Forskjeller
Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.
Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon Neste revisjon | Forrige revisjon | ||
gripebrettet:head-metoden [d.m.Y H:i] – admin | gripebrettet:head-metoden [d.m.Y H:i] (nåværende versjon) – ekstern redigering 127.0.0.1 | ||
---|---|---|---|
Linje 1: | Linje 1: | ||
+ | ~~NOTOC~~ | ||
+ | <box orange 90% round> | ||
+ | Det krever mye visualisering -dvs. meditasjon på indre sinnbilder av hvor tonene befinner seg i forhold til hverandre. | ||
+ | |||
+ | En metode er å spille skalaer, mønstre, akkorder, arpeggioer som du allere kjenner tonene i. Se [[Durskalaformer]]. | ||
+ | |||
+ | Den velkjente metode for å relatere noter på gripebrettet er å følge den kromatiske skalaen **langs strengene** | ||
+ | |||
+ | E | F | Gb| G | Ab| A | Hb| H | C | Db| D | Eb| E | | ||
+ | |||
+ | |||
+ | En tredje metode er å ta gå vertikalt til verks, med utgangspunkt i kvartsirkelen. Det er her den såkalte HEAD-metoden kommer inn i bildet, som et meget nyttig hjelpemiddel i visualisering og relatering av noter langs bånd. | ||
+ | |||
+ | **Definisjoner: | ||
+ | < | ||
+ | <dl> | ||
+ | < | ||
+ | < | ||
+ | < | ||
+ | < | ||
+ | < | ||
+ | </dl> | ||
+ | </ | ||
+ | |||
+ | **MERK:** Du må terpe inn kvartrekka - og helst også kvintrekka - hvis du for å ha noen stor glede av denne metoden. Nedenfor begynner vi med hvor lett det er å pugge kvartrekka. Et annet motiv for å pugge det er at du samtidig lærer deg både kvart- og **kvintsirkelen**. Nyttig! | ||
+ | |||
+ | {{: | ||
+ | |||
+ | Se forøvrig [[: | ||
+ | < | ||
+ | </ | ||
+ | |||
+ | ====== HEAD-metoden ====== | ||
+ | **HEAD-metoden**((På engelsk kalles denne metoden for "//The BEAD Method//" | ||
+ | |||
+ | Kluet med teknikken er at gitaren nemlig er stemt i kvarter. Dermed kan du bruke kvartsirkelen((Kvartsirkelen = kvintsirkelen mot klokka.)) som hjelp til å mestre gitarhalsen. OBS! kan du ikke kvartsirkelen, | ||
+ | |||
+ | | ||
+ | |||
+ | Må pugges! Men mer om det nedenfor. Studer nå først denne rekka nøyere, og spør deg om det ville hjulpet å kalle den headg-metoden? | ||
+ | |||
+ | |||
+ | ==== Først litt bakgrunnstoff ==== | ||
+ | Les raskt igjennom dette, og hopp over det hvis du kan det. | ||
+ | |||
+ | Tenk over hva likheten og forskjeller er på et gitar og et piano. Hvorfor må gitarister jobbe mer med å mestre gripebrettet enn pianister? | ||
+ | |||
+ | På pianoet er tonene lagt ut på en mye mer intuitiv måte. Layouten av toner på en enkelt gitarstreng er den samme som på et piano. De tolv tonene følger i tur og orden langs tangentene. | ||
+ | |||
+ | 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 | ||
+ | 1 E ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| | ||
+ | 2 H ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| | ||
+ | 3 G ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| | ||
+ | 4 D ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| | ||
+ | 5 A ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| | ||
+ | 6 E ||-F -|-Gb-|-G -|-Ab-|-A -|-Hb-|-H -|-C -|-Db-|-D -|-Eb-| | ||
+ | |||
