Bebop-skala

En «bebop-skala» er et rytmisk grep som er mye brukt i jazz, der du bare legger til en ekstra tone til en syvtonig (diatonisk) skala, slik at du dermed for det første får åtte skalatoner. For eksempel kan en durskala C-D-E-F-G-A-B, gjøres om til en bebop-skala ved å legge til en liten septim (b7): C-D-E-F-G-A-Bb-B.

Og dermed er vi ved det andre, det at den ekstra skalatone blir lagt slik at du får en skalatone mellom hver akkordtone. Da får du en skala som passe rytmisk til 8 åttendelsnoter eller 16 sekstendelsnoter i 4/4-delstakt, slik at du lander på akkordtone på hvert taktslag.

Når akkordtonene falle på nedslag blir det harmoniske bildet klarere ved at lyden av akkorden da trer tydelig fram.

Akkordtoner (F7)        F         A         C         Eb
Skala F bebop dominant  F  - G  - A -  Bb - C  -  D - Eb - E
                        A  - Bb - C -  D  - Eb - E  - F  - G
                        C  - D  - Eb - E  - F  - G  - A  - Bb
                        Eb - E  - F  - G  - A  - Bb - C  - D
4/4-delstakt            1  - og - 2 -  og - 3 - og  - 4  - og

Ved slik å la akkortoner (her F-A-C-Eb) falle på takten, slik at øvrige skalatonene (her G, Bb, D) pluss den ekstra kromatiske notene (her E) faller mellom taktslag, så skisserer soloen harmonien. Det gjelder bare å begynner på en akkordtone så vil du ende på en akkordtone, og akkordtonene vil komme på taktslagene.

Litt terminologi.

• Kromatiske noter - her menes det alle noter, inkludert skalafremmede noter som brukes som en overgang (engelsk <lang en>«passing notes»</lang>) til skalaegne toner og akkordtoner. Kromatisk tillegg av noter var imidlertid ikke noe som begynte med bebop. Hør på Bach for eksempel.
• skalaegne eller diatoniske toner. Toner som hører til skalaen. De skalaegne notene kan videre deles inn i
  • akkordegne toner - toner som hører til akkorden (eng. «chord tones»). En tenker da bare på skalatrinnene grunntonen, tersen, kvinten og septimen.
  • diatoniske spenningstoner (eng. «extensions»). Noter fra skalaen som er tilgjengelige som akkordtoner altereringer etc.
  • «unngåelsesnoter» («avoid» notes) - noter som når spilt på taktslaget lager en uheldig b9-relasjon, eller endrer en akkords harmoniske funksjon, for eksempel ved å gjøre en subdominant akkord dominant, eller tonika-akkord subdominant etc.

Med diatone (eller diatoniske) skalaer mener her de syvtonige skalene durskalaen, melodisk moll og harmonisk moll samt de øvrige modale skalaene som kan hentes ut fra hvert av skalatrinnene i dem.

Navnet «Bebop-skalaer» sies å stamme fra jazzlæreren David Baker og hans lærebok <lang en>«How to Play Bebop, Volume 1 - The Bebop Scale and other scales in common use»</lang>

Skalaen C-dur bebop er den vanlige dur-skalen med en liten sekst (b6) lagt til: C-D-E-F-G-Ab-A-B.

Jazz-pianisten Barry Harris kaller denne skalaen «<lang en>Sixth Diminished</lang»>.

Når man harmoniserer den så viser den seg å overraskende kun inneholde to akkorder: C6 og Bdim7!

Her er et eksempel på det:

Mer om Barry Harris metode for gitar:

• Jazzgitaristen Rick Stone har hatt noen artikler om temaet i tidskriftet «Just Jazz Guitar» som er fritt tilgjengelig via Rick Stones hjemmeside:
• Roni Ben Hur utga i 2012 boka CHORDABILITY - Mastering The Art of Jazz Voicings for the Guitar som er en omfattende innføring i Barry Harris metode - med video. Røverkjøp!
• Alan Kingstone har utgitt boka «The Barry Harris Harmonic Method for Guitar»
• «The Barry Harris Approach to Improvised Lines & Harmony: An Introduction» by Fiona Bicket