Forskjeller
Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.
Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon Neste revisjon | Forrige revisjon Neste revisjonBegge sider neste revisjon | ||
arpeggio [d.m.Y H:i] – admin | arpeggio [d.m.Y H:i] – admin | ||
---|---|---|---|
Linje 1: | Linje 1: | ||
====== Arpeggio ====== | ====== Arpeggio ====== | ||
- | **En arpeggio** er en akkord som spilles som en serie noter (melodisk), | + | Harpelignende. |
- | Å spille | + | |
+ | Akkordtonene kan spilles i en hvilken som helst rekkefølge. Du kan sløyfe akkortoner som det blir vanskelig å spille, eller som det måtte passe. | ||
+ | |||
+ | Og, du kan legge til toner til en arpeggio | ||
+ | |||
+ | Se [[g7kryss9|G7# | ||
+ | |||
+ | |||
+ | **Eksempel 1:** En arpeggio av en treklang som C, Am, Hdim osv., består av sekvenser av disse akkordenes tre toner. Tonene i akkorden Am er grunntonen A, liten ters C, og kvint E. | ||
+ | |||
+ | **Eksempel 2:** Am7 består av sekvenser med tonene A, C, E, og G = grunntone (1), liten ters (b3), kvint (5) og liten septim (b7) = 1, b3, 5, b7. | ||
+ | |||
+ | **Eksempel 3:** Cmaj7: C-E-G-H = 1-3-5-7 = do-mi-sol-ti | ||
+ | |||
+ | <box round orange 90%|Tips for å huske arpeggioer> | ||
+ | Et tips kan være å merke seg forskjellige arpeggioer utfra en kjent melodi. For eksempel finner du at de tre første tonene | ||
+ | |||
+ | << | ||
+ | Mollskalaen har tonene | ||
+ | |||
+ | 5 b3 1 1 2 | ||
+ | | ||
+ | 5 b6 b7 5 b3 4 2 | ||
+ | heve Nordmannen fenget sin Heim, | ||
+ | 5 | ||
+ | der han sjølv heve Tufterna gravet | ||
+ | | ||
+ | og sett sjølv sine Hus uppaa deim. | ||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | Et annet eksempel | ||
+ | |||
+ | </ | ||
+ | |||
+ | |||
+ | ===== Hvordan øve inn arpeggioer - scat-sang ===== | ||
+ | |||
+ | Den gode måten å øve inne arpeggioer på er å først finne fram til for ekempel en A, en C, en E og en G på gripebrettet, | ||
+ | |||
+ | Og så nynne, synge, scatte, eller for den delen joike de melodiene du spiller. For å få det inn i fingrene synger du også notene og intervallene, | ||
+ | |||
+ | Det gjelder å få dette inn i øret, sånn at du går etter lyden av dem, snarer enn å orientere | ||
+ | |||
+ | Men du begynner da for eksempel med en sekvensen som dette, og spiller disse tonene i alle mulige rekkefølger mens du synger notene og scatter i vei. Og så finner du fram til nærmeste neste tone (A) som vist nedenfor: | ||
+ | |||
+ | |||
+ | og så neste og så til neste | ||
+ | |||
+ | | ||
+ | e : | ||
+ | B : | ||
+ | G : | ||
+ | D : | ||
+ | A : | ||
+ | E : | ||
+ | Syng: A C E G | ||
+ | |||
+ | |||
+ | {{ am7-arpeggio6-1.png}}Og sånn fortsetter du over hele gripebrettet, | ||
+ | |||
+ | Og før du blir kjent med notenes plassering på gripebrettet er det fordelaktig å hjelpe seg med mønstre som det til høyre. | ||
+ | |||
+ | Se illustrasjon av Am7-arpeggio 6-1 fra sjette streng med finger 1 (pekefinger), | ||
+ | Flere slike mønstre over hele gitarhalsen følger lenger ned på siden. | ||
+ | |||
+ | Slike mønstre er ikke i seg selv musikk, det er krykker du bruker til du lærer deg å gå etter øret. Du bør altså med en gang begynne å åpne opp øret for dem. | ||
+ | |||
+ | Meningen med slike mønstre er å bruke dem til du blir uavhengig av dem. Dvs. slik at du i stedet for å orientere deg etter slike mønstre går etter lyden av dem, og da er skat-sang mens du spiller, | ||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | ===== Dixon Naceys gitarleksjoner ===== | ||
+ | |||
+ | Gitaristen | ||
+ | |||
+ | < | ||
+ | <object width=" | ||
+ | |||
