mollskalaen

Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

Lenk til denne sammenligningen

Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon
Neste revisjon		 Forrige revisjon
mollskalaen [d.m.Y H:i] – adminmollskalaen [d.m.Y H:i] (nåværende versjon) – admin
Linje 1: Linje 1:
-====== Mollskalaen ====== +====== Mollskalaer ====== 
-<box 400px right|3 forskjellige mollskalaer definert>Skill mellom mollskalaen (naturlig moll) og de to andre mollskalaene, harmoniske moll og melodiske moll (stigende). Her er forskjellen på dem i de intervaller som definerer dem: +{{ ::mollskalaer_a-moll_a-harmonisk-moll_a-melodisk-moll_a-dorisk_a-pentaton_a-blues.png?nolink|}}
-^Moll, aiolisk, naturlig moll, (også melodisk moll synkende) | 1 | | 2 | b3 | | 4 | | 5 | ♭6 |   |♭7 |   | +
-^Melodisk moll (stigende) | 1 | | 2 | ♭3 | | 4 | | 5 |    | 6 |   | 7 | +
-^harmoniske mollskalaen | 1 | | 2 | ♭3 | | 4 | | 5 | ♭6 |   |   | 7 | +
-</box>+
  
-Uttrykket <<mollskalaen>> kan være litt forvirrende, fordi det finnes tre vanlige mollskalaer, og også på grunn av en flertydighet ved at uttrykket melodisk moll brukes i navnet på to av dem.+Det som skiller mollskalaer fra skalaer som ikke er i moll, er den lille tersen (♭3). Alle skalaer som har en ♭3 er en mollskala. 
  
-Det vi tenker på når vi sier mollskalaen er det som også kalles <<naturlig moll>>, <<aiolisk moll>>, eller til og med melodisk moll synkende. De to andre mollskalaene er <<[[harmonisk moll]]>> og <<[[melodisk moll]] stigende>> (også kalt <<jazzmoll>>). +Men med mollskalaer tenker vi gjerne på de tre mollskalaene ren moll, <<[[harmonisk moll]]>> og <<[[melodisk moll]] stigende>>.
  
