Forskjeller
Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.
Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon Neste revisjon | Forrige revisjon Neste revisjonBegge sider neste revisjon | ||
akkordskala [d.m.Y H:i] – admin | akkordskala [d.m.Y H:i] – admin | ||
---|---|---|---|
Linje 1: | Linje 1: | ||
+ | ~~NOTOC~~ | ||
+ | |||
====== Akkordskala ====== | ====== Akkordskala ====== | ||
- | En akkordskala består av de akkorder du kan hente ut av en skala. Det er å harmonisere skalaen med akkorder. | ||
- | Dur- og mollskalaer har syv skalatrinn. Det gir en akkordskala | + | <box orange round 100%|Akkordskala-app> |
+ | {{url> | ||
+ | </ | ||
+ | Kan åpnes i [[http:// | ||
- | I F-dur består av notene f, g, a, bb, c, d og e (skalatrinnene er skrevet med romertall): | ||
- | {{: | ||
- | Akkordene bygges med tre eller flere toner fra skalaen, | + | En akkordskala består av de akkorder du kan hente ut av en gitt skala. Dur- og mollskalaer har syv skalatrinn. Det gir da en akkordskala på syv akkorder. |
- | Hvis vi nøyer oss med å ta tre toner for vi da treklanger: | + | Eksempel: F-dur har følgende skalatoner: f, g, a, bb, c, d og e: |
+ | < | ||
+ | {{: | ||
+ | </ | ||
+ | |||
+ | Akkordene bygges med tre eller flere toner fra skalaen, og annenhver skalatone oppover. Det kalles gjerne ters-stabler - det er et intervallet på en ters - mellom annenhver tone i skalaen. | ||
+ | |||
+ | For treklanger får vi da følgende akkorder i F-dur: | ||
+ | < | ||
{{: | {{: | ||
+ | </ | ||
Hvordan skal vi så besifre akkordene? | Hvordan skal vi så besifre akkordene? | ||
Linje 23: | Linje 34: | ||
I dur vil første, fjerde og femte trinn alltid være en durakkord. Andre, tredje og sjette trinn vil alltid være en mollakkorder. Og syvende trinn vil det være en mollaakkord med liten kvint (b5), være seg en forminsket akkord (VIIdim) for treklanger, VIIm7b5 for fireklanger, | I dur vil første, fjerde og femte trinn alltid være en durakkord. Andre, tredje og sjette trinn vil alltid være en mollakkorder. Og syvende trinn vil det være en mollaakkord med liten kvint (b5), være seg en forminsket akkord (VIIdim) for treklanger, VIIm7b5 for fireklanger, | ||
- | < | + | |
^ Skalatrinn | ^ Skalatrinn | ||
^ akkordtype | ^ akkordtype | ||
^ treklanger i F-dur | F | Gm | Am | Bb | C | Dm | Edim | | ^ treklanger i F-dur | F | Gm | Am | Bb | C | Dm | Edim | | ||
- | </ | ||
- | De besifrede treklangene i F-dur ser da slik ut: | ||
+ | De besifrede treklangene i F-dur ser da slik ut: | ||
+ | < | ||
{{: | {{: | ||
+ | </ | ||
Med gitargrep kan treklangene i F-dur da for eksempel se slik ut: | Med gitargrep kan treklangene i F-dur da for eksempel se slik ut: | ||
+ | < | ||
{{: | {{: | ||
+ | </ | ||
- | + | Her er en tabell som viser mer i detalj hvordan akkorder bygges fra durskalaen. | |
- | Med fireklanger får vi stor septim (besifres << | + | |
