Forskjeller
Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.
Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon Neste revisjon | Forrige revisjon Neste revisjonBegge sider neste revisjon | ||
oretrening [d.m.Y H:i] – admin | oretrening [d.m.Y H:i] – admin | ||
---|---|---|---|
Linje 1: | Linje 1: | ||
- | ====== | + | ====== |
- | Øretrening, hørelære, gehørstrening, | + | Hørelære består av forskjellige praktiske teknikker for å øve opp det musikalsk gehøret, det å kunne gjenkjenne musikkens byggesteiner som intervaller, rytmer og harmonier |
- | Det er i dag en masse programvare tilgjengelig for å trene opp gehøret for datamaskiner, smarttelefoner osv. Det er en stor fordel. | + | Mao, at du du ikke bare kan høre at en durakkord og en mollakkord - som < |
- | Man skiller mellom | + | Og det er nok å kunne høre og slå fast at den ene er dur og andre er moll. Det er ikke noe krav at du uten videre skal høre og slå fast at det er en A og Am. For da snakker vi om **absolutt gehør** < |
- | * Absolutt gehør - evnen til å identifisere en gitt tonehøyde eller også angi notenavn på en tone, uten noen referansetone. Folk som har absolutt gehør | + | |
- | * Relativt gehør - evne til å gjenkjenne en gitt tones avstand (intervall) til en referansetone. Relativt gehør | + | |
- | Hørelære er kanskje det viktigste du har med deg i verktøyboksen | + | Men de som da har absolutt gehør de kan jo da spontant høre at en gitt tone er en C for eksempel, eller at en gitt akkord er en Csus4. Vi andre må nøye oss med å kunne lære oss å slå sånt fast sånt først etter å ha fått høre en referansetone, |
- | På gitar gjelder det da å skape sterke koblinger mellom mellom øre, fingre | + | Altså hvis du får høre at en tone er en C, og du så høre en den samme tonen spilt en gang til, så kan du slå fast at det er en C. Vi relatere det til noe vi allerede har hørt. Vi kan høre om det er den samme tonen eller ikke. Eller hvis det er en annen tone, så kan vi synge skalaen opp eller ned fra C og til den nye tonen, og deretter slå fast hvilken tone det er. |
- | Aller viktigst | + | Så **relativt gehør** - er da det å identifisere en gitt note ved å sammenligne med en referansenote. Faget hørelære dreier seg om det relative gehøret. Og for gitarister vil det da si å bygge opp forbindelser mellom øret, fingre |
- | Og det gjelder å kunne høre om en akkord eller skala går i dur eller moll. Høre at dette er en mollskala og dette er en durskala. I en gitt akkordprogresjon høre hva som er dominant-akkorden og hva som er tonika-akkorden. Høre at dette er en durskala med forstørret kvart og liten septim (såkalt << | + | En begynner gjerne med [[gripebrettet: |
- | Og alt slikt ved gjenkjennelse. Altså, ved å øve seg på å kjenne igjen lyden, | + | Og det å synge først, og så sjekke på instrumentet ditt det er noe du kan gjøre også med akkorder og skalaer. Et kjempetips der er å ta for deg akkordfølger og så synge akkordtonene mens du spiller. En akkordfølge som | C | F | G7 | Am | der har akkordene følgende toner: |
+ | ^ AKKORDFØLGE ^ C ^ F ^ G ^ Am | | ||
+ | ^ Grunntonen | ||
+ | ^ Tersen | ||
+ | ^ Kvinten | ||
+ | |||
+ | En annen måte er å relatere intervaller til noe du allerede kan. | ||
+ | |||
+ | En måte kan være å relatere ethvert intervall til durskalaen. Alle kan jo synge durskalaen, do-re-mi... | ||
+ | |||
+ | Her er ett eksempel på hvordan du kan synge intervallet stor septim opp til oktaven: | ||
+ | |||
+ | {{ :: | ||
+ | |||
+ | En annen måte å relatere intervaller til noe kjent er å koble dem til melodier du allerede kjenner. Eller melodier du selv lager deg. | ||
+ | |||