+ | Gitaren har imidlertid seks strenger. Så du kan tenke deg strengenes layouten liksom seks klaviaturer lagt oppå hverandre. Men siden strengene er stemt forskjellig, | ||
+ | |||
+ | 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 | ||
+ | 1 E ||-F -|-Gb-|-G -|-Ab-|-A -|-Hb-|-H -|-C -|-Db-|-D -|-Eb-| | ||
+ | 2 H ||-C -|-Db-|-D -|-Eb-|-E--|-F -|-Gb-|-G -|-Ab-|-A -|-Hb-| | ||
+ | 3 G ||-Ab-|-A -|-Hb-|-H -|-C -|-Db-|-D -|-Eb-|-E--|-F -|-Gb-| | ||
+ | 4 D ||-Eb-|-E--|-F -|-Gb-|-G -|-Ab-|-A -|-Hb-|-H -|-C -|-Db-| | ||
+ | 5 A ||-Hb-|-H -|-C -|-Db-|-D -|-Eb-|-E--|-F -|-Gb-|-G -|-Ab-| | ||
+ | 6 E ||-F -|-Gb-|-G -|-Ab-|-A -|-Hb-|-H -|-C -|-Db-|-D -|-Eb-| | ||
+ | |||
+ | ØVELSE: Merk definisjonene over. At en tone og dens kvint har fire halvtoner (les: 4 bånd) mellom seg, og at en tone og dens store ters har tre halvtoner (les: 3 bånd) mellom seg. Teller så antallet halvtoner mellom E og A, mellom A og D, mellom D og G, og mellom H og E. Hvor mange toner har de mellom seg? Svaret er fire. Ergo er disse strengene stemt i kvarter i forhold til hverandre. Men, hva er avstanden mellom G og H? Svaret er at du her finner tre toner mellom dem, og følgelig er avstanden mellom den 3 og den 2. strengen en store ters. | ||
+ | |||
+ | En annen forskjell som gjør klaviaturet enklere er de svarte og hvite tangenter. På piano er C-durskalaen lagt ut på de hvite tangentene((de svarte tangentene på et piano utgjør pentatoniske skalaer, som er vanlige i blues, rock og contry)). Du behøver dermed knapt ha tatt i instrumentet for å lære å spille C-durskalaen. | ||
+ | |||
+ | Vanskeligheten består i at du spiller på flere ulikt stemte strenger samtidig. | ||
+ | |||
+ | Så for å spille vertikalt må du vite litt om hvor mye de er forskjøvet, | ||
+ | |||
+ | Kluet er at strengene er forskjøvet en kvart. Men med ett unntak: Avstanden mellom strengen nummer 3. og 2. er en stor ters. Dermed blir er det ikke helt intuitivt lett å finne fram til toner fra streng til streng. | ||
+ | |||
+ | Men en kjempefordel med gitaren er at alle grep (og skalamønstre) er umiddelbart transponerbare. Det er bare å flytte grepet oppover og nedover. MEN. På en gitar kan du også flytte grep - og å finne fram til toner - vertikalt. Her er det at HEAD-metoden kommer deg til hjelp: | ||
+ | |||
+ | |||
+ | ===== Hvordan finne du fram til toner på gripebrettet? | ||
+ | |||
+ | Langs strengene kan vi bruke skalaer som C-durskalaen og den kromatiske skalaen for å finne fram til tonene på gripebrettet. | ||
+ | |||
+ | La oss først se på C-durskalaen C-D-E-F-G-A-H-C. | ||
+ | |||
+ | Hvis du kjenner til C-durskalaen, | ||
+ | |||
+ | | ||
+ | \ / \ / \ / \ / \ / \ / \ / | ||
+ | | ||
+ | | ||
+ | |||
+ | Så ved for eksempel å vite at du har en C i 3. bånd på 5. streng, så kan du bruke skalaen for å finne fram til tonene i båndene langs en streng. Du har en D to bånd opp, en E fire bånd opp langs strengen, en F fem bånd opp osv. Ned har du H, ett bånd ned, A tre bånd ned osv. | ||
+ | |||
+ | |||
+ | 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 | ||
+ | 1 E ||-F -|----|-G -|----|-A -|----|-H -|-C -|----|-D -|----| | ||
+ | 2 H ||-C -|----|-D -|----|-E -|-F -|----|-G -|----|-A -|----| | ||
