Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

--- arpeggio [d.m.Y H:i] – admin
+++ arpeggio [d.m.Y H:i] (nåværende versjon) – admin
@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 ====== Arpeggio ======
-**En arpeggio** er en akkord som spilles som en serie noter (melodisk), og ikke samtidig (harmonisk).
+Harpelignende. **En arpeggio** er en akkord som spilles som en serie noter (melodisk), snarere enn samtidig som en samklang (harmonisk).
-Å spille **arpeggio** [av italiensk //arpeggiare// - //harpespill//] er da å spille akkordtoner én og én, gjerne i en rask rekkefølge. Rekkefølgen av tonene er opp til deg. Se [[Arpeggiofinner]] for å gå rett på sak og øve.
-Fingerspill er i det store og det hele arpeggiospill, som her de første akkordene i folkeballaden "[[The House of the Rising Sun]]".
+Akkordtonene kan spilles i en hvilken som helst rekkefølge. Du kan sløyfe akkortoner som det blir vanskelig å spille, eller som det måtte passe.
+Og, du kan legge til toner til en arpeggio enten det er skalatoner eller kromatisk tilgrensende toner. Det du legger til av toner bør fortrinnsvis legges mellom taktslagene, slik at du får akkortonene på takten. Det gir harmonisk klarhet. For hvordan toner kan legges til, lytt til eksemplene i leksjonen <lang en>[[http://www.musictheory.net/lessons/53|Nonharmonic Tones]]</lang> på <lang en>musictheory.net</lang>.
+Se [[g7kryss9|G7#9]]
+**Eksempel 1:** En arpeggio av en treklang som C, Am, Hdim osv., består av sekvenser av disse akkordenes tre toner. Tonene i akkorden Am er grunntonen A, liten ters C, og kvint E.
+**Eksempel 2:** Am7 består av sekvenser med tonene A, C, E, og G = grunntone (1), liten ters (b3), kvint (5) og liten septim (b7) = 1, b3, 5, b7.
+**Eksempel 3:** Cmaj7: C-E-G-H = 1-3-5-7 = do-mi-sol-ti
+<box round orange 90%|Tips for å huske arpeggioer>
+Et tips kan være å merke seg forskjellige arpeggioer utfra en kjent melodi. For eksempel finner du at de tre første tonene i Mellom Bakkar og Berg av Ivar Aasen, også kalt Nordmannen, er en molltreklang, med kvint, liten ters og grunntone (fra den fjerde til den niende tonen klatrer den mollskalaen tilbak og opp til kvinten igjen.
+<<Nordmannen>> av Ivar Aasen
+Mollskalaen har tonene 1,2,b3,4,5,b6,b7.
+b3  1  1  2   b3  b3  4   5 b3
+   Mellom Bakkar og Berg ut med Havet
+b6 b7  5  b3  4  2   b7  b3
+   heve Nordmannen fenget sin Heim,
+   b6   4    4 5  b3 b3 4   2 5
+   der han sjølv heve Tufterna gravet
+   7     1    5 b6 5 4 2 b3  1
+   og sett sjølv sine Hus uppaa deim.
+Et annet eksempel er USAs nasjonalsang begynner på samme måte med en durtreklang kvint- stor ters og grunntone, før den klatrer durtreklangen tilbake via stor ters - kvint - oktav.
+</box>
+===== Hvordan øve inn arpeggioer - scat-sang =====
+Den gode måten å øve inne arpeggioer på er å først finne fram til for ekempel en A, en C, en E og en G på gripebrettet, og så lage forskjellige melodier av dem og får lyden av denne arpeggioen inn i øre og fingre. Og så bruke det til ved hjelp av øret til å finne fram til neste forekomst av disse akkortonen på gripebrettet.
+Og så nynne, synge, scatte, eller for den delen joike de melodiene du spiller. For å få det inn i fingrene synger du også notene og intervallene, og også synge notene, på samme måte som når du øver inn skalaer.
+Det gjelder å få dette inn i øret, sånn at du går etter lyden av dem, snarer enn å orientere deg etter mønstre.
