| Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon Neste revisjon | Forrige revisjon Neste revisjonBegge sider neste revisjon |
| oretrening [d.m.Y H:i] – admin | oretrening [d.m.Y H:i] – admin |
|---|
| ====== Øretrening ====== | ====== Hørelære ====== |
| Øretrening, hørelære, gehørstrening, gjenkjennelse av rytmer, toner og harmonier. Det vil si å kunne gjenkjenne, sammenligne, identifisere og uttrykke [[gripebrettet:intervaller|intervaller]], [[akkorder:akkorder|akkorder]], [[skala|skalaer]], [[akkorder:akkordprogresjon|akkordprogresjoner]] og [[gripebrettet:kadenser|kadenser]], bestemmer tonekjønn i musikkstykker (dur/moll), diktere melodier, avgjøre akkordtyper, gjengi rytmemønstre etc... | Hørelære består av forskjellige praktiske teknikker for å øve opp det musikalsk gehøret, evnen til å gjenkjennelse av intervaller, rytmer og harmonier. Det vil si å ikke bare høre men også kunne identifisere forhold mellom [[gripebrettet:intervaller|intervalltyper]] og [[skala|skalatyper]], [[akkorder:akkorder|akkortyper]], harmoniske forløp, akkordfølger eller [[akkorder:akkordprogresjon|akkordprogresjoner]] eller [[gripebrettet:kadenser|kadenser]], bestemmer tonekjønn i musikkstykker (dur/moll), diktere melodier, gjengi rytmemønstre etc... |
| |
| Det er i dag en masse programvare tilgjengelig for å trene opp gehøret for datamaskiner, smarttelefoner osv. Det er en stor fordel. | Mao, at du ikke bare hører for eksempel at en durakkord og en mollakkord, som <html><span class="chord" chord="x0222x">A</span> og <span class="chord" chord="x0221x">Am</span></html>, låter forskjellig. Men at du kan gjenkjenne dem, på den måten at du spontant kan høre & slå fast at den ene av dem er går i dur og den andre går i moll. |
| |
| Man skiller mellom | Det er ikke noe krav at du skal høre at det er A og Am. For da snakker vi om **absolutt gehør** <lang en>perfect pitch</lang>. Og det er det bare noen ytterst få av oss som har. Noen sier det er en evne som bare 1 av 10 000 av oss har, og at det er noe spedbarn kan lære, i de to første leveåra av et barns liv, der barnets hjerne ennå er forberedt på å kunne gjenkjenne forskjellen på fonemer i språket. Fonemer er de minste lydelementer som et språk er sammensatt av, og som kan endre betydningen av ord. Sånn at hvis alle verdens språk til sammen hadde for eksempel 600 fonemer, og ditt eget morsmål bare har 40, så er det jo overkill av hjernekapasitet å prioritere å bevare evnen til å gjenkjenne alle verdens fonemer, sålenge beherskelse av ditt språk ikke krever gjenkjennelse av forskjellen på andre enn de 40 lydesegmentene du har i språket ditt. Men det er omdiskutert om det er mulig etter denne alderen å øve opp absolutt gehør (se //Rick Beato// sin videoer om temaet: Først en om hans sønn som har absolutt gehør <lang en>[[https://youtu.be/GoIofNSgeHs|The Story Behind Dylan's Music Training]]</lang> og så //Beato// sine argumenter om <lang en>[[https://www.youtube.com/watch?v=816VLQNdPMM|Why Adults Can't Develop Perfect Pitch]]</lang>). |
| * Absolutt gehør - evnen til å identifisere en gitt tonehøyde eller også angi notenavn på en tone, uten noen referansetone. Folk som har absolutt gehør vil umiddelbart gjenkjenne en C som en C. Det er et kontroversielt spørsmål om det er mulig å øve inn absolutt gehør. | |
| * Relativt gehør - evne til å gjenkjenne en gitt tones avstand (intervall) til en referansetone. Relativt gehør er det mulig å øve seg opp til å gjenkjenne, og det er det gehørstrening i sin kjerne går ut på. | |
| |
| Hørelære er kanskje det viktigste du har med deg i verktøyboksen som musikant. | Så de som har absolutt gehør kan da spontant høre at denne tonen er en C, eller at denne akkord er en Csus4, uten å først å måtte relatere det til noen referansetone. Mens vi andre bare kan slå fast sånt etter å ha fått høre en referansetone, som vi kan relatere til. Og det kalles <<relativt gehør>> (engelsk: <lang en>relative pitch</lang>). Når vi så hører en ny tone, så kan vi relatere det til den vi har fått opplysning om. Vi kan høre om det er den samme tonen. Eller vi kan ved å synge skalaen opp eller ned til en annen tone, dermed slå fast hvilken tone vi da fikk høre. |
| |
| På gitar gjelder det da å skape sterke koblinger mellom mellom øre, fingre og lyden, sånn at du kan spille det du hører. | **relativt gehør** - er evnen til å identifisere en gitt note ved å sammenligne med en referansenote. Faget hørelære dreier seg om det relative gehøret. Og for gitarister vil det da si å bygge opp forbindelser mellom øret, fingre og lyden fra instrumentet, slik at du kan uttrykke deg og spille det du hører på instrumentet ditt, og slik at øret kan guide deg. |