+ | 3 G ||----|-A -|----|-H -|-C -|----|-D -|----|-E -|-F -|----| | ||
+ | 4 D ||----|-E -|-F -|----|-G -|----|-A -|----|-H -|-C -|----| | ||
+ | 5 A ||----|-H -|-C -|----|-D -|----|-E -|-F -|----|-G -|----| | ||
+ | 6 E ||-F -|----|-G -|----|-A -|----|-H -|-C -|----|-D -|----| | ||
+ | |||
+ | |||
+ | Du kan også pugge den kromatiske skalaen - skalaen som inneholder alle de tolv tonen i vestlig musikk: | ||
+ | |||
+ | C-Db-D-Eb-E-F-Gb-G-Ab-A-Hb-H-C... | ||
+ | |||
+ | Vi bruker her **Hb** for at logikken bak HEAD-metoden skal gå klart og tydelig fram. | ||
+ | |||
+ | Men hvordan går du mellom strenger. Altså hvis du vet en tone på én streng i ett bånd, hva er da tonen på andre strenger i samme bånd? Det er her HEAD-metoden kommer til hjelp. | ||
+ | |||
+ | ===== HEAD-metoden og kvintsirkelen: | ||
+ | |||
+ | **Finn kvarter vertikalt på gitarhalsen**: | ||
+ | |||
+ | | ||
+ | |||
+ | La oss kalle den rekka for **kvartrekka**. Den omvente rekke for | ||
+ | |||
+ | Det er kansje lettest å pugge kvartrekka hvis du omskriver den sånn at du tydelig ser det mønstret som gjentar seg, slik: HEADG-CF-headg | ||
+ | |||
+ | Skriver du den sånn, så trenger du bare å huske CF mellom HEADG og headg. | ||
+ | < | ||
+ | |||
+ | C | ||
+ | F G med klokka, er det kvinter du | ||
+ | går, mens mot klokka er det | ||
+ | Hb | ||
+ | den grunn kalles kvartsirkelen | ||
+ | | ||
+ | klokka. Inverterer | ||
+ | Ab | ||
+ | får du en kvart | ||
+ | Db H | ||
+ | Gb | ||
+ | </ | ||
+ | |||
+ | Husker du bare den, finner du lett fram til hvilke noter som er hvor på gitarhalsen - om du så bare kjenner den rette posisjonen til en eneste note på gitaren. | ||
+ | |||
+ | ===== Eureka! Gitaren stemt i kvarter! ===== | ||
+ | |||
+ | Innsikten bygger på at først er intervallet mellom noten i kvintsirkelen - når du går mot klokka -er kvarter. Så er gitaren er stemt i kvarter. Intervallet mellom strengene på en gitar er på 5 halvtoner - dvs. 5 bånd - når den er stemt som vanlig. Unntaket er avstanden mellom streng 3 og 2 som er stemt i en stor ters - dvs. 4 bånd. | ||
+ | |||
+ | Når vi ser bort fra dette unntaket, så er altså intervallet mellom strengene kvarter((Alle notene er her skrevet med b-er og ingen kryss)): | ||
+ | |||
+ | H E A D G C F Hb Eb Ab Db Gb | ||
+ | |||
+ | Hvis du skriver notene med b-er med små bokstaver i stedet så blir det lettere å se at mønstret gjentar seg: H E A D G C F h e a d g. Du har altså HEAD så GCF, og så head og g. | ||
+ | |||
+ | Lettest å huske blir det hvis du tenker HEADG-CF-headg | ||
+ | |||
+ | ===== Identifiser notene på gitarhalsen ===== | ||
+ | |||
+ | Med HEAD-metoden er det lett å identifisere alle notene på gitarhalsen. Og når du kan den så er kan du også brukes den andre veien, til å huske noterekkefølgen i kvartsirkelen (kvintsirkelen mot klokka) HEAD. | ||
+ | |||
+ | Studerer illustrasjonen av notene på gitarhalsen. Legg merke til hvordan du kan følge mønster av kvarter - H E A D G C F Hb Eb Ab Db Gb - nedover. Begynn øverst til venstre og følg fra en tenk (H) fra E-A-D - og så ett bånd ned - der det fortsetter med C-F. Så ser du at CF-mønstret begynner på streng | ||
