Forskjeller
Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.
Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon Neste revisjon | Forrige revisjon | ||
akkorder:treklanger [d.m.Y H:i] – admin | akkorder:treklanger [d.m.Y H:i] (nåværende versjon) – admin | ||
---|---|---|---|
Linje 1: | Linje 1: | ||
- | ~~NOTOC~~ | + | ====== Treklang ====== |
+ | En treklang er en akkord som grovt sett består av tre toner, og i strengere forstand av grunntone, ters og kvint. I streng forstand har altså en treklangs akkordtoner tersavstand. I C vil da en treklang ha tonen C som grunntone. Vi har en eller annen E som ters - dvs. enten en liten ters (Eb / b3) eller en stor ters (E / 3). Og vi har en eller annen G som kvint. Det kan være forminsket kvint (Gb / b5), en ren kvint (G / 5) eller en forstørret kvint (G# / #5). | ||
- | Se også [[akkorder:treklanger_arpeggio|Arpeggio | + | Men på denne siden tar vi også med treklanger med suspendert ters, såkalte sus-akkorder |
+ | |||
+ | En treklang har to **omvendinger**. Omvending har du når den tonen som er lavest (bass) er flyttet opp en oktav. Så dermed har vi da akkorden i grunnstilling (C-E-G), første omvending (kalles også // | ||
+ | |||
+ | I grunnstilling er grunntonen i bassen. I 1. omvending har vi tersen (3 eller b3) i bassen. I 2. omvending har vi kvinten (b5, 5 eller #5) i bassen. | ||
+ | |||
+ | ^ Besifring ^ Navn ^ Grunnstilling ^ 1. omvending ^ 2. omvending | | ||
+ | ^ C | durtreklang | ||
+ | ^ Cm | molltreklang | ||
+ | ^ Cdim | forminsket treklang | C-Eb-Gb | ||
+ | ^ Caug | forstørret treklang | C-E-G# | ||
+ | ^ Cb5 | durtreklang med forminsket kvint | C-E-Gb | E-Gb-C | Gb-C-E | ||
+ | ^ Csus4 | Treklang med suspendert til ren kvart | C-F-G | F-G-C | G-C-F | | ||
+ | ^ Csus2 | Treklang med suspendert til stor sekund | C-D-G | D-G-C | G-C-D | | ||
+ | |||
+ | |||
+ | ===== Nyttig å vite om tre-klangenes omvendinger ===== | ||
+ | |||
+ | Hvorfor er det nyttig å mestre treklangenes omvendinger? | ||
+ | |||
+ | Det ultimate er selvfølgelig at du straks kan høre hvilken omvending en akkord du hører er i, slik at du straks kan spille den på ditt instrument. | ||
+ | |||
+ | Men før du kommer dit er det visuelt ved gitaren som instrument nyttig å ha med seg. Du kan kjenne igjen omvendingene på på avstanden mellom tone. | ||
+ | |||
+ | ==== C-dur-treklanger i grunnstilling på gitar - C ==== | ||
+ | |||
+ | {{:akkorder: | ||
+ | |||
+ | Her ser du at i grunnstilling er avstanden fra nederst til øverste tone en ren kvint. En stor ters fra første andre akkordtone , og en liten ters fra andre til tredje. | ||
+ | |||
+ | ==== C-dur-treklanger i 1. omvending - C/E ==== | ||
+ | |||
+ | Legg merke til at i 1. omvending er det en liten ters (b3) mellom første og andre. | ||
+ | |||
+ | En ren kvart (4) mellom andre og tredje. | ||
+ | |||
+ | Og en //liten sekst// (b6) mellom nederste og øverste tone. | ||
+ | |||
+ | Så når du for eksempel spiller en treklang i dur, der det ytterste intervallet er en liten sekst, så vet du at når du skal flytte det ned langs gitarhalsen til, så må det ytre intervallet være ren kvint. | ||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | {{: | ||