+ | Det er også massevis av annen programvare, | ||
+ | |||
+ | Deretter går man over til enkle akkorder, treklanger. og synge treklangenes toner, bestemme om det er dur- og moll, forminsket, ren eller forstørret kvint, om akkorden er i grunnstilling eller i første og andre omvending osv. | ||
+ | |||
+ | Videre kan man gå over på skala og tonearter om de går dur eller moll osv. | ||
+ | |||
+ | Neste etappe kan være å prøve | ||
+ | |||
+ | Så kan man gå over på lyden av forskjellige typer skalaer. Og da går det jo da ut på å høre om tersen er liten eller stor, om om kvarten er forstørret, om det er liten eller stor septim osv. Du har for eksempel forskjellige mollskalaer (vanlig moll, melodisk moll og harmonisk moll).<< | ||
+ | |||
+ | Så har du rytme, noterverdier, | ||
+ | |||
+ | Så det dreier seg da om å kjenne igjen, uten å behøve å tenke etter, lyden av alskens toneforhold, | ||
+ | |||
+ | Det beste i dag er vel da å bruke det du kan finne av apper for datamaskiner og smarttelefoner for å trene opp gehøret. | ||
<box round orange 98%|Noen spørsmål til ettertanke> | <box round orange 98%|Noen spørsmål til ettertanke> | ||
Linje 34: | Linje 62: | ||
</ | </ | ||
- | ===== Tips om et par metoder for å oppøve gehøret ditt ===== | + | ===== Tips: metoder for å oppøving av gehør |
- | ==== Syng strofe og spill den på instrumentet ditt ==== | + | ==== Begynn med å gjenkjenne intervaller melodisk |
- | Du kan øve opp gehøret ved å synge, nynne eller plystre | + | Det finnes mange programmer for å sammenligne par av intervall, eller identifisere intervaller på nettet. Her finner du alt fra enkle online apper som [[http:// |
+ | til mer avanserte programmer som [[http:// | ||
+ | |||
+ | Det kan imidlertid være en fordel | ||
+ | |||
+ | En metode er i så måte å forbinde intervaller med kjente sanger. På nettstedet til [[http:// | ||
+ | |||
+ | En annen måte er å prøve å se hvordan et intervall passer med trinnene i en skala, durskalaen for eksempel. | ||
+ | |||
+ | ==== Intervaller harmonisk ==== | ||
+ | |||
+ | Vanskeligere er det å identifisere intervaller når du hører tonene samtidig. Hvis du ikke har en venn du kan øve med, finnes det igjen masse programvare på nettet. Online finner du for eksempel [[http:// | ||
+ | |||
+ | |||
+ | ==== Diktere melodier ==== | ||
+ | |||
+ | Syng strofe og spill den på instrumentet ditt. | ||
+ | |||
+ | Velg en tone på instrumentet ditt. Syng, nynne eller plystre | ||
Se online [[http:// | Se online [[http:// | ||
+ | Et annet for de litt viderekomne er [[http:// | ||
+ | |||
+ | Du kan i denne sammenhengen også prøve deg på arpeggioer, skalasekvenser og skalaer, og spille dem alle mulige forskjellige steder på gitarhalsen. | ||
+ | |||
+ | ==== Bestem dur og moll i brutte treklanger ==== | ||
+ | |||
+ | Spill brutte treklanger eller arpeggioer av treklanger i dur og moll, og hør forskjellen. Og spill akkordtonene i alskens forskjellige rekkefølger. | ||
+ | |||
+ | Her er en begynnelse (hver treklang spilles to ganger, før du går over på neste omvending): | ||
+ | |||
+ | {{: | ||
+ | |||
+ | |||
+ | ==== Syng akkordtonene i akkordprogresjon ==== | ||
- | ==== Syng akkordtoner i akkordprogresjon | + | En gode metode for akkordprogresjon, er å spille akkordene og samtidig synge akkordtonene, |
- | En annen gode metode for å gjenkjenne akkordprogresjon, | + | For eksempel |
| | ||
Linje 89: | Linje 149: | ||
- | Du kan da spille igjennom alle mulige slags akkordprogresjoner, | + | Du kan da spille igjennom alle mulige slags akkordprogresjoner |
Her er et eksempel på en annen, 2-5-1-progresjonen i C-dur: | Her er et eksempel på en annen, 2-5-1-progresjonen i C-dur: |