+Men du begynner da for eksempel med en sekvensen som dette, og spiller disse tonene i alle mulige rekkefølger mens du synger notene og scatter i vei. Og så finner du fram til nærmeste neste tone (A) som vist nedenfor:
+                        og så neste                    og så til neste
+           Am7                           Am7                         Am7
+      e :--------------|            e :---------------|         e :--------------|
+      B :--------------|            B :---------------|         B :--------------|
+      G :--------------|            G :---------------|         G :-----------5--|
+      D :-----------5--|            D :--------5--7---|         D :-----5--7-----|
+      A :--------7-----|            A :-----7---------|         A :--7-----------|
+      E :--5--8--------|            E :--8------------|         E :--------------|
+    Syng:  A  C  E  G             Syng:  C  E  G  A           Syng:  E  G  A  C     osv...
+{{  am7-arpeggio6-1.png}}Og sånn fortsetter du over hele gripebrettet, til du kan spille denne arpeggioen over alt, og til du meg en gang kjenner igjen lyden av denne. Altså dette gjør du ikke på en dag, men du kan for eksempel konsentrere deg om et par posisjoner i første omgang.
+Og før du blir kjent med notenes plassering på gripebrettet er det fordelaktig å hjelpe seg med mønstre som det til høyre.
+Se illustrasjon av Am7-arpeggio 6-1 fra sjette streng med finger 1 (pekefinger), fra femte bånd.
+Flere slike mønstre over hele gitarhalsen følger lenger ned på siden.
+Slike mønstre er ikke i seg selv musikk, det er krykker du bruker til du lærer deg å gå etter øret. Du bør altså med en gang begynne å åpne opp øret for dem.
+Meningen med slike mønstre er å bruke dem til du blir uavhengig av dem. Dvs. slik at du i stedet for å orientere deg etter slike mønstre går etter lyden av dem, og da er skat-sang mens du spiller,  måten å gjøre det på.
+===== Dixon Naceys gitarleksjoner =====
+Gitaristen [[Dixon Nacey]] har lagt ut noen leksjoner på Youtube som viser deg hvordan du øver inn arpeggioer og skalaer og denslag med Scat-sang og synging av notene. Det er en serie leksjoner som begynner litt plutselig, men fra den tredje videoen kommer han fram til en god leksjon i innøving av arpeggioer og skalaer med scat-sang. Er du nybegynner blir det umulig å følge Nacey, men se på hvordan han gjør det, og følg oppskriften over.
+<html>
+<object width="746" height="413"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/cp/vjVQa1PpcFOA8Zq4MWn7TVSV1J1mhFlzDQnJdHk0Z-8="></param><embed src="http://www.youtube.com/cp/vjVQa1PpcFOA8Zq4MWn7TVSV1J1mhFlzDQnJdHk0Z-8=" type="application/x-shockwave-flash" width="746" height="413"></embed></object></html>
+Forøvrig en nyttig serie videroer som viser hvordan en profesjonell musiker øver.
+Se [[Arpeggiofinner]] for eksempler på arpeggioer
+Fingerspill betår i stor grad av å spille arpeggio. Et eksempel fra de første akkordene i folkeballaden "[[The House of the Rising Sun]]".
        Am               C               D               F
@@ Linje 31: / Linje 115: @@
   |-------|-------------------|
-**Eksempel på bruk av m7-arpeggio i solo:** I jazz bruker krydrer man med toner som nærmer seg akkordtonene på forskjellig måte. Vanlig er å nærme seg kromatisk fra tonen over eller tonen under, eller fra en serie toner som sekvensen på tredje streng nedenfor der akkordtonen er C-en i femte bånd (8—7—6—5). Selv om disse tonene ikke er en del av akkorden, så funker disse kromatiske tilnærmingene i en solo. Et annet mønster som funker, og som er vanlig i bebop jazz, er å nærme seg akkordtonen fra to halvtoner, kromatisk en halvtone ned, så en halvtone under, før man treffer tonen. Man får da inn fire toner før man treffer akkordtonen. Se sekvensen på streng 2, der akkordtonene er F i sjette bånd (5—8—7—5—6). Grunnen til at sekvensen (5) 7-6-7 på femte strengen fungerer kan kansje også forklares med at den gjentar samme mønstret som på fjerde strengen (6) 7-6-7.
