Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

--- mollskalaen [d.m.Y H:i] – admin
+++ mollskalaen [d.m.Y H:i] – admin
@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-====== Mollskalaen ======
+====== Mollskalaer ======
-<box 400px right|3 forskjellige mollskalaer definert>Skill mellom mollskalaen (naturlig moll) og de to andre mollskalaene, harmoniske moll og melodiske moll (stigende). Her er forskjellen på dem i de intervaller som definerer dem:
+{{ ::mollskalaer_a-moll_a-harmonisk-moll_a-melodisk-moll_a-dorisk_a-pentaton_a-blues.png?nolink|}}
-^Moll, aiolisk, naturlig moll, (også melodisk moll synkende) | 1 | | 2 | b3 | | 4 | | 5 | ♭6 |   |♭7 |   |
-^Melodisk moll (stigende) | 1 | | 2 | ♭3 | | 4 | | 5 |    | 6 |   | 7 |
-^harmoniske mollskalaen | 1 | | 2 | ♭3 | | 4 | | 5 | ♭6 |   |   | 7 |
-</box>
-Uttrykket <<mollskalaen>> kan være litt forvirrende, fordi det finnes tre vanlige mollskalaer, og også på grunn av en flertydighet ved at uttrykket melodisk moll brukes i navnet på to av dem.
+Det som skiller mollskalaer fra skalaer som ikke er i moll, er den lille tersen (♭3). Alle skalaer som har en ♭3 er en mollskala.
-Det vi tenker på når vi sier mollskalaen er det som også kalles <<naturlig moll>>, <<aiolisk moll>>, eller til og med melodisk moll synkende. De to andre mollskalaene er <<[[harmonisk moll]]>> og <<[[melodisk moll]] stigende>> (også kalt <<jazzmoll>>).
+Men med mollskalaer tenker vi gjerne på de tre mollskalaene ren moll, <<[[harmonisk moll]]>> og <<[[melodisk moll]] stigende>>.
-Mollskalaen, den naturlige mollskalaen, er hentet direkte fra sjette skalatrinn i durskalaen, slik at for eksempel A-moll skalaen har de samme tonene som C-durskalaen. A er sjette skalatrinn i C-durskalaen.
+Ren moll er det vi vanligvis tenker på som mollskalaen. Sett i forhold til durskalaen har ren moll senket ters (♭3), sekst(♭6) og septim (♭7).
+Ren moll er det vi også kaller <<naturlig moll>>, <<aiolisk moll>>, eller til og med melodisk moll synkende.
+Melodisk moll stigende kalles også <<jazzmoll>>).
+Du har også endel andre skalaer med liten ters, som dorisk, pentatonisk moll, blues-skalaen, alterert skala  etc.
+Skalaer kan så defineres ved skalatonenes avstand til grunntonen og ved avstanden mellom skalatonene. Det kan også være nyttig å analysere (diatoniske) skalaer i de <<tetrakorder>> de er sammensatt av.
+Først skalatonenes intervallavstand fra grunntonen:
+^ Skala ^ avstand fra grunntonen |||||||||||||
+^Moll; aiolisk; naturlig moll; melodisk moll synkende (Cm7)  | 1 | | 2 | ♭3 | | 4 | | 5 | ♭6 |   |♭7 |   |
+^Harmoniske mollskalaen (CmMaj7)  | 1 | | 2 | ♭3 | | 4 | | 5 | ♭6 |   |   | 7 |
+^Melodisk moll (stigende); jazzmoll (CmMaj7)  | 1 | | 2 | ♭3 | | 4 | | 5 |    | 6 |   | 7 |
+^Dorisk (Dm7)     | 1 | | 2 | ♭3 | | 4 |     | 5 |    | 6 | ♭7 |  |
+^Pentatonisk moll | 1 | |   | ♭3 | | 4 |     | 5 |    |   | ♭7 |  |
+^Blues            | 1 | |   | ♭3 | | 4 | ♭5  | 5 |    |   | ♭7 |  |
+^Durskalaen       | 1 | | 2 |   | 3 | 4 |    | 5 |    | 6  |   | 7 |
+Avstanden mellom skalaens toner er for de diatoniske skalaene. tallene her betyr antall haltoner. Mellom tetrakorder er det enten en halvtone eller en heltone.
