musikkuttrykk_for_gitar

Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

Lenk til denne sammenligningen

Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon
musikkuttrykk_for_gitar [d.m.Y H:i] adminmusikkuttrykk_for_gitar [d.m.Y H:i] (nåværende versjon) admin
Linje 6: Linje 6:
 {{ :gripebrett:gitar-notenavn-_engelske_.png?nolink |Notenes navn på gitarhalsen opp til 12. bånd.}} {{ :gripebrett:gitar-notenavn-_engelske_.png?nolink |Notenes navn på gitarhalsen opp til 12. bånd.}}
  
-En fordel med de norske navnene er at de med fortegn er lettere å stave - og synge. Hvis du for eksempel skulle ramse opp notene i B-dur ((NB! Med norske notenavn kalles denne tonearten H-dur.)), vil du antagelig finne det lettere å stave <<b, ciss, diss, e, fiss, giss, ass>> enn <<b, c#, d#, e, f#, g#, a#>>. Og det er jo en fordel vi kan beholde. Bare med den forskjell at vi nå kaller noten Bb for bess. Men de tradisjonelle notene bygger på at man i gamledager forvekslet den gotisk skrevne b med htil trodd for at det jo lyder mer logisk å si <<a, b, c, d, e, f, g>> enn <<a, h, c, d, e, f, g>>. For øvrig foreligger det en masse musikk-programvare og noter på engelsk, så der må vi jo uansett tilpasse oss.</box>+En fordel med de norske navnene er at de er lettere å stave - og synge. Hvis du for eksempel skulle ramse opp notene i B-dur ((NB! På norsk kalles denne tonearten H-dur.)), vil du antagelig finne det lettere å stave <<b, ciss, diss, e, fiss, giss, ass>> enn <<b, c#, d#, e, f#, g#, a#>>. Og det er jo en fordel vi kan beholde. Bare med den forskjell at vi nå kaller noten Bb for bess. Men de tradisjonelle notene bygger på at man i gamledager forvekslet den gotisk skrevne b med htil tross for at <<a, b, c, d, e, f, g>> lyder mer logisk enn <<a, h, c, d, e, f, g>>. For øvrig foreligger det en masse musikk-programvare og noter på engelsk, så det må vi jo uansett tilpasse oss.</box>
  
  
Linje 19: Linje 19:
   ; **8vb** : Oktavtegn [lat. <lang lat>ottava bassa</lang>] brukes bla i noter for gitar for å understreke at notene skal spilles en oktav lavere enn notert. G-nøkkelen med 8-tall under (**𝄠**) kan brukes i samme betydning.    ; **8vb** : Oktavtegn [lat. <lang lat>ottava bassa</lang>] brukes bla i noter for gitar for å understreke at notene skal spilles en oktav lavere enn notert. G-nøkkelen med 8-tall under (**𝄠**) kan brukes i samme betydning. 
  
-  ; **[[ii-v-i|2-5-1]]** eller II-V-I : Betegner en akkordprogresjon med akkorder hentet fra første, andre, og femte skalatrinn i dur eller moll. I C-dur: <html><span class="chord" chord="x5756x">Dm7</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3545x">Cmaj7</span>. I C-moll: | <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3534x">Cm7</span> eller <span class="chord" chord="axaa9x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="xa9a9x">G7b9</span> | <span class="chord" chord="8x888x">Cm7</span> ) eller i harmonisk moll | <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3544x">CmMaj7</span></html> |. 251 er den progresjon som er mest alminnelige i jazz, og forekommer i de aller fleste jazz-standarder. +  ; **[[ii-v-i|2-5-1]]** eller II-V-I : Betegner en akkord-progresjon med akkorder hentet fra første, andre, og femte trinn i dur eller moll. I C-dur: <html><span class="chord" chord="x5756x">Dm7</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3545x">Cmaj7</span>. I C-moll: | <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3534x">Cm7</span> eller <span class="chord" chord="axaa9x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="xa9a9x">G7b9</span> | <span class="chord" chord="8x888x">Cm7</span> ) eller i harmonisk moll | <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3544x">CmMaj7</span></html> |. 251 er den akkordfølge som er mest typisk for jazz, og forekommer i de aller fleste jazz-standarder. 
  