-Mollskalaen, den naturlige mollskalaen, er hentet direkte fra sjette skalatrinn i durskalaen, slik at for eksempel A-moll skalaen har de samme tonene som C-durskalaen. A er sjette skalatrinn i C-durskalaen. +Ren moll er det vi vanligvis tenker på som mollskalaen. Sett i forhold til durskalaen har ren moll senket ters (♭3), sekst(♭6) og septim (♭7). 
 + 
 +Ren moll er det vi også kaller <<naturlig moll>>, <<aiolisk moll>>, eller til og med melodisk moll synkende.  
 + 
 +Melodisk moll stigende kalles også <<jazzmoll>>).  
 + 
 +Du har også endel andre skalaer med liten ters, som dorisk, pentatonisk moll, blues-skalaen, alterert skala  etc. 
 + 
 +Skalaer kan så defineres ved skalatonenes avstand til grunntonen og ved avstanden mellom skalatonene. Det kan også være nyttig å analysere (diatoniske) skalaer i de <<tetrakorder>> de er sammensatt av. 
 + 
 +Først skalatonenes intervallavstand fra grunntonen: 
 + 
 +^ Skala ^ avstand fra grunntonen ||||||||||||| 
 +^Moll; aiolisk; naturlig moll; melodisk moll synkende (Cm7)  | 1 | | 2 | ♭3 | | 4 | | 5 | ♭6 |   |♭7 |   | 
 +^Harmoniske mollskalaen (CmMaj7)  | 1 | | 2 | ♭3 | | 4 | | 5 | ♭6 |   |   | 7 | 
 +^Melodisk moll (stigende); jazzmoll (CmMaj7)  | 1 | | 2 | ♭3 | | 4 | | 5 |    | 6 |   | 7 | 
 +^Dorisk (Dm7)     | 1 | | 2 | ♭3 | | 4 |     | 5 |    | 6 | ♭7 |  | 
 +^Pentatonisk moll | 1 | |   | ♭3 | | 4 |     | 5 |    |   | ♭7 |  | 
 +^Blues            | 1 | |   | ♭3 | | 4 | ♭5  | 5 |    |   | ♭7 |  | 
 +^Durskalaen       | 1 | | 2 |   | 3 | 4 |    | 5 |    | 6  |   | 7 | 
 + 
 +Avstanden mellom skalaens toner er for de diatoniske skalaene. tallene her betyr antall haltoner. Mellom tetrakorder er det enten en halvtone eller en heltone.  
 + 
 +^ Skala ^ avst. mellom skalatonene | Tetrakorder | 
 +^Moll (aiolisk)   | 2122122  | 212 + 2 + 122 | 
 +^Harmonisk moll   | 2122131  | 212 + 2 + 131 | 
 +^Melodisk moll    | 2122221  | 212 + 2 + 221 | 
 +^Dorisk           | 2122212  | 212 + 2 + 212 | 
 +^Pentatonisk moll | 32232    | | 
 +^Blues            | 321132   | | 
 + 
 +Merk at for de diatoniske mollskalaene vi nevner her, så begynner alle skalaene med samme tetrakord (212), og merk at skillenoten mellom tetrakordene er en heltone -dvs. de fem første skalatonene er like for alle. De diatoniske mollskalaene er sammensatt av fire forskjellige tetrakorder. 212, 122, 221, 131.     
 + 
 +Tetrakordene i A-mollskalaen for eksempel, har følgende tetrakorder:  
 +   toner:               A-B-C-D-E-F-G-A 
 +   avstand:              2 2 1   1 2 2 
 +   mellom tetrakordene:        2 
 + 
 +Det å analysere i tetrakorder kan være nyttig for å finne fram til hvordan du skal fingre en skala. Det samme mønstret gjentar seg over hele gitarens gripebrett. 
 + 
 +{{:c-moll_tetrakorder.png|To tetrakorder i mollskalaen danner fire mønstre.}} 
 + 
 + 
 + 
 +===== Mollskalaer på gitarhalsen ===== 
 + 
 +Spill og syng de forskjellige skalaene fra grunntonen og opp septimen og ned til grunntonen igjen, og hør hva som er likt og forskjellig mellom skalaene.   
 + 
 +{{:c-moll-aiolisk.png|C-mollskalaen på gitar}} 
 + 
 +{{:c-harmonisk_moll_gitar.png|C-moll harmonisk skala på gitar}} 
 + 
 +{{:c-melodisk-moll_skala_gitar.png|C melodisk moll på gitarhalsen}} 
 + 
 +{{:d-dorisk_gitar.png|D dorisk på gitar}} 
 + 
 +{{:c-mollpentaton_skala_gitar.png|C pentatonisk moll på gitarhalsen}} 
 + 
 +{{:c-blues.png|bluesskalaen i C på gitar}}] 
 +<html><br / clear=all></html> 
 + 
 +Spill over hele gripebrettet, og prøve å bruke samme fingre på samme trinn.  
 + 
 +Andre øvelser er å spille terser opp og ned. Eller spill fra grunntonen og opp til nonen, og tersvis ned igjen. Men vent med å spille i to oktaver til du har gjennomført skala-quizen nedenfor. 
 + 
 +Dorisk finner du ved å spille durskalaen fra <wrap hi>andre</wrap> trinn i skalaen - i c-dur blir det fra d. 
 + 
 +Vanlig moll er hentet fra <wrap hi>sjette</wrap> skalatrinn i durskalaen. Sjette trinn i C-dur (C-D-E-F-G-<wrap hi>A</wrap>-H-C) er A. Så begynner du å spille C-durskalaen fra sjette skalatrinn, får du altså A-moll.  
 + 
 +A-mollskalaen har de samme tonene og de samme faste fortegn som C-durskalaen.
  
    1 2 3 4 5 6 7    1 2 3 4 5 6 7
Linje 99: Linje 164:
 ^1|♭2^2^♭3|3^4|♭5^5^♭6|6^♭7|7^1|♭2^2^♭3|3^4|♭5^5^♭6|6^♭7|7| ^1|♭2^2^♭3|3^4|♭5^5^♭6|6^♭7|7^1|♭2^2^♭3|3^4|♭5^5^♭6|6^♭7|7|
  
