Forskjeller
Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.
Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon Neste revisjon | Forrige revisjon Neste revisjonBegge sider neste revisjon | ||
akkordskala [d.m.Y H:i] – admin | akkordskala [d.m.Y H:i] – admin | ||
---|---|---|---|
Linje 1: | Linje 1: | ||
+ | ~~NOTOC~~ | ||
+ | |||
====== Akkordskala ====== | ====== Akkordskala ====== | ||
+ | |||
+ | <box orange round 100%|Akkordskala-app> | ||
+ | {{url> | ||
+ | </ | ||
+ | Kan åpnes i [[http:// | ||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
En akkordskala består av de akkorder du kan hente ut av en skala. Det er å harmonisere skalaen med akkorder. | En akkordskala består av de akkorder du kan hente ut av en skala. Det er å harmonisere skalaen med akkorder. | ||
Dur- og mollskalaer har syv skalatrinn. Det gir en akkordskala på syv akkorder. | Dur- og mollskalaer har syv skalatrinn. Det gir en akkordskala på syv akkorder. | ||
- | I F-dur består av notene | + | I F-dur har du for eksempel følgende skalatoner: |
+ | < | ||
{{: | {{: | ||
+ | </ | ||
- | Akkordene bygges med tre eller flere toner fra skalaen, og annenhver skalatone oppover. Det kalles ters-stabler | + | Akkordene bygges med tre eller flere toner fra skalaen, og annenhver skalatone oppover. Det kalles |
- | + | ||
- | Hvis vi nøyer oss med å ta tre toner for vi da treklanger: | + | |
+ | For treklanger får vi da følgende akkorder i F-dur: | ||
+ | < | ||
{{: | {{: | ||
+ | </ | ||
Hvordan skal vi så besifre akkordene? | Hvordan skal vi så besifre akkordene? | ||
Linje 23: | Linje 36: | ||
I dur vil første, fjerde og femte trinn alltid være en durakkord. Andre, tredje og sjette trinn vil alltid være en mollakkorder. Og syvende trinn vil det være en mollaakkord med liten kvint (b5), være seg en forminsket akkord (VIIdim) for treklanger, VIIm7b5 for fireklanger, | I dur vil første, fjerde og femte trinn alltid være en durakkord. Andre, tredje og sjette trinn vil alltid være en mollakkorder. Og syvende trinn vil det være en mollaakkord med liten kvint (b5), være seg en forminsket akkord (VIIdim) for treklanger, VIIm7b5 for fireklanger, | ||
- | < | + | |
^ Skalatrinn | ^ Skalatrinn | ||
^ akkordtype | ^ akkordtype | ||
^ treklanger i F-dur | F | Gm | Am | Bb | C | Dm | Edim | | ^ treklanger i F-dur | F | Gm | Am | Bb | C | Dm | Edim | | ||
- | </ | ||
- | De besifrede treklangene i F-dur ser da slik ut: | ||
+ | De besifrede treklangene i F-dur ser da slik ut: | ||
+ | < | ||
{{: | {{: | ||
+ | </ | ||
Med gitargrep kan treklangene i F-dur da for eksempel se slik ut: | Med gitargrep kan treklangene i F-dur da for eksempel se slik ut: | ||
+ | < | ||
{{: | {{: | ||
+ | </ | ||
- | + | Her er en tabell som viser mer i detalj hvordan akkorder bygges fra durskalaen. | |
- | Med fireklanger får vi stor septim (besifres << | + | |
