| Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon Neste revisjon | Forrige revisjon Neste revisjonBegge sider neste revisjon |
| musikkuttrykk_for_gitar [d.m.Y H:i] – admin | musikkuttrykk_for_gitar [d.m.Y H:i] – admin |
|---|
| ; **E flat** : Ess, Eb | ; **E flat** : Ess, Eb |
| ; **Ekstensjoner** : Intervallene 9, 11 og 13 i en akkord. Kalles ofte på engelsk <<<lang en>upper structure triad</lang>>> | ; **Ekstensjoner** : Intervallene 9, 11 og 13 i en akkord. Kalles ofte på engelsk <<<lang en>upper structure triad</lang>>> |
| ; **Enharmonisk** : Likelydende toner, men forskjellig notetegn. For eksempel er notene gess (Gb) og fiss (F#) notert forskjellig på notearket, men de klinger likt, de spilles i samme bånd. Og slik er Bb enharmonisk med A#, Cb er enharmonisk med B, Eb er enharmonisk med D#. En annen ting, hvis du ser på [[kvintsirkelen|kvintsirkelen]], så har vi 15 durskalaer og 15 mollskalaer - dvs. 12 + 3 enharmoniske skalaer. Slik er da Eb-moll = D#-moll, Bb-moll = A#-moll, Ab-moll = G#-moll, mens C#-dur = Db-dur, F#-dur = Gb-dur, og Cb-dur = H-dur (eller B-dur, på engelsk). | ; **Enharmonisk** : Likelydende toner, men forskjellig notetegn. For eksempel er notene gess (Gb) og fiss (F#) notert forskjellig på notearket, men de klinger likt, de spilles i samme bånd. Og slik er Bb enharmonisk med A#, Cb er enharmonisk med B, Eb er enharmonisk med D#. En annen ting, hvis du ser på [[kvintsirkelen|kvintsirkelen]], så har vi 15 durskalaer og 15 mollskalaer - dvs. 12 + 3 enharmoniske skalaer. Slik er da Eb-moll = D#-moll, Bb-moll = A#-moll, Ab-moll = G#-moll, mens C#-dur = Db-dur, F#-dur = Gb-dur, og Cb-dur = H-dur (eller B-dur, på engelsk). Med norske notenavn har vi ^ Norsk ^ Enharmoniske | |
| | ^ Ass | Giss | |
| | ^ A | | |
| | ^ Aiss | B | |
| | ^ B | Aiss | |
| | ^ H | Cess | |
| | ^ Hiss | C | |
| | ^ Cess | H | |
| | ^ C | Hiss | |
| | ^ Ciss | Dess | |
| | ^ Dess | Ciss | |
| | ^ D | | |
| | ^ Diss | Ess | |
| | ^ Ess | Diss | |
| | ^ E | Fess | |
| | ^ Eiss | F | |
| | ^ Fess | E | |
| | ^ F | Eiss | |
| | ^ Fiss | Gess | |
| | ^ Gess | Fiss | |
| | ^ G | | |
| | ^ Giss | Ass | |
| [{{ :fortegn_enharmonisk.png?nolink& |Her er notene opp til og med fjerde bånd på gitaren. Her finner du da eksempler på at toner som klinger likt, kan skrives på flere måter. I første bånd ser du at G# kan skrives Ab, D# kan skrives Eb, mens A# er enharmonisk med Bb osv. Puggestoff!}}] | [{{ :fortegn_enharmonisk.png?nolink& |Her er notene opp til og med fjerde bånd på gitaren. Her finner du da eksempler på at toner som klinger likt, kan skrives på flere måter. I første bånd ser du at G# kan skrives Ab, D# kan skrives Eb, mens A# er enharmonisk med Bb osv. Puggestoff!}}] |
| ; **Énstrøken** oktav: eng. //<lang en>one-line or once marked octave</lang>// : En måte å angi oktaver på. Enstrøken betyr [innenfor] oktaven som begynner fra og med c midt på pianoet og opp til b, og skrives slik c', tostrøken <html>c''</html>, trestrøken <html>c'''</html> osv. En annen måte å angi oktaver er å telle fra første oktave på et piano, og angi tonene innenfor den med tallet 0, neste med tallet 1 osv. Med det systemet blir énstrøken den oktaven som begynner på C<sub>4</sub> og opp til og med B<sub>4</sub>. | ; **Énstrøken** oktav: eng. //<lang en>one-line or once marked octave</lang>// : En måte å angi oktaver på. Enstrøken betyr [innenfor] oktaven som begynner fra og med c midt på pianoet og opp til b, og skrives slik c', tostrøken <html>c''</html>, trestrøken <html>c'''</html> osv. En annen måte å angi oktaver er å telle fra første oktave på et piano, og angi tonene innenfor den med tallet 0, neste med tallet 1 osv. Med det systemet blir énstrøken den oktaven som begynner på C<sub>4</sub> og opp til og med B<sub>4</sub>. |