- | + | ||
- | {{: | + | |
- | + | ||
- | Eller rettere sagt er det ofte ikke praktisk mulig å spille akkorder i tett leie på gitar: | + | |
- | + | ||
- | {{: | + | |
- | + | ||
- | + | ||
- | + | ||
- | Her er en tabell som viser mer i detalj hvordan akkorder bygges fra durskalaen. Legg merke til at hver annen akkord i akkordskalaen har to felles akkordtoner (se mer om det nedenfor). | + | |
|F-durskalaen ^F^G^A^Bb^C^D^E^F^G^A^Bb^C^D^ Harmonisk funksjon | | |F-durskalaen ^F^G^A^Bb^C^D^E^F^G^A^Bb^C^D^ Harmonisk funksjon | | ||
Linje 61: | Linje 64: | ||
^Gm | | | | | | | | |G| |Bb| |D^ ii | | ^Gm | | | | | | | | |G| |Bb| |D^ ii | | ||
|Intervaller^1^2^3^4 ^5^6^7^1^2^3^4 ^5^6| | | |Intervaller^1^2^3^4 ^5^6^7^1^2^3^4 ^5^6| | | ||
+ | |||
+ | Legg merke til at hver andre akkord i akkordskalaen har to felles akkordtoner (mer om det nedenfor). | ||
+ | |||
+ | |||
+ | F-durskalaen harmonisert med fireklanger. Her får vi stor septim (besifres << | ||
+ | |||
+ | < | ||
+ | {{: | ||
+ | </ | ||
- | F-durskalaen harmonisert med fireklanger: | ||
|F-durskalaen ^F^G^A^Bb^C^D^E^F^G^A^Bb^C^D^E^F^ Harmonisk funksjon | | |F-durskalaen ^F^G^A^Bb^C^D^E^F^G^A^Bb^C^D^E^F^ Harmonisk funksjon | | ||
Linje 72: | Linje 83: | ||
^C7 | | | | |C| |E| |G| |Bb| | | | ^ V | | ^C7 | | | | |C| |E| |G| |Bb| | | | ^ V | | ||
^Dm7 | | | | | |D| |F| |A| |C| | | ^ Vi | | ^Dm7 | | | | | |D| |F| |A| |C| | | ^ Vi | | ||
- | ^Emb7 | | | | | | |E| |G| |Bb| |D| | ^ Vii | | + | ^Em7b5 |
^Fmaj7 | ^Fmaj7 | ||
^Gm7 | | | | | | | | |G| |Bb| |D| |F^ ii | | ^Gm7 | | | | | | | | |G| |Bb| |D| |F^ ii | | ||
Linje 87: | Linje 98: | ||
A-C-E-E-C-A | A-C-E-E-C-A | ||
B-D-F-F-D-B | B-D-F-F-D-B | ||
+ | |||
Linje 260: | Linje 272: | ||
- | Harmonisert | + | Durskalaen harmonisert med treklanger: |
^Skalatrinn ^ I ^ ii ^ iii ^ IV ^ V ^ vi ^ vii | | ^Skalatrinn ^ I ^ ii ^ iii ^ IV ^ V ^ vi ^ vii | | ||
Linje 277: | Linje 289: | ||
^Harmonisk funksjon ^Tonika^supertonika^mediant^subdominant^dominant^submediant^subtonika| | ^Harmonisk funksjon ^Tonika^supertonika^mediant^subdominant^dominant^submediant^subtonika| | ||
+ | === Eksempler på akkorder === | ||
+ | |||
+ | < | ||
{{: | {{: | ||
+ | </ | ||
+ | |||
+ | |||
+ | < | ||
+ | {{: | ||
+ | </ | ||
+ | |||
+ | |||
+ | < | ||
+ | {{: | ||
+ | </ | ||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
Fortsettelse følger | Fortsettelse følger | ||
Harmonisert fireklanger i dur | Harmonisert fireklanger i dur | ||
- | |||
^Skalatrinn | ^Skalatrinn | ||
Linje 299: | Linje 335: | ||
| Gb-durskalaen | Gbmaj7 | Abm7 | Bbm7 | Cbmaj7 | Db7 | Ebm7 | Fm7b5 | | | Gb-durskalaen | Gbmaj7 | Abm7 | Bbm7 | Cbmaj7 | Db7 | Ebm7 | Fm7b5 | | ||
^Harmonisk funksjon ^Tonika^supertonika^mediant^subdominant^dominant^submediant^subtonika| | ^Harmonisk funksjon ^Tonika^supertonika^mediant^subdominant^dominant^submediant^subtonika| | ||
- | |||