mulig etter denne alderen å øve opp absolutt gehør (se //Rick Beato// sin videoer om temaet: Først en om hans sønn som har absolutt gehør <lang en>[[https://youtu.be/GoIofNSgeHs|The Story Behind Dylan's Music Training]]</lang> og så //Beato// sine argumenter om <lang en>[[https://www.youtube.com/watch?v=816VLQNdPMM|Why Adults Can't Develop Perfect Pitch]]</lang>).
+Og det er nok å kunne høre og slå fast at den ene er dur og andre er moll. Det er ikke noe krav at du uten videre skal høre og slå fast at det er en A og Am. For da snakker vi om **absolutt gehør** <lang en>perfect pitch</lang>. Og det er det bare noen ytterst, ytters få av oss som har. Noen sier det er bare 1 av 10 000 av oss har det. Og noen sier det er noe bare barn kan lære, i de to første leveåra av liv, da hjernen ennå er forberedt på å kunne høre forskjeller alle mulige såkalte fonemer i språket. Fonemer er de minste lydelementer som et språk er sammensatt av, og som kan endre betydningen av ord. Sånn at hvis alle verdens språk til sammen hadde for eksempel 600 fonemer, så er barnet da forberedt på å kunne høre forskjellen på dem. Men hvis barnets morsmål bare har 40 fonemer, så er det jo overkill, og sløsing med hjernekapasitet å prioritere å bevare evnen til å gjenkjenne alle verdens fonemer, sålenge beherskelse av ditt språk ikke krever mer enn de 40. Men det er omdiskutert om det er mulig å øve opp absolutt gehør (se //Rick Beato// sin videoer om temaet: Først en om hans sønn som har absolutt gehør <lang en>[[https://youtu.be/GoIofNSgeHs|The Story Behind Dylan's Music Training]]</lang> og så //Beato// sine argumenter om <lang en>[[https://www.youtube.com/watch?v=816VLQNdPMM|Why Adults Can't Develop Perfect Pitch]]</lang>).
-Så de som har absolutt gehør kan da spontant høre at denne tonen er en C, eller at denne akkord er en Csus4, uten å først å måtte relatere det til noen referansetone. Mens vi andre bare kan slå fast sånt etter å ha fått høre en referansetone, som vi kan relatere til. Og det kalles <<relativt gehør>> (engelsk: <lang en>relative pitch</lang>). Når vi så hører en ny tone, så kan vi relatere det til den vi har fått opplysning om. Vi kan høre om det er den samme tonen. Eller vi kan ved å synge skalaen opp eller ned til en annen tone, dermed slå fast hvilken tone vi da fikk høre.
+Men de som da har absolutt gehør de kan jo da spontant høre at en gitt tone er en C for eksempel, eller at en gitt akkord er en Csus4. Vi andre må nøye oss med å kunne lære oss å slå sånt fast sånt først etter å ha fått høre en referansetone, som vi kan relatere til. Og derfor kalles det <<relativt gehør>> (engelsk: <lang en>relative pitch</lang>).
-**relativt gehør** - er evnen til å identifisere en gitt note ved å sammenligne med en referansenote. Faget hørelære dreier seg om det relative gehøret. Og for gitarister vil det da si å bygge opp forbindelser mellom øret, fingre og lyden fra instrumentet, slik at du kan uttrykke deg og spille det du hører på instrumentet ditt, og slik at øret kan guide deg.
+Altså hvis du får høre at en tone er en C, og du så høre en den samme tonen spilt en gang til, så kan du slå fast at det er en C. Vi relatere det til noe vi allerede har hørt. Vi kan høre om det er den samme tonen eller ikke. Eller hvis det er en annen tone, så kan vi synge skalaen opp eller ned fra C og til den nye tonen, og deretter slå fast hvilken tone det er.
+Så **relativt gehør** - er da det å identifisere en gitt note ved å sammenligne med en referansenote. Faget hørelære dreier seg om det relative gehøret. Og for gitarister vil det da si å bygge opp forbindelser mellom øret, fingre og lyden fra instrumentet, slik at du kan uttrykke deg og spille det du hører, og at gehøret kan guide deg, når du spiller instrumentet ditt.
+En begynner gjerne med [[gripebrettet:intervaller|intervaller]]. Det er omdiskutert hvilke intervaller det er smartest å begynne med. Men et godt tips er å bruke instrumentet som fasit. Altså finner ut hvordan du spiller forskjellige intervaller på gitaren, og etterhvert som du blir kjent med det, prøve å synge dem før du spiller dem og sjekker deg selv. Se artikkelen om intervaller for det. Eller gå rett på [[http://elgitar.com/guitar-interval-trainer/|intervall-trening]].
-Det er litt med forholdet mellom musikalsk gehør og hørelære, som mellom språk og grammatikk. Språkøret kan du øve opp på samme måte som barn lærer seg å snakke, lytte og gjenta. Og med et ypperlig språkøre kan du klare deg uten grammatikk, men grammatikken kan være et nyttig støttefag og skape større klarhet og bevissthet slik at du bedre kan takle og snakke med andre om tingene, som Wes Montgomery i denne videoen (Se fra 14:25):
+Og det å synge først, og så sjekke på instrumentet ditt det er noe du kan gjøre også med akkorder og skalaer. Et kjempetips der er å ta for deg akkordfølger og så synge akkordtonene mens du spiller. En akkordfølge som | C | F | G7 | Am | der har akkordene følgende toner:
+^ AKKORDFØLGE ^ C ^ F ^ G ^ Am |
+^ Grunntonen  | c | f | g | a |
+^ Tersen      | e | a | b | c |
+^ Kvinten     | g | c | d | e |
-<html><iframe width="640" height="360" src="https://www.youtube.com/embed/4Dccju4gUfg" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></html>
+En annen måte er å relatere intervaller til noe du allerede kan.
-En begynner gjerne ved å høre forskjellene på lyden av forskjellige [[gripebrettet:intervaller|intervaller]], som liten og stor kvint og kvart, liten og stor ters, oktav, liten og stor sekund, liten og stor septim osv. Og så kan man gå over på treklanger, og synge treklangenes toner, bestemme om det er dur- og moll, forminsket, ren eller forstørret kvint, om akkorden er i grunnstilling eller i første og andre omvending osv.
+En måte kan være å relatere ethvert intervall til durskalaen. Alle kan jo synge durskalaen, do-re-mi... ved å lage deg små melodier som du synger fra intervallet og opp til oktaven i durskalaen, eller ned til grunntonen.
+Her er ett eksempel på hvordan du kan synge intervallet stor septim opp til oktaven:
+{{ ::gehor-stor-septim-relativt-til-skala.mp3 |Relatere intervaller til skala - eksempel stor septim}}
+En annen måte å relatere intervaller til noe kjent er å koble dem til melodier du allerede kjenner. Eller melodier du selv lager deg.
+Det er også massevis av annen programvare, apper og guider ute på nettet.
+Deretter går man over til enkle akkorder, treklanger. og synge treklangenes toner, bestemme om det er dur- og moll, forminsket, ren eller forstørret kvint, om akkorden er i grunnstilling eller i første og andre omvending osv.
 Videre kan man gå over på skala og tonearter om de går dur eller moll osv.