melodisk_moll

Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

Lenk til denne sammenligningen

Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon
Neste revisjon		 Forrige revisjon
melodisk_moll [d.m.Y H:i] – adminmelodisk_moll [d.m.Y H:i] (nåværende versjon) – admin
Linje 1: Linje 1:
 ====== Melodisk moll ====== ====== Melodisk moll ======
-**Melodisk moll** eller **jazzmoll**, eller det som i klassisk sammenheng kalles //stigende melodisk moll//, er en syvtonig mollskala med stor sekst og stor septim akkurat som i durskalaen, men altså med liten ters (b3) for moll.+**Melodisk moll**, **jazzmoll**, eller det som i klassisk sammenheng kalles //stigende melodisk moll//, er en skala som brukes mye i jazz siden den fungerer godt over altererte dominant-akkorder. Ved å spille skalaen en halvtone opp fra akkorden, gir den altereringene b5, #5, b9, #9. 
 + 
 +Melodisk moll har som durskalaen stor sekst (6) og stor septim (7), men altså med liten ters (b3) for moll. 
 + 
 +{{:c-melodisk-moll_skala_gitar.png?nolink|}} 
 + 
 +Dette forholdet kan du også tenke som mollaskala nederst og durskala øverst -dvs. som sammensatt av to tetrakorder, den første fra moll og andre fra dur.
  
 <html> <html>
Linje 28: Linje 34:
  
 <box 480px right orange round|Melodisk moll symmetrisk?> <box 480px right orange round|Melodisk moll symmetrisk?>
-Vi skiller mellom akkord og grep. En akkord er definert ved de akkordtoner den har. Et grep derimot er en gitt stemmeføring av en akkord. Du kan derfor samme om mange titalls forskjellige grep for samme type akkord. +Det er to akkorder som er symmetriske og som skapt for gitaren, nemlig forminsket septim (dim7) og forstørret treklang (aug). Noe av det spesielle med dem på gitaren er at omvendinger av disse akkordene har samme grep. Uansett hvilken av disse akkordenes akkordtoner du legger i bassen, så blir grepet akkurat det samme. Det er fordi avstanden fra den ene til den neste akkordtone er samme intervall. 
  
-Vi skiller også mellom grep og omvending. En akkord med tre akkordtoner, en treklang, har bare tre omvendinger, og en omvending går på hvilke akkordtone som ligger i bassen, og der er bare en del av hva som kan varieres med alle mulige grep for en type akkord. Legg deg denne forskjellen på minnet. Omvending er bare en liten del av det store emnet om stemmeføring.+Slik har en dim7-akkord akkordtonene grunntone (1) + liten ters (b3) + forminsket kvint (b5) + forminsket liten septim (bb7). Og avstanden mellom hver akkordtone er en liten ters: 1-->b3 = b3-->b5 = b5-->bb7 = bb7-->b3. Og det er det symmetriske ved den.
  
-To akkorder er symmetriske og som skapt for gitaren, nemlig forminsket septim (dim7) og forstørret treklang (aug). Disse er det færre grep av enn for andre akkorder. Fordi omvendingene av disse akkordene har samme grep. Dvs. på gitar, kan du du omvende disse to akkordtypene, ved å flytte nøyaktig samme grep opp eller ned et gitt antall bånd. Så uansett hvilken av disse akkordenes akkordtoner du legger i bassen, så blir grepet akkurat det samme. Sånn er det bare for dim7 og aug-akkorder. (Dog har du også en symmetri med altererte akkorder som kan flyttes opp eller ned fire bånd (liten ters) og gi [[akkorder:synonyme_akkorder|synonym akkord]])+En aug-akkord er symmetrisk fordi avstanden mellom hver akkordtone er en stor ters. Eb<sup>aug</sup> har akkordtonene Eb, G og B. Og avstanden fra den ene til den andre akkordtonen er en stor ters: 1-->3 = 3-->#5 = #5-->1. 
  
-En dim7-akkord har disse akkordtonene: grunntone (1) + liten ters (b3) + forminsket kvint (b5) + forminsket liten septim (bb7). Og den er symmetrisk fordi avstanden mellom hver akkordtone er en liten ters 1-->b3 = b3-->b5 = b5-->bb7 = bb7-->b3+Sånn er det bare for dim7 og aug-akkorder, selv om du også finner symmetri mellom altererte akkorder som kan flyttes opp eller ned fire bånd (liten ters) og fungere som [[akkorder:synonyme_akkorder|synonym akkord]]).
  
