Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

--- melodisk_moll [d.m.Y H:i] – admin
+++ melodisk_moll [d.m.Y H:i] (nåværende versjon) – admin
@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 ====== Melodisk moll ======
-**Melodisk moll** eller **jazzmoll**, eller det som i klassisk sammenheng kalles //stigende melodisk moll//, er en syvtonig mollskala med stor sekst og stor septim akkurat som i durskalaen, men altså med liten ters (b3) for moll.
+**Melodisk moll**, **jazzmoll**, eller det som i klassisk sammenheng kalles //stigende melodisk moll//, er en skala som brukes mye i jazz siden den fungerer godt over altererte dominant-akkorder. Ved å spille skalaen en halvtone opp fra akkorden, gir den altereringene b5, #5, b9, #9.
+Melodisk moll har som durskalaen stor sekst (6) og stor septim (7), men altså med liten ters (b3) for moll.
+{{:c-melodisk-moll_skala_gitar.png?nolink|}}
+Dette forholdet kan du også tenke som mollaskala nederst og durskala øverst -dvs. som sammensatt av to tetrakorder, den første fra moll og andre fra dur.
 <html>
@@ Linje 27: / Linje 33: @@
 </html>
-<box 100% right round|Melodisk moll symmetrisk?>
+<box 480px right orange round|Melodisk moll symmetrisk?>
-Vi skiller mellom akkord og grep. En akkord er definert ved de akkordtoner den har. Et grep derimot er en gitt stemmeføring av en akkord, slik at du kan ha mange grep for samme akkord. Grep er dog ikke det samme som omvending. Du har for eksempel tre omvendinger for en akkord med tre toner, en treklang, og fire omvendinger for en fireklang. Men du har mange titalls forskjellige grep for hver akkord. Legg deg denne forskjellen på minnet.
+Det er to akkorder som er symmetriske og som skapt for gitaren, nemlig forminsket septim (dim7) og forstørret treklang (aug). Noe av det spesielle med dem på gitaren er at omvendinger av disse akkordene har samme grep. Uansett hvilken av disse akkordenes akkordtoner du legger i bassen, så blir grepet akkurat det samme. Det er fordi avstanden fra den ene til den neste akkordtone er samme intervall.
-Det er to akkorder som er symmetriske og som er som skapt for gitar, nemlig forminsket septim (dim7) og forstørret treklang (aug). Det spesielle med dem er at på gitaren kan du omvende dem ved å flytte nøyaktig samme grep opp eller ned et gitt antall bånd. Og det sånn at uansett hvilken akkordtone du legger i bassen, så blir grepet akkurat det samme. Sånn er det bare for dim7 og aug-akkorder.
+Slik har en dim7-akkord akkordtonene grunntone (1) + liten ters (b3) + forminsket kvint (b5) + forminsket liten septim (bb7). Og avstanden mellom hver akkordtone er en liten ters: 1-->b3 = b3-->b5 = b5-->bb7 = bb7-->b3. Og det er det symmetriske ved den.
-En dim7-akkord har disse akkordtonene: grunntone (1) + liten ters (b3) + forminsket kvint (b5) + forminsket liten septim (bb7). Og den er symmetrisk fordi avstanden mellom hver akkordtone er en liten ters 1-->b3 = b3-->b5 = b5-->bb7 = bb7-->b3
+En aug-akkord er symmetrisk fordi avstanden mellom hver akkordtone er en stor ters. Eb<sup>aug</sup> har akkordtonene Eb, G og B. Og avstanden fra den ene til den andre akkordtonen er en stor ters: 1-->3 = 3-->#5 = #5-->1.
-En aug-akkord er symmetrisk fordi avstanden mellom hver akkordtone er en stor ters.
+Sånn er det bare for dim7 og aug-akkorder, selv om du også finner symmetri mellom altererte akkorder som kan flyttes opp eller ned fire bånd (liten ters) og fungere som [[akkorder:synonyme_akkorder|synonym akkord]]).
-Og, siden den melodiske mollskalen inneholder en forstørret treklang (her Ebaug), gjenfinner du den samme symmetrien i skalaen. Omvendinger av den forstørrede akkorden kan tas med samme grep fra skalatrinn tre (b3, liten ters), fem (G, C -> G = ren kvint) og syv (B, C -> B = stor septim): Ebaug, Gaug og Baug inneholder de samme notene.
+Men siden den melodiske mollskalen inneholder en forstørret treklang (her Ebaug), så gjenfinner vi den samme symmetrien i skalaen. Finn Ebaug, Gaug og Baug i illustrasjonen over, og sjekk at de inneholder de samme akkordtonene.
-Treklangen Ebaug inngår i sin tur i CmMaj7 -dvs. den fireklang som bygges fra første trinn av den melodiske mollskalaen i C.
+Treklangen Ebaug inngår i sin tur i CmMaj7 -dvs. fireklang som bygges fra første trinn av den melodiske mollskalaen i C.
 Så CmMaj7 er mao. akkorden Ebaug med C som grunntone. CmMaj7 kan derfor skrives som slash-akkorden Ebaug/C. Og som følge av symmetrien er CmMaj7 = Ebaug/C = Gaug/C = Baug/C.
@@ Linje 44: / Linje 50: @@
-Sammenlignet med ren mollskala er det to toner som skiller. Det 6. og 7. trinn et hevet en halvtone. Det gir stor sekst og stor septim:
+Sammenlignet med ren mollskala (aiolisk  eller aeolisk) er det to toner som skiller. Det 6. og 7. trinn et hevet en halvtone. Det gir stor sekst og stor septim:
-^ Ren A-mollskala | A | B | C | D | E | F  | G  |
+^ Aiolisk           | A | B | C | D | E | F  | G  |
-^ A melodisk moll | A | B | C | D | E ^ F# ^ G# |
+^ A melodisk moll   | A | B | C | D | E ^ F# ^ G# |
+^Aiolisk       |1|2|b3|4|5|b6|b7|
+^Melodisk moll |1|2|b3|4|5^6^7|
@@ Linje 61: / Linje 70: @@
 En tredje måte å tenke doriske skalaen men stor septim (7 i stedet for b7). Så sånn sette får du //c melodisk moll// ved å spille C-dorisk og heve Bb til B.
-Bare denne lille forskjellen utgjør store forskjeller når du harmoniserer skalaen, du får mMaj7 fra grunntonen, to dominanter og to <<halvforminskede>> akkorder, og den vakre akkorde maj7+ på tredje trinn. Se harmoniseringen nedenfor.
+^Dorisk (m7, m9) |1|2|b3|4|5|6|b7|
+^Melodisk moll (mMaj7)    |1|2|b3|4|5|6^7|
+Bare denne lille forskjellen utgjør store forskjeller når du harmoniserer den melodiske mollskalaen, du får mMaj7 fra grunntonen, to dominanter og to <<halvforminskede>> akkorder, og den vakre akkorden maj7+ på tredje trinn. Se harmoniseringen nedenfor.
 Solo: De av akkordene fra harmoniseringen som inneholder noten Eb (CmMaj7, EbMaj7#5, F7, B7b5) kan det passe å spille //C melodisk moll// over.
@@ Linje 246: / Linje 258: @@
 </html>
 C-Melodisk_moll_stigendebr //div-1-box|CmMaj7 = Ebaug/C height=