+ | Forøvrig en nyttig serie videroer som viser hvordan en profesjonell musiker øver. | ||
+ | |||
+ | |||
+ | Se [[Arpeggiofinner]] for eksempler på arpeggioer | ||
Fingerspill betår i stor grad av å spille arpeggio. Et eksempel fra de første akkordene i folkeballaden "[[The House of the Rising Sun]]" | Fingerspill betår i stor grad av å spille arpeggio. Et eksempel fra de første akkordene i folkeballaden "[[The House of the Rising Sun]]" | ||
Linje 31: | Linje 115: | ||
|-------|-------------------| | |-------|-------------------| | ||
- | **Eksempel på bruk av m7-arpeggio i solo:** I jazz sminker man opp arpeggioer med det vi kan kalle tilnærmende toner, toner som nærmer seg __og oppløses__ i akkordtoner. Det vanligste er å legge til toner ved å gå kromatisk fra halvtoner | + | **Eksempel på bruk av m7-arpeggio i solo:** I jazz sminker man opp arpeggioer med det vi kan kalle tilnærmende toner, toner som nærmer seg __og oppløses__ i akkordtoner. Det vanligste er å legge til toner ved å gå **kromatisk fra halvtoner over eller under** |
| | ||
- | |--------------------------------------------------------------| | + | |-------------------|------------------|-------------------|--------------| |
- | |------------------5-8-7-5-6-------5---------------------------| | + | |-------------------|-5-8-7-5-6--------|--5----------------|--------------| |
- | |------------4-5-7-------------------8-7-6-5-------4-----------| | + | |------------4-5-7--|------------------|----8-7-6-5--------|--4-----------| |
- | |--------5-7-----------------7-6-7-------------------8-7-6-5---| | + | |--------5-7--------|-----------7-6-7--|-------------------|----8-7-6-5---| |
- | |--5-7-8-------------------------------------7-6-7-------------| | + | |--5-7-8------------|------------------|------------7-6-7--|--------------| |
- | |--------------------------------------------------------------| | + | |-------------------|------------------|-------------------|--------------| |
+ | 1 & 2 & 3 & 4 & 1 & 2 & 3 & 4 & 1 & 2 & 3 & 4 & 1 & 2 & 3 | ||
+ | |||
+ | Øvelser: **[[leksjoner: | ||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | ===== GMaj7-arpeggio ===== | ||
+ | |||
+ | Maj7 er en type durakkord som kommer fra første skalatrinn i durskalaen. Den består av grunntone, ters, kvint, og (stor) septim: | ||
+ | |||
+ | {{: | ||
+ | |||
+ | {{: | ||
+ | |||
+ | |||
+ | ===== Am7-arpeggio mollakkorder ===== | ||
+ | Am7 er her vist som ii-akkorden i G-dur -dvs. fireklangene er hentet fra det andre skalatrinn i G-dur. | ||
+ | |||
+ | {{am7-arpeggio6-4.png}} {{am7-arpeggio6-1.png}} {{am7-arpeggio4-1.png}} | ||
+ | |||
+ | {{am7-arpeggio5-4.png}} {{am7-arpeggio5-1.png}} | ||
+ | |||
+ | |||
+ | ===== D7-arpeggio - dominantakkorder ===== | ||
+ | D7 er her V-akkorden i G-dur -dvs. den er hentet fra femte trinn i G-durskalaen. | ||
+ | |||
+ | {{: | ||
+ | |||
+ | {{: | ||
fortsettelse følger... | fortsettelse følger... | ||
---- | ---- | ||
- | Ved arpeggiospill kan det være nyttig å være klar over mulige | + | Ved arpeggiospill kan det være nyttig å være klar over muligheter som tillegg av større intervaller (9, 11, 13), alterering (b5, #5, b9 og #9), akkord-substitusjoner |
En annen metode er at det ofte funker å nærme deg en mollseptim med en dominantseptim fra en halvtone under eller over mollakkorden. | En annen metode er at det ofte funker å nærme deg en mollseptim med en dominantseptim fra en halvtone under eller over mollakkorden. | ||
Linje 78: | Linje 191: | ||
|----7---------------| | |----7---------------| | ||
|-5------------------| | |-5------------------| | ||
- | |||
- | |||
- | |||
- |