Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

--- musikkuttrykk_for_gitar [d.m.Y H:i] – admin
+++ musikkuttrykk_for_gitar [d.m.Y H:i] – admin
@@ Linje 10: / Linje 10: @@
   ; **<lang en>Action</lang>** : //frigang//: Strenghøyde, avstanden mellom en streng og båndene på gitarens gripebrett. [[gitaroppsett:Action]] måles gjerne med en føler, linjal eller skyvelære på det tolvte båndet. Man holder da ned strengen i det tredje båndet og måler avstand mellom streng og bånd i det tolvte bånd. Action er ofte angitt i spesifikasjonen til gitarer, og spesifikasjonen finner du på produsents hjemmeside. Hvor lav eller høy <lang en>action</lang> du trives med kan avhenger av strengtykkelse, musikkstil, spillestil og hvor mye båndstøy den tåler. Se [[Gitaroppsett:]].
   ; **Aiolisk** : se Eolisk
-    ; **aiss** : <html><span class="chord" chord="6d83b6">A♯</span></html>, en A hevet med en halvtone og angitt med et kryss (♯).
+  ; **aiss** : <html><span class="chord" chord="6d83b6">A♯</span></html>, en A hevet med en halvtone og angitt med et kryss (♯).
-    ; **aissis** : <html><span class="chord" chord="72a407">A♯♯</span></html>, A𝄪, en A hevet med en heltone og notert med et dobbeltkryss (x).
+  ; **aissis** : <html><span class="chord" chord="72a407">A♯♯</span></html>, A𝄪, en A hevet med en heltone og notert med et dobbeltkryss (x).
   ; **Akkordbygging** : eng. //<lang en>Chord voicing</lang> eller <lang en>voicing</lang>// : Hvordan en bygger akkorder i et arrangement. Det å beherske akkordbygging er viktig for å kunne arrangere låter med god stemmeføring (engelsk: <lang en>voice leading</lang>. En akkords toner kan stables, stokkes og ordnes på mange forskjellige måter. Et skille går mellom bygging i **tett leie** og **spedt leie** som ved som egner seg bedre for gitar. Ved tett leie legges akkordtone så nærme hverandre som mulig. For treklanger og fireklanger vil akkordene da befinne seg innenfor en oktav. Men akkorder i tett leie med flere enn tre akkordtoner, er som oftest vanskelig å spille på gitar fordi akkordtonene da sprer seg over mer enn fire bånd. For eksempel er <html><span class="chord" chord="xxa987">Cmaj7</span> er lett å spille i tett leie på de fire nederste strengene, og de fire midterste <span class="chord" chord="x3200x">Cmaj7</span> men ikke på de fire øverste: <span class="chord" chord="8754xx">Cmaj7</span>. Enda verre blir det med <span class="chord" chord="xxa986">C7</span> eller <span class="chord" chord="xxa985">C6</span> blir mer håpløst og helt umulig på de øveste strenger: <span class="chord" chord="8753xx">C7</span> og <span class="chord" chord="8752xx">C6</span></html> I spredt leie er en eller to av akkordtonene flyttet opp eller ned en oktav. En annen **Dobling** av akkordtoner er vanlig ved akkordbygging både både gitar og piano. Merk forskjellen på begrepet <<akkordbygging>> og begrepet <<grep>>. På gitar kan samme akkordbygging spilles på ulike strenger på gitarhalsen med ulike grep. Her er noen eksempler på flere grep for samme akkordbygging for akkordene C, F, A, G og D<html>: <br /></html> {{samme-akkordbygging-forskjellige-grep.png}}
   ; **[[akkorder:akkordprogresjon]]** : engelsk slang **//<lang en>changes</lang>//** eller <<<lang en>chord progression</lang>>> : Akkordveksling. Akkordene til en sang. En av de vanligste akkordprogresjoner består av hovedtreklangene som i c-dur er akkordene C, F og G. Siden disse akkordene er hentet fra henholdsvis første, fjerde og femte trinn i skalaen, omtales gjerne den dette som en [[1-4-5]]-progresjon. Eller man kan referer til den med romertall I-IV-V. Bruker man fireklanger kan man skrive  Imaj7-IVmaj7-V7 (Cmaj7-Fmaj7-G7). I blues brukes derimot dominante septimer hele veien, der: I7-IV7-V7 (C7-F7-G7). I Jazz blir akkorden på fjerde trinn gjerne byttet ut med den på andre trinn, som da i c-dur er Dm7. Den vanligste progresjonen i jazz kalles da en [[ii-v-i|2-5-1-progresjon]].
@@ Linje 307: / Linje 307: @@
   ; **Tonale akkorder** : eng. //<lang en>tonal chords</lang>// : Akkorder som er bygd fra toneartens skala, også kalt skala-akkorder eller diatoniske akkorder. Det til forskjell fra altererte akkorder.
   ; **Toneart** : Hvilken tone som er grunntonen (tonika) og som de andre toner i et musikkstykke har som sitt tonale sentrum.
-  ; **Tonika** : eng. //<lang en>tonic</lang>// : Grunntone, den første tonen i (en diatonisk) skala. Dur-akkord med samme grunntone som tone-artens grunntone. Se dominant og subdominant.
+  ; **Tonika** : eng. //<lang en>tonic</lang>// : Grunntone, den første tonen i (en diatonisk) skala, som tonen c i tonearten c-dur: Akkord bygd fra samme grunntone som tonearten. Se dominant og subdominant.
   ; **Tonika-akkord** : eng. **//<lang en>tonic chord</lang>//** : Akkord som er bygd fra tonikaen (les: grunntonen) i en toneart. Det vil si den akkord i en akkordprogresjon som er i den toneartene som låte går i. Kalles på amerikansk "the one-chord".
   ; **Transponering** : Det å skrive en sang i en annen toneart. På gitaren er akkorder automatisk transponerbare. Dette er en spesiell fordel som alle båndinstrumenter har. Ved å flytte alle grep i en sang - som la oss si går i tonearten **E** - opp et bånd, har du transponert sangen opp en halvtone til **F**. To-akkorder, der en av stemmene i akkorden er flyttet ned en oktav, eller bopland bånd opp gir tonearten **Gb** osv. Slik er det ikke på et piano. Flytter du for eksempel en C-durakkord på et piano opp en tangent, så får du ikke D-dur, men D-moll. Imidlertid er ikke alle akkorder like lette å flytte - dvs. de grepene som har en eller flere åpne strenger. Men du har da [[akkorder:barregrep]], og [[drop 2]] og [[drop 3]]-grep.