Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

Lenk til denne sammenligningen

Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon
musikkuttrykk_for_gitar [d.m.Y H:i]
admin
musikkuttrykk_for_gitar [d.m.Y H:i] (nåværende versjon)
admin
Linje 10: Linje 10:
   ; **<lang en>​Action</​lang>​** : //​frigang//:​ Strenghøyde,​ avstanden mellom en streng og båndene på gitarens gripebrett. [[gitaroppsett:​Action]] måles gjerne med en føler, linjal eller skyvelære på det tolvte båndet. Man holder da ned strengen i det tredje båndet og måler avstand mellom streng og bånd i det tolvte bånd. Action er ofte angitt i spesifikasjonen til gitarer, og spesifikasjonen finner du på produsents hjemmeside. Hvor lav eller høy <lang en>​action</​lang>​ du trives med kan avhenger av strengtykkelse,​ musikkstil, spillestil og hvor mye båndstøy den tåler. Se [[Gitaroppsett:​]].   ; **<lang en>​Action</​lang>​** : //​frigang//:​ Strenghøyde,​ avstanden mellom en streng og båndene på gitarens gripebrett. [[gitaroppsett:​Action]] måles gjerne med en føler, linjal eller skyvelære på det tolvte båndet. Man holder da ned strengen i det tredje båndet og måler avstand mellom streng og bånd i det tolvte bånd. Action er ofte angitt i spesifikasjonen til gitarer, og spesifikasjonen finner du på produsents hjemmeside. Hvor lav eller høy <lang en>​action</​lang>​ du trives med kan avhenger av strengtykkelse,​ musikkstil, spillestil og hvor mye båndstøy den tåler. Se [[Gitaroppsett:​]].
   ; **Aiolisk** : se Eolisk   ; **Aiolisk** : se Eolisk
-    ​; **aiss** : <​html><​span class="​chord"​ chord="​6d83b6">​A♯</​span></​html>,​ en A hevet med en halvtone og angitt med et kryss (♯). +  ​; **aiss** : <​html><​span class="​chord"​ chord="​6d83b6">​A♯</​span></​html>,​ en A hevet med en halvtone og angitt med et kryss (♯). 
-    ; **aissis** : <​html><​span class="​chord"​ chord="​72a407">​A♯♯</​span></​html>,​ A𝄪, en A hevet med en heltone og notert med et dobbeltkryss (x).+  ; **aissis** : <​html><​span class="​chord"​ chord="​72a407">​A♯♯</​span></​html>,​ A𝄪, en A hevet med en heltone og notert med et dobbeltkryss (x).
   ; **Akkordbygging** : eng. //<lang en>Chord voicing</​lang>​ eller <lang en>​voicing</​lang>//​ : Hvordan en bygger akkorder i et arrangement. Det å beherske akkordbygging er viktig for å kunne arrangere låter med god stemmeføring (engelsk: <lang en>voice leading</​lang>​. En akkords toner kan stables, stokkes og ordnes på mange forskjellige måter. Et skille går mellom bygging i **tett leie** og **spedt leie** som ved som egner seg bedre for gitar. Ved tett leie legges akkordtone så nærme hverandre som mulig. For treklanger og fireklanger vil akkordene da befinne seg innenfor en oktav. Men akkorder i tett leie med flere enn tre akkordtoner,​ er som oftest vanskelig å spille på gitar fordi akkordtonene da sprer seg over mer enn fire bånd. For eksempel er <​html><​span class="​chord"​ chord="​xxa987">​Cmaj7</​span>​ er lett å spille i tett leie på de fire nederste strengene, og de fire midterste <span class="​chord"​ chord="​x3200x">​Cmaj7</​span>​ men ikke på de fire øverste: <span class="​chord"​ chord="​8754xx">​Cmaj7</​span>​. Enda verre blir det med <span class="​chord"​ chord="​xxa986">​C7</​span>​ eller <span class="​chord"​ chord="​xxa985">​C6</​span>​ blir mer håpløst og helt umulig på de øveste strenger: <span class="​chord"​ chord="​8753xx">​C7</​span>​ og <span class="​chord"​ chord="​8752xx">​C6</​span></​html>​ I spredt leie er en eller to av akkordtonene flyttet opp eller ned en oktav. En annen **Dobling** av akkordtoner er vanlig ved akkordbygging både både gitar og piano. Merk forskjellen på begrepet <<​akkordbygging>>​ og begrepet <<​grep>>​. På gitar kan samme akkordbygging