+**Eksempel på bruk av m7-arpeggio i solo:** I jazz sminker man opp arpeggioer med det vi kan kalle tilnærmende toner, toner som nærmer seg __og oppløses__ i akkordtoner. Det vanligste er å legge til toner ved å gå **kromatisk fra halvtoner over eller under** akkordtonen. I eksemplet nedenfor finner du et eksempel på en sekvensen med en serie kromatiske bevegelser på tredje streng i femte bånd (8—7—6—5). Akkordtonen C er den siste i sekvensen. Selv om de kromatiske tonene ikke er en del av akkorden, så funker det i en solo. Et annet mønster som funker, og som er vanlig i **bebop** (jazz), er å nærme seg akkordtonen fra to halvtoner over akkordtonen, så kromatisk ned en halvtone, så en halvtone under akkordtoner, før man treffer: Se sekvensenen på streng 2 (5—8—7—5—6) hvor en nørmer seg F-en i sjette bånd. En tredje metode er å gjenta et mønstre du har spilt eller skal spille av akkortoner. Slik kan sekvensen (5) 7-6-7 på femte strengen fungerer kan kansje også forklares med at den gjentar samme mønstret som på fjerde strengen (6) 7-6-7.
          Dm7-arpeggio eksempel på solo, bebop jazz, Joe Pass.
+  |-------------------|------------------|-------------------|--------------|
+  |-------------------|-5-8-7-5-6--------|--5----------------|--------------|
+  |------------4-5-7--|------------------|----8-7-6-5--------|--4-----------|
+  |--------5-7--------|-----------7-6-7--|-------------------|----8-7-6-5---|
+  |--5-7-8------------|------------------|------------7-6-7--|--------------|
+  |-------------------|------------------|-------------------|--------------|
+& 2 & 3 & 4 &    1 & 2 & 3 & 4 &     1 & 2 & 3 & 4 &     1 & 2 & 3
-  |--------------------------------------------------------------|
-  |------------------5-8-7-5-6-------5---------------------------|
+Øvelser: **[[leksjoner:treklanger_ovelse_1|Treklanger - Øvelse 1]]**, **[[leksjoner:fireklanger_ovelse_1|Fireklanger - Øvelse 1]]**
-  |------------4-5-7-------------------8-7-6-5-------4-----------|
-  |--------5-7-----------------7-6-7-------------------8-7-6-5---|
-  |--5-7-8-------------------------------------7-6-7-------------|
-  |--------------------------------------------------------------|
+===== GMaj7-arpeggio =====
+Maj7 er en type durakkord som kommer fra første skalatrinn i durskalaen. Den består av grunntone, ters, kvint, og (stor) septim:
+{{:gmaj7-arpeggio6-2.png}} {{:gmaj7-arpeggio4-2.png|}} {{:gmaj7-arpeggio5-4.png|}}
+{{:gmaj7-arpeggio6-4.png|}} {{:gmaj7-arpeggio6-2.png|}}
+===== Am7-arpeggio mollakkorder =====
+Am7 er her vist som ii-akkorden i G-dur -dvs. fireklangene er hentet fra det  andre skalatrinn i G-dur.
+{{am7-arpeggio6-4.png}} {{am7-arpeggio6-1.png}} {{am7-arpeggio4-1.png}}
+{{am7-arpeggio5-4.png}} {{am7-arpeggio5-1.png}}
+===== D7-arpeggio - dominantakkorder =====
+D7 er her V-akkorden i G-dur -dvs. den er hentet fra femte trinn i G-durskalaen.
+{{:d7-arpeggio5-4.png|}} {{:d7-arpeggio5-1.png|}} {{:d7-arpeggio6-4.png|}}
+{{:d7-arpeggio6-2.png|}} {{:d7-arpeggio4-1.png|}}
+fortsettelse følger...
+----
+Ved arpeggiospill kan det være nyttig å være klar over muligheter som tillegg av større intervaller (9, 11, 13), alterering (b5, #5, b9 og #9), akkord-substitusjoner ([[tritonussubstitusjon|tritonus-substitusjon]] - eller b5-substitusjon - kan du bytte ut en dominantakkord med en dominantakkord en forminsket kvint (b5) opp eller ned - for eksempel kan du bytte ut en G7 med en Db7 (høres best at de er like hvis du bytter ut med Db7b5 , for eksempel G7: 3x343x Db7b5: x4343x).
+En annen metode er at det ofte funker å nærme deg en mollseptim med en dominantseptim fra en halvtone under eller over mollakkorden.
@@ Linje 70: / Linje 191: @@
   |----7---------------|
   |-5------------------|