- | + | ||
- | {{: | + | |
- | + | ||
- | Eller rettere sagt er det ofte ikke praktisk mulig å spille akkorder i tett leie på gitar: | + | |
- | + | ||
- | {{: | + | |
- | + | ||
- | + | ||
- | + | ||
- | Her er en tabell som viser mer i detalj hvordan akkorder bygges fra durskalaen. Legg merke til at hver annen akkord i akkordskalaen har to felles akkordtoner (se mer om det nedenfor). | + | |
|F-durskalaen ^F^G^A^Bb^C^D^E^F^G^A^Bb^C^D^ Harmonisk funksjon | | |F-durskalaen ^F^G^A^Bb^C^D^E^F^G^A^Bb^C^D^ Harmonisk funksjon | | ||
Linje 61: | Linje 66: | ||
^Gm | | | | | | | | |G| |Bb| |D^ ii | | ^Gm | | | | | | | | |G| |Bb| |D^ ii | | ||
|Intervaller^1^2^3^4 ^5^6^7^1^2^3^4 ^5^6| | | |Intervaller^1^2^3^4 ^5^6^7^1^2^3^4 ^5^6| | | ||
+ | |||
+ | Legg merke til at hver andre akkord i akkordskalaen har to felles akkordtoner (mer om det nedenfor). | ||
+ | |||
+ | |||
+ | F-durskalaen harmonisert med fireklanger. Her får vi stor septim (besifres << | ||
+ | |||
+ | < | ||
+ | {{: | ||
+ | </ | ||
- | F-durskalaen harmonisert med fireklanger: | ||
|F-durskalaen ^F^G^A^Bb^C^D^E^F^G^A^Bb^C^D^E^F^ Harmonisk funksjon | | |F-durskalaen ^F^G^A^Bb^C^D^E^F^G^A^Bb^C^D^E^F^ Harmonisk funksjon | | ||
Linje 72: | Linje 85: | ||
^C7 | | | | |C| |E| |G| |Bb| | | | ^ V | | ^C7 | | | | |C| |E| |G| |Bb| | | | ^ V | | ||
^Dm7 | | | | | |D| |F| |A| |C| | | ^ Vi | | ^Dm7 | | | | | |D| |F| |A| |C| | | ^ Vi | | ||
- | ^Emb7 | | | | | | |E| |G| |Bb| |D| | ^ Vii | | + | ^Em7b5 |
^Fmaj7 | ^Fmaj7 | ||
^Gm7 | | | | | | | | |G| |Bb| |D| |F^ ii | | ^Gm7 | | | | | | | | |G| |Bb| |D| |F^ ii | | ||
Linje 87: | Linje 100: | ||
A-C-E-E-C-A | A-C-E-E-C-A | ||
B-D-F-F-D-B | B-D-F-F-D-B | ||
+ | |||
Linje 260: | Linje 274: | ||
- | Harmonisert | + | Durskalaen harmonisert med treklanger: |
^Skalatrinn ^ I ^ ii ^ iii ^ IV ^ V ^ vi ^ vii | | ^Skalatrinn ^ I ^ ii ^ iii ^ IV ^ V ^ vi ^ vii | | ||
Linje 277: | Linje 291: | ||
^Harmonisk funksjon ^Tonika^supertonika^mediant^subdominant^dominant^submediant^subtonika| | ^Harmonisk funksjon ^Tonika^supertonika^mediant^subdominant^dominant^submediant^subtonika| | ||
+ | < | ||
{{: | {{: | ||
+ | </ | ||
+ | |||
+ | |||
+ | < | ||
+ | {{: | ||
+ | </ | ||
+ | |||
+ | |||
+ | < | ||
+ | {{: | ||
+ | </ | ||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
Fortsettelse følger | Fortsettelse følger | ||
Harmonisert fireklanger i dur | Harmonisert fireklanger i dur | ||
- | |||
^Skalatrinn | ^Skalatrinn | ||
Linje 299: | Linje 334: | ||
| Gb-durskalaen | Gbmaj7 | Abm7 | Bbm7 | Cbmaj7 | Db7 | Ebm7 | Fm7b5 | | | Gb-durskalaen | Gbmaj7 | Abm7 | Bbm7 | Cbmaj7 | Db7 | Ebm7 | Fm7b5 | | ||
^Harmonisk funksjon ^Tonika^supertonika^mediant^subdominant^dominant^submediant^subtonika| | ^Harmonisk funksjon ^Tonika^supertonika^mediant^subdominant^dominant^submediant^subtonika| | ||
- | |||