+^ Skala ^ avst. mellom skalatonene | Tetrakorder |
+^Moll (aiolisk)   | 2122122  | 212 + 2 + 122 |
+^Harmonisk moll   | 2122131  | 212 + 2 + 131 |
+^Melodisk moll    | 2122221  | 212 + 2 + 221 |
+^Dorisk           | 2122212  | 212 + 2 + 212 |
+^Pentatonisk moll | 32232    | |
+^Blues            | 321132   | |
+Merk at for de diatoniske mollskalaene vi nevner her, så begynner alle skalaene med samme tetrakord (212), og merk at skillenoten mellom tetrakordene er en heltone -dvs. de fem første skalatonene er like for alle. De diatoniske mollskalaene er sammensatt av fire forskjellige tetrakorder. 212, 122, 221, 131.
+Tetrakordene i A-mollskalaen for eksempel, har følgende tetrakorder:
+   toner:               A-B-C-D-E-F-G-A
+   avstand:              2 2 1   1 2 2
+   mellom tetrakordene:        2
+Det å analysere i tetrakorder kan være nyttig for å finne fram til hvordan du skal fingre en skala. Det samme mønstret gjentar seg over hele gitarens gripebrett.
+{{:c-moll_tetrakorder.png|To tetrakorder i mollskalaen danner fire mønstre.}}
+===== Mollskalaer på gitarhalsen =====
+Spill og syng de forskjellige skalaene fra grunntonen og opp septimen og ned til grunntonen igjen, og hør hva som er likt og forskjellig mellom skalaene.
+{{:c-moll-aiolisk.png|C-mollskalaen på gitar}}
+{{:c-harmonisk_moll_gitar.png|C-moll harmonisk skala på gitar}}
+{{:c-melodisk-moll_skala_gitar.png|C melodisk moll på gitarhalsen}}
+{{:d-dorisk_gitar.png|D dorisk på gitar}}
+{{:c-mollpentaton_skala_gitar.png|C pentatonisk moll på gitarhalsen}}
+{{:c-blues.png|bluesskalaen i C på gitar}}]
+<html><br / clear=all></html>
+Spill over hele gripebrettet, og prøve å bruke samme fingre på samme trinn.
+Andre øvelser er å spille terser opp og ned. Eller spill fra grunntonen og opp til nonen, og tersvis ned igjen. Men vent med å spille i to oktaver til du har gjennomført skala-quizen nedenfor.
+Dorisk finner du ved å spille durskalaen fra <wrap hi>andre</wrap> trinn i skalaen - i c-dur blir det fra d.
+Vanlig moll er hentet fra <wrap hi>sjette</wrap> skalatrinn i durskalaen. Sjette trinn i C-dur (C-D-E-F-G-<wrap hi>A</wrap>-H-C) er A. Så begynner du å spille C-durskalaen fra sjette skalatrinn, får du altså A-moll.
+A-mollskalaen har de samme tonene og de samme faste fortegn som C-durskalaen.
 2 3 4 5 6 7
@@ Linje 99: / Linje 164: @@
 ^1|♭2^2^♭3|3^4|♭5^5^♭6|6^♭7|7^1|♭2^2^♭3|3^4|♭5^5^♭6|6^♭7|7|
+==== Skala-Quiz ====
+Her kan du teste deg selv. Nedenfor finner du tilfeldig ordnede skalabokser med skalaer i C-dur, C harmoniske moll, C jazzmoll (også kalt melodisk moll) og C dorisk. Finn ut hvilke skala det i ethvert tilfelle er tale om, bare ved å spille dem og høre dem.
+<imgcaption quiz1|Hvilke skalaer er dette? Durskala, mollskala, harmonisk moll, melodisk moll og dorisk skala?>{{:gripebrettet:hvilken-skala-moll-random-quiz.png?nolink|}}</imgcaption>
+<hidden ...klikk for hint om likheter og forskjeller>
+Har de fire mollskalaene alle en liten ters på tredje trinn (b3)?