   ; **<lang en>A flat</lang>** : noten Ass eller <html><span class="chord" chord="4b6194">A♭</span></html>   ; **<lang en>A flat</lang>** : noten Ass eller <html><span class="chord" chord="4b6194">A♭</span></html>
Linje 114: Linje 114:
   ; **dominantseptim** : eng. //<lang en>dominant seventh</lang>// : Dominant akkord med septim. I F-dur vil for eksempel dominantseptimen være en <html><span class="chord" chord="x3231x">C7</span>, til forskjell fra en dominant treklang som i F-dur vil være <span class="chord" chord="x3201x">C</span></html>   ; **dominantseptim** : eng. //<lang en>dominant seventh</lang>// : Dominant akkord med septim. I F-dur vil for eksempel dominantseptimen være en <html><span class="chord" chord="x3231x">C7</span>, til forskjell fra en dominant treklang som i F-dur vil være <span class="chord" chord="x3201x">C</span></html>
   ; **Dorisk** : eng. //<lang en>Dorian</lang>// : Mollskala som kan bygges fra andre trinn i durskala. I en solo kan du da spille C-durskalaen over en Dm7-akkord (Dm7 er akkorden på andre trinn i durskalaen). Durskalaen en heltone ned fra akkorden. Det gir deg den spesielle doriske-lyden. <html><div class="bopland"> piano solo swing 50 4/4 | Dm7 | Dm7 | { | Dm7 d e f g a b c b | a g f e d2 |} { | (d1 f1 a1 c1) | (d1 f1 a1 c1) | } </div></html>   ; **Dorisk** : eng. //<lang en>Dorian</lang>// : Mollskala som kan bygges fra andre trinn i durskala. I en solo kan du da spille C-durskalaen over en Dm7-akkord (Dm7 er akkorden på andre trinn i durskalaen). Durskalaen en heltone ned fra akkorden. Det gir deg den spesielle doriske-lyden. <html><div class="bopland"> piano solo swing 50 4/4 | Dm7 | Dm7 | { | Dm7 d e f g a b c b | a g f e d2 |} { | (d1 f1 a1 c1) | (d1 f1 a1 c1) | } </div></html>
-  ; **<lang en>Double Stops</lang>** : "stoppe to strenger på en gang" : To noter spilt samtidig, og gjerne da  en serie [[harmoniserte intervaller]], harmoniserte terser og sekster er mye brukt.+  ; **<lang en>Double Stops</lang>** : Dobbeltgrep, to noter spilt samtidig. Harmoniserte terser eller sekster er mye brukt. Se [[harmoniserte intervaller]].
   ; **<lang en>Downbeat</lang>** : Nedslag. : Første slaget i takt, etter dirigenters nedslag på først slag i takten. Se også <lang en>Backbeat</lang> : noter som faller på nummererte taktslag. I 4/4-delstakt har man i denne forstand downbeat på slag 1, 2, 3 og 4. Det til forskjell fra <<<lang en>upbeat</lang>>> som da referere til noter som faller mellom kommer mellom 1 og 2, mellom 2 og 3, mellom 3 og 4, og mellom 4 og 1.   ; **<lang en>Downbeat</lang>** : Nedslag. : Første slaget i takt, etter dirigenters nedslag på først slag i takten. Se også <lang en>Backbeat</lang> : noter som faller på nummererte taktslag. I 4/4-delstakt har man i denne forstand downbeat på slag 1, 2, 3 og 4. Det til forskjell fra <<<lang en>upbeat</lang>>> som da referere til noter som faller mellom kommer mellom 1 og 2, mellom 2 og 3, mellom 3 og 4, og mellom 4 og 1.
   ; **<lang en>drop</lang>-akkorder** : til forskjell fra akkordbygging i tett leie, er drop-akkordbygging en akkord satt slik at en eller flere av akkordtonene er flyttet ned en oktav (se [[drop_2_akkorder|drop 2]] og [[drop_2_akkorder|drop 3]]).    ; **<lang en>drop</lang>-akkorder** : til forskjell fra akkordbygging i tett leie, er drop-akkordbygging en akkord satt slik at en eller flere av akkordtonene er flyttet ned en oktav (se [[drop_2_akkorder|drop 2]] og [[drop_2_akkorder|drop 3]]). 
  • musikkuttrykk_for_gitar.txt
  • Sist endret: 6 måneder siden
  • av admin