-En aug-akkord er symmetrisk fordi avstanden mellom hver akkordtone er en stor ters.+Men siden den melodiske mollskalen inneholder en forstørret treklang (her Ebaug), så gjenfinner vi den samme symmetrien i skalaen. Finn Ebaug, Gaug og Baug i illustrasjonen over, og sjekk at de inneholder de samme akkordtonene.
  
-Og, siden den melodiske mollskalen inneholder en forstørret treklang (her Ebaug), gjenfinner du den samme symmetrien i skalaen. Omvendinger av den forstørrede akkorden kan tas med samme grep fra skalatrinn tre (b3, liten ters), fem (G, C -> G = ren kvint) og syv (B, C -> B = stor septim): Ebaug, Gaug og Baug inneholder de samme notene. +Treklangen Ebaug inngår i sin tur i CmMaj7 -dvs. fireklang som bygges fra første trinn av den melodiske mollskalaen i C.
- +
-Treklangen Ebaug inngår i sin tur i CmMaj7 -dvs. den fireklang som bygges fra første trinn av den melodiske mollskalaen i C. +
  
 Så CmMaj7 er mao. akkorden Ebaug med C som grunntone. CmMaj7 kan derfor skrives som slash-akkorden Ebaug/C. Og som følge av symmetrien er CmMaj7 = Ebaug/C = Gaug/C = Baug/C. Så CmMaj7 er mao. akkorden Ebaug med C som grunntone. CmMaj7 kan derfor skrives som slash-akkorden Ebaug/C. Og som følge av symmetrien er CmMaj7 = Ebaug/C = Gaug/C = Baug/C.
Linje 46: Linje 50:
  
  
-Sammenlignet med ren mollskala er det to toner som skiller. Det 6. og 7. trinn et hevet en halvtone. Det gir stor sekst og stor septim:+Sammenlignet med ren mollskala (aiolisk  eller aeolisk) er det to toner som skiller. Det 6. og 7. trinn et hevet en halvtone. Det gir stor sekst og stor septim:
  
-^ Ren A-mollskala | A | B | C | D | E | F  | G  | +^ Aiolisk           | A | B | C | D | E | F  | G  | 
-^ A melodisk moll | A | B | C | D | E ^ F# ^ G# |+^ A melodisk moll   | A | B | C | D | E ^ F# ^ G# | 
 + 
 +^Aiolisk       |1|2|b3|4|5|b6|b7| 
 +^Melodisk moll |1|2|b3|4|5^6^7|  
  
  
Linje 63: Linje 70:
 En tredje måte å tenke doriske skalaen men stor septim (7 i stedet for b7). Så sånn sette får du //c melodisk moll// ved å spille C-dorisk og heve Bb til B. En tredje måte å tenke doriske skalaen men stor septim (7 i stedet for b7). Så sånn sette får du //c melodisk moll// ved å spille C-dorisk og heve Bb til B.
  
-Bare denne lille forskjellen utgjør store forskjeller når du harmoniserer skalaen, du får mMaj7 fra grunntonen, to dominanter og to <<halvforminskede>> akkorder, og den vakre akkorde maj7+ på tredje trinn. Se harmoniseringen nedenfor.+^Dorisk (m7, m9) |1|2|b3|4|5|6|b7| 
 +^Melodisk moll (mMaj7)    |1|2|b3|4|5|6^7| 
 + 
 +Bare denne lille forskjellen utgjør store forskjeller når du harmoniserer den melodiske mollskalaen, du får mMaj7 fra grunntonen, to dominanter og to <<halvforminskede>> akkorder, og den vakre akkorden maj7+ på tredje trinn. Se harmoniseringen nedenfor.
  
 Solo: De av akkordene fra harmoniseringen som inneholder noten Eb (CmMaj7, EbMaj7#5, F7, B7b5) kan det passe å spille //C melodisk moll// over.  Solo: De av akkordene fra harmoniseringen som inneholder noten Eb (CmMaj7, EbMaj7#5, F7, B7b5) kan det passe å spille //C melodisk moll// over. 
Linje 248: Linje 258:
 </html> </html>
 C-Melodisk_moll_stigendebr //div-1-box|CmMaj7 = Ebaug/C height= C-Melodisk_moll_stigendebr //div-1-box|CmMaj7 = Ebaug/C height=
- 
  • melodisk_moll.1359232967.txt.gz
  • Sist endret: 11 år siden
  • av admin