+Er de fem første tonen (1, 2, b3, 4 og 5) felles for de fire mollskalaene?
+Er det andre ting som er felles for to eller flere av dem?
+Hva er det karakteristiske intervallet for skalaene moll, harmonisk moll, melodisk moll og dorisk?
+Hvis det blir for vanskelig, sjekk med definisjonene av skalaene over for noen, og prøv deg fram helt til du klarer å kjenne dem igjen uten problem, eller ...</hidden>
+<hidden ...klikk her for hint om skalaenes intervaller>
+<imgcaption quiz2|Her er skalatrinnene fargekodet>{{:gripebrettet:hvilken-skala-moll-random-quiz-hint.png?nolink|}}</imgcaption>
+</hidden>
+<hidden ...klikk her for flere hint>
+<imgcaption quiz3|Noen av skalaen er identifisert>{{:gripebrettet:hvilken-skala-moll-random-quiz-hint2.png?nolink|}}</imgcaption>
+</hidden>
@@ Linje 180: / Linje 268: @@
 <!-- ++End Video Bar Wizard Generated Code++ -->
 </html>
-<box 100% round|Fra Wikipedia, den frie encyklopedi>
-<php>
-$default_title = 'Moll';
-$sourceurl = 'http://no.wikipedia.org/wiki/'; # URL syntax.
-$pathfromroot = substr( $_SERVER['REQUEST_URI'], 0, strpos( $_SERVER['REQUEST_URI'], "?" ) );
-$title_wiki = $_GET['title'];
- if ($title_wiki == "") { $title_wiki = $default_title; }
-$nicetitle = str_replace( "_", " ", stripslashes( $title_wiki ) );
-function callback( $buffer ) {
-         global $nicetitle;
-         global $title_wiki;
-         global $sourceurl;
-         # Separate the article content
-           $buffer = substr( $buffer, strpos( $buffer, '<!-- start content -->' ) );
-           $buffer = substr( $buffer, 0, strpos( $buffer, '<div class="printfooter">' ) );
-         # Replace relative links (use another wiki server)
-         #          $buffer = str_replace( '"/w/skin', '"http://no.wikipedia.org/w/skin', $buffer );
-         #          $buffer = str_replace( '"/skins', '"http://no.wikipedia.org/skins', $buffer );
-         # Replace relative links (use this server)
-         # $buffer = str_replace( '"/wiki/', '"' . $pathfromroot . 'tankefeil.php?title=', $buffer );
-$buffer = str_replace( '"/wiki/', '"' . 'http://no.wikipedia.org/wiki/', $buffer );
-         # Remove edit links
-           $buffer = str_replace( ">edit<", "><", $buffer );
-           $buffer = str_replace( "[<", "<", $buffer );
-           $buffer = str_replace( ">]", ">", $buffer );
-         $buffer = str_replace( 'href="/w/index.php?', 'target="_blank" href="http://no.wikipedia.org/w/index.php?', $buffer ); # These are typically links to non-existent pages, so the Wikipedia edit page has to open.
-        $buffer = str_replace( "<p style=\"margin: 0.5em 0 0; text-align: center;  font-size: 125%; line-height: 1.3\">Welcome to <a href=\"tankefeil.php?title=Wikipedia\" title=\"Wikipedia\">Wikipedia</a>, the free encyclopedia that <a href=\"tankefeil.php?title=Wikipedia:Introduction\" title=\"Wikipedia:Introduction\">anyone&#160;can&#160;edit</a>.</p>", "", $buffer );
-         if ( $buffer <> '' ) {
-              $buffer = ' ' . $buffer;
-            } else {
-              $buffer = 'Konsulter wikipedia-artikkelen <a target="_blank" rel="nofollow" href="http://no.wikipedia.org/wiki/Moll">Moll</a>.';
-            }
-         return $buffer;
-       }
-# Your page header comes here...'
-ob_start("callback");
-include $sourceurl . $title_wiki;
-ob_end_flush();
-# Your page footer comes here...'
-</php>
-</box>