Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

--- durskalaen [d.m.Y H:i] – admin
+++ durskalaen [d.m.Y H:i] (nåværende versjon) – admin
@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 ~~NOTOC~~
-{{ :akkorder:testakkord1.png?nolink |}}
-{{:c-dur-skalaen-boks_posisjon-7.png?nolink|Skalaboks for C-dur med fingersetting og intervaller}}
-For andre skalabokser se [[c-durskalaen|C-durskalaen]]
 ====== Durskalaen ======
-Durskalaen er en [[skala|skala]] på syv toner som kan defineres ved dens intervallene fra grunntonen slik: <wrap hi>1, 2, 3, 4, 5, 6, 7</wrap>.
+Durskalaen er en [[skala|skala]] på syv toner som kan defineres ved [[gripebrettet:intervaller|intervallene]] fra grunntonen slik: <wrap hi>1, 2, 3, 4, 5, 6, 7</wrap>.
+Uttrykket <<durskala>> brukes som et samlebegrep for alle skalaer som har stor ters (3), på samme måte som <<mollskala>> betegner enhver skala med liten ters (b3). Men i bestemt form er durskalaen den skala som i c-dur bygges fra stamtonene:
-For eksempel kan du spille c-durskalaen fra 1. bånd på 2. streng slik:
+På gitar kan C-durskalaen bla. spilles fra 1 bånd og 2. streng:
 {{ ::cdur-pa-en-streng1.png?nolink |C-durskalaen på én streng - fra første bånd og andre streng.}}
+Her er en vanlig <<skalaboks>> for durskalaen:
-Intervallene kan også betegnes med navn:
+{{:c-dur-skalaen-boks_posisjon-7.png?nolink|Skalaboks for C-dur med fingersetting og intervaller}}
+Nedenfor finner du skalabokser for alle tonearter.
+Intervaller kan også betegnes med navn.
-^ intervall ^ intervallnavn |
+^  Durskalaen  ||
+^ intervaller ^ intervallnavn |
 | 1  | ren prim  |
 | 2  | stor sekund  |
@@ Linje 26: / Linje 31: @@
 | 7  | stor septim  |
-Intervallnavnene angis slik: Den første delen av navnene angir intervallets kvalitet (enten ren, forminsket eller forstørret; eller stor eller liten) mens den andre delen av navnet angir intervallets kvantitet (prim, sekund osv.). For mer om det, se [[gripebrettet:intervaller|intervaller]].
+Den første delen av intervall-navnet angir intervallets "kvalitet" - dvs om intervallet er rent, forminsket eller forstørret; eller om det er stort eller lite) mens den andre delen av navnet angir intervallets kvantitet (prim, sekund osv.). For mer om det, se [[gripebrettet:intervaller|intervaller]].
-En annen måte å definere skalaer på er ved skalaens "halvtonemønster" - dvs de innbyrde intervallene mellom skalatonene fra trinn til trinn oppove. Da blir definisjonen på durskalaen slik: 2, 2, 1, 2, 2, 2, 1 ( der 2 står for to halvtoner, og 1 for én halvtone.
+Til sammenligning er intervallmønstret for mollskalaen 1, 2, b3, 4, 5, 6, 7
+En annen måte å definere skalaer på er ved det "halvtonemønster" som vi kan finne i denne skalaen. DVS. ved de innbyrdes intervallene du har mellom skala-tonene fra trinn til trinn oppover. Da blir definisjonen på dur-skalaen slik: 2, 2, 1, 2, 2, 2, 1 ( der 2 står for to halvtoner, og 1 for én halvtone.
 Durskalaens halvtonemønster: <wrap hi>2 | 2 | 1 | 2 | 2 | 2 | 1</wrap>.
@@ Linje 38: / Linje 45: @@
 Men det enkleste er vel å merke seg at mens det er 2 halvtoner mellom de fleste trinn, så er det bare to steder det er éne halvtone: Fra 3. og 4. trinn, og fra 7. og 8. trinn. Og det kommer jo godt fram av notasjonen  <wrap hi>2212221</wrap>.
-I C-dur (når C er grunntonen) har durskalaen notene C, D, E, F, G, A, B.
+I C-dur (når C er grunntonen) har durskalaen notene C, D, E, F, G, A, B. Det er det samme som de hvite tangentene på et piano.
-    Innbyrdes intervaller      :    2   2   1   2   2   2   1
+    "Halvtonemønster"          :    2   2   1   2   2   2   1
                                    / \ / \ / \ / \ / \ / \ / \
     Intervaller fra grunntonen :  1   2   3   4   5   6   7   8
-    Notene i C dur             :  C   D   E   F   G   A   B   C
+    C durskalaens noter        :  C   D   E   F   G   A   B   C
@@ Linje 87: / Linje 94: @@
-===== Korrekt staving av kryss og b-er =====
+===== Regler for korrekt staving av kryss og b-er =====
+Regelen for enharmonisk staving av kryss og b-er i diatoniske skalaer, herunder durskalaen, er som følger:
+  - Hver skala har alle de syv bokstaver a-b-c-d-e-f-g, og bare én forekomst av hver bokstav. Hver skalatone skal ha forskjellig bokstav, og aldri to av samme bokstav etter hverandre. Når du finner notene i en (diatonisk) skala må det etter en A være en eller annen slags B (enten Bb eller B), og etter en B må det være en eller annen C (Cb, C og C#) osv.
+  - Det er alltid samme rekkefølge av bokstaver i alle skaler (a-b-c-d-e-f-g-a-b-c-d-e osv.). De begynner bare på forskjellig bokstav og fortegn.
+  - En diatonisk skala har enten bare kryss eller bare b-er.
-Regelen for enharmonisk staving av kryss og b-er i diatoniske skalaer, er som følger:
+Så enharmonisk korrekt staving av for eksempel Ab-durskalaen er Ab-Bb-C-Db-Eb-F-G-Ab.
-  - Hver skala inneholder alle syv bokstaver a-b-c-d-e-f-g((Dermed er det bare én av hver bokstav i hver skala. Du har aldri for eksempel to av samme bokstav etter hverandre. Du har aldri for eksempel Ab-A#-C-Db-D#-F-G-G#. Etter A må det være en eller annen B (enten Bb eller B. B er her et unntak, du har aldri B#, men C kan for eksempel både være Cb, C og C#), Så rett staving av Ab-durskalaen er for eksempel da, som du ser av tabellen, Ab-Bb-C-Db-Eb-F-G-Ab)). Altså bare én av hver bokstav.
+Hvilke skalaer som får <<#>> eller <<b>> når du spiller definisjonen (2212221) på et instrument er lett å se på et piano, se illustrasjon nederst.
-  - Hver skala har enten ingen kryss eller b-er, eller bare kryss eller bare b-er.
-  - Rekkefølgen av bokstaver er den samme for alle skalaer (a-b-c-d-e-f-g-a-b-c-d-e osv.)
-Hvilke skalaer som får <<#>> eller <<b>> er lettere å se på et piano, se illustrasjon nederst.
+Og hvilke skala som får kryss ELLER b, er lett å se når første bokstav er med kryss eller b. seg fram av seg selv når du bruker regelen over, "bare én forekomst av hver bokstav" osv.
 På piano har C-durskalaen ingen svarte tangenter - dvs. ingen # eller b-er.