 +
 +==== Skala-Quiz ====
 +Her kan du teste deg selv. Nedenfor finner du tilfeldig ordnede skalabokser med skalaer i C-dur, C harmoniske moll, C jazzmoll (også kalt melodisk moll) og C dorisk. Finn ut hvilke skala det i ethvert tilfelle er tale om, bare ved å spille dem og høre dem. 
 +
 +<imgcaption quiz1|Hvilke skalaer er dette? Durskala, mollskala, harmonisk moll, melodisk moll og dorisk skala?>{{:gripebrettet:hvilken-skala-moll-random-quiz.png?nolink|}}</imgcaption>
 +
 +
 +<hidden ...klikk for hint om likheter og forskjeller>
 +Har de fire mollskalaene alle en liten ters på tredje trinn (b3)?
 +
 +Er de fem første tonen (1, 2, b3, 4 og 5) felles for de fire mollskalaene?
 +
 +Er det andre ting som er felles for to eller flere av dem?
 +
 +Hva er det karakteristiske intervallet for skalaene moll, harmonisk moll, melodisk moll og dorisk?
 +
 +Hvis det blir for vanskelig, sjekk med definisjonene av skalaene over for noen, og prøv deg fram helt til du klarer å kjenne dem igjen uten problem, eller ...</hidden>
 +<hidden ...klikk her for hint om skalaenes intervaller>
 +Fargede skalatrinn: 
 +{{:gripebrettet:hvilken-skala-moll-random-quiz-hint.png?nolink|}}
 +</hidden>
 +<hidden ...klikk her for flere hint>
 +Noen skalaer identifisert:
 +{{:gripebrettet:hvilken-skala-moll-random-quiz-hint2.png?nolink|}}
 +</hidden>
  
  
Linje 180: Linje 270:
 <!-- ++End Video Bar Wizard Generated Code++ --> <!-- ++End Video Bar Wizard Generated Code++ -->
 </html> </html>
- 
- 
-<box 100% round|Fra Wikipedia, den frie encyklopedi> 
-<php> 
- 
-$default_title = 'Moll';  
-$sourceurl = 'http://no.wikipedia.org/wiki/'; # URL syntax. 
- 
-$pathfromroot = substr( $_SERVER['REQUEST_URI'], 0, strpos( $_SERVER['REQUEST_URI'], "?" ) ); 
- 
-$title_wiki = $_GET['title']; 
- 
- if ($title_wiki == "") { $title_wiki = $default_title; } 
- 
-$nicetitle = str_replace( "_", " ", stripslashes( $title_wiki ) ); 
- 
-function callback( $buffer ) { 
- 
-         global $nicetitle; 
- 
-         global $title_wiki; 
- 
-         global $sourceurl; 
- 
-         # Separate the article content 
- 
-           $buffer = substr( $buffer, strpos( $buffer, '<!-- start content -->' ) ); 
- 
-           $buffer = substr( $buffer, 0, strpos( $buffer, '<div class="printfooter">' ) ); 
- 
-         # Replace relative links (use another wiki server) 
- 
-         #          $buffer = str_replace( '"/w/skin', '"http://no.wikipedia.org/w/skin', $buffer ); 
- 
-         #          $buffer = str_replace( '"/skins', '"http://no.wikipedia.org/skins', $buffer ); 
- 
-         # Replace relative links (use this server) 
- 
-         # $buffer = str_replace( '"/wiki/', '"' . $pathfromroot . 'tankefeil.php?title=', $buffer ); 
- 
-$buffer = str_replace( '"/wiki/', '"' . 'http://no.wikipedia.org/wiki/', $buffer ); 
- 
-         # Remove edit links 
- 
-           $buffer = str_replace( ">edit<", "><", $buffer ); 
- 
-           $buffer = str_replace( "[<", "<", $buffer ); 
- 
-           $buffer = str_replace( ">]", ">", $buffer ); 
- 
-         $buffer = str_replace( 'href="/w/index.php?', 'target="_blank" href="http://no.wikipedia.org/w/index.php?', $buffer ); # These are typically links to non-existent pages, so the Wikipedia edit page has to open. 
- 
-        $buffer = str_replace( "<p style=\"margin: 0.5em 0 0; text-align: center;  font-size: 125%; line-height: 1.3\">Welcome to <a href=\"tankefeil.php?title=Wikipedia\" title=\"Wikipedia\">Wikipedia</a>, the free encyclopedia that <a href=\"tankefeil.php?title=Wikipedia:Introduction\" title=\"Wikipedia:Introduction\">anyone&#160;can&#160;edit</a>.</p>", "", $buffer ); 
- 
- 
-         if ( $buffer <> '' ) { 
- 
-              $buffer = ' ' . $buffer; 
- 
-            } else { 
- 
-              $buffer = 'Konsulter wikipedia-artikkelen <a target="_blank" rel="nofollow" href="http://no.wikipedia.org/wiki/Moll">Moll</a>.'; 
- 
-            } 
- 
-         return $buffer; 
- 
-       } 
- 
- 
-# Your page header comes here...' 
- 
- 
-ob_start("callback"); 
- 
-include $sourceurl . $title_wiki; 
- 
-ob_end_flush(); 
- 
- 
-# Your page footer comes here...' 
- 
-</php> 
-</box> 
  • mollskalaen.txt
  • Sist endret: 10 år siden
  • av admin