| |
| Aller viktigst er det å høre forskjeller på dur og moll og på andre [[gripebrettet:intervaller|intervaller]], som liten og stor sekund, liten og stor septim, liten og stor kvint og kvart osv. | |
| |
| Og det gjelder å kunne høre om en akkord eller skala går i dur eller moll. Høre at dette er en mollskala og dette er en durskala. I en gitt akkordprogresjon høre hva som er dominant-akkorden og hva som er tonika-akkorden. Høre at dette er en durskala med forstørret kvart og liten septim (såkalt <<overtoneskala>>); at dette høres ut som en durskala med liten septim (også kalt <<miksolydisk>> skala); dette er lyden av en durskalaen med den forskjell at stor ters er byttet ut med en liten ters (også kalt <<melodisk moll>>); eller dette er skala med bare heltonetrinn (en såkalt <<heltoneskala>>); jeg hører lyden av et tritonus-intervall i denne akkorden og at det er en dominant-akkord. Eller, bassgangen i denne akkordprogresjonen har jeg hørt før, det er blues-progresjon med opp-jazza akkorder. | |
| |
| Og alt slikt ved gjenkjennelse. Altså, ved å øve seg på å kjenne igjen lyden, hvordan lyden av bestemte intervaller, akkorder, skalaer og akkordprogresjon høres ut. | Det er litt med forholdet mellom musikalsk gehør og hørelære, som mellom språk og grammatikk. Språkøret kan du øve opp på samme måte som barn lærer seg å snakke, lytte og gjenta. Og med et ypperlig språkøre kan du klare deg uten grammatikk, men grammatikken kan være et nyttig støttefag og skape større klarhet og bevissthet slik at du bedre kan takle og snakke med andre om tingene, som Wes Montgomery i denne videoen (Se fra 14:25): |
| | |
| | <html><iframe width="640" height="360" src="https://www.youtube.com/embed/4Dccju4gUfg" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></html> |
| | |
| | En begynner gjerne ved å høre forskjellene på lyden av forskjellige [[gripebrettet:intervaller|intervaller]], som liten og stor kvint og kvart, liten og stor ters, oktav, liten og stor sekund, liten og stor septim osv. Og så kan man gå over på treklanger, og synge treklangenes toner, bestemme om det er dur- og moll, forminsket, ren eller forstørret kvint, om akkorden er i grunnstilling eller i første og andre omvending osv. |
| | |
| | Videre kan man gå over på skala og tonearter om de går dur eller moll osv. |
| | |
| | Neste etappe kan være å prøve seg på å høre forskjellen på og identifisere forskjellige akkordprogresjoner, og da er det jo særlig viktig å høre hva som er dominant-akkorden og hva som er tonika-akkorden. En dominant septimakkord inneholder for eksempel et tritonus-intervall. Og her kan man jo da hjelpe seg med bassgangen i forskjellige akkordprogresjoner, høre etter hva som er grunntonen, grunntonefølelse, synge lyden av treklangen fra grunntonen og om den er i dur eller moll. Høre etter ledetonespenning. Tunge og lette takter, opptakt. |
| | |
| | Så kan man gå over på lyden av forskjellige typer skalaer. Og da går det jo da ut på å høre om tersen er liten eller stor, om om kvarten er forstørret, om det er liten eller stor septim osv. Du har for eksempel forskjellige mollskalaer (vanlig moll, melodisk moll og harmonisk moll).<<melodisk moll>>). Og du har heltoneskalaen som man bør kunne synge og spill opp og ned, og opp og ned i terser. Så har du overtoneskalaen, eller den såkalte naturtonerekka, som det også er nyttig å ha med seg. Den høres ut som en durskala med forstørret kvart og liten septim. |
| | |
| | Så har du rytme, noterverdier, taktarter osv. |
| | |
| | Så det dreier seg da om å kjenne igjen, uten å behøve å tenke etter, lyden av alskens toneforhold, musikalske elementer og strukturer. |
| | |
| | Det beste i dag er vel da å bruke det du kan finne av apper for datamaskiner og smarttelefoner for å trene opp gehøret. |
| |
| <box round orange 98%|Noen spørsmål til ettertanke> | <box round orange 98%|Noen spørsmål til ettertanke> |
| Spill brutte treklanger eller arpeggioer av treklanger i dur og moll, og hør forskjellen. Og spill akkordtonene i alskens forskjellige rekkefølger. | Spill brutte treklanger eller arpeggioer av treklanger i dur og moll, og hør forskjellen. Og spill akkordtonene i alskens forskjellige rekkefølger. |
| |
| Her er en begynnelse: | Her er en begynnelse (hver treklang spilles to ganger, før du går over på neste omvending): |
| | |
| [{{:akkorder:brutte-dur-moll-treklanger.png?nolink|Brutte treklanger utfra to forskjellige arpeggioer for akkordene C og Cm}}] | |
| |
| | {{:akkorder:brutte-dur-moll-treklanger640.png?nolink|Brutte treklanger utfra to forskjellige arpeggioer for akkordene C og Cm}} |
| |
| |