+ | |||
+ | |||
+ | Hva blir det ytre intervallet være når du flytte opp langs gitarhalsen fra 1. til 2. omvending? | ||
+ | |||
+ | |||
+ | ==== C-dur-treklanger i 2. omvending - C/G ==== | ||
+ | |||
+ | Her ser du at du har en stor sekst (6) mellom nederste og øverste akkordtone. En ren kvart fra første til andre, og en stor ters (3) fra den andre til den tredje akkordtonen. | ||
+ | |||
+ | {{: | ||
+ | |||
+ | |||
+ | {{ : | ||
+ | |||
+ | ==== Øvelse: spill følgende akkorder og merk hvordan det ytre intervallet endrer seg ==== | ||
+ | |||
+ | |||
+ | Mao. at avstanden fra nederst til øverst forandrer seg med en halvtone fra onvending til omvending når du flytter akkorden til neste omvending oppover (5-b6-6), og omvendt når du flytter til neste omvending nedover fra 5-6-b6. | ||
+ | |||
+ | Så spiller du en durtreklang der avstanden er en kvint, så vet du at for neste omvending oppover gitarhalsen, | ||
+ | |||
+ | {{: | ||
+ | |||
+ | {{ : | ||
+ | |||
+ | Intervallene i en durtreklang i grunnstilling er definert ved en stor ters fra C til E og en //liten ters// fra E til G. Avstanden fra C til G er en //ren kvint//. | ||
+ | |||
+ | I første omvending blir avstanden E til G en //liten ters//, mens avstanden fra G til C er en ren kvart. Og legg videre merke til at avstanden fra E til C ikke er en kvint, men en liten sekst! | ||
+ | |||
+ | ^ MERK! Intervallene i en durtreklang og dens omvendinger | ||
+ | ^ Grunnstilling ^ < | ||
+ | ^ 1. omvending ^ < | ||
+ | ^ 2. omvending ^ < | ||
+ | |||
+ | |||
+ | ==== Samme treklang - forskjellige grep ==== | ||
+ | |||
+ | |||
+ | Merk at enhver treklang ikke bare har to omvendinger, | ||
+ | |||
+ | {{: | ||
+ | |||
+ | De to lyseste strengene er stemt en halvtone opp i forhold til de fire laveste. Det er derfor samme omvending gir fire forskjellige grep på gitar. På et piano vil det bare være ett grep for en bestemt omvending av en akkord. | ||
+ | |||
+ | |||
+ | Nedenfor finner du alle ovennevnte | ||
+ | |||
+ | Først ser du standard gitargrep for akkordene (det er ikke det viktige her, det kan du bare kaste et raskt blikk på). Under dem finner du notene, og deretter de fire forskjellige måtene å spille hver omvending (det viktige) i gitartabulatur, | ||
+ | |||
+ | {{: | ||
+ | |||
+ | Det er viktig å få treklangene i alle deres former inn i fingrene. Som du ser blir det forskjellige grep for samme omvending av samme treklang, når de to lyseste strengene er med i bildet. | ||
+ | |||
+ | |||
+ | ===== Gehør ===== | ||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | Og for gehøret er det viktig å legge merke til forskjellen i hvordan akkordene lyder ikke bare i grunnstilling, | ||
+ | |||
+ | {{: | ||
====== Tersstabel ====== | ====== Tersstabel ====== | ||
Linje 321: | Linje 425: | ||
For å gjøre dette helt klart: Ab+, C+, og E+ er samme grep. På samme måte inneholder A+, Db+, og F+ akkurat de samme tonene: | For å gjøre dette helt klart: Ab+, C+, og E+ er samme grep. På samme måte inneholder A+, Db+, og F+ akkurat de samme tonene: | ||
{{: | {{: | ||
+ | |||
+ | === Se også === | ||
+ | * [[akkorder: | ||
+ | * Øvelsen [[Treklanger sirkelen rundt]] |