+ | |||
+ | < | ||
+ | |||
+ | E | ||
+ | |___|___|___|___|___| | ||
+ | | | ||
+ | F Hb Eb Ab C | ||
+ | |___|___|___|___|___| | ||
+ | | | ||
+ | Gb H | ||
+ | |___|___|___|___|___| | ||
+ | | | ||
+ | G | ||
+ | |___|___|___|___|___| | ||
+ | | | ||
+ | Ab Db Gb H | ||
+ | |___|___|___|___|___| | ||
+ | | | ||
+ | A | ||
+ | |___|___|___|___|___| | ||
+ | | | ||
+ | Hb Eb Ab Db F | ||
+ | |___|___|___|___|___| | ||
+ | | | ||
+ | H | ||
+ | |___|___|___|___|___| | ||
+ | | | ||
+ | C | ||
+ | |___|___|___|___|___| | ||
+ | | | ||
+ | Db Gb H | ||
+ | |___|___|___|___|___| | ||
+ | | | ||
+ | D | ||
+ | |___|___|___|___|___| | ||
+ | | | ||
+ | Eb Ab Db Gb Hb Eb | ||
+ | |___|___|___|___|___| | ||
+ | </ | ||
+ | |||
+ | ===== Kvartrekka og båndene på gitarhalsen ===== | ||
+ | |||
+ | Utfra kvartrekka kan du også forstå hvordan båndene er organisert. | ||
+ | For at det skal være letter å se skriver vi her kvartrekka slik: | ||
+ | H-E-A-D-G-C-F-h-e-a-d-g | ||
+ | |||
+ | Og, vi skriver flere kvartrekker etter hverandre, og ser etter hvilke noter hvert enkelt bånd begyner på - sett fra den tjukke E-strengen. | ||
+ | |||
+ | | ||
+ | | ||
+ | | ||
+ | bånd 0 bånd 1 bånd 2 bånd 3 bånd 4 bånd 5 | ||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | Hvis vi skriver | ||
+ | Begynn med en tenkt H utenfor 1. bånd og 6. streng. så kan du følge | ||
+ | |||
+ | |||
+ | Når du har lært deg dette, så kan du bruke gripebrettet som << | ||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | ===== Kvintfinner ===== | ||
+ | **Finn kvinter diagonalt nedover gitarhalsen.** | ||
+ | |||
+ | Som du har sett kan du bruke HEAD-metoden til å finne fram til toner vertikalt (fra streng til streng i samme bånd). | ||
+ | |||
+ | Det du da gjør er å finne kvarter. Men du kan også snu på det og finne kvinter, og gå fra tone til tone diagonalt nedover eller oppover halsen. Så det lønner seg å pugge kvartrekka begge veier | ||
+ | |||
+ | HEADGCF-HbEbAbDbGb | ||
+ | |||
+ | Sett at du står på H-strengen i tiende bånd, og du vet at tonen er A. Da vet du også at etter A kommer D i kvartrekka. Går du en kvart nedover til neste streng, vet du at du finner en D. Men du kan også gå diagonalt nedover. Legg merke til at før D i kvartrekka finner du E, så du kan gå fra E i tolvet bånd og diagonalt nedover. | ||
+ | |||
+ | |||
+ | E|---|---|---|---|---|---|---|---|---|-D-|---|-E-| | ||
+ | H|---|---|---|---|---|---|---|---|---|-A-|---|---| | ||
+ | G|---|---|---|---|---|---|-D-|---|---|---|---|---| | ||
+ | D|---|---|---|---|-G-|---|---|---|---|---|---|---| | ||
+ | A|---|---|-C-|---|---|---|---|---|---|---|---|---| | ||
+ | E|-F-|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---| | ||
+ | |||
+ | Eller ved å pugge samme tonerekka andre veien, Gb-Db-Ab-Eb-Hb-F-C-G-D-A-E-H kan du enkelt finne kvinter diagonalt oppover halsen. På figuren over ser du at du kan gå i kvinter fra F på 6. streng og oppover i kvinter. | ||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | ===== Kilder: ===== | ||
+ | |||
+ | The BEAD system of Guitar | ||
+ | Boka "The BEAD Method of Fretboard Mastery" |