| ; **Tonale akkorder** : eng. //<lang en>tonal chords</lang>// : Akkorder som er bygd fra toneartens skala, også kalt skala-akkorder eller diatoniske akkorder. Det til forskjell fra altererte akkorder. | ; **Tonale akkorder** : eng. //<lang en>tonal chords</lang>// : Akkorder som er bygd fra toneartens skala, også kalt skala-akkorder eller diatoniske akkorder. Det til forskjell fra altererte akkorder. |
| ; **Toneart** : Hvilken tone som er grunntonen (tonika) og som de andre toner i et musikkstykke har som sitt tonale sentrum. | ; **Toneart** : Hvilken tone som er grunntonen (tonika) og som de andre toner i et musikkstykke har som sitt tonale sentrum. |
| ; **Tonika** : eng. //<lang en>tonic</lang>// : Grunntone, den første tonen i (en diatonisk) skala. Dur-akkord med samme grunntone som tone-artens grunntone. Se dominant og subdominant. | ; **Tonika** : eng. //<lang en>tonic</lang>// : Grunntone, den første tonen i (en diatonisk) skala, som tonen c i tonearten c-dur: Akkord bygd fra samme grunntone som tonearten. Se dominant og subdominant. |
| ; **Tonika-akkord** : eng. **//<lang en>tonic chord</lang>//** : Akkord som er bygd fra tonikaen (les: grunntonen) i en toneart. Det vil si den akkord i en akkordprogresjon som er i den toneartene som låte går i. Kalles på amerikansk "the one-chord". | ; **Tonika-akkord** : eng. **//<lang en>tonic chord</lang>//** : Akkord som er bygd fra tonikaen (les: grunntonen) i en toneart. Det vil si den akkord i en akkordprogresjon som er i den toneartene som låte går i. Kalles på amerikansk "the one-chord". |
| ; **Transponering** : Det å skrive en sang i en annen toneart. På gitaren er akkorder automatisk transponerbare. Dette er en spesiell fordel som alle båndinstrumenter har. Ved å flytte alle grep i en sang - som la oss si går i tonearten **E** - opp et bånd, har du transponert sangen opp en halvtone til **F**. To-akkorder, der en av stemmene i akkorden er flyttet ned en oktav, eller bopland bånd opp gir tonearten **Gb** osv. Slik er det ikke på et piano. Flytter du for eksempel en C-durakkord på et piano opp en tangent, så får du ikke D-dur, men D-moll. Imidlertid er ikke alle akkorder like lette å flytte - dvs. de grepene som har en eller flere åpne strenger. Men du har da [[akkorder:barregrep]], og [[drop 2]] og [[drop 3]]-grep. | ; **Transponering** : Det å skrive en sang i en annen toneart. På gitaren er akkorder automatisk transponerbare. Dette er en spesiell fordel som alle båndinstrumenter har. Ved å flytte alle grep i en sang - som la oss si går i tonearten **E** - opp et bånd, har du transponert sangen opp en halvtone til **F**. To-akkorder, der en av stemmene i akkorden er flyttet ned en oktav, eller bopland bånd opp gir tonearten **Gb** osv. Slik er det ikke på et piano. Flytter du for eksempel en C-durakkord på et piano opp en tangent, så får du ikke D-dur, men D-moll. Imidlertid er ikke alle akkorder like lette å flytte - dvs. de grepene som har en eller flere åpne strenger. Men du har da [[akkorder:barregrep]], og [[drop 2]] og [[drop 3]]-grep. |