spilles på ulike strenger på gitarhalsen med ulike grep. Her er noen eksempler på flere grep for samme akkordbygging for akkordene C, F, A, G og D<​html>:​ <br /></​html>​ {{samme-akkordbygging-forskjellige-grep.png}}   ; **Akkordbygging** : eng. //<lang en>Chord voicing</​lang>​ eller <lang en>​voicing</​lang>//​ : Hvordan en bygger akkorder i et arrangement. Det å beherske akkordbygging er viktig for å kunne arrangere låter med god stemmeføring (engelsk: <lang en>voice leading</​lang>​. En akkords toner kan stables, stokkes og ordnes på mange forskjellige måter. Et skille går mellom bygging i **tett leie** og **spedt leie** som ved som egner seg bedre for gitar. Ved tett leie legges akkordtone så nærme hverandre som mulig. For treklanger og fireklanger vil akkordene da befinne seg innenfor en oktav. Men akkorder i tett leie med flere enn tre akkordtoner,​ er som oftest vanskelig å spille på gitar fordi akkordtonene da sprer seg over mer enn fire bånd. For eksempel er <​html><​span class="​chord"​ chord="​xxa987">​Cmaj7</​span>​ er lett å spille i tett leie på de fire nederste strengene, og de fire midterste <span class="​chord"​ chord="​x3200x">​Cmaj7</​span>​ men ikke på de fire øverste: <span class="​chord"​ chord="​8754xx">​Cmaj7</​span>​. Enda verre blir det med <span class="​chord"​ chord="​xxa986">​C7</​span>​ eller <span class="​chord"​ chord="​xxa985">​C6</​span>​ blir mer håpløst og helt umulig på de øveste strenger: <span class="​chord"​ chord="​8753xx">​C7</​span>​ og <span class="​chord"​ chord="​8752xx">​C6</​span></​html>​ I spredt leie er en eller to av akkordtonene flyttet opp eller ned en oktav. En annen **Dobling** av akkordtoner er vanlig ved akkordbygging både både gitar og piano. Merk forskjellen på begrepet <<​akkordbygging>>​ og begrepet <<​grep>>​. På gitar kan samme akkordbygging spilles på ulike strenger på gitarhalsen med ulike grep. Her er noen eksempler på flere grep for samme akkordbygging for akkordene C, F, A, G og D<​html>:​ <br /></​html>​ {{samme-akkordbygging-forskjellige-grep.png}}
   ; **[[akkorder:​akkordprogresjon]]** : engelsk slang **//<​lang en>​changes</​lang>//​** eller <<<​lang en>chord progression</​lang>>>​ : Akkordveksling. Akkordene til en sang. En av de vanligste akkordprogresjoner består av hovedtreklangene som i c-dur er akkordene C, F og G. Siden disse akkordene er hentet fra henholdsvis første, fjerde og femte trinn i skalaen, omtales gjerne den dette som en [[1-4-5]]-progresjon. Eller man kan referer til den med romertall I-IV-V. Bruker man fireklanger kan man skrive ​ Imaj7-IVmaj7-V7 (Cmaj7-Fmaj7-G7). I blues brukes derimot dominante septimer hele veien, der: I7-IV7-V7 (C7-F7-G7). I Jazz blir akkorden på fjerde trinn gjerne byttet ut med den på andre trinn, som da i c-dur er Dm7. Den vanligste progresjonen i jazz kalles da en [[ii-v-i|2-5-1-progresjon]].   ; **[[akkorder:​akkordprogresjon]]** : engelsk slang **//<​lang en>​changes</​lang>//​** eller <<<​lang en>chord progression</​lang>>>​ : Akkordveksling. Akkordene til en sang. En av de vanligste akkordprogresjoner består av hovedtreklangene som i c-dur er akkordene C, F og G. Siden disse akkordene er hentet fra henholdsvis første, fjerde og femte trinn i skalaen, omtales gjerne den dette som en [[1-4-5]]-progresjon. Eller man kan referer til den med romertall I-IV-V. Bruker man fireklanger kan man skrive ​ Imaj7-IVmaj7-V7 (Cmaj7-Fmaj7-G7). I blues brukes derimot dominante septimer hele veien, der: I7-IV7-V7 (C7-F7-G7). I Jazz blir akkorden på fjerde trinn gjerne byttet ut med den på andre trinn, som da i c-dur er Dm7. Den vanligste progresjonen i jazz kalles da en [[ii-v-i|2-5-1-progresjon]].
  • musikkuttrykk_for_gitar.txt
  • Sist endret: 